Wikipedia

Ramsløk

planteart

Ramsløk (Allium ursinum) er en viltvoksende plante med to brede avlange blader, stjerneformede, hvite blomster i skjerm og en smal løk under jorden. Den ble rødlistet i 2021 på grunn av intensiv innhøsting til bruk i matlaging. Den er nær truet på Norsk rødliste for arter i 2021.

Ramsløk
Nomenklatur
Allium ursinum
L.
Populærnavn
ramsløk,[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAspargesordenen
FamiliePåskeliljefamilien
UnderfamilieAllioideae
SlektLøkslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa og Asia[3]

Alle deler av planten er spiselige og inneholder løkoljer som gir den karakteristiske løklukten.

Det er mulig at den ble brukt og dyrket allerede i vikingtiden, men botanikere har ulike meninger om dette.

rediger

Det vitenskapelige navnet på ramsløk er Allium ursinum. Den svenske naturforskeren Carl von Linné står bak den gjeldende botaniske beskrivelsen av dette taksonet. Den ble publisert i hans verk Species plantarum utgitt i 1753.[4] Artsepitetet, ursinum er avledet av det latinske ursus som betyr «bjørn».[5]

Det kan tenkes at det vitenskapelig navnet viser til folketro om at bjørner som våkner fra vinterdvalen eter ramsløk for å fjerne giftstoffer fra kroppen og gjenvinne styrken. En annen hypotese er at navnet viser til det nordlige stjernebildet Store bjørn fordi ramsløk, spesielt for de gamle grekere, hadde en mer nordlig utbredelse enn andre løkarter. Navnene i mange europeiske språk betyr også «bjørneløk», for eksempel Bärlauch på tysk og Ail des ours på fransk.[6]

Ramsløk har også vært omtalt under andre norske navn i eldre litteratur og i ulike dialekter. Ivar Aasen førte opp «Rams» som navnet på denne planten.[7] Ifølge botaniker Rolf Nordhagen skal rams være forbundet med det fellesgermanske hramsa og kanskje det russiske ceramsa som brukes om villøk.[5]

En del stedsnavn benytter forstavelsen Rams- og kan på den måten knyttes til denne planten, selv om botaniker Ove Arbo Høeg peker på muligheten for at slike navn også kan ha forbindelse med andre ord, for eksempel ramn, hrafn eller rafn som brukes om fuglen ravn.[8] Ramsgras, skogløk og geitrams er også tidligere navn på planten.[8] Det sistnevnte kan forbindes med at geiter mer enn gjerne beiter på ramsløk om de får muligheten. Det samme er tilfellet med kyr. Hvis en lot det skje kunne det føre til usmak, «ramsesmak» på melken.[8] Av den grunn var det en ulempe om en gård hadde et felt med «ramsgroe».[8] Det er også mulig at navnet geitrams er forbundet med at lukten minner om den stramme lukten av geiter.[8]

Beskrivelse

rediger

Tidlig på våren kjennes ramsløk først og fremst på voksemåte, lukt og bladets form og stilling. Den danner ofte tette bestander i næringsrik moldjord på steinete grunn i varmekjær løvskog med urtevegetasjon.[9] De bredt elliptiske og lansettformede bladene som kan bli mellom 15 og 45 cm lange, skiller den fra andre løkarter, kanskje med unntak av fremmedarten seiersløk som har et begrenset utbredelsesområde i Nord-Norge. Gressløk og en del andre planter i løkslekta har blader med rundt tversnitt.

Blomstring inntreffer omkring april–juni.[10] Ved blomstring er ramsløkens melkehvite blomster i en hodeformet skjerm svært karakteristisk.[5] Skjermen kan inneholde alt fra 5 til 15 små stjerneformede blomster med 6 lansettformede blomsterdekkblader. Hver enkelt blomst har både fruktemne og pollenbærere. Fruktemnet består av tre fruktblad og en griffel i midten som bærer et arr øverst. Etter modning gulner fruktbladene og slipper små svarte frø som spres av maur.[11] Pollenbærerne er kortere enn blomsterdekkbladene.[10]

Utbredelse

rediger

I Norge finnes ramsløk i lavlandet langs kysten fra Østfold til Trøndelag.[2] Også i de andre nordiske landene finnes den i de sørlige delene. Her er den en utpreget kystplante.[8]

Den er ellers utbredt i tempererte deler av Europa og Kaukasus, men mangler i lavlandet ved Middelhavet og langt nord. Noen steder vokser den så høyt som 1900 meter over havet. Planter øst og sørøst i utbredelsesområdet skilles ut som underarten A. ursinum subsp. ucrainicum. Den kjennetegnes av glatte blomsterskaft i motsetning til plantene i Vest-Europa inkludert Norge som har rue blomsterskaft med mange små vorter. I overgangen mellom det østlige og det vestlige utbredelsesområdet kan både den østlige og den vestlige underarten forekomme sammen, i tillegg til mellomformer.[6][12]

Rødlistet 2021

rediger

Ramsløk ble i 2021 oppført på 2021-versjonen av Norsk rødliste for arter. Ekspertkomitéen for karplanter, som utarbeidet 2021-versjonen, uttrykte bekymring over at økt fokus på ville matplanter hadde ført til en svært intensiv høsting av ramsløk (og andre spiselige planter) i enkelte bynære områder, særlig ved Oslofjorden. Ramsløk sankes flere steder i store mengder, og forekomster ribbes for alt av blad og stengler som stikker opp, til salg til restauranter og på grønnsaktorg. Ekspertkomiteen konstaterte at til og med i naturreservater, slik som Ekebergskråningen i Oslo, blir all ramsløk høstet på denne måten.[2]

På Vestlandet, som er det området i Norge der det er størst forekomst av ramsløk, er arten noe mindre truet fordi det finnes mer av den. Ettersom ramsløk på 2020-tallet har blitt en trendy matplante, kan det imidlertid også på Vestlandet oppstå fare for at arten blir utryddet. Hvis arten over-høstes i samme eller høyere grad enn det som nå skjer, kan arten bli en utsatt plante. Rødlistingen i 2021 var en endring; i forrige vurderingsrunde var ramsløk vurdert som «livskraftig» (LC). Rødlistingen skyldtes at høsting av ramsløk var blitt intensivert de seinere åra.[2]

Under dyrkningsforsøk på NIBIO Apelsvoll på Toten i Oppland ble det avklart at det er mulig å dyrke ramsløk på et vanlig dyrkingsfelt i Norge.[13] Det ble også vist at innhøsting av inntil halvparten av blader og blomster er bærekraftig i forbindelse med dyrkede bestander.[13]

Bruk

rediger

Smaken minner om hvitløk, og senere trender har gjort den populær i matlaging. Botaniker Ove Arbo Høeg forteller at den under navnet skogløk var bortimot det eneste som var å få kjøpt i grønnsaksforretninger i Oslo da andre verdenskrig raste. Sitatet han gjengir skulle illustrere periodens knapphet på varer.[8] Omkring den tiden den altså kjent som en matplante, men tradisjonell bruk var likevel begrenset til nødstider.

I eldre skriftlige kilder, for eksempel den eldre Frostatingsloven, og i flere kvad i den eldre Edda, finner man navn som geirlaukr, hjalmlaukr og itrlaukr foruten det mer generelle laukr.[14] Fredrik Christian Schübeler kommenterte disse navnene i Norges Væxtrige utgitt i 1885.[15] Fordi den omtalte løken kunne skjæres blader av inntil midtsommer måtte det være en flerårig løkart med blader man spiste. Han konkluderer med at det må ha vært gressløk, eller kanskje pipeløk. Førsteamanuensis i botanikk Brynhild Mørkved, ved Universitetet i Tromsø, har på den annen side sagt at ramsløk eller seiersløk kunne være aktuelle arter vikingene hadde i sine løkhager, i norrønt kalt laukagardr.[14]

Det har ikke vært mulig å fastslå hvilke arter det dreier seg om, men i tillegg til de forannevnte forslagene har hvitløk også blitt tatt i betraktning i og med likheten mellom geirlaukr og det engelske garlic som betyr «hvitløk».[14]

Forkullede løker av ramsløk er funnet i bosetninger fra sent mesolitikum i Halsskov i Danmark, og planten kan ha inngått i kostholdet til jeger-sankerkulturer. Keltere og romere kjente til ramsløk. Den greske legen og botanikeren Dioskorides (ca. 40–90) nevner fire arter løk, deriblant ramsløk, som han mente fjernet giftstoffer fra kroppen. Ramsløk er nevnt i Capitulare de villis, som er en tekst som gir instruksjoner om hvordan Karl den stores (747–814) rike skulle styres. Hieronymus Bock (1498–1554) har tegninger av ramsløk i sin Kreutterbuch.[6]

I Europa har ramsløk vært brukt i løksaus til fiskeretter helt tilbake til 1500-tallet.[9] Den inngår i andre gamle og nye oppskrifter, for eksempel som krydder i aromasmør, ost og salater.[9] Smaken avtar i styrke ved koking og tørking, og den konserveres derfor gjerne som puré eller opphakket i fryseren uten å forvelle den først.[16][17]

I folkemedisin har den blitt spist som et middel mot innvollsorm, og den har også blitt gitt til geiter av samme grunn.[8]

Planten kan forveksles med giftige planter. Blader av liljekonvall, tidløs (Colchicum autumnale) og hvit nyserot (Veratrum album) har blitt blandet sammen med ramsløk under innhøsting av ville planter.[6] Bladets form, stilling og lukten er et viktig kjennetegn som skiller unge blader av ramsløk fra liljekonvall. Ramsløken har 2 grunnblader, ikke 2 stengelblader. Den karakteristiske lukten av ramsløk, en lukt som minner om hvitløk, er et annet viktig kjennetegn som skiller den fra disse plantene.[6]

Galleri

rediger

Økologi

rediger

Liten ramsløkflue (Cheilosia fasciata) har ramsløken som sin næringsplante. Fluens larver lager ganger og lommer i bladene. I Norge krever fluen habitater med med god tilgang på lys i varm edelløvskog. Fluen er rødlistet i kategorien «NT», nær truet. Den er kjent i områder med ramsløk fra Ryfylke i sør til Kristiansundtraktene i nord. Denne rødlistevurderingen er knyttet til at habitatet er truet fordi ramsløk er blitt en populær matplante.[18]

Stor ramsløkflue (Portevinia maculata) lever i og av løken på vertsplanten. Den vurderes som enda mer utsatt og er rødlistet i kategori «VU», sårbar. Utbredelsen ligner utbredelsen til liten ramsløkflue.[19] Det er ikke kjent hvorfor disse to fluene ikke har etablert bestander i hele ramsløkens utbredelsesområde.[19][18]

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  2. ^ a b c d Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av ramsløk Allium ursinum som NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 10. juni 2006. 
  4. ^ Carl von Linné (1753). Species plantarum. s. 300. doi:10.5962/bhl.title.37656. 
  5. ^ a b c Norges planter. Cappelen. 1994. s. 85–86. ISBN 8202142547. 
  6. ^ a b c d e Sobolewska D, Podolak I, Makowska-Wąs J. (2015). «Allium ursinum: botanical, phytochemical and pharmacological overview». Phytochem Rev. 14 (1): 81–97. PMC 4352197  . PMID 25774103. doi:10.1007/s11101-013-9334-0. 
  7. ^ Aasen, Ivar (1860). Norske Plantenavne. s. 11. 
  8. ^ a b c d e f g h Høeg, Ove Arbo (1985). Ville vekster til gagn og glede. Universitetsforlaget. s. 160–161. ISBN 8200063216. 
  9. ^ a b c Borgen, Liv (2006). Urtegleder. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. s. 24–25. ISBN 8279700072. 
  10. ^ a b Grey-Wilson, Christopher (1992). Teknologisk forlags store illustrerte flora. Teknologisk forl. s. 460. ISBN 8251203554. 
  11. ^ Medisinske urter. no: Teknologisk forl. 1982. s. 40. ISBN 8251202132. 
  12. ^ Rola, Kaja (2012). «Taxonomy and distribution of Allium ursinum (Liliaceae) in Poland and adjacent countries». Biologia. 67: 1080–1087. doi:10.2478/s11756-012-0101-2. 
  13. ^ a b Mette Goul Thomsen, NIBIO (12. mai 2017). gartneryrket.no https://gartneryrket.no/tema/gronnsaker/ramslok-lykkes-dyrking-nordens-hvitlok/. Besøkt 14. juni 2023. 
  14. ^ a b c Brynhild Mørkved (1998). «Løk — Våre eldste kulturplanter?». Ottar. Tromsø museum, Universitetet i Tromsø. 1998 (2): 38–44. 
  15. ^ Schübeler, F.C. (1885). Norges Væxtrige. Aschehoug. s. 337. 
  16. ^ Torkelsen, Anna-Elise (1992). I den grønne gryte-. Landbruksforl. s. 15. ISBN 8252914810. 
  17. ^ Torkelsen, Anna-Elise (1992). I den grønne gryte-. Landbruksforl. s. 58. ISBN 8252914810. 
  18. ^ a b Gammelmo Ø, Jonassen T, Kjærandsen J, Kvifte GM og Leendertse A (24. november 2021). «Tovinger: Vurdering av liten ramsløkflue Cheilosia fasciata for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 11. september 2023. 
  19. ^ a b Gammelmo Ø, Jonassen T, Kjærandsen J, Kvifte GM og Leendertse A (24. november 2021). «Tovinger: Vurdering av stor ramsløkflue Portevinia maculata for Norge» . Norsk Rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 11. september 2023. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ramsløk&oldid=24398217»