Portal:Sør-Amerika/Utvalgt biografi/Arkiv
Januar rediger
Camilo Cienfuegos Gorriarán (født 6. februar 1932 nær Santa Clara på Cuba, død 28. oktober 1959 ved flystyrt på Cuba) var en cubansk revolusjonær, og regnes som en av de største revolusjonære lederne på linje med Fidel Castro og Che Guevara. Cienfuegos omkom i en flyulykke 28. oktober 1959 vel 10 måneder etter at revolusjonsstyrkene hadde vunnet makten i landet. Han ble 27 år gammel.
Camilo ble født i kommunen Calabazar de Sagua vel 5-6 mil nord for byen Santa Clara i provinsen Las Villas. Han vokste opp i en fattig, spanskættet familie som var tilhengere av anarkismen som politisk retning. På Cuba omtales faren, Ramón Cienfuegos, som en svært klassebevisst mann. Han oppdro Camilo og hans fem brødre til å være ærlige i alt de foretok seg, vise solidaritet med undertrykte medmennesker og være stolt over at de kom fra arbeiderklassen.
I motsetning til kampfellene Fidel Castro og Che Guevara som kom fra middelklassen og hadde høy utdannelse, hadde arbeidergutten Camilo bare grunnleggende kunnskaper som lesing, skriving og regning. I så måte stilte han på linje med Juan Almeida, Crescencio Perez og mange andre revolusjonære i den cubanske revolusjonen.
Februar rediger
Ernesto Guevara de la Serna (født 14. juni 1928 i Rosario i Argentina, død 9. oktober 1967 i La Higuera i Bolivia), mer kjent som Che Guevara, var en marxistisk revolusjonær og cubansk geriljaleder.
I studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok likevel i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika. Reisen tok flere måneder og mye taler for at revolusjonshelten «El Che» begynte å ta form på nettopp denne reisen. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.
Opplevelsene på turen overbeviste han om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.
Mars rediger
Simón José Antonio Bolívar (født 24. juli 1783 i Caracas (nåværende Venezuela), død 17. desember 1830) var en søramerikansk general og nasjonalist. Simón Bolívar befridde store deler av visekongedømmet i Ny-Granada (Det som i dag er Venezuela og Colombia) og visekongedømmet i Peru fra det spanske veldet, og sammen med sin general Antonio José de Sucre deler han æren for å ha befridd Ecuador. Bolivar er fremdeles en sterkt symbolpreget figur med heltestatus i Latin-Amerika.
Simon Bolívar ble født i San Mateo, i staten Aragua (i det som den gang var en del av provinsen Caracas og ikke byen Caracas). Han var sønn av don Juan Vicente Bolívar y Ponte og doña María de la Concepción Palacios y Blanco, som var en aristokratisk slekt.
I 1799 drog han til Spania for å fullføre sin utdannelse. I Spania ble han kjent med María Teresa Rodríguez del Toro y Alayza, som han giftet seg med i 1802. Hun døde året etter, da de hadde reist til Amerika. Han giftet seg aldri igjen.
Frem til 1820 var han med på en rekke selvstendighetskriger for Venezuela. Han led mange nederlag, men kjempet iherdig og søkte blant annet støtte fra Haiti, hvor har en tid oppholdt seg.
April rediger
Salvador Isabelino Allende Gossens (født 26. juni 1908, død 11. september 1973) var president i Chile fra november 1970 til han døde under et statskupp som ble ledet av generalen Augusto Pinochet 11. september 1973.
Allende var utdannet lege og avla sin medisiske grad ved Universidad de Chile i 1932. Han tilhørte Sosialistpartiet, et parti han var med å starte i 1933. I 1937 ble han valgt til Deputerkammeret. Deretter var Allende helseminister i årene 1939–42. I 1945 ble han valgt til senator. Til sammen satt Allende som senator i fire perioder.
Allende stilte til presidentvalg tre ganger, i 1952, 1958 og 1964, uten å lykkes. Ved presidentvalget i 1970 stilte Allende som kandidat for en koalisjon av venstrepartier og vant med knapp margin flest stemmer, men likevel ikke det flertall valgloven krevde for å bli direkte folkevalgt president. Allende fikk 36,6 prosent av stemmene, mot 35,3 prosent for den konservative kandidaten Jorge Alessandri Rodríguez. En tredje kandidat, kristeligdemokraten Radomiro Tomic, fikk 28,1 prosent av stemmene. I slike tilfeller, der ingen kandidat vant mer enn halvparten av de avgitte stemmene, ble presidentvalget avgjort av Nasjonalkongressen, slik grunnloven av 1925 bestemte. Tradisjonen tilsa her at nasjonalforsamlingen valgte den kandidat som fikk flest stemmer i valget, og det ble også utfallet i 1970 til tross for sterk motstand fra de konservative i kongressen. Allende ble dermed valgt til president av nasjonalforsamlingen 24. oktober 1970. Han ble innsatt som president 3. november samme år.
Mai rediger
.JPG)
María Eva Duarte de Perón (alias María Eva Ibarguren, men best kjent som Evita (Lille Eva); født 7. mai 1919 i Los Toldos i Argentina, død 26. juli 1952 i Buenos Aires) var en argentinsk skuespiller, sanger og presidentfrue. Hun var gift med general Juan Perón. Eva Perón fikk stor betydning for den politiske utviklingen i Argentina.
Hun var datter av en fattig bonde, kom 15 år gammel til Buenos Aires, fast besluttet på å bli filmstjerne. Selv om hun hurtig ble kjent, rakk ikke hennes talent til stjernestatus før etter at hun hadde giftet seg med Perón. Da han ble utnevnt til president i 1946, fikk Eva Perón en overveldende mottagelse blant folket i landet, som så henne som en helgen. I sin kamp for de fattige ble hun landets mektigste og mest omtalte og populære kvinne. Kort tid før sin død ble hun tildelt tittelen «Spirituell leder av nasjonen Argentina». Hun døde av kreft i 1952.
Andrew Lloyd Webber har laget musikken til musikalen Evita basert på hennes livshistorie. I filmversjonen spiller Madonna tittelrollen.
Juni rediger
Diego Armando Maradona (født 30. oktober 1960) er en tidligere argentinsk fotballspiller. Han regnes av mange som den største gjennom alle tider, og fikk sammen med Pelé prisen for århundrets spiller. Maradona spilte for klubbene Argentino Juniors, Boca Juniors, Barcelona, Napoli, Sevilla og til slutt Newell's Old Boys. I italienske Napoli ledet han laget til to gull i Serie A, og han i deltok i VM for Argentina i 1982, 1986, 1990 og 1994. I VM i 1994 endte hans landslagskarriere da det ble funnet spor av efedrin i dopingkontroll.
Diego Maradona er faren til den italienske sandfotballspilleren Diego Singra.
Juli rediger
Edison Arantes do Nascimento (født 23. oktober 1940), mer kjent som Pelé, er en tidligere brasiliansk fotballspiller. Mange regner ham for verdens beste fotballspiller gjennom historien. Av FIFA ble Pelé kåret til verdens beste fotballspiller i det 20. århundre.
I 1956 begynte han å spille for Santos, 15 år gammel. Ti måneder senere spilte han sin første landskamp. Under VM i Sverige i 1958 ble han verdensmester for Brasil. Han var bare 17 år gammel, den yngste verdensmesteren noensinne. Han ble verdensmester med Brasil to ganger til, i 1962 og 1970.
Bare etter Muhammad Ali er Pelé regnet for å være verdens mest kjente idrettspersonlighet, og sammen med sin legendariske landsmann Garrincha, dannet han fotballverdenens kanskje mest suksessrike spillerpar.
Pelé har et kaffemerke oppkalt etter seg; Café Pelé, som selges i mer enn 50 land, også i Skandinavia.
August rediger
Gabriel García Márquez (født 6. mars 1927) er en colombiansk forfatter, journalist og vinner av Nobelprisen i litteratur 1982. Han er særlig kjent for sine bøker Hundre års ensomhet (1967), Beretningen om et varslet mord (1981) og Kjærlighet i koleraens tid (1985).
Garcías Márquez romaner er preget av et betagende og fargerikt språk og en handling som tidvis oppviser den litterære sjanger magisk realisme.
Forfatteren bruker små søramerikanske (særlig colombianske) landsbysamfunn for å fortelle allmenngyldige sannheter om menneskenaturen og fremveksten av den moderne sivilisasjon.
September rediger
.jpg)
Fernando Armindo Lugo Méndez (født 30. mai , 1951 i San Pedro del Paraná i Paraguay) er den paraguayske president, og en tidligere biskop for et katolsk bispedømme.
Etter teologistudier ved Det katolske universitet i Asunción ble han presteviet i 1977 for den katolske ordenen verbittene. Han var i slutten av 1970-årene misjonær i Ecuador, der han samarbeidet med biskopen av Riobamba, msgr. Leonidas Proaño, kalt «de fattiges biskop».
I 1983 ble han utvist fra fedrelandet av Stroessner-diktaturet; han levde så i fire år i eksil i Roma. I 1994 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av San Pedro, en av de fattigste delene av Paraguay.
Sammen med venstresiden, indianere og fattige bønder dannet han Den patriotiske alliansen for endring i kampen for å bli president, og ble valgt i april 2008.
Oktober rediger
Leopoldo Fortunato Galtieri Castelli (født 15. juli 1926, død 2003) var øverstkommanderende for de argentinske styrkene i Falklandskrigen mot Storbritannia i 1982. Han ble senere på 80-tallet stilt for krigsrett, dømt og fengslet for inkompetanse i krigen.
Han ble født i Buenos Aires. Foreldrene hans var fra arbeiderklassen, og de var etterkommere etter fattige italienske immigranter. Som 17-åring gikk han på det argentinske militærakademiet og studerte til å bli sivilingeniør, og noen år senere ble han offiser for et kompani med militæringeniører.
I 1975, etter 25 år som offiser, ble han komandant for ingeniørkorpset. I 1976 ble han generalmajor, og i 1978 fikk han kontroll over hele hæren. Leopoldo Galtieri tok over styringen i Argentina etter at Carlos Lacoste døde. Leopoldos soldater henrettet, torturerte og myrdet motstandere, og mange forsvant sporløst. Leopoldo Galtieri mente Argentinas åpne og blødene sår var at de ikke hadde kontroll over Falklandsøyene, Sør-Sandwichøyene og Sør-Georgia, og siden han ville ha tilbake sin popularitet angrep han Falklandsøyene, i det som er kjent som Falklandskrigen.
November rediger
Juan Evo Morales Ayma (født 26. oktober 1959 i Orinoca i departementet Oruro) er en politiker fra Bolivia. Han tilhører aymara-indianerne og er for tiden leder for det politiske partiet «Movimiento al Socialismo Bolivia» (MAS). Fra 22. januar 2006 er han Bolivias president.
Morales er samtidig leder av landets cocalero-bevegelse, som er en venstreorientert, løs sammenslutning av bønder som dyrker koka-blader. Bevegelsen har sitt utspring i provinsen Chapare sørøst i landet. Han har markert seg som en forkjemper for fortsatt dyrking av koka samt for større boliviansk kontroll over landets gassressurser. Morales regner Venezuelas president Hugo Chávez og Cubas tidligere president Fidel Castro som sine politiske forbilder.
Ved presidentvalget i Bolivia i 2002 fikk Morales overraskende 29,9% av stemmene og ble dermed nummer to etter vinneren Gonzalo Sánchez de Lozada. Ved presidentvalget den 19. desember 2005 vant Morales en klar seier over motkandidaten Jorge Quiroga, med om lag 54 % av stemmene.
Desember rediger
Luiz Inácio Lula da Silva (født 27. oktober 1945 i Brasil) er en brasiliansk politiker som har vært president i Brasil siden 1. januar 2003. Han ble gjenvalgt i 2006 og forventes sitte til 2011.
Han ble født i den lille byen Garanhuns i delstaten Pernambuco, nordøst i Brasil, som nestyngste barn i en søskenflokk på åtte. Da han var syv år flyttet familien til kystbyen Guarujá i delstaten São Paulo, hvor det var større muligheter for dem å få arbeid. Denne reisen skjedde på lasteplanet til en lastebil og tok tretten dager. Luiz fikk lite formell utdannelse, men hadde i stedet ulike former for arbeid gjennom oppveksten.
Som 21-årig mistet han en finger i en arbeidsulykke mens han arbeidet i en fabrikk som produserte bildeler. På samme tid ble han involvert i fagforeningsarbeid og hadde flere viktige verv i fagforeningen. Det høyreorienterte militærdiktaturet i Brasil drev på denne tiden en sterk undertrykkelse av fagforeningene, og Lulas holdninger ble som en følge av dette mer venstreorienterte.