Fernando Lugo

paraguayansk prest

Fernando Armindo Lugo Méndez (født 30. mai 1951 i San Pedro del Paraná i Paraguay) var president i Paraguay fra 2008 til 2012, da han ble avsatt etter riksrettssak i Kongressen.[2] Avsettelsen var omstridt og vakte reaksjoner internasjonalt. Lugo er tidligere biskop for et katolsk bispedømme.

Fernando Lugo
FødtFernando Armindo Lugo
30. mai 1951[1]Rediger på Wikidata (72 år)
San Pedro del Paraná
BeskjeftigelsePolitiker, sosiolog, katolsk prest (1977–2008), katolsk biskop (1994–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Paraguays president (2008–2012)
  • President pro tempore for De søramerikanske lands union (2011–2012)
  • senator of Paraguay (chamber of senators of the Republic of Paraguay 2013-2018, national constituency)
  • Bishop of the Roman Catholic Diocese of San Pedro (1994–2005) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad Católica Nuestra Señora de la Asunción
Gregoriana
PartiAlianza Patriótica para el Cambio
NasjonalitetParaguay
UtmerkelserDen nasjonale fortjenstordenen
Signatur
Fernando Lugos signatur

Prest og biskop rediger

Etter teologistudier ved Det katolske universitet i Asunción ble han presteviet i 1977 for den katolske ordenen verbittene. Han var i slutten av 1970-årene misjonær i Ecuador, der han samarbeidet med biskopen av Riobamba, Leonidas Proaño, kalt «de fattiges biskop».

I 1983 ble han utvist fra fedrelandet av Stroessner-diktaturet; han levde så i fire år i eksil i Roma. I 1994 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av San Pedro, en av de fattigste delene av Paraguay.

President rediger

Han ble valgt til president i Paraguay i april 2008. Sammen med venstresiden, indianere og fattige bønder dannet han Den patriotiske alliansen for endring i kampen for å bli president.[3]

I forkant bad han i desember 2006 Den hellige stol om å få fratre som biskop og bli løst fra sine presteløfter for å kunne bli valgt som president. Kongregasjonen for biskopene fastholdt at han var kleriker, men forbød ham å utøve biskoppelige eller prestelige funksjoner. Det betød at Roma faktisk ikke etterkom det han hadde bedt om, men at blokkeringen av hans utøvelse av geistlige oppgaver gjorde at han etter paraguayansk lov ikke var forhindret fra å bli president. Den paraguayanske forfatningens artikkel 235 forbyr geistlige embedsbærere å være president eller visepresident. I juli 2008 endret Vatikanet imidlertid sin besluning og pave Benedikt XVI innvilget Lugos bønn om å bli laisert.[4]

Lugo betrakter seg som rotfestet i katolsk frigjøringsteologi og går for å være en forkjemper for de fattigere befolkningsskikt.[trenger referanse] Av denne grunnen sammenlignes han noen ganger – særlig av sine politiske motstandere – med den venezuelanske president Hugo Chávez. Lugo anser imidlertid seg selv som tilhørende det politiske sentrum, og har flere ganger distansert seg fra polarisering og personkult. Han forsvarer den private eiendomsrett og går inn for et økonomisk system med både privat og statlig eierskap. I kampen for de fattige går han inn for en omfattende landreform, ettersom han mener at den paraguayanske eiendomsstruktur, med fem prosent av befolkningen som besitter 90 prosent av det produktive land, er urettferdig. Dessuten er han motstander av landrydding ved hjelp av branner og motstander av utstrakt bruk av plantegifter.

Han har også uttrykt at han akter å reforhandle avtalene med Brasil og Argentina om deres felles kraftverker, og særlig vannkraftverket Itaipú, for å kunne finansiere mer omfattende sosialprogrammer i eget land.

Riksrett og avsettelse rediger

Lugo ble avsatt 22. juni 2012 etter en riksrettssak i landets nasjonalforsamling. Saken hadde bakgrunn i at 17 mennesker ble drept den 15. juni i sammenstøt mellom politiet og jordløse bønder, som okkuperte land i departementet Canindeyú.[5] Kritikere av Lugo kom med anklager om at presidenten hadde gjort for lite for å forhindre det som skjedde.[6] Den 21. juni stemte Deputertkammeret med et flertall på 76 mot én stemme for å stille presidenten for riksrett.[7] Riksrett er hjemlet i paragraf 225 i Paraguays grunnlov.[8] Den 23. juni stemte Senatet over saken. 39 senatorer stemte for å fjerne Lugo, mens fire senatorer stemte for at han skulle fortsette i presidentembetet.[9] Avstemningen avsluttet Lugos presidentmandat og visepresident Federico Franco rykket opp i hans sted og ble innsatt som president. Lugo aksepterte resultatet,[9] men kritiserte prosessen, viste til at han ikke hadde fått tid til å forberede et forsvar og sammenlignet avsettelsen med et «parlamentarisk kupp».[6]

Etter avsettelsen kom det til demonstrasjoner fra Lugos tilhengere. Regjeringene i flere latinamerikanske land fordømte avsettelsen og Argentina, Brasil og Uruguay kalte sine ambassadører hjem for samtaler.[10]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fernando Lugo Méndez, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lugo-mendez-fernando[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Paraguay President Fernando Lugo impeached by congress», BBC News, 23. juni 2012.
  3. ^ Hvidsten, Ingrid (20. april 2008). «Eksbiskop vil ende 61 år med ettpartistyre». VG. Besøkt 19. desember 2015. 
  4. ^ «Paraguay's president, ex-bishop, granted lay status». Catholic World News. 30. juli 2008. Arkivert fra originalen 25. mai 2012. 
  5. ^ «Paraguay land eviction turns deadly in Canindeyu», BBC News, 16. juni 2012.
  6. ^ a b «President stilt for riksrett», Aftenposten, 22. juni 2012.
  7. ^ «Paraguay's President Fernando Lugo faces impeachment», BBC News, 21. juni 2012.
  8. ^ Constitución Política de 1992, Georgetown University Political Database of the Americas.
  9. ^ a b «Senate’s Vote Ousts Leader of Paraguay After a Clash», New York Times, 23. juni 2012.
  10. ^ «Removal of Paraguay's President Lugo draws strong reactions», BBC News, 24. juni 2012.
  11. ^ catholic-hierarchy.org lume, lest 20. desember 2021

Litteratur rediger

  • O'Shaughnessy, Hugh (2009). Priest of Paraguay. Fernando Lugo and the Making of a Nation (engelsk). Zed Books. ISBN 978-1-84813-312-9. 
Forgjenger:
 Nicanor Duarte 
 
Paraguays president

(15. juni 2008–22. juni 2012)
Etterfølger:
 Federico Franco