Ion Iliescu

rumensk politiker og ingeniør
Ion Iliescu
Ion Iliescu (2004).jpg
Født3. mars 1930[1][2][3]Rediger på Wikidata (90 år)
OltenițaRediger på Wikidata
Ektefelle Nina Iliescu (1951–)Rediger på Wikidata
Far Alexandru IliescuRediger på Wikidata
Utdannet ved Moskvas energitekniske institutt, Det polytekniske universitet i București, Statsuniversitetet i MoskvaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ingeniør, politikerRediger på Wikidata
Parti Det rumenske kommunistpartiet, Den nasjonale redningsfronten, Democratic National Salvation Front, Partidul Social DemocratRediger på Wikidata
Nasjonalitet RomaniaRediger på Wikidata
Medlem av Consiliul Provizoriu de Uniune NaționalăRediger på Wikidata
Utmerkelser
18 oppføringer
Den hvite ørns orden, kjede av Stjerneordenen, Nasjonalordenen for trofast tjeneste, storkors av Den nasjonale fortjenstorden, Kong Tomislavs stororden, Dostyk-ordenen av første klasse, Elefantordenen (2004)[4], Jugoslavias store stjernes orden, Serafimerordenen, Uavhengighetsordenen, 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, Terra Mariana-korsets ordenskjede, storkors av republikken Polens fortjenstorden, Sikatuna-ordenen, storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (2003)[5], storkorset av Vytautas den stores orden, Republikken Slovenias frihetsordenRediger på Wikidata
Signatur
Ion Iliescus signatur

Ion Iliescu (rumensk uttale IPA: [jon iliˈesku]; født 3. mars 1930 i Oltenița, Călărași) er en rumensk politiker.

Han var president i Romania i to perioder, først fra 26. desember 1989 til 29. november 1996 og senere fra 20. desember 2000 til 20. desember 2004, da demokraten Traian Băsescu overtok.

Iliescu studerte ett år fluidmekanikk ved Det politekniske institutt i București og deretter (1950-1954) ved «Molotov»-instituttet for elkraftteknikk ved Universitetet i Moskva.[6] Hans fremtidige kone, Elena «Nina» Șerbănescu, var også utvekslingsstudent i Moskva, og de giftet seg i 1951.[7]

Han ble medlem av Kommunistpartiets ungdomsorganisasjon (UTC) i 1944 og av selve Kommunistpartiet i 1953.[8] Han ble sekretær av i 1956 medlem av Kommunistpartiets sentralkomité i 1965.[8]

Iliescu var førstesekretær av UTCs sentralkomité (1967-1971) og medlem av nasjonalforsamlingen (1957-1985).[9]

Ved presidentvalget i 1996 tapte han for Emil Constantinescu. I 1992 fikk Mikael av Romania tillatelse til å besøke Romania og 1 million innbyggere møtte opp for å se den siste kongen. Iliescu ble forskrekket over Mikaels popularitet og kongen fikk ikke ny tillatelse til å besøke landet på fem år.[10]

ÆresbevisningerRediger

Iliescu mottok i 2003 Den hvite ørns orden fra Polens president.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Ion Iliescu, biography/Ion-Iliescu
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Ion Iliescu, iliescu-ion
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ion Iliescu, 00000018421
  4. ^ http://kongehuset.dk/modtagere-af-danske-dekorationer
  5. ^ BOE-A-2003-11674
  6. ^ «VIDEO „Ionel“ - documentarul rusesc despre anii de studenţie ai lui Ion Iliescu la Moscova. „Tinereţea luminoasă“ din stalinism şi „canibalii americani“». adevarul.ro (rumensk). 6. desember 2014. Besøkt 22. februar 2020. 
  7. ^ «Nina si Ion Iliescu: iubire de la 18 ani». jurnalul.antena3.ro. Besøkt 22. februar 2020. 
  8. ^ a b «Video Iliescu, la 85 de ani». Stiriletvr.ro (Romanian). Besøkt 22. februar 2020. 
  9. ^ «Ion Iliescu, trimis de Ceauşescu la şcoala vieţii». www.historia.ro (rumensk). Besøkt 22. februar 2020. 
  10. ^ «Romania's former King Michael, who ruled during WWII, dies at 96». Los Angeles Times. 5. desember 2017. Besøkt 26. januar 2019. «In 1992, however, the government allowed Michael to return to Romania for Easter celebrations, where more than a million people turned out to see him. His popularity alarmed President Ion Iliescu, and Michael was forbidden to visit Romania again for five years. A year after Iliescu's defeat to President Emil Constantinescu in 1996, the Romanian government restored Michael's citizenship, allowing him back into the country.» 
  11. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)