Igor Kurtsjatov

russisk fysiker

Igor Vasiljevitsj Kurtsjatov (russisk: Игорь Васильевич Курчатов; døpt 12. januar 1903, død 7. februar 1960) var en sovjetisk/russisk atomfysiker.

Igor Kurtsjatov
Kurchatov Poststamp.jpg
Født8. jan. 1903[1]Rediger på Wikidata
Sim[2]Rediger på Wikidata
Død7. feb. 1960[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (57 år)
Moskva[2]Rediger på Wikidata
Gravlagt Kremlmurens nekropolisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, kjernefysiker, universitetslærer, politikerRediger på Wikidata
Embete Medlem av Sovjetunionens øverste sovjetRediger på Wikidata
Akademisk grad Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaperRediger på Wikidata
Utdannet ved Det nasjonale tauriske Vernadskij-universitetet (19201923), St. Petersburgs statlige polytekniske universitetRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Abram IoffeRediger på Wikidata
Søsken Boris Vasiljevitsj KurchatovRediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1948–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, SovjetunionenRediger på Wikidata
Medlem av Sovjetunionens vitenskapsakademi (1943–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
22 oppføringer
Stalinprisen (1942), Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Leninordenen (1945), Helt av det sosialistiske arbeidet (1949), Medaljen for forsvaret av Sevastopol, Arbeidets røde fanes orden (1944), Leninprisen (1957), Helt av det sosialistiske arbeidet (1951), Helt av det sosialistiske arbeidet (1954), Leninordenen (1949), Leninordenen (1953), Leninordenen (1953), Leninordenen (1956), Arbeidets røde fanes orden (1945), Stalinprisen (1949), Stalinprisen (1951), Stalinprisen (1954), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1949), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1951), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1954), Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Leonard Euler Gold Medal (1957)Rediger på Wikidata

Under hans ledelse testet Sovjetunionen ut sin første plutonium-baserte kjernefysiske innretning i 1949. Av den grunn er han husket som "The Father of the Soviet Atomic Bomb". Etter å ha studert både fysikk og maritime ingeniørfag. Kurtsjatov var vitenskapelig assistent ved fakultet for fysikk ved Ioffe Fysikalsk-Technical Institute i Baku, Aserbajdsjan og senere jobbet han under dr. Abram Fedorovich Ioffe ved det Fysisk-Tekniske Instituttet for ulike problemstillinger knyttet til radioaktivitet. I 1932 fikk han støtte til sin egen kjernefysiske forskning som sto bak Sovjetunionens første syklotron i 1939.

Da andre verdenskrig brøt ut mellom det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen i 1941, ble Kurtsjatov utnevnt til direktør for den gryende sovjetiske kjernefysiske programmet. Under det økende presset som følge av krigen, inkludert den amerikanske atombombingen av de japanske byene Hiroshima og Nagasaki sto Kurtsjatov og hans kollegaer bak den vellykkede detoneringen av en bombe med plutoniumimplosjon i 1949.

Blant prosjektene som ble fullført under Kurtsjatovs ledelse var den første syklotron i Moskva (1949), den første atomreaktoren i Europa (1946), den første atomreaktoren for ubåter (1959). I 1943 fikk NKVD tilgang til en kopi av en hemmelig britisk rapport fra en komité om gjennomførbarheten av atomvåpen, noe som førte til at diktator Josef Stalin bestilte påbegynnelsen av et sovjetisk atomprogram (om enn med svært begrensede ressurser i begynnelsen). Kurtsjatov ble utnevnt til direktør for det gryende sovjetiske atomprogrammet senere dette året. Stalin ville ha raske resultater i forskningen og han satte den hensynsløse Lavrenti Beria i direkte kommando av det nye atom-prosjektet.

Asteroiden 2352 er oppkalt etter Kurtsjakov.

ReferanserRediger

  1. ^ «Метрическая запись о рождении академика И.В. Курчатова.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Курчатов Игорь Васильевич», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Igor Vasilyevich Kurchatov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Igor-Vasilyevich-Kurchatov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Igor W. Kurtschatow, Munzinger IBA 00000008352, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Igor Kurčatov, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0036108[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Igor Wassiljewitsch Kurtschatow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kurtschatow-igor-wassiljewitsch[Hentet fra Wikidata]