Wikipedia

Gustaf de Laval

Carl Gustav Patrik de Laval (født 9. mai 1845 i Orsa i Dalarnas län, død 2. februar 1913 i Stockholm) var en svensk ingeniør, oppfinner og industrimann. Gustaf de Laval var en av 1800-tallets mest produktive oppfinnere i Sverige, han regnes som oppfinneren av dampturbinen bygget på impulsprinsippet og melkemaskinen, samt forbedring og masseproduksjon av separatorer. Laval giftet seg med den 10. november 1895 med Isabel Amalia Grundahl.

Gustaf de Laval
Født9. mai 1845[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Orsa församling[2][5][3][6]
Død2. feb. 1913[7][3][4][8]Rediger på Wikidata (67 år)
Oscars församling[7][3][4]
BeskjeftigelseOppfinner, naturviter, politiker, forretningsdrivende, maskiningeniør Rediger på Wikidata
Embete
  • Förstakammarledamot (Dalarna County Constituency, 1894–1902)
  • Medlem av Andra kammaren (Stockholm municipality electoral district, 1888–1890) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet (1863–)[9][4]
Kungliga Tekniska högskolan (–1866)[9][4]
EktefelleIsabel Amalia Grundahl (1874–ukjent)[3][4]
PartiNya Lantmannapartiet (1888–1890)[4]
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1915)[10][11]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
UtmerkelserGrashof Commemorative Medal (1904)
Signatur
Gustaf de Lavals signatur
Gustaf de Laval på Commons

Laval stod bak flere oppfinnelser innenfor meieriproduksjon, og firmaet som i dag bærer hans navn (Alfa Laval), er blant annet kjent for separatorer og melkemaskiner. Han hadde interesser innenfor svært forskjellige felter, som stålfremstilling, elektroteknikk, fly og skipsbygging. Dysen som brukes i rakettmotorer, dampturbiner og supersoniske jetmotorer er en av hans oppfinnelser, og bærer hans navn. Han stod bak en turbinfabrikk som fikk navnet AB de Lavals Ångturbin, i senere tid er denne kjent som Stal-Laval Turbin AB. Til tross for sine mange patenter, oppstartede bedrifter og geniale oppfinnelser døde han som en sterkt gjeldstynget mann.

Familie og utdanning rediger

Gustaf de Laval var sønn av landmåler og kaptein Patrick Jacques Louis de Laval og Johanna Elizabeth, født Martin. Hans farsslekt tilhørte svensk adel, som opprinnelig kom fra Frankrike. Hans slekt hadde i generasjoner vært tilknyttet militæret.[12] Morfar var den kjente legen Roland Martin, og blant hans forfedre finner en navn som Olof Rudbeck d.e., Peter Fontelius og Catherine Bure som i sin tid ble dømt for hekseri. Hans bestemor Johanna Gustafva tilhørte samme familie som bestemoren Robsahm, en familie som var svært fremtredende bruksherrer. I denne familien finner en navn som Kleen, Tersmeden, Geijer og Johan Börjesson Carlberg.

Laval var svært interessert i teknikk og i en alder av bare ti år bygget han dampmaskiner.[13] Laval gikk på skole i Falun. Han ble uteksaminert fra Uppsala universitet i 1863. Deretter ble han student ved Teknologisk Institutt (som senere ble til Kungliga Tekniska högskolan) i Stockholm, hvor han ble uteksaminert i 1866. På Teknologisk Institutt konsentrerte han seg om mekanikk, men på Uppsala universitet studerte han kjemi. Her disputerte han for den filosofisk doktorgrad i 1872.[12]

Arbeid og virke rediger

De første innledende årene rediger

Laval ble ansatt som ingeniør i 1872 og fikk ansvar for byggingen av en fabrikk for produksjon av svovelsyre og kopperekstraksjon i Falun. I 1874 hadde han ansvar for oppbygging av en glassfabrikk i samme by, og etter 1875 arbeidet han som konsulent. I 1876 ble han ansatt på Långshyttans bruk som var eid av industrimannen Carl Fredrik Lagergren, men snart flytte han til Kloster i Hedemora kommune. Her fikk kan en egen smie for å arbeide med sine forsøk. I tiden på Kloster fikk Laval patent både på en sil for bessemer-konvertorens samt en annen patent for en prosess for fersking av jern for å redusere karbon slik at det blir smibart.[12] Det var imidlertid tre andre oppfinnelser, alle opprinnelig unnfanget i Kloster, som har gjort Laval kjent for ettertiden: separatoren, dampturbinen og de Laval-dysen. Separatoren var han ikke opphavsmannen til, men han laget en prototype og eide patentet.[13]

Gustaf de Lavals mange oppfinnelser rediger

 
Reklame fra tidlig 1900-tall som viser hvordan separering av melk kan skje uten store anstrengelser med Lavals separator.
 
Gustaf de Lavals turbin. Et antall dyser blåser damp med høyt trykk tangensielt mot turbinhjulets skovler.

I 1877 Laval flyttet til Stockholm for å utvikle og produsere separatoren han arbeidet med. Han begynte der i kompaniskap med ingeniøren og forretningsmannen Oscar Lamm for å videreutvikle og masseprodusere separatorer basert på oppfinnelsen.[12]

I løpet av sin levetid fikk Gustaf de Laval opprettet 93 svenske patenter og startet hele 37 ulike selskaper, inkludert AB Separator som startet i 1883 og i dag er kjent som Alfa Laval.[14]

Hans ni år patent på sentrifugalseparatoren fikk han den 20. desember 1878.[15], og året som fulgte vant denne oppfinnelsen førstepremien på utstillinger i London, Flensburg, Kristianstad, Haarlem, Manchester og Bielefeld. En separator koste da 450 svenske kroner, og kunne skumme femti liter melk per time. Laval solgte rettighetene til separatoren til Oscar Lamm d.y. maskinselskap i Stockholm.

 
Dysen bak på jetmotoren til et jagerfly, en oppfinnelse som opprinnelig er gjort av Gustav de Laval.

I tillegg til separatoren stod Laval bak oppfinnelsen av en dampturbin bygget på impulsprinsippet, denne fikk han patent på i 1893, og AB de Laval Steam Turbine ble stiftet samme år. Sammen med den britiske ingeniøren Charles Algernon Parsons (1854-1931),[16] regnes Laval for å være den opprinnelige oppfinneren av dampturbinen.[17] I 1890 konstruerte han en dyse for dannelse av gasstrømning med stor hastighet. Det grunnleggende prinsippet er kjent som de Laval-dysen, og ble brukt i dampturbinen han fant opp noen år senere. Dysen har form som et timeglass. Prinsippet går ut på at dampen ekspanderer fra sitt inngangstrykk ved begynnelsen av dysen og sluttrykk ved utgangen. Dette gjør at hastigheten til dampen er meget stor når den forlater dysen. Turbinhjulet må arbeide med høy periferihastighet og dermed svært høyt turtall (30 000-40 000 o/min[13]). Prinsippet ga utgangspunktet for flere store vanskeligheter, blant annet vibrasjon i akslingen. Dette ble løst med oppfinnelsen av et fjæringssystem. Det var også nødvendig å utvikle gear for å redusere hastigheten for å drive pumper eller generatorer. En ulempe med denne turbinen var at ytelsen ikke kom over 500 hk.[12]

Charles Algernon Parsons arbeidet med dampturbiner helt uavhengig av Laval. Han bygget sin dampturbin på reaksjonsprinsippet, og sørget samtidig for lavere hastigheter. Hans turbin var dermed bedre egnet for meget store ytelser, i størrelsesorden flere MW.[17] For øvrige brukes de Laval-dysen fortsatt som en viktig komponent i blant annet i dampturbiner, rakettmotorer og supersoniske jetmotorer.[13]

Blant andre oppfinnelser som Laval stod bak omfatter den såkalte laktokriten for bestemmelse av fettinnholdet i melk, en metode for gjeninnføring av billig fett i skummet melk, melkemaskinen, og en maskin for kontinuerlig kjerning.[12]

Noen år etter at Laval fant opp sin dampturbin kom brødrene Birger og Frederick Ljungstrøm med en ny og forbedret utgave. Brødrene Ljungstrøm hadde hatt sin yrkeskarriere hos Laval, og deres turbin ble mye brukt der det var nødvendig med enheter med stor effekt for å drive elektriske generatorer. Denne kle kjent som Ljungstrømturbinen. Den grunnleggende ideen hadde Birger Ljungstrøm hatt helt siden 1844.

Gustaf de Laval som entreprenør rediger

Gustaf de Laval hadde et rykte for å være for rask med å utvikle nye produkter og sette disse i produksjon. Hans forretningsideer ble ofte basert på oppfinnelser som var langt fra klar til å bli introdusert i markedet. Selskapet AB Separator ble de første årene ledet av Oscar Lamm Jr som både styreformann og administrerende direktør, men etter en uenighet med Laval forlot han selskapet i 1886. Året etter ble John Bernström administrerende direktør, en post han forble i inntil 1911. Under John Bernström utviklet selskapet seg til å bli et av Sveriges største industriselskaper med betydelige eksport. I 1963 skiftet selskapet navn til Alfa Laval AB, og er i dag en verdensledene leverandør av pumper, ventiler, varmevekslere og separatorer.[14]

Gustaf de Laval kom til å delta i mange prosjekter, inkludert fly, raketter, automatiske telefonsentraler, skip som skulle krysse Atlanterhavet på ti timer, samt metoder for å utvinne gull fra sjøvann, og flere andre vidløftige prosjekter som aldri ble realisert. Et eksempel på et prosjekt som var av stor interesse for Laval, men økonomisk usikkert, var hans investeringer innen elektroteknisk industri i Trollhättan. Hans engasjement innenfor elektroteknikk førte til at han kom til å få en betydelig innflytelse på ASEA i Västerås, men som imidlertid var i ferd med å få katastrofale konsekvenser for selskapet.[14]

Gustaf de Laval som menneske rediger

Som ung mann var Gustav de Laval svært entusiastisk for sine ideer, og foraktet samtidig hverdagslige bekymringer. Han var svært energisk, hadde ambisjoner om store dåder og skulle bli nasjonens frelser. Dette kom til å prege hele hans liv.[13]

Utover i 1890-årene sysselsatte Laval en stor ingeniørstab og hadde et omfangsrikt verksted for eksperimenter. Han var en god sjef for sine medarbeidere og var kjent for å være hyggelig og vennlig mot alle. I omgang med andre mennesker var han fengslende og livlig, han var slagferdig, noe kolerisk, men sjeldent langsint. Hans liv har vært betegnet som et drama, han levde livet intenst, fikk store gjennombrudd med sine oppfinnelser, men også flere store nederlag. Laval spilte en meget stor rolle i perioden da Sverige hadde sitt gjennombrudd som industrinasjon.[12]

Politikk og samfunnsengasjement rediger

 
Gustaf de Lavals grav i Norra begravningsplatsen i Solna kommune. Gravsten bærer inskripsjonen: «De höga hastigheternas man».

De Laval var parlamentsmedlem for Högern i årene 1888-1890 og 1893-1902, den første perioden som medlem av andra kammaren og sistnevnte som et medlem av första kammaren i Sveriges riksdag.

Han ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1886, og involverte seg i finansieringen av Svenska Dagbladet.

De siste årene og ettermæle rediger

Da Gustaf de Laval døde i 1913. Han hadde et rykte for å være uvøren med sin privatøkonomi. Dette til tross for sine mange patenter, geniale oppfinnelser og flere vellykkede selskaper som han stod bak. Da Laval døde var han så skyldsatt at hans enke var tvunget til å melde inn konkursbegjæring for dødsboet etter ham.

Til tross for at de Laval var etterlot seg en lang rekke patenter og var med på å stifte mange foretak, er det skrevet lite om han.[18] Han har tilsynelatende etterlatt seg få spor,[12] men hans opprinnelige ideer og oppfinnelser sysselsetter millioner av mennesker rundt om i verden i dag.[19] Hans bidrag til svensk industri kom i en tid med sterk ekspansjon der hans inspirasjon fikk stor betydning.[12]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ church death record, «Oscars kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6025/F I/2 (1912-1916), bildid: 00030170_00039, sida 38», besøkt 12. mai 2019, «22,Febr.,2,1,,de Laval Karl Gustaf Patrik.... 1845,9/5»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Orsa kyrkoarkiv, Dalarnas län, Födelse- och dopböcker, SE/ULA/12919/C/6 (1833-1862), bildid: C0013596_00091», besøkt 12. mai 2019, «49, Carl Gustaf Patrik,,9,,11»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Gustaf Patrik de Laval», Svensk biografisk leksikon-ID 17423[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som de Laval i Stockholm, C Gustaf P, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfNXA, side(r) 129, bind 1, besøkt 10. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Swedish Census 1880, oppført som de Laval, Karl Gustaf Patrik, f. 1845 i Orsa Kopparbergs län, Fil.doktor Civilingenjör, sok.riksarkivet.se, besøkt 4. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, oppført som de Laval, Carl Gustaf Patrik, f. 1845 i Orsa Kopparbergs län, Fil. doktor Civilingenjör, sok.riksarkivet.se, besøkt 4. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b church death record, «Oscars kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6025/F I/2 (1912-1916), bildid: 00030170_00039, sida 38», Nationell Arkiv Databas SE/SSA/6025, besøkt 12. mai 2019, «22,Febr.,2,1,,de Laval Karl Gustaf Patrik.... 1845,9/5»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35643, oppført som Carl Gustaf Patrik de Laval[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Svenskt porträttgalleri : XXV:1. Riksdagens första kammare 1867-1904, oppført som Carl Gustaf Patrik de Laval, Svenskt porträttarkiv rkIpfGqHXrAAAAAAAAAu2A, runeberg.org, side(r) 191, besøkt 4. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Norra begravningsplatsen.se, «Sten nr 454 – Gustaf De Laval», besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Svenskagravar.se, «De Laval, KARL G. P.», besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e f g h i Tore Lindmark (1945). «Carl Gustaf Patrik de Laval». Svenskt biografiskt lexikon. Riksarkivet i Sverige. Besøkt 31. oktober 2014. 
  13. ^ a b c d e «Gustaf de Laval». tekniskamuseet. Arkivert fra originalen 31. oktober 2014. Besøkt 31. oktober 2014. 
  14. ^ a b c «Genial uppfinnare - katastrofal företagare». företagsamheten.se. Besøkt 31. oktober 2014. 
  15. ^ En håndskrevet dokument som beskriver et patent på en separator registrert i Finland i november 1881 signert Gustaf de Laval, se Patentdata hos Espacenet
  16. ^ Sir Charles Algernon Parsons; Encyclopædia Britannica
  17. ^ a b Vaclav Smil (2005). Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867-1914 and Their Lasting Impact. Oxford University Press. s. 62. ISBN 0-19-516874-7. Besøkt 3. januar 2009. 
  18. ^ «Gustaf de Laval». historiskt.com. Besøkt 11. september 2017. 
  19. ^ «Our Heritage». DeLaval. Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 11. september 2017. 

Litteratur rediger

  • Svensk Adelskalender - 1900, Karl Karlsson Leijonhufvud, 1900
  • Oscar II och hans tid - 1872-1907, Erik Lindorm, 1936
  • Tidens kalender 1954, Tidens förlag, 1953
  • Sveriges historia, Ingvar Andersson år 1960
  • Svenska krönikan, Åke Ohlmarks/Nils Erik Baehrendtz, 1981
  • Gårdlund, Torsten (1993). Misslyckandets genier: [William Olsson, Gustaf de Laval, Ernest Thiel] (swe). Stockholm: Norstedt. ISBN 91-1-939142-0. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gustaf_de_Laval&oldid=23843615»