Erbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Er og atomnummer 68.

Erbium
Basisdata
NavnErbium
SymbolEr
Atomnummer68
Utseendesølvhvit glinsende
Plass i periodesystemet
Periode6
Blokkf
Kjemisk serielantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt167,26 u
Empirisk atomradius175,7 pm
Kalkulert atomradius226 pm
Kovalent atomradius157 pm
Elektronkonfigurasjon[Xe] 4f12 6s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 30, 8, 2
Oksidasjonstilstander3
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 522 °C
Kokepunkt2 510 °C
Molart volum18,4 · 10-6 /mol
Tetthet9 066 kg/m³
Fordampningsvarme292,88 kJ/mol
Smeltevarme17,15 kJ/mol
Lydfart2 830 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,24
Spesifikk varmekapasitet168 J/(kg · K)
Termisk konduktivitet14,3 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historikk rediger

Erbium ble oppdaget i 1843 av den svenske kjemikerern Carl Gustaf Mosander. Mosander undersøkte stoffet yttria fra mineralet gadolinitt, og separerte det i tre forskjellige oksider som han kalt yttria, erbia og terbia. På dette tidspunktet var imidlertid erbia og terbia forvekslet, og i 1860 ble terbia omdøpt til erbia, og i 1877 ble det som opprinnelig var kalt erbia omdøpt til terbia. Det antatt rene erbiumoksidet viste seg å også inneholde grunnstoffene scandium, holmium, thulium og ytterbium, noe som senere ble vist av den franske kjemikeren Marc Delafontaine. Rent erbiumoksid ble fremstilt i 1905 av den franske kjemikeren Georges Urbain og den amerikanske kjemikeren Charles James uavhengig av hverandre. Forholdsvis rent metallisk erbium ble først fremstilt i 1934 av de tyske kjemikerne Wilhelm Klemm og Heinrich Bommer. Metoden de brukte var å redusere en blanding av erbiumklorid og kaliumklorid med kalium-damp.

Erbium har fått sitt navn etter Ytterby gruve i Vaxholm kommune i Stockholms skjærgård.

 
Erbiumatomets elektronskall

Egenskaper rediger

Erbium er et mykt og smibart sølvhvitt metall som tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetall. Det oksiderer ikke like raskt i luft som noen av de andre sjeldne jordmetallene, og får et grått oksidsjikt. Ved høyere temperaturer forbrenner det til erbiumoksid (Er2O3), og i vann reagerer det under dannelse av hydrogen og hydroksid. Erbium løses opp i mineralsyrer, også her under dannelse av hydrogen. Erbiumsalter har rosa farge, og grunnstoffet har skarpe karakteristiske absorpsjonslinjer i synlig lys, ultrafiolett og nær-infrarød.

Isotoper rediger

Naturlig forekommende erbium består av 6 stabile isotoper: 162Er (0,14 %), 164Er (1,61 %), 166Er (33,61 %), 167Er (22,93 %), 168Er (26,78 %) og 170Er (14,93 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 169Er med halveringstid 9,4 dager, 172Er med halveringstid 49,3 timer, 160Er med halveringstid 28,6 timer, 165Er med halveringstid 10,36 timer og 171Er med halveringstid 7,5 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 timer, og de fleste kortere enn 4 minutter.[1]

CAS-nummer: 7440-52-0

Forekomst rediger

 
Rent erbium

Erbium forekommer ikke naturlig i ren form, men finnes i mineralene monazitt, gadolinitt, xenotim og euxenitt. Det er et meget sjeldent grunnstoff med 3,8 ppm andel i jordskorpen. Den viktigste kommersielle kilden er fra xenotime, euxenitt og i de seneste årene: leire i det sørlige Kina. Årlig produseres det omkring 500 tonn erbiumoksid på verdensbasis.

Anvendelse rediger

Erbiumoksid er det eneste tilsetningsstoffet som gir glass en rosa farge. Det tilsettes i optisk fiber for bruk i optiske forsterkere. Erbium brukes også som nøytronfanger i kjernefysisk teknologi. Videre brukes erbium som tilsetningsstoff i metallurgien.

Se også rediger

Referanser rediger

Chemical Elements: Erbium http://www.chemicalelements.com/elements/er.html

Eksterne lenker rediger

  Wiktionary: erbium – ordbokoppføring