Nikolaj Basov
russisk fysiker
| Nikolaj Gennadijevitsj Basov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. desember 1922[1] Usman | ||
| Død | 1. juli 2001 (78 år) Moskva | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Utdannet ved | National Research Nuclear University (–1950) | ||
| Doktorgradsveileder | Mikhail Leontovich, Aleksandr Prokhorov | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, professor, politiker | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjet-Russland, Sovjetunionen, Russland | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Akademie der Wissenschaften der DDR, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det bulgarske vitenskapsakademiet, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien, Indian National Science Academy
|
||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Sovjetunionens statspris (1989), Leninordenen (1967), Helt av det sosialistiske arbeidet (1969), 2. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985), Nobelprisen i fysikk (1964), 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1997), Kalinga-prisen (1986), Lomonosov-gullmedaljen (1990), Leninprisen (1959), Leninordenen (1969), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1969), Leninordenen (1972), Leninordenen (1975), Leninordenen (1982), Helt av det sosialistiske arbeidet (1982), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1982), æresdoktor (1985), Fellow of the American Physical Society
|
||
| Institusjoner | Lebedew-Instituttet | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Kjent for | Oppfinnelsen av lasere og masere | ||
| Akademisk grad | doktor nauk i fysikk og matematikk | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1964 |
Nikolaj Gennadijevitsj Basov (russisk: Николай Геннадиевич Басов; født 14. desember 1922 i Usman, død 1. juli 2001 i Moskva) var en sovjetisk fysiker. Sammen med Charles H. Townes og Aleksandr M. Prochorov mottok Basov Nobelprisen i fysikk i 1964 «for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikk, som har ført til bygging av oscillatorer og forsterkere basert på maser-laser-prinsippet».[2][3]
BiografiRediger
Basov ble født i byen Usman i Lipetrk i 1922.[4] Han ble ferdig med grunnleggende skole i 1941 i Voronezj, og ble kort tid etter det kalt inn for militær tjeneste ved Kuibysjev militærmedisinske akademi. I 1943 forlot han akademiet og ble med i Den røde armé i andre verdenskrig i Ukraina.[4]
BøkerRediger
- N. G. Basov, K. A. Brueckner (Editor-in-Chief), S. W. Haan, C. Yamanaka. Inertial Confinement Fusion, 1992, Serien om forskningstrender i fysikk utgitt av American Institute of Physics Press (Springer, New York). ISBN 0-88318-925-9.
- V. Stefan and N. G. Basov (Editors). Semiconductor Science and Technology, Volume 1. Semiconductor Lasers. (Stefan University Press Series on Frontiers in Science and Technology) (Paperback), 1999. ISBN 1-889545-11-2.
- V. Stefan and N. G. Basov (Editors). Semiconductor Science and Technology, Volume 2: Quantum Dots and Quantum Wells. (Stefan University Press Series on Frontiers in Science and Technology) (Paperback), 1999. ISBN 1-889545-12-0.
ReferanserRediger
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Басов Николай Геннадиевич, 27. sep. 2015
- ^ «The Nobel Prize in Physics 1964». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ^ «Basov - Prokhorov - Townes». i-lasers.com. Arkivert fra originalen 26. september 2010. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ a b Leroy, Francis (13. mars 2003). «A Century of Nobel Prize Recipients: Chemistry, Physics, and Medicine» (engelsk). CRC Press. Besøkt 8. oktober 2015.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nobelprisen i fysikk 1964 hos Nobelprize.org
- (en) Nikolaj Basov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1964
Denne - og relaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
