Pjotr Kapitsa
| Pyotr Leonidovich Kapitsa | |||
|---|---|---|---|
 Pjotr Kapitsa (till venstre) og Nikolaj Semjonov. Maleri av Boris Kustodijev, 1921 | |||
| Født | 26. juni 1894 (juliansk) Kronstadt i Det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 8. april 1984 (89 år) Moskva | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Far | Q4213012 | ||
| Barn | Andrej Kapitsa, Sergej Kapitsa | ||
| Utdannet ved | Trinity College, St. Petersburg polytekniske institutt (1914–), University of Cambridge | ||
| Doktorgradsveileder | Abram Ioffe, Ernest Rutherford | ||
| Beskjeftigelse | fysiker, oppfinner, professor | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen | ||
| Medlem av | Royal Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina National Academy of Sciences Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Polska Akademia Nauk American Academy of Arts and Sciences Sovjetunionens vitenskapsakademi International Academy of Astronautics International Academy of the History of Science Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Serbias vitenskaps- og kunstakademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab New York Academy of Sciences Royal Irish Academy American Physical Society |
||
| Utmerkelse | 29 oppføringer
State Stalin Prize, 1st degree (1941), Leninordenen (1943), Helt av det sosialistiske arbeidet (1945), Niels Bohr-medaljen (1965), Nobelprisen i fysikk (1978), Arbeidets røde fanes orden (1954), Medaljen for forsvaret av Moskva, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Lomonosov-gullmedaljen (1959), Helmholtz-medaljen (1981), Faradaymedaljen (1942), Arbeidets veteran, Franklinmedaljen (1944), Kamerlingh Onnes Award (1968), Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Partisanstjernens orden (1964), Leninordenen (1944), Leninordenen (1945), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1945), Leninordenen (1964), Leninordenen (1971), Leninordenen (1974), Helt av det sosialistiske arbeidet (1974), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1974), State Stalin Prize, 1st degree (1943), Cothenius-Medaille (1959), Rutherford Medal and Prize (1966), Simon Memorial Prize (1973)
|
||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Kjent for | Superfluid | ||
| Akademisk grad | doktor nauk i fysikk og matematikk | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1978 |
Pjotr Leonidovitch Kapitsa (russisk: Пётр Леонидович Капица; født 26. junijul./ 8. juli 1894greg. i Kronstadt[1], død 8. april 1984 i Moskva) var en sovjetisk fysiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1978 for sine grunnleggende oppfinnelser og oppdagelser innen lavtemperaturfysikken.[2] Kapitsa mottok den ene halvdelen av prispengene, mens den andre halvdelen ble delt av Arno Penzias og Robert Woodrow Wilson.
Innhold
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Pjotr Kapitsa var sønn av en militæringeniør som bygde befestninger. Hans studier ble avbrutt av første verdenskrig som han tjenestegjorde i som ambulansefører i to år ved den polska front. Han ble uteksaminert fra Den tekniske høyskole i Petrograd i 1918 og studerte deretter i Storbritannia.
ForskerRediger
Kapitsa arbeidet så i over ti år med Ernest Rutherford i Cavendish Laboratory ved universitetet i Cambridge, og grunnla den innflytelserike Kapitzaklubben. Han ble medlem av Royal Society i 1929 og var den første direktøren (1930-1934) ved Mond Laboratory i Cambridge.
På 1920-tallet begynte han å utvikla teknikk for å skape ultrasterke magnetfelt og i 1928 oppdaget han det lineære avhengighet av resistiviten hos magnetfeltet for forskjellige metaller i meget sterke magnetfelt.
I 1930-årene begynte han å forske om lave temperaturer, med en kritisk analyse av de da foreliggende metoder for å oppnå disse. I 1934 utviklet han et nytt apparat (basert på det adiabatiske prinsipp) for å kunne fremstille flytende helium i større mengder.
Kapitsa vendte tilbake til Russland og begynte å arbeide med en serie eksperimenter for å studere flytende helium, som i 1937 førte til oppdagelsen av suprafluiditet (ikke å forveksle med supraledning).
I år 1939 utviklet han en ny metode for kondensering av luft med en lavtrykkscyklus med hjelp av en spesiell høyeffektiv ekspansjonsturbin. Som følge av dette ble han under andre verdenskrig utsett til sjef for avdelningen for okygenindustri knyttet til Sovjetunionens ministerråd, der han utviklet sin lavtrykksksxpansjonsteknikk for industrielle formål. Han oppfant høyeffektmikrobølgegeneratoren (1950-1955).
Umiddelbart etter krigen overbeviste en gruppe fremstående sovjetiske vitenskapsmenn (blant dem Kapitsa) regjeringen om å opprette et nytt teknisk universitet, Moskvainstituttet for fysikk og teknikk. Kapitsa underviste der i mange år. Fra 1957 var han også medlem av presidiet for [Det sovjetiske vitenskapsakademi]] og ved sin død i 1984 var han det eneste presidiemedlemmet der som ikke var medlem av kommunistpartiet.
Kapitsa mottok Nobelprisen i fysikki 1978.
ReferanserRediger
- ^ «Pyotr Leonidovich Kapitsa | biography - Soviet physicist». Encyclopædia Britannica. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «The Nobel Prize in Physics 1978». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nobelprisen i fysikk 1978 hos Nobelprize.org
- (en) Pjotr Kapitsa hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1978
- Biografi i Store sovjetiske encyklopedi