Boris Pasternak

russisk forfatter

Boris Leonidovitsj Pasternak (Борис Леонидович Пастернак; født 29. januarjul./ 10. februar 1890greg. i Moskva, død 30. mai 1960) var en russisk forfatter. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1958.

Boris Pasternak
Boris Pasternak 1969.jpg
FødtБорис Исаакович Пастернак
29. januarjul./ 10. februar 1890greg.
Moskva i Det russiske keiserdømmet
Død30. mai 1960 (70 år)
Peredelkino i Sovjetunionen
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skribent[1], lyriker[1], oversetter[1], romanforfatter, dramatiker, pianist, prosaforfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Juridisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva (1908–), Philipps-Universität Marburg (19121912)[2], Statsuniversitetet i Moskva (–1913)[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Zinaida Nikolajevna Pasternak (19321960), Evgenia Lurie (19221931)Rediger på Wikidata
Partner(e) Olga Ivinskaja (19481960)Rediger på Wikidata
Far Leonid PasternakRediger på Wikidata
Mor Rosa KaufmanRediger på Wikidata
Søsken Alexander PasternakRediger på Wikidata
Barn Jevgenij PasternakRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, SovjetunionenRediger på Wikidata
Gravlagt Peredelkino Cemetery[3]Rediger på Wikidata
SpråkTysk, russisk[4]
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur (1958)[5][6], Medaljen for forsvaret av Moskva, Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945Rediger på Wikidata
PeriodeFuturisme
Debuterte1911
Aktive år19111959
Nettstedhttp://pasternak.niv.ru/
IMDbIMDb
Signatur
Boris Pasternaks signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1958

Bakgrunn og virkeRediger

Han ble født i Moskva som sønn av Leonid Pasternak og Rosa Kaufmann, begge russiske jøder.[7] Faren var kunstner og professor ved Moskvaskolen for maleri, skulptur og arkitektur, og moren var konsertpianist, datter av maleren Isidor Kaufman.

Inspirert av sin nabo Aleksandr Skrjabin, bestemte Pasternak seg for å bli komponist og begynte på Moskvas konservatorium.[trenger referanse] I 1910 forlot han brått konservatoriet for å begynne å studere under de nykantianske filosofene Hermann Cohen og Nicolai Hartmann ved Philipps-Universität Marburg. Trass i at han ble tilbudt å bli forsker på universitetet, bestemte han seg for at filosofi ikke var et levebrød,[trenger referanse] og flyttet tilbake til Moskva i 1914. Hans første diktsamling, influert av Aleksandr Blok og de russiske futuristene,[trenger referanse] ble publisert senere samme år.

Pasternaks tidlige diktning består av tydelige allitterasjoner og alluderer sinnrikt på hans favorittpoeter som Rilke og Lermontov.[trenger referanse]

Under første verdenskrig underviste han og arbeidet på en kjemifabrikk i Vsevolodovo-Vilve nær Perm i Uralfjellene, der han utvilsomt fikk erfaringsgrunnlag for å skrive Doktor Zhivago mange år senere.[trenger referanse] I motsetning til mange av hans slekt og venner, forlot ikke Pasternak Russland etter revolusjonen. I stedet ble han fascinert av de nye ideene og mulighetene som revolusjonen førte med seg. I 1930-årene falt han i unåde hos de sovjetiske myndighetene, han ble beskyldt for subjektivisme, men unngikk likevel å havne i fangeleir.

Utenfor Russland er Pasternak best kjent for den monumentale, tragiske romanen om Sovjetunionen, Doktor Zhivago som utspiller seg i perioden mellom 1905-revolusjonen og andre verdenskrig. Romanen ble nektet utgitt i Sovjetunionen, men smuglet ut av landet og utgitt i Milano i 1957. Pasternak ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1958, men han ble forhindret i å motta den, som følge av press fra sovjetiske myndigheter.[8] Prisen ble oppfattet som en fornærmelse av Sovjetunionens kommunistiske parti og de sovjetiske myndigheter.[trenger referanse] Det ble iverksatt kampanjer mot ham.

Filmen Doctor Zhivago kom i 1965 i David Leans regi. På slutten av 1950-tallet hadde Stanley Kubrick sammen med Kirk Douglas forsøkt å få rettighetene til å filme Doktor Zhivago. Kubrick skrev til Pasternak i januar 1959 noen måneder etter at Pasternak fikk nobelprisen i litteratur. Manuskriptet hadde blitt smuglet ut og ble utgitt i Italia i 1957. Douglas håpte på tillatelse til å gjøre innspillingen i Sovjetunionen.[9]

I Russland er han blitt mest populær som lyriker.[trenger referanse]

Pasternak var fylt av en kjærlighet til livet som gav ham håp gjennom de tunge årene.[trenger referanse] Denne kjærligheten til livet går som en rød tråd gjennom alle Pasternaks verker.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 16415, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2323195[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave 7894610[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119187378; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119187378.
  5. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Boris Leonidovich Pasternak Jewish Virtual Library
  8. ^ «The Nobel Prize in Literature 1958». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  9. ^ «Stanley Kubrick and Kirk Douglas wanted Doctor Zhivago movie rights». the Guardian (engelsk). 9. november 2020. Besøkt 11. mars 2021. «James Fenwick, a British film historian, has discovered that two of cinema’s most revered film-makers – Hollywood star Kirk Douglas and director Stanley Kubrick – had tried in vain to acquire the movie rights earlier, in the late 1950s.» 

Eksterne lenkerRediger