Åpne hovedmenyen

Evo Morales

boliviansk politiker
Evo Morales
Evo Morales 2017.jpg
FødtJuan Evo Morales Ayma
26. oktober 1959[1][2] (60 år)
Oruro
Beskjeftigelse Politiker, fagforeningsperson
Parti Movimiento al Socialismo
Nasjonalitet Bolivia
Utmerkelser
8 oppføringer
Storoffiser av Andeskondorordenen, storkors med diamanter av Solordenen, Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris, Augusto César Sandino-ordenen, Madrids gullnøkkel (2009)[3], æresdoktor ved Renmin-universitetet (2011)[4], Distinguished Guest of Mexico City (2019), Llaves de la Ciudad de México (2009)
Signatur
Evo Moralesʼ signatur

Juan Evo Morales Ayma (født 26. oktober 1959 i Isallavi[5] i Orinoca i departementet Oruro) er en boliviansk politiker som var landets president fra 2006 til 2019. Han tilhører aymarafolket og var Bolivias første president med urfolksbakgrunn.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Morales tilhører aymarafolket.[6] Han var sønn av en småbonde og vokste opp i fattige kår.[5] Fire av de seks søsknene hans døde som småbarn. Familien flyttet fra stedet der Morales ble født på jakt etter bedre levekår, og etter en periode i departementet La Paz endte familien i 1980 opp i Bolivias tropiske lavland.[5]

Politisk engasjementRediger

Morales er tidligere bonde og fagforeningsleder og gikk inn i politikken etter sterke uroligheter i Bolivia rundt kontrollen over landets ressurser. Hans første politiske engasjement var som leder for en forening for kokadyrkere.[6]

I 1998 ble han leder for det politiske partiet Movimiento al Socialismo (MAS).

Morales regner Venezuelas tidligere president Hugo Chávez og Cubas tidligere president Fidel Castro som sine ideologiske forbilder.[7]

PresidentRediger

Ved presidentvalget i Bolivia i 2002 fikk Morales 20,94 % av stemmene og ble dermed nummer to etter vinneren Gonzalo Sánchez de Lozada som fikk 22,46 %.[8] Siden ingen kandidat fikk flertall, ble valget avgjort av Nasjonalkongressen som valgte Lozada til president med 84 stemmer mot 43 for Morales.[8]

Ved presidentvalget den 19. desember 2005 vant Morales over motkandidaten Jorge Quiroga, med 53,74 % av stemmene.[9]

Den 22. januar 2006 ble Morales innsatt som Bolivias president i den administrative hovedstaden La Paz. Morales ble landets første president med urfolksbakgrunn.[10] Under innsettelsesseremonien gjentok Morales at han ville bringe landets gassressurser tilbake på bolivianske hender.[trenger referanse]

Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia sine olje- og gassfelt. Nasjonaliseringen eksproprierte ikke feltene til utenlandske selskap, men påla selskapene å forhandle nye kontrakter som innebar at de måtte gå inn i nye selskaper der det bolivianske statsselskapet Yacimientos Petrolíferos Fiscales Bolivianos (YPFB) var majoritetseier og med vesentlig høyere beskatning.[11]

Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 kvadratkilometer land skulle overføres til fattige urfolk.[trenger referanse] Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta.[trenger referanse] Den 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.[12]

Morales ble gjenvalgt som president ved presidentvalgene i 2009 og 2014.[13]

AvgangRediger

Den 10. november 2019 kunngjorde Morales sin avgang som president med den begrunnelsen at han hadde mistet støtten blant landets militære og politi etter mistanker om fusk under opptellingen av stemmer ved valget i oktober fra blant annet internasjonale observatører.[14] Han uttalte også at det forelå en arrestordre på ham, noe politiet avviste.[15][16] Morales hadde da allerede sagt at presidentvalget skulle avvikles på nytt.[17]

Presidentens avgang etterlot Bolivia i et maktvakuum ettersom de neste på listen til å overta, visepresident Álvaro García Linera og Senatets president, også trakk seg.[18]

Det var umiddelbart etter avgangen ikke kjent hvor Morales befant seg. Han ble tilbudt asyl i Mexico.[19] Mexikanske myndigheter sendte et fly som brakte Morales i eksil og den 12. november ankom han Mexico.[20]

Morales uttalte at han ikke planla å stille til gjenvalg, og begrunnet det med at han ikke ønsket å øke konfliktnivået i Bolivia ytterligere.[21]

ReferanserRediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Evo Morales, morales-ayma-evo
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Evo Morales, 00000025526
  3. ^ https://www.libertaddigital.com/mundo/gallardon-entrega-las-llaves-de-la-ciudad-a-evo-morales-entre-las-criticas-de-aguirre-1276370544/, 17. apr. 2018
  4. ^ 11. apr. 2019, Ministry of Education of the People's Republic of China, kinesisk, Honorary Doctorate Award List, http://www.moe.gov.cn/s78/A22/xwb_left/moe_829/201802/t20180228_328136.html
  5. ^ a b c «Evo Morales», Munzinger Online/Personen - Internationales Biographisches Archiv. Lest 13. november 2019.
  6. ^ a b «Evo Morales' turbulent run». BBC News (engelsk). 10. november 2019. Besøkt 13. november 2019. 
  7. ^ Latin America 2015–2016, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield Publishers, 2015, s. 76. Sitat: «…his ideological heroes, Castro and Chávez.»
  8. ^ a b «Elections: Bolivia Presidential June 30 2002». IFES Election Guide. International Foundation for Electoral Systems (IFES). Besøkt 11. november 2019. 
  9. ^ «Elections: Bolivia Presidential Dec 18 2005». IFES Election Guide. International Foundation for Electoral Systems (IFES). Besøkt 11. november 2019. 
  10. ^ Glaister, Dan (24. januar 2006). «Thousands throng streets as Bolivian leader sheds tears but talks tough at inauguration». The Guardian (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  11. ^ «YPFB: Bolivia's oil and gas nationalization generated $31.5 bn over a decade». www.efe.com (engelsk). Agencia EFE. 16. april 2016. Besøkt 13. november 2019. 
  12. ^ «Bolivia head starts land handout». BBC News (engelsk). 4. juni 2006. Besøkt 25. november 2019. 
  13. ^ Evo Morales re-elected president with over 60% according to exit polls Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine.. lainfo.es (13. oktober 2014)
  14. ^ Dan Collyns (25. oktober 2019). «Bolivia: narrow win for Evo Morales announced in presidential election» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 6. november 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  15. ^ Halldor Hustadnes (10. november 2019). «Bolivias president Evo Morales trekker seg» (norsk). Dagbladet. Arkivert fra originalen 11. november 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  16. ^ Dan Collyns (11. november 2019). «Bolivian president Evo Morales resigns after election result dispute» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 11. november 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  17. ^ Dan Collyns (10. november 2019). «Evo Morales agrees to new elections after irregularities found» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 11. november 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  18. ^ Helljesen, Vilde (11. november 2019). «Bolivia rammet av komplisert maktvakuum». NRK. Besøkt 11. november 2019. 
  19. ^ «Mexico says it would offer asylum to Bolivia's Morales if he sought it». Reuters (engelsk). 11. november 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  20. ^ «Evo Morales lands in Mexico after fleeing Bolivia». Deutsche Welle (engelsk). 12. november 2019. Besøkt 12. november 2019. 
  21. ^ Jo Tuckman (25. november 2019). «Evo Morales: 'civil conflict' risk if I stand in next elections» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 25. november 2019. Besøkt 25. november 2019. 

Eksterne lenkerRediger