Gadolinitt

mineral

Gadolinitt[1] er i utgangspunkt navnet på et mineral oppdaget i 1787 av Carl Axel Arrhenius i en gruve ved Ytterby, nord-øst for Stockholm. For alle praktiske formål snakker vi om mineralet gadolinitt-(Y) med den idealiserte formelen Y2Fe2+Be2Si2O10. I praksis inneholder gadolinitt-(Y), ved siden av yttrium, en rekke andre sjeldne jordarter. I nåtidens mineralogi har navnet gadolinitt blitt brukt til en mineralogisk strukturgruppe, en såkalt «supergruppe».

Gadolinitt-(Y) krystaller fra Slobrekka gruve i Iveland. Utstilt i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle.
Gadolinitt-(Y)krystaller fra Slobrekkea gruve i Iveland. Utstilt i Evje og Hornnes geomuseum Fennefoss.
Gadolinitt-(Y) krystall i samlingen til Tom Udø (1972-2018).
Et ca. 30 cm lang krystall av gadolinitt-(Y) i situ i en gruve i Frikstad, Iveland. Foto: Tom Udø.

BeskrivelseRediger

Det finnes tre ulike mineralarter som har fått navnet "gadolinit". De blir karakterisert ved en suffiks som beskriver hvilket av de sjeldne jordarter er dominerende. Et fjerde mineral] er under vurdering.[2]

Gadolinitt-(Y)[3] med en overvekt av yttrium er den desidert mest vanlige type, mens den som domineres av cerium er adskillig mer sjeldent. Gadolinitt-(Y) kan inneholde 35,5% yttrium, opptil 11,6% BeO. Den finnes særlig i pegmatitter i Norge, Sverige, USA, Canada m.m.

Gadolinitt-(Ce)[4] er særlig kjent fra nefelinsyenitt-pegmatitter i Larvik/Porsgrunn-område. Men også i Sverige, USA, Russland og Italia finnes det forekomster.

Svært sjeldent er gadolinitt-(Nd)[5], og som har blitt funnet kun i tre forekomster i Sverige.

Gadolinitt inneholder ofte mindre mengder uran og thorium, og er derfor ofte metamikt. Større krystaller er mørk brun-svart og ugjennomsiktig, mens mindre krystaller kan være gjennomsiktig/gjennomskinnelig. På bildegalleriet om gadolinitt-(Y) på Mindat[6] finnes det eksempler på grønn og rosa gadolinitt-(Y)

HistorieRediger

Gadolinitt er oppkalt etter finsk kjemiker, fysikker og mineralog Johan Gadolin. Han oppdaget grunnstoffet yttrium i 1789 i en prøve av et mineral som Carl Axel Arrhenius fant i 1787 i et feltspatbrudd i nærheten av Ytterby i Sverige. Siden Arrhenius ikke visste hva slags mineral det var, sendte han prøver til flere kjemikere, blant annet Johan Gadolin. Mineralet ble senere døpt gadolinitt.

ForekomsterRediger

Gadolinitt-(Y) finnes i flere norske forekomster, men det er særlig i Evje-Iveland område at det finnes gadolinitt i litt større mengder. Per 2021 er det registrert tjue forekomster av gadolinitt-(Y) i dette område. Müller[7] omskriver Evje-Iveland som muligens verdens rikeste forekomst av gadolinitt-(Y).

Hidra, hvor det finnes flere feltspatgruver, har det også blitt funnet gadolinitt-(Y) i svært bra kvalitet.

Andre forekomster av gadolinitt-(Y) finnes i Østfold, Bamble, Drangedal, Fyresdal og Hamarøy.

Gadolinitt-(Ce) finnes flere steder i Larvik og Porsgrunn i nefelinsyenitt-pegmatitter i larvikitt. I en forekomst ved Bjørkedalen i Porsgrunn ble mineralet oppdaget for første gang i verden.

YttriummalmRediger

I Evje-Iveland distriktet var det storslagent gruvedrift etter feltspat, kvarts, glimmer og til dels sjeldne mineraler.

I 1884 ble det satt i gang gruvedrift etter kvarts som flytemiddel i smelteovnene til Evje Nikkelverk. Rundt Flåt nikkelgruve fantes det flere mektige årer som inneholdt mye ren kvarts og feltspat.

Da Setesdalsbanen ble tatt i bruk i 1996, ble det lønnsomt med gruvedrift etter feltspat, både på Evje og i Iveland.

I mange av disse feltspatbrudd ble det funnet store mengder av det som gruvearbeidere kalte «svarte mineraler».

Det var en gruppe mineraler som hadde til felles at de alle sammen inneholdt sjeldne jordarter, særlig yttrium. Gadolinitt var særdeles etterspurt på grunn av høy innhold av yttrium og andre sjeldne jordarter.

Inntil Mountain Pass Gruve startet storproduksjon av sjeldne jordarter på 1960-tallet var det få plasser i verden hvor yttrium kunne utvinnes, og disse svarte mineraler var derfor etterspurt av industrien, universiteter og institutter både i Norge og utlandet.

Gadolinitt-(Y) var blant disse etterspurte mineraler, og det har blitt rapportert om flere store funn av dette mineralet. Mest kjent er et funn av et krystall i Slobrekka gruve som veidde 500 kg og som ble solgt for 1–2 kroner per kilo.

I dagens tid har gadolinitt-(Y) ingen betydning som yttriummalm, siden det finnes enorme mengder i andre typer forekomster, som ble tatt i bruk etter andre verdenskrigen.

Funn i nyere tidRediger

Fra ca. 1960 av ble Evje-Iveland område besøkt av store antall mineralsamlere, særlig fra Tyskland. Det er registrert flere funn av gode krystaller av gadolinitt-(Y). Særlig i Slobrekka gruve har det gjennom flere titalls år blitt funnet gadolinitt-(Y) krystaller.

I perioden 2015-2018 var det storsamler Tom Udø (1972-2018) som drev en gruve i Frikstadområde og tok ut noen krystaller av gadolinitt-(Y) som er i verdensklasse.

GrupperRediger

Moderne mineralogi er først og fremst struktur-basert.[8] Mineraler grupperes etter krystallstruktur. I tilfelle gadolinitt blir dette definert som Supergruppe som inneholder silikater, fosfater og arsenater. Det er International Mineralogical Association - Commission on New Minerals, Nomenclature and Classification (IMA-CNMNC) som bestemmer hvordan mineraler klassifiseres og hva de heter.

Gadolinitt-supergruppeRediger

«Gadolinitt-supergruppe» defineres som en gruppe av mineraler med den generelle formel A2MQ2T2O8φ2, som inkluderer silikater, fosfater og arsenater. Denne supergruppe er delt opp i to grupper, gadolinittgruppen og herderittgruppen.[9] Gadolinittgruppen er videre delt opp i en gadolinit-subgruppe og en datolitt-subgruppe.

A2MQ2T2O8φ2

A = Ca, REE (Y og lantanoider), aktinoider, Pb, Mn2+, Bi

M = Fe, □ (ledig plass), Mg, Mn, Zn, Cu, Al

Q = B, Be, Li

T = Si, P, As, B, Be, S

φ = O, OH, F

GadolinittgruppenRediger

Gadolinittgruppen er definert basert på den tetraedriske kation Si4+ på T-plassen. Den er, i følge den nye IMA-klassifiseringen (2016, IMA 16-A) delt opp i to sub-grupper: gadolinitt-subgruppen og datolitt-subgruppen].[10]

A2MQ2T2O8φ2

A = Ca, REE (Y and lantanoider)

M = Fe, □ (ledig plass), Al

Q = B, Be, Li

φ = O, OH.

Gadolinitt-subgruppenRediger

Gadolinitt-subgruppen har fått navnet etter det generiske navnet gadolinitt. Den har blitt etablert som subgruppe av gadolinitt-gruppen i gadolinitt-supergruppen,[11]

Gadolinit-subgruppen er definert ved at A-posisjonen er dominert av trevalente kationer, og Q-posisjonen av divalente kationer.

A3+2MBe2+2Si4+2O8φ2

A = Y, Ce, REE

M = Fe, ◻ (vacancy)

φ = O, OH.

Gadolinitt-subgruppen inneholder følgende medlemmer:

  • Calcybeborosilitt-(Y)[12]
  • Gadolinitt-(Ce)[13]]
  • Gadolinitt-(Nd)[14]]
  • Gadolinitt-(Y)[15]]
  • Hingganitt-(Ce)[16]]
  • Hingganitt-(Nd)[17]]
  • Hingganitt-(Y)[18]]
  • Hingganitt-(Yb)[19]]
  • Minasgeraisitt-(Y)[20]]
  • Navnløs (OH-analog av Gadolinitt-(Y)) mindat.org</ref>]

ReferanserRediger

  1. ^ «GADOLINITE». Mindat (engelsk). Besøkt 6. mars 2021. 
  2. ^ Mindat.org
  3. ^ «GADOLINITE-(Y)». Mindat (engelsk). Besøkt 6. mars 2021. 
  4. ^ «GADOLINITE-(Ce)». Mindat (engelsk). Besøkt 6. mars 2021. 
  5. ^ «GADOLINITE-(Nd)». Mindat (engelsk). Besøkt 6. mars 2021. 
  6. ^ «GADOLINITE-(Y)». Mindat (engelsk). Besøkt 6. mars 2021. 
  7. ^ «NORWEGIAN PEGMATITES 1:TYSFJORD-HAMARØY, EVJE-IVELAND, LANGESUNDSFJORD (side 52)» (PDF). Norsk Geologisk Forening (engelsk). Besøkt 6. mars 2021. 
  8. ^ geoscienceworld.org
  9. ^ mindat.org
  10. ^ mindat.org
  11. ^ IMA 2016 – forslag 16-A)
  12. ^ mindat.org
  13. ^ mindat.org
  14. ^ mindat.org
  15. ^ mindat.org
  16. ^ mindat.org
  17. ^ mindat.org
  18. ^ mindat.org
  19. ^ mindat.org
  20. ^ mindat.org