Vitalij Ginzburg

russisk astronom og fysiker
Vitalij Ginzburg
Ginzburg in MSU opaque.jpg
Født21. september 1916[1]Rediger på Wikidata
Moskva i Det russiske keiserdømmet
Død8. november 2009[2][3][4][1]Rediger på Wikidata (93 år)
Moskva i Russland
Gravlagt NovodevitsjijkirkegårdenRediger på Wikidata
Utdannet ved MSU Faculty of Physics, Statsuniversitetet i Moskva[5]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Igor TammRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Fysiker[6][7][8], astrofysiker, oppfinner, universitetslærer, forsker[9][10][11], teoretisk fysikerRediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, Sovjetunionen, RusslandRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society, National Academy of Sciences (1981–), Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–), Academy of Sciences of Moldova, American Academy of Arts and Sciences, Indias nasjonale vitenskapsakademi, Academia Europaea (1990–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
18 oppføringer
Stalinprisen (1953), Leninordenen, UNESCO Niels Bohr-medaljen (1998), Ærestegnets orden, Nobelprisen i fysikk (2003)[12][13], 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2006)[14], 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1996)[15], Royal Astronomical Societys gullmedalje (1991), Lomonosov-gullmedaljen (1995)[16], Wolfprisen i fysikk (1995), Arbeidets røde fanes orden, Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Leninprisen, Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970), Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1948), Fellow of the American Physical Society (2003)[17], Humboldtprisen, utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerLebedev-instituttet
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
studenter
Efim Fradkin, Leonid Keldysj, Vjatsjeslav Mukhanov, Benjamin Fain, Q4164540, Vladimir Zjeleznjakov, Q22045643, Q22045640, Vladislav Pustovojt
Kjent forPlasma, Superfluiditet
Akademisk graddoktor nauk i fysikk og matematikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
2003

Vitalij Lazarevitsj Ginzburg, russisk Виталий Лазаревич Гинзбург, (født 21. septemberjul./ 4. oktober 1916greg. i Moskva, død 8. november 2009 i Moskva[18][19]) var en russisk fysiker. Han regnes som den sovjetiske hydrogenbombens far.

Vitalij Ginzburg (til høyre) sammen med Aleksej Abrikosov (til venstre) i 2003.

Ginzburg tok doktorgrad i fysikk ved Statsuniversitetet i Moskva i 1940. Han var etterfølgeren til Igor Tamm som leder for teorigruppen på P.N. Lebedev Physical Institute i Moskva ved det russiske vitenskapsakademi. Han var også ateist.[20]

I 2003 mottok han nobelprisen i fysikk «for banebrytende innsatser innen teorien for superledere og superfluider». Han fikk halvparten av prispengene, mens russiske Aleksej Abrikosov og britiske Anthony J. Leggett mottok den andre halvparten.[21] Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk.

BiografiRediger

Ginzburg ble født i en jødisk familie i Moskva i 1916[22], faren hans var Lazar Jefimovitsj Ginzburg og moren hans var Augusta Felgenauer. Faren hans hadde skole med han hjemme i elleve år.[23] Han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i Moskva i 1938. I 1994 ble han med i det sovjetiske kommunistisk parti. I 1950 utviklet han Ginzburg-Landau-teorien sammen med Lev Landau; dette er en teori om superledning og hvordan elektromagnetiske bølger oppfører seg i plasma, samt en teori om opphavet til kosmisk stråling. Han er også kjent blant biologer for å hjelpe med å fjerne Trofim Lysenkos styre over den sovjetiske landsbrukforskningen, hvilket tillot genetisk vitenskap å bli forsket på i Sovjetunionen.[24]

I 1937 giftet han seg med Olga Zamsja.

I 1946 giftet han seg igjen, med Nina Ginzburg, som hadde vært ett år i fengsel etter falske anklager for å ha prøvd å mydre Josef Stalin.[25]

Ginzburg var sjefsredaktør i den vitenskapelige journalen Uspekhi Fizitsjeskikh Nauk. Han var også leder ved det akademiske departementet for fysikk og astrofysiske problemer, som Ginzburg grunnla ved Instituttet for fysikk og teknologi i 1968.[26]

Ginzburg var en sekulær jøde, og etter at kommunismen falt i Sovjetunionen var han veldig aktiv innenfor jødisk liv, spesielt i Russland. Han var også kjent for å være imot antisemittisme, han støttet også Israel som en stat.[27]

På 2000-tallet var Ginzburg politisk aktiv, og støttet den politiske liberale bevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen.[28] Han forsvarte Igor Sutjagin og Valentin Danilov mot anklager om spionasje fra staten. 2. april 2009 sa Ginzburg at FSB var en farlig institusjon og drev med tilnærmet stalinisme.[29]

Ginzburg arbeidet ved Lebedev fysikk institutt for sovjetisk og russisk vitenskap i Moskva siden 1940.

Ginzburg døde 8. november 2009 på grunn av hjerteinfarkt.[30] Han ble begravd 11. november 2009 i Novodevitsjijkirkegården i Moskva.[31][32]

ReferanserRediger

  1. ^ a b nevnt i: Autorités BnF , besøksdato: 10. oktober 2015 , referanse-URL: data.bnf.fr
  2. ^ nevnt i: Encyclopædia Britannica Online , referanse-URL: www.britannica.com , oppført som: Vitaly Lazarevich Ginzburg , Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Vitaly-Ginzburg , besøksdato: 9. oktober 2017
  3. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei , besøksdato: 26. april 2014
  4. ^ nevnt i: Life In Legacy , referanse-URL: lifeinlegacy.com , tittel: Week ending Saturday, November 14, 2009
  5. ^ nevnt i: Mathematics Genealogy Project
  6. ^ nevnt i: On the Flexoelectric Effects in Solid Dielectrics: Theories and Applications , referanse-URL: www.tandfonline.com
  7. ^ nevnt i: Once upon a time, in the Soviet Union … , referanse-URL: www.tandfonline.com
  8. ^ referanse-URL: www.nndb.com
  9. ^ referanse-URL: www.reuters.com , utgivelsesdato: 9. november 2009 , tittel: Soviet H-bomb scientist Ginzburg dies , publisert i: Reuters.com
  10. ^ referanse-URL: www.timesofmalta.com , utgivelsesdato: 10. november 2009 , tittel: Nobel winner, Soviet H-bomb scientist Vitaly Ginzburg dies , publisert i: Times of Malta
  11. ^ referanse-URL: www.haaretz.com , utgivelsesdato: 9. november 2009 , tittel: Scientist Vitaly Ginzburg, who helped make Soviet H-bomb, dies at 93 , publisert i: Haaretz
  12. ^ besøksdato: 5. mai 2020 , utgiver: Nobelstiftelsen , verkets språk: engelsk , utgivelsesdato: april 2019 , tittel: Table showing prize amounts , referanse-URL: www.nobelprize.org
  13. ^ besøksdato: 5. mai 2020 , utgiver: Nobelstiftelsen , verkets språk: engelsk , tittel: The Nobel Prize in Physics 2003 , referanse-URL: www.nobelprize.org
  14. ^ utgivelsesdato: 4. oktober 2006 , tittel: О награждении орденом "За заслуги перед Отечеством" I степени Гинзбурга В.Л. , referanse-URL: pravo.gov.ru
  15. ^ utgivelsesdato: 3. oktober 1996 , tittel: О награждении орденом "За заслуги перед Отечеством" III степени Гинзбурга В.Л. , referanse-URL: pravo.gov.ru
  16. ^ nevnt i: Большая золотая медаль РАН имени М.В.Ломоносова , referanse-URL: www.ras.ru
  17. ^ referanse-URL: www.aps.org , utgiver: American Physical Society , tittel: APS Fellow Archive
  18. ^ «Katalog der Deutschen Nationalbibliothek». Besøkt 7. oktober 2015. 
  19. ^ «Умер академик Виталий Гинзбург». lenta.ru. Besøkt 7. oktober 2015. 
  20. ^ Nikonov Vyatsjeslav. «Physicists have nothing to do with miracles». 
  21. ^ «The Nobel Prize in Physics 2003». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  22. ^ Irina, Mudrova. Великие евреи. 100 прославленных имен. (Store jøder. 100 fremtredende navn). ISBN 9785457351332. 
  23. ^ «Памяти Виталия Лазаревича Гинзбурга». ufn.ru. Besøkt 10. oktober 2015. 
  24. ^ Medvedev, Zhores. The Rise and Fall of T.D. Lysenko. New York: Columbia University Press. 
  25. ^ «Виталий Гинзбург: С Ландау трудно было спорить». Российская газета. Besøkt 8. oktober 2015. 
  26. ^ «Кафедра проблем физики и астрофизики. Факультет общей и прикладной физики МФТИ. Московский физико-технический институт. Интернет-портал «Легендарный Физтех»». 18. juli 2011. Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 8. oktober 2015. 
  27. ^ www.jewishvirtuallibrary.org. «Vitaly Ginzburg». Besøkt 8. oktober 2015. 
  28. ^ «RUSSIA: Religious revival troubles Vitaly Ginzburg - University World News». www.universityworldnews.com. Besøkt 9. oktober 2015. 
  29. ^ «[Академики РАН Юрий Рыжов и Виталий Гинзбург: о шпиономании в России, репрессиях против ученых и состоянии науки в стране] - [Радио Свобода © 2015]». www.svoboda.org. Besøkt 9. oktober 2015. 
  30. ^ «AFP: Russian bomb physicist Ginzburg dead at 93». 13. april 2010. Arkivert fra originalen 13. april 2010. Besøkt 8. oktober 2015. 
  31. ^ «Академик Гинзбург похоронен на Новодевичьем кладбище в Москве». РИА Новости. Besøkt 8. oktober 2015. 
  32. ^ «Московские могилы. Гинзбург В.Л.». www.moscow-tombs.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 

Eksterne lenkerRediger