Aleksandr Prokhorov
Aleksandr Mikhajlovitsj Prokhorov (russisk: Александр Михайлович Прохоров; født 11. juli 1916 i Atherton i Queensland, død 8. januar 2002 i Moskva) var en sovjetisk fysiker mest kjent for å ha utviklet sammen med Nikolaj G. Basov teknikken for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved stimulert emisjon som ligger til grunn for oppfinnelsen av maseren og laseren. For dette mottok han i 1964 Nobelprisen i fysikk sammen med Basov og Charles H. Townes.[2]
| Aleksandr Prokhorov | |||
|---|---|---|---|
 Aleksandr Prokhorov | |||
| Født | 11. juli 1916 Atherton i Queensland i Australia | ||
| Død | 8. januar 2000 (83 år) Moskva i Russland | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, redaktør |
||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1952) |
||
| Utdannet ved | Faculty of Physics, State University of Saint Petersbourg (–1939), Lebedev-instituttet for fysikk, Statsuniversitetet i St. Petersburg |
||
| Doktorgrads- veileder |
Vladimir Migulin, Sergej Rytov |
||
| Ektefelle | Galina Shelepina |
||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1950–) |
||
| Nasjonalitet | Russisk | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården |
||
| Medlem av | 7 oppføringer
Akademie der Wissenschaften der DDR (1977–), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi (1960–), American Academy of Arts and Sciences (1972–), Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–), Det ungarske vitenskapsakademiet (1976–)
|
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1964) | ||
| Område | Fysikk | ||
| Fagfelt | Fysikk,[1] kvanteelektronikk, laser,[1] maser[1] | ||
| Doktorgrads- studenter | Nikolaj Basov, Nikolaj Karlov, Radik Martirosyan, Leonid Kornienko, Jevgenij Velikhov | ||
| Kjent for | Lasere og masere | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1964 |
BiografiRediger
Prokhorov ble født i 1916 i Atherton i Queensland i Australia i en familie med russiske revolusjonærer som emigrerte fra Russland som ønsket å unnslippe fra undertrykkelsen fra den tsariske regjeringen. I 1923, etter oktoberrevolusjonen, kom de tilbake til Russland. I 1934 begynte Prokhorov på Statsuniversitetet i St. Petersburg for å studere fysikk. Han ble uteksaminert i 1939 og flyttet dermed til Moskva og begynte arbeidet sitt ved Lebedevs fysikkinstitutt i oscillasjonslaboratoriet som var ledet av akademikeren N. D. Papaleksi. Forskningen hans der var for det meste dedikert til hvordan radiobølger bevegde seg i ionosfæren. Ved starten av andre verdenskrig i Sovjetunionen ble han med i Den røde armé. Prokhorov var med i infanteriet, og ble skadet to ganger og fikk tre medaljer, inkludert modighetsmedaljen i 1946.[3] Han ble tungt skadet i 1944 og kunne dermet ikke bevege seg mye, og ble derfor sendt tilbake til Lebedev instituttet hvor han skrev avhandlingen sin.[4][5][6]
ReferanserRediger
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210507, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «The Nobel Prize in Physics 1964». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ^ «Институт общей физики им. А.М. Прохорова». www.gpi.ru. Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Aleksandr M. Prokhorov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Прохоров Александр Михайлович». bse.sci-lib.com. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Прохоров Александр Михайлович». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nobelprisen i fysikk 1964 hos Nobelprize.org
- (en) Aleksandr Prokhorov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1964
- Bilde av Prokhorovs grav
