Aleksandr Prokhorov

russisk fysiker

Aleksandr Mikhajlovitsj Prokhorov (russisk: Александр Михайлович Прохоров; født 11. juli 1916 i Atherton i Queensland, død 8. januar 2002 i Moskva) var en sovjetisk fysiker mest kjent for å ha utviklet sammen med Nikolaj G. Basov teknikken for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved stimulert emisjon som ligger til grunn for oppfinnelsen av maseren og laseren. For dette mottok han i 1964 Nobelprisen i fysikk sammen med Basov og Charles H. Townes.[2]

Aleksandr Prokhorov
Aleksandr Prokhorov.jpg
Aleksandr Prokhorov
Født11. juli 1916
Atherton i Queensland i Australia
Død8. januar 2000 (83 år)
Moskva i Russland
Beskjeftigelse Fysiker, universitetslærer, redaktørRediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1952)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Faculty of Physics, State University of Saint Petersbourg (–1939), Lebedev-instituttet for fysikk, Statsuniversitetet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Vladimir Migulin, Sergej RytovRediger på Wikidata
Ektefelle Galina ShelepinaRediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1950–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Russisk
Gravlagt NovodevitsjijkirkegårdenRediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Akademie der Wissenschaften der DDR (1977–), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi (1960–), American Academy of Arts and Sciences (1972–), Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–), Det ungarske vitenskapsakademiet (1976–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1964)
OmrådeFysikk
FagfeltFysikk,[1] kvanteelektronikk, laser,[1] maser[1]
Doktorgrads-
studenter
Nikolaj Basov, Nikolaj Karlov, Radik Martirosyan, Leonid Kornienko, Jevgenij VelikhovRediger på Wikidata
Kjent forLasere og masere

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1964

BiografiRediger

Prokhorov ble født i 1916 i Atherton i Queensland i Australia i en familie med russiske revolusjonærer som emigrerte fra Russland som ønsket å unnslippe fra undertrykkelsen fra den tsariske regjeringen. I 1923, etter oktoberrevolusjonen, kom de tilbake til Russland. I 1934 begynte Prokhorov på Statsuniversitetet i St. Petersburg for å studere fysikk. Han ble uteksaminert i 1939 og flyttet dermed til Moskva og begynte arbeidet sitt ved Lebedevs fysikkinstitutt i oscillasjonslaboratoriet som var ledet av akademikeren N. D. Papaleksi. Forskningen hans der var for det meste dedikert til hvordan radiobølger bevegde seg i ionosfæren. Ved starten av andre verdenskrig i Sovjetunionen ble han med i Den røde armé. Prokhorov var med i infanteriet, og ble skadet to ganger og fikk tre medaljer, inkludert modighetsmedaljen i 1946.[3] Han ble tungt skadet i 1944 og kunne dermet ikke bevege seg mye, og ble derfor sendt tilbake til Lebedev instituttet hvor han skrev avhandlingen sin.[4][5][6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210507, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  2. ^ «The Nobel Prize in Physics 1964». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  3. ^ «Институт общей физики им. А.М. Прохорова». www.gpi.ru. Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 8. oktober 2015. 
  4. ^ «Aleksandr M. Prokhorov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
  5. ^ «Прохоров Александр Михайлович». bse.sci-lib.com. Besøkt 8. oktober 2015. 
  6. ^ «Прохоров Александр Михайлович». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne fysikk- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.