Emanuel Swedenborg

Emanuel Swedenborg (født 29. januar 1688, død 29. mars 1772) var en svensk naturvitenskapsmann, filosof, mystiker og religiøs tenker. Han skrev en rekke verk om teknikk, naturvitenskap og teologi.

Emanuel Swedenborg
Emanuel Swedenborg, 1688-1772, ämbetsman (Per Krafft d.ä.) - Nationalmuseum - 15710.tif
Født29. jan. 1688[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Jakob och Johannes församling[1]Rediger på Wikidata
Død29. mars 1772[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
London[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
Utdannet ved Uppsala universitet[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Far Jesper Swedberg[1][7]Rediger på Wikidata
Søsken Anna Swedenborg[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Uppsala domkirke[1]Rediger på Wikidata
Medlem av Kungliga VetenskapsakademienRediger på Wikidata
ArbeidsstedUppsala universitetRediger på Wikidata
FagfeltTeosofi
Signatur
Emanuel Swedenborgs signatur
Våpenskjold
Emanuel Swedenborgs våpenskjold

Etter en allsidig og produktiv karriere som embetsmann i Stockholm og praktisk naturforsker, blant annen innen bergverksdrift, fikk Swedenborg i 1743 en religiøs opplevelse med åpenbaringer fra Jesus Kristus og samtaler med engler og ånder. Drømmesynene fortsatte og førte til omfattende metafysiske studier. Han presenterte visjoner, allegoriske bibeltolkninger og radikale tanker om tro, nestekjærlighet og åndeverdenen i flere bøker på latin. Swedenborgs mystisk-religiøse innsikt og nytenkende kristendomsforståelse ble beskrevet i Arcana Cœlestia (Himmelske hemmeligheter) som ble utgitt fra 1749 til 1756.[8] Betydningsfull ble også De Caelo et Ejus Mirabilibus et de inferno. Ex Auditis et Visis, en «reisebeskrivelse» fra Himmelen og Helvete, som kom i 1758. I 1859 ble dagboksnotatene hans utgitt som Drömboken.[9]

Swedenborgs ideer ble tatt opp av kristne grupper i blant annet England og Gøteborg etter hans død, og bevegelsen opprettet Den nye kirken flere steder fra 1788 og framover. Det er fortsatt menigheter i Sverige, Norge,[10] Danmark, Storbritannia og USA som bygger sin protestantiske tro på Swedenborgs guddommelige åpenbaringer og teologiske skrifter. Swedenborgianismen, Swedenborgs teosofiske lære og livsanskuelse, regnes som en nyreligiøs bevegelse. Den legger vekt på de ti bud, monoteisme og sosialt ansvar.

Emanuel Swedenborg påvirket også berømte forfattere innen den romantiske idealismen på 1800-tallet og modernismen på 1900-tallet.[11]

BiografiRediger

Tidlige årRediger

 
Ved Hornsgatan 43 på Södermalm i Stockholm, der Swedenborg en tid var bosatt, ble det i 1888 satt opp en minneplakett av tilhengerne av Den nye kirken.

Swedenborg var sønn av biskop Jesper Swedberg (1653–1735) og Sara (født Behm) (1666–1696), datter av borgermesteren og assessoren Albrekt Behm (død 1679).

Swedenborgs far Jesper Swedberg kom fra en enkel bakgrunn, men ble prest etter teologiske studier og reiser utenlands. Gjennom sine prekner som regimentsprest i Stockholm fikk han kong Karl XIs gunst, og ved Swedenborgs fødsel var han hovedpredikant. I 1692 flyttet familien til Uppsala, der faren fikk stilling som professor i teologi ved Uppsala universitet. I 1692 døde Swedenborgs mor, og året etter giftet faren seg med Sara Bergia. I 1702 ble faren utnevnt til biskop i Skara.[12][13]

Faren interesserte seg for pietismen, et vekkelsesopprør blant lutheranere som blant annet ville skille kirken fra staten, og poengterte det hellige i å kommunisere med Gud i stedet for å bare henvises til ren tro.[14] Jesper hadde også den mer ukonvensjonelle troen på ånder og englers nærhet i dagliglivet.[12][13][15]

Swedenborg fullførte sine studier ved universitetet i Uppsala, og i 1710 gjennomførte han sin grand tour, datidens dannelsesreise gjennom Nederland, Frankrike og Tyskland, frem til han kom til London, hvor han oppholdt seg de neste fire årene. På denne tiden var London Europas sentrum for filosofiske diskusjoner, ytringsfrihet, vitenskapelige ideer og oppdagelser. Swedenborg studerte fysikk, mekanikk og filosofi, samt at han leste og skrev poesi. Han skrev til sin velgjører og svoger Erik Benzelius d.y.[16] at han trodde at han kunne være forutbestemt til å bli en stor vitenskapsmann. I et av sine brev skrev han ned en liste på en rekke oppfinnelser som han påstår å ha laget. Listen inkluderte blant annet en ubåt, slusekonstruksjonen, dampmaskin, maskingevær, universalmusikkinstrument, et fly og en brannsprøyte.[17][18][19] På 1700-tallet ble Sverige rammet av en rekke bybranner, både ved krigshandlinger (som i den store nordiske krigs sluttfase) og i fredstid. Swedenborg opplevde selv en rekke branner i sitt lange liv. Bispegården brant to ganger, og i 1702 ble Uppsala utslettet av en bybrann.

Årene som vitenskapsmannRediger

I 1715 vendte Swedenborg tilbake til Sverige, hvor han i de kommende tjue årene henga seg til naturvitenskap og utvikling av ulike maskiner. Et av de første stegene var hans møte med Karl XII i Lund i 1716. Oppfinneren Christopher Polhem,[20] som kom til å bli en av Swedenborgs nærmeste venner, var også til stede. Swedenborgs tanke med møtet var å overtale kongen til å finansiere et observatorium i Nord-Sverige. Den krigsfokuserte kongen anså ikke prosjektet som tilstrekkelig viktig, men utnevnte Swedenborg som assessor ved Bergskollegium[21] i Stockholm.[22] I den nærmeste tiden arbeidet han under Polhem med ulike større ingeniørprosjekter rundt om i Sverige, blant annet ved bygginga av ovner for saltverk i Bohuslän, sluser for Polhems sluser[23] i Trollhättan og en tørrdokk i Karlskrona.[24]

Fra 1716 til 1718 publiserte Swedenborg et vitenskapelig tidsskrift ved navn Daedalus Hyperboreus («Den nordiske Daedalus»), som var en oversikt over mekaniske og matematistiske oppfinnelser og oppdagelser.[25] I 1716 tegnet han også tegningene til en «Machine att flyga i wädret», altså noe som skulle ha kunnet blitt et fly.[26][27]

I november 1718 lot Karl XII Ulrika Eleonora d.y. adle Swedenborg og hans søsken. Det var på 1600- og 1700-tallet vanlig i Sverige å adle biskopens barn som heder for biskopens arbeid under kongen. Ved dette tilfelle ble etternavnet endret fra Swedberg til Swedenborg.[28] Etter kongens død foretok han en reise til Sachsen og Ungarn på oppdrag fra Bergskollegium, først og fremst for å studere ulike tekniske løsninger for malmbryting, og kom tilbake til Sverige i 1722.[29]

I 1724 ble han tilbudt stilling som professor i matematikk ved Uppsala universitet, men avslo fordi han fremdeles arbeidet med geometri, kjemi og metallurgi som sin karriere. På grunn av stamming anså han seg heller ikke skikket til å holde forelesninger. Det er beskrevet hvordan han alltid snakket langsomt og forsiktig, og det er ikke noen kilder til at han noen gang snakket offentlig.[30]

1729 ble han innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala, og i 1734 som medlem av det keiserlige russiske vitenskapsakademiet i St. Petersburg.[31]

Nye studieretningerRediger

 
Swedenborg-selskapets hus i Bloomsbury Way 20-21, London.

På 1730-tallet ble Swedenborg mer interessert i åndelige spørsmål, og var fast bestemt på å finne en teori som kunne forklare forbindelsen mellom ånd og materie. I 1735 publiserte han i Leipzig tre utgaver som han kalte Opera philosophica et mineralis («Filosofisk og mineralogisk arbeid»), der han forsøkte å kombinere filosofi og metallurgi. Verket skaffet ham internasjonal oppmerksomhet, først og fremst grunnet kapittelet med analyse av sammensmeltingen av jern og kobber.[32]

Samme år publiserte han også manuskriptet de Infinito («Om uendeligheten»), der han forsøker å forklare hvordan det åndelige er i forhold til det uåndelige, og hvordan sjelen er i forhold til kroppen. Dette var hans første manuskript der slike spørsmål tas opp. Han visste at hans syn kunne kollidere med vanlige teologiske oppfatninger, ettersom han argumenterte for at sjelen er skapt av materie.[33][34]

I løpet av 1730-tallet gjennomførte han en rekke studier i anatomi og fysiologi. På samme tid studerte han denne periodens store filosofer som John Locke, Christian Wolff og Leibniz, men også tidligere filosofer som Platon, Aristoteles, Plotinos, Augustinus, Descartes med flere.[35]

Vitenskapelige og pseudovitenskapelig oppfatningerRediger

Swedenborg framsatte en mengde vitenskapelige ideer, både før og etter sin åndelige krise. Som ung beskrev han i et brev til sin svoger Erik Benzelius, i 1718, om sin ambisjon om å presentere en ny idé hver dag. Rundt 1730 hadde han endret oppfatning og mente i stedet at høyere kunnskap ikke er noe man kan skaffe seg uten at det helt eller delvis bygger på inngivelser. Etter krisen i 1745 var han av den oppfatning at hans kunnskap ble gitt til ham spontant av engler.[36]

En av de pseudovitenskapelige ideene som anses som viktige for å forstå hans teologi er hans tanker rundt det han kalte for «korrespondenser». Disse tankene presenterte han allerede før sin krise, i første utgave av Regnum Animale, som omhandler menneskesjelen.[18]

Korrespondensteorien bygger på en idé om at det er en sammenheng mellom naturen («materien»), det åndelige og himmelriket. Grunnlaget for denne ideen kan spores tilbake til nyplatonismen og filosofen Plotin. Med utgangspunkt i dette scenario tolket Swedenborg Bibelen og mente at den minste trivielle detalj kunne inneholde den dypeste åndelige sannheten.[37]

 
Swedenborg malt av Carl Frederik von Breda.

Swedenborgs synerRediger

Fra mars til oktober 1744 gjennomlevde han en merkelig krise som han dokumenterte i en dagbok. Han sov da uvanlig lenge, 10-12 timer i døgnet, noe han fortsatte med resten av livet. Drømmene tolket han i detalj. Brått hadde han mistet sin «lyst på kvinner, som har vært min hovedpasjon», noterte han. I stedet opplevde han erotiske drømmer preget av uhygge, som at han lå med en kvinne utstyrt med tenner i vagina, noe han tolket som et hint om å gi opp sitt vitenskapelige arbeid. Et par ganger traff han Jesus som påla ham å tolke Bibelen, noe han valgte å gjøre allegorisk, etter tidens skikk. Fra da av viet han seg helt til åndene. Herren åpnet «nokså ofte mine legemlige øyne, slik at jeg midt på dagen kunne se inn i det andre livet». Da mente han også å få engler og ånder i tale.[38]

Det begynte med en drøm der han hørte en brølende vind som føltes som den slynget ham til jorden. Han tok til å be og så Jesus foran seg. Etter dette begynte han å falle i ekstatiske transer, og kjønnsdriften sluttet å plage ham; men når han fortalte om samtaler med engler, djevler og døde, oppfattet samtiden ham som sinnssyk eller en løgner.[39] Engler for Swedenborg er avdøde som har forblitt mennesker, men på et høyere plan. Englenes oppgave er å hjelpe de nyankomne, dvs. nylig avdøde til å nå sin egen høyere natur. I åndeverdenen fortsetter de døde ifølge Swedenborg livet som før, spiser og drikker og tar for seg av ekteskapets gleder. Derfor blir de ikke klar over at de er døde, og Swedenborg anførte som «bevis» at Luther etter sin død bodde i et hus maken til sitt hjem i Eisleben. Den døde Luther innrettet i sitt hus i åndeverdenen en trone, der han satt og underviste studentene sine. Bare de som var enige med ham, fikk lov til å sitte nær tronen, mens de som var uenige, fikk plass lenger borte. Swedenborg påstod å ha overbevist den avdøde, men fremdeles protesterende Luther om at en ny åpenbaring – Swedenborgs – hadde erstattet Luthers reformasjon. Først etter 200 år i åndeverdenen nådde Luther frem til rett innsikt og kunne forfremmes til den egentlige himmelen, hvor han ble en engel.[40]

Det finnes flere anekdoter om Swedenborgs «synske» egenskaper. Mest kjent - og en av de mest berømte okkulte anekdoter overhodet - er hans visjoner om en bybrann: Under en middag hos vennen William Castel i Göteborg 1759, skal han ha sett en voldsom brann bryte ut i Stockholm. Brannen var virkelig nok og brøt ut torsdag 19. juli 1759, raserte østre Södermalm og er kjent som Mariabrannen. Men Swedenborgs biografer henlegger middagen dels til søndag 29. juli, dels til september, dels til lørdag 29. juli (noe som ikke kan stemme), dels til en udatert lørdag eller søndag. Dette svekker anekdotens troverdighet, blant annet fordi han på den måten kan ha fått informasjon om brannen uten å være «synsk».

Swedenborg mente å stå i kontakt med innbyggerne på Jupiter og fortalte at disse var så sikre på et liv etter døden at de ikke fryktet døden overhodet. De snakket ikke om å «dø», men om å «bli himmelgjort». Jupiters innbyggere befinner seg angivelig i en tilstand tett opp til oldkirkens, i den tiden da det gikk nedover med den. Swedenborg noterte om sine angivelige samvær med ånder og engler fra Jupiter at ansiktene deres var glade og smilende pga den fred og ro de var fylt av. Barna på Jupiter lærer sin livsvisdom fra sine foreldre, som i sin tur instrueres av ånder og engler. De elsker å tenke på himmelske ting, og hvordan de himmelske sannheter kan knyttes til dagliglivet. Som innbyggerne på andre planeter er også folk på Jupiter uvitende om skrift og boktrykkerkunst. Swedenborg hevdet å ha vist dem hvordan tanker kan skrives ned, og fortalt dem om trykkekunsten.[41] Han hevdet videre at innbyggerne på Mars har ansikter som er halvt svarte og halvt lyse, og de går i klær av barkfibre. Folk på månen snakker fra magen i stedet for fra lungene, slik at det høres som raping når de snakker.[42]

Swedenborg forkastet Det gamle testamente. Gud var for ham identisk med den kraft i mennesket som får det til å heve seg ut over det materielle til et dypere fellesskap. Han hevdet at Philipp Melanchthon etter sin død ankom til et hus helt likt hjemmet sitt i Wittenberg. Den avdøde satte seg derfor til sitt gamle skrivebord som var fulgt med over i evigheten, og skrev som han pleide: «Tro uten gjerning er tilstrekkelig.» Men nå tok angivelig rommet til å mørkne, og avdødes klær ble usle. Gradvis forsvant rommet, til Melanchthon satt tilbake med bare skrivebord, papir og blekk. Swedenborg poengterte at slik ble de dødes åndelige status reflektert i deres ytre omstendigheter i evigheten. Enten ble en takluke slått opp så guddommelig lys strømmet inn, eller alt mørknet og kvarv bort, til den avdøde stod på gaten som tigger.[43]

Han må også ha hatt en viss grad av forfølgelsesvanvidd, for i 1748 våknet han i den tro at håret hans var fullt av små slanger, og la skylden på avdøde kvekere. Han stod fast på at kvekernes gudstjenester var uanstendige,[44] og at de praktiserte konebytte.[45]

TeologiRediger

Swedenborg mente at hans teologi var en åpenbarelse av den sanne kristne religionen, som han mente hadde blitt formørket gjennom århundrende av teologi. Han refererte likevel aldri til sine skrifter som teologi, ettersom hans ideer var basert på egne opplevelser, til forskjell fra teologi. Han ville heller ikke talle det for filosofi, da han i 1748 beskrev filosofi som noe som «formørker sinnet, forblinder oss, og helt forkaster troen».[18][46]

Grunnlaget for Swedenborgs teologi finnes i Arcana Caelestia (Himmelska hemligheter), utgitt i åtte utgaver fra 1749 til 1756. Mesteparten av verket består av bibeltolkninger, og han fokuserer på hvordan Bibelen beskriver menneskenes forvandling fra materie til åndelig tilstedeværelse. Han begynner med å skissere en teori om hvordan skapelsesberetningen ikke var en beskrivelse av hvordan jorden ble skapt, men en beskrivelse av hvordan menneskene ble «født på ny» i seks faser. Ifølge Swedenborg kunne alt som var relatert til menneskene relateres til Jesus og hvordan Kristus befridde seg fra materiens fengsel.[47]

EkteskapetRediger

Et aspekt av Swedenborgs tekster som ofte diskuteres, er hans tanker om ekteskap. Han var selv ugift hele livet, selv om han i en kort periode rundt 1718-tallet var forlovet med Polhems 15-årige datter Emerentia.[48] Forlovelsen sies å ha vært en avtale mellom Swedenborg og pikens far, som var kjent for å ville ha sine døtre godt gift. Angivelig skal Polhem og Swedenborg ha opprettet en kontrakt om ekteskap med Emerentia straks hun var gammel nok. Piken skal ha vært fortvilt, og hennes eldre bror Gabriel fikk tak i kontrakten og rev den i stykker, noe som skal ha såret Swedenborg så dypt at han reiste sin vei.[49] Dette hindret ham imidlertid ikke i å skrive en mengde skrifter om ekteskapet. I boken Äktenskapliga kärleken och dess motsats fra 1768 skriver han at et rettferdig ekteskap må være en kontinuerlig åndelig utvikling for begge partner, og dette forbundet kom til å fortsette i livet etter døden.[50]

Swedenborg mente og kjempet for å fremme at ekteskap skulle grunnes på visshet, fysisk representert ved mannen, og kjærlighet, fysisk representert ved kvinnen. Denne dualiteten forekommer i alle Swedenborgs skrifter. Han skriver blant annet at «Tro er en forening mellom fornuft, som representeres av mannen, og intensjonen, som representeres av kvinnen».[51]

TreenighetenRediger

Swedenborg mente at den kristne doktrinen som fremstiller treenigheten som tre personer – Gud Fader, Jesus Kristus og Den hellige ånd – var feilaktig. I alle sine åndelige verker fremhevet han at treenigheten var tre aspekter av Gud, og at guddommeligheten ikke var delbar.[52] Swedenborg argumenterte for at muslimer, jøder og mange andre personer med annen tro enn den kristne motsatte seg kristendommen på grunn av denne feilaktige tolkningen av treenigheten. Han mente at denne feiltolkningen stammet fra Det første konsilet i Nikea (325) og den athanasianske trosbekjennelse fra ca. 500.[53]

Sola fide (Gjennom troen alene)Rediger

Swedenborg motsatte seg også en av grunnsetningene i Martin Luthers lære kalt Sola fide, dvs. at man frelses av troen alene, uten hensyn til hva man måtte ha foretatt seg i livet.[54] Swedenborg mente at frelse oppnås gjennom en kombinasjon av tro og velgjerninger, og at meningen med tro er at denne skal lede menneskene til et rettferdig liv, der vedkommende utfører velgjerninger ut fra kristen menneskekjærlighet. Han mente også at velgjerninger måtte komme av viljen til å vise godhet der det er mulig.

KjetteriprosessRediger

I 1768 ble en rettergang innledet mot Swedenborgs lære for kjetteri, samt mot Gabriel Beyer og Johan Rosén som hadde fremmet Swedenborgs ideer. Rettergangen handlet hovedsakelig om hvorvidt Swedenborgs teologiske skrifter er forenlige med kristen lære. En kongelig forordning i 1770 erklærte at Swedenborgs skrifter var «klart feilaktige», og ikke skulle læres videre, selv om hans teologiske tankesystem aldri ble gransket. Swedenborg ba kongen om nåde og beskyttelse i et brev fra Amsterdam. En ny granskning av Swedenborg førte ikke frem, og ble til slutt henlagt i 1778.[55]

Swedenborgs kranium på avveieRediger

Ettersom Swedenborg oppholdt seg i London da han døde i april 1772, ble han lagt i tre kister, den innerste av bly, som ble satt i krypten i den svenske sjømannskirken St George's nær Wapping, Shadwell og Whitechapel i Londons East end (stedet er nå omdøpt til Swedenborg Gardens).[56] I 1790 ble kisten åpnet, ifølge Gustav Broling[57] som var til stede, kun for å tilfredsstille nysgjerrigheten til en besøkende «amerikansk lege».[58]

 
Swedensborgs grav i Uppsala domkirke.

Det var kanskje da hodeskallen ble stjålet og solgt til et frenologisk selskap. I stedet ble et annet kranium lagt i kisten. I denne tilstand ble den døde overført til Sverige, selv om det ble stilt spørsmål ved kraniet.[59] Ettersom sjømannskirken i London skulle rives, ble Swedensborgs kiste overført til Uppsala domkirke i 1908.[60]

I 1958 gikk den svenske regjeringen med på å åpne Swedenborgs grav, så man kunne få svar på om kraniet faktisk var hans. Etterforskningen var et resultat av en påstand om at kraniet faktisk befant seg i Swansea, hvor legen Charlotte Brandt hadde forklart at henne far hadde kjøpt det i en antikvitetsbutikk i London i tiden før første verdenskrig. Kraniet var utstilt i vinduet med en seddel påskrevet «The genuine skull of Swedenborg». Dr Williams som kjente til usikkerheten rundt Swedenborgs hodeskalle, kjøpte den, og hans datter arvet den da han døde i 1957. Etter en omfattende serie med anatomiske og kjemiske prøver kunne svenske og britiske forskere i 1961 konkludere med at hodeskallen i Uppsala ikke hørte sammen med resten av skjelettet, men tilhørte et yngre individ. Rester av rødt hår samstemte også dårlig med Swedenborg, som var gråhåret på den tiden han døde. Swansea-kraniet ble også grundig undersøkt og funnet å være fra et individ i riktig alder. Det var også kjent at Swedenborg hadde en kunstig tann. En slik tann ble funnet i Swansea-kraniet. Dr Williams' svigersønn Alfred Brandt uttalte at kraniet var trygt oppbevart på et sikkert sted, men unnlot å si noe om det ville bli utlevert til Sverige - og i 1978 dukket det opp hos Sotheby’s for å auksjoneres. Selger ble ikke opplyst. Kungliga Vetenskapsakademien betalte £ 1.500 for å få det gjenforent med resten av Swedenborg.[61]

På professor Clas-Olof Selenius' initiativ ble det overført til Uppsala domkirke, der graven ble åpnet, og kraniet lagt sammen med resten av kroppen.

Dylan Thomas' venn, Vernon Watkins (1906-67), som er fra Swansea, skrev diktet «Swedenborg's skull» etter selv å ha sett kraniet.[62]

EttermæleRediger

I forbindelse med 250-årsminnet for Swedenborgs fødsel ga det svenske postverket ut en frimerkeserie med hans portrett.

Emanuel Swedenborgs samling, som ble donert til Kungliga Vetenskapsakademien etter hans død, ble i 2005 satt opp på UNESCOs Verdensminneliste over dokumenter med kulturarvbetydning.[63]

Swedenborg var forankret i et eksplisitt kristent samfunn og univers, men «hans romantiske nytolkninger, hans himmelske samtaler og hans kreative omgang med kristendommen har gjort ham til en viktig forløper for den nye religiøse utviklingen som begynte på 1800-tallet og kulminerer med den moderne New Age-bevegelsen».[64] Utdrag fra hans bok Om himmelen og helvete er utgitt i antologien New Age, 2007.

BibliografiRediger

Liste over verker av Swedenborg etter året de først ble utgitt:[65]

  • 1716–1718 – Daedalus Hyperboreus
  • 1721: Prodromus principiorum rerum naturalium : sive novorum tentaminum chymiam et physicam experimenta geometrice explicandi
  • 1722: Miscellanea de Rebus Naturalibus
  • 1734: Opera Philosophica et Mineralia (tre utgaver)
    • Tomus I. Principia rerum naturlium sive novorum tentaminum phaenomena mundi elementaris philosophice explicandi'
    • Tomus II. Regnum subterraneum sive minerale de ferro
    • Tomus III. Regnum subterraneum sive minerale de cupro et orichalco
  • 1734: Prodromus Philosophiz Ratiocinantis de Infinito, et Causa Finali Creationis; deque Mechanismo Operationis Animae et Corporis.
  • 17441745: Regnum animale (tre utgaver)
  • 1745: De Cultu et Amore Dei (to utgaver)
  • 17491756: Arcana Caelestia, quae in Scriptura Sacra seu Verbo Domini sunt, detecta. (åtte utgaver)
  • 1758: De Caelo et Ejus Mirabilibus et de inferno. Ex Auditis et Visis.
  • 1758: De Ultimo Judicio'[66]
  • 1758: De Equo Albo de quo in Apocalypsi Cap.XIX.
  • 1758: De Telluribus in Mundo Nostro Solari, quæ vocantur planetæ: et de telluribus in coelo astrifero: deque illarum incolis; tum de spiritibus & angelis ibi; ex auditis & visis.
  • 1758: De Nova Hierosolyma et Ejus Doctrina Coelesti
  • 1763: Doctrina Novæ Hierosolymæ de Domino.
  • 1763: Doctrina Novæ Hierosolymæ de Scriptura Sacra.
  • 1763: Doctrina Vitæ pro Nova Hierosolyma ex præceptis Decalogi.
  • 1763: Doctrina Novæ Hierosolymæ de Fide.
  • 1763: Continuatio De Ultimo Judicio: et de mundo spirituali.
  • 1763: Sapientia Angelica de Divino Amore et de Divina Sapientia. Sapientia Angelica de Divina Providentia.
  • 1764: Sapientia Angelica de Divina Providentia.
  • 1764: Apocalypsis Revelata, in quae detegunter Arcana quae ibi preedicta sunt.
  • 1768:Deliciae Sapientiae de Amore Conjugiali; post quas sequumtur voluptates insaniae de amore scortatorio.
  • 1769: Summaria Expositio Doctrinæ Novæ Ecclesiæ, quæ per Novam Hierosolymam in Apocalypsi intelligitur.
  • 1769: De Commercio Animæ & Corporis.
  • 1771: Vera Christiana Religio, continens Universam Theologiam Novae Ecclesiae
  • 1859: Drömboken, Journalanteckningar, 1743–1744[9]
  • 1983–1997: Diarum, Ubi Memorantur Experiantiae Spirituales

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k «Emanuel Swedenborg», Svenskt biografiskt lexikon 34840, besøkt 1. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 41620, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.merriam-webster.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ESBE / Svedenborg, Emmanuil[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Swedenborg, Emanuel (1938). Det nye Jerusalem og dets himmelske lære. London: Swedenborg Society. 
  9. ^ a b Elektronisk utgave av Swedenborgs drömmar 1744
  10. ^ Den nye kirken i Norge
  11. ^ Store norske leksikon om Swedenborg
  12. ^ a b Nordisk familjebok, 2. opplag (Ugglan) artikkelen Svedberg, Jesper (1918)
  13. ^ a b Encyclopeaedia Britannica, utgaven fra 1911. artikkelen Emanuel Swedenborg Arkivert 3. august 2013 hos Wayback Machine.
  14. ^ Svedbergs pietistiske interesse beskrives i Bergquist (1999), side 230–232
  15. ^ Martin Lamm (1978 [1915]; side 1–19) Samtlige av disse biografene trekker paralleller mellom Swedenborgs tro og farens. Lamm er den eneste som poengterer forskjellene.
  16. ^ [1] C. Annerstedt: «Erik Benzelius d.y.» Svenskt biografiskt lexikon, hentet 12. juli 2022
  17. ^ Lagercrantz, forord.
  18. ^ a b c Jonsson, Inge, Swedenborg och Linné, i Delblanc & Lönnroth
  19. ^ http://www.answers.com/topic/emanuel-swedenborg
  20. ^ Christopher Polhem
  21. ^ Bergskollegium
  22. ^ Møtet mellom kongen, Polhem og Swedenborg beskrives inngående i Liljegren, Bengt, Karl XII i Lund : när Sverige styrdes från Skåne, (Historiska media, Lund, 1999). ISBN 91-88930-51-3
  23. ^ «Polhems sluser» i Ingeniøren: ugeblad udgivet af Dansk Ingeniørforening, Volumes 3-4
  24. ^ Svenskt biografiskt handlexikon, side 572, 1906
  25. ^ Daedalus Hyperboreus
  26. ^ Tre oppsett av Swedenborgs «Machine att flyga i wädret» kan sees på sidene 79–108 i Dædalus – Sveriges Tekniska Museums årsbok 1988, ISBN 91-7616-018-1
  27. ^ Söderberg, Henry: Swedenborg's 1714 airplane : a machine to fly in the air (1988) ISBN 0-87785-138-7
  28. ^ Bergquist (1999), side 114–115
  29. ^ Nordisk familjebok, første opplag, side 972, 1891
  30. ^ Bergquist (1999), side 118-119
  31. ^ Svenskt biografiskt handlexikon, sid 572, (1906)
  32. ^ Bergquist (1999), side 142–155
  33. ^ Lamm (1987), side 42–43
  34. ^ Jonsson, Inge, Swedenborg och Linné, i Delblanc & Lönnroth, side 321
  35. ^ Bergquist (1999), side 165–178
  36. ^ Bergquist (1999), side 364–365
  37. ^ Lamm (1987 [1915]), side 85–109
  38. ^ Sogneprest i Skovshoved, Johs H. Christensens anmeldelse av Olof Lagercrantz' biografi om Swedenborg, Jyllandsposten, 7. september 1997
  39. ^ Colin Wilson: The occult (s. 359), ISBN 9780583121224
  40. ^ Jørgen Hansen: Englene og al deres væsen (s. 391-3), forlaget Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-12114-2
  41. ^ Swedenborg om livet på Jupiter
  42. ^ Colin Wilson: The occult (s. 361)
  43. ^ Sogneprest i Skovshoved, Johs H. Christensens anmeldelse av Olof Lagercrantz' biografi om Swedenborg, Jyllandsposten, 7. september 1997
  44. ^ Colin Wilson: The occult (s. 360)
  45. ^ Swedenborg om kvekernes angivelige praksis
  46. ^ Sitat fra Bergquist (1999), side 178, basert på Swedenborgs Spiritual experiences (1748), §767: «förmörkar sinnet, förblindar oss, och helt förkastar tron»
  47. ^ Bergquist (1999), side 286–309
  48. ^ Nordisk familjebok, 2. opplag (Ugglan) [2], side 910 og 1918
  49. ^ Emerentia Polhem (1703-60)
  50. ^ Bergquist (1999), side 431–446
  51. ^ Bergquist (1999), side 431–446: «Tro är en union mellan förnuft, som representeras av mannen, och intention, som representeras av kvinnan»
  52. ^ Bergquist (1999), side 301.
  53. ^ True Christian Religion, 163-168
  54. ^ Nathaniel Gray Sutanto: Martin Luther and Sola Fide, 7. november 2017
  55. ^ Jonsson, Inge, Swedenborg och Linné, i Delblanc & Lönnroth (1999), side 453-463
  56. ^ Swedenborg Gardens - før og nå
  57. ^ «Gustav Broling», Nordisk familjebok
  58. ^ Damian Walford Davies: Det urolige kraniet
  59. ^ Swedenborg's Skull in Swansea, 2. februar 2013
  60. ^ Flytningen til Uppsala domkirke
  61. ^ Swedenborg's Skull in Swansea, 2. februar 2013
  62. ^ Victoria Rood: Swedenborg takes to the seaside
  63. ^ Emanuel Swedenborg Collection fra UNESCO Memory of the World
  64. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Tonje M. Mehren og Jeanette Skys innledning til New Age, 2007
  65. ^ Latinske boktitler Arkivert 22. februar 2007 hos Wayback Machine., The Swedenborg Society, fra 21. november 2006.
  66. ^ Swedenborg, Emanuel (1688-1772) (1870). Om Dommedag og om det ødelagte Babylonien: at alt, som er forudsagt i Aabenbaringen nu er gaaet i Opfyldelse : af Hørt og Seet. Kristiania: I Kommission hos Jac. Dybwad. 

Eksterne lenkerRediger