Wikipedia

Alfredo Stroessner

paraguayansk politiker

Alfredo Stroessner Matiauda (1912–2006) var en paraguayansk offiser og poltiker. Han var president i Paraguay 1954–1989. Han var brigadegeneral og generalstabssjef for hæren før han tok makten med et militærkupp. Regimet som varte i 35 år kalles på spansk El Stronato.

Alfredo Stroessner
Født3. nov. 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Encarnación
Død16. aug. 2006[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Brasília
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedMar. Francisco Solano López Military Academy
Escola de Aperfeiçoamento de Oficiais
EktefelleLigia Stroessner
BarnGustavo Stroessner
PartiColoradopartiet
NasjonalitetParaguay
Utmerkelser
11 oppføringer
Den bayerske fortjenstorden (1973)
Storkorset av Karl IIIs orden (1964)[5]
Storkorset av Andeskondorordenen
Den nasjonale fortjenstordenen
Maiordenen
Frigjøreren San Martins orden
Quetzalordenen
Storkors med kjede av Det gode håps orden
Storkors av Den nederlandske løves orden[6]
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1973)[7]
Condecoración Protector de los Pueblos Libres General José Artigas (1976)[8]
Paraguays president
15. august 1954–3. februar 1989
ForgjengerTomás Romero Pereira
EtterfølgerAndrés Rodríguez
Alfredo Stroessner på Commons

Under Stroessner var Paraguay for alle formål en ettpartistat, der medlemskap i Coloradopartiet gav privilegier. Andre partier ble tillatt i 1962, men de ble fortsatt nektet innflytelse på statsstyret. Stroessners sterke antikommunistiske holdning tillot Paraguay å pleie en militær og økonomisk forbindelse til USA frem til slutten av 1970-årene. Regimet holdt sin hånd over nazistiske krigsforbrytere som skjulte seg i landet. Stroessner regjerte gjennom en vedvarende unntakstilstand. Regimet har blitt holdt ansvarlig for 3 400–4 500 drap og forsvinninger, og tusenvis av politiske fanger og torturofre.

Landet hadde ikke inntektsskatt, og den offentlige sektorens andel av BNP var den laveste i Latin-Amerika. Stroessner finansierte statens utbygging av infrastruktur med eksportinntekter fra vannkraft. Stor økonomisk vekst i 1960- og 1970-årene tillot en middelklasse å vokse frem. Middelklassen vendte seg imot Stroessner i 1980-årene, da Paraguay opplevde stigende statsgjeld, arbeidsledighet og inflasjon. Stroessners sviktende helse borget for en maktkamp mellom de som ville innfri kravene fra blant andre den katolske kirken om å etterleve menneskerettighetene, og de som ville fortsette hans undertrykkende linje. I 1989 ble Stroessner avsatt i et militærkupp, og levde i landflyktighet i Brasil frem til sin død.

Familie, oppvekst og militærtjeneste rediger

Han ble født i Encarnación i Paraguay, like ved grensen til Argentina. Faren var tyskfødte Hugo Wilhelm Stroessner, som utvandret fra Hof i Bayern og drev et bryggeri, underviste i matematikk og førte regnskap for lokale foretak. Farfaren var bayersk kavalerioffiser. Slektsnavnet Stroessner staves Strössner eller Strößner på tysk. Moren var paraguayanske Heriberta Matiauda, som kom fra en velstående familie av spansk herkomst. Paret giftet seg i 1904 og fikk fire barn, hvorav Alfredo og søsteren Heriberta vokste opp. Familien levde i enkle kår. For sitt lyse, rødlige hår fikk Alfredo kallenavnet Rubio.[9][10]

Faren ønsket en militær løpebane for sønnen, men skolevesenet i Encarnación var dårlig utbygd, så sønnen ble som tenåring sendt til slektninger i den argentinske nabobyen Posadas. Stroessner ble opptatt ved militærakademiet i Asunción som 16-åring i 1929, og fikk grad av løytnant to år senere. I artilleriet fikk Stroessner utløp for sine ferdigheter i matematikk. Under Chacokrigen mot Bolivia fikk han stridserfaring. Han kjempet i det første store slaget, som Paraguay vant overlegent, ved Boquerón i 1932. Paraguay vant endelig kontrollen over Gran Chaco i 1935.[9]

Etter krigen studerte han artilleri i Brasil med gode skussmål, og steg raskt i gradene. Han ble major i 1940, oberstløytnant i 1945 og medlem av generalstaben i 1946, og viste evne til selvopprettholdelse under omskiftelige politiske forhold. I 1947 brøt det ut borgerkrig i landet. Stroessner tok parti med president Higinio Moríñigo, som gjenvant kontrollen, og viste sin lojalitet ved å slå ned et arbeideropprør i Asunción. Stroessner ble til slutt brigadegeneral i 1948, den yngste i Sør-Amerika.[9][11][12]

Ekteskap og etterslekt rediger

Han var gift med lærerinnen Eligia Mora Delgado, som han hadde tre barn med. Paret giftet seg sannsynligvis i 1949.[9] Dattersønnen Alfredo Domínguez Stroessner er senator for Coloradopartiet.[13] Ektefellen måtte opptre overbærende for Stroessners notoriske utroskap.[9] Han skal ha hatt 15 utenomekteskapelige barn med ulike elskerinner,[11] de fleste av dem tenåringer.[9] Det langvarige forholdet til María Estela «Ñata» Legal var kjent, men fortiet, til tross for at de kunne opptre sammen offentlig. Han traff henne da hun var 14 år gammel. Hun skal ha pleiet Stroessners forbindelser til næringslivet på kløktig vis.[9]

Paraguays president 1954–1989 rediger

Militærkupp og maktmidler rediger

I de første 15 årene etter den paraguyanske borgerkrigen var Coloradopartiet det eneste lovlige partiet i landet. Ved valget i 1948 var Juan Natalicio González den eneste presidentkandidaten, men Coloradopartiet ble raskt delt mellom stridende fraksjoner, oftest med utspring fra det militære. González ville styrke grepet om makten ved å bevæpne politiet. Stroessner støttet Felipe Molas López' kupp mot González i 1949, deretter Federico Chávez mot López samme år.[14][15] I 1951 ble Stroessner generalstabssjef for landstyrkene.[9] Den 6. mai 1954 ledet han et militærkupp mot president Chávez. Etter en kort periode med en overgangspresident ble han selv valgt til president i juli 1954. Han ble tatt i ed den 15. august. Etter det ble han gjenvalgt hvert femte år, alltid med påfallende høye stemmeandeler.[16][17]

Han var lite karismatisk eller visjonær, men til gjengjeld folkelig og tilgjengelig, hvilket ble verdsatt i et egalitært samfunn som det paraguyanske. Stroessner utførte sine seremonielle plikter med en verdighet som fant gjenklang i en «tradisjonell, sterkt religiøs og intenst nasjonalistisk befolkning».[18]

Stroessner regjerte til 1987 gjennom en unntakstilstand, som han fornyet hver tredje måned og kun opphevet på valgdagene. Regimet har blitt beskrevet som «autoritært og proto-totalitært».[19] Paraguay manglet en demokratisk politisk tradisjon. Stroessners maktbase var knyttet til hans person, ikke hans militære rang i seg selv. Coloradopartiet fikk en enerådende stilling som massebevegelse, og partimedlemskap ble forbundet med privilegier. Gjennom utrenskninger ble partiet ble gradvis omdannet til en personlig politisk maskin for Stroessner. Andre partier ble formelt tillatt i 1962, men valgbarheten, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten forble sterkt begrenset.[20][21]

Opposisjonen ble utsatt for vilkårlig fengsling, tortur og drap. Stroessner skal ha lyttet på telefon da generalsekretæren i Det paraguyanske kommunistiske parti ble partert med motorsag.[16] Regimet har blitt holdt ansvarlig for 3 400–4 500 dødsfall og tusenvis av politiske fanger og torturofre.[22] Forbrytelsene var lite kjent for omverdenen i samtiden.[23] Forbrytelsene er dokumentert i Archivos del Terror, som ble funnet i 1992 i en av Asuncións forsteder. Arkivet etter hovedstadspolitiets etterforskningsavdeling (DIPC), som utgjorde sentrum for Stroessners maktapparat, inneholdt to tonn med dokumenter. Arkivet inneholder blant annet loggføringer av alle politiske arrestasjoner, nesten 8 400 personmapper, avhørsnotater samt korrespondanse med utenlandske sikkerhetstjenester.[24]

Økonomisk og sosial politikk rediger

Betydelige deler av statsbudsjettet gikk til militæret, anslag er så høyt som 33%.

Stroessner har forsøkt å bedre landets infrastruktur, særlig ved bygging av veier. Bygging av verdens største demning, Itaipu-demningen hadde stor innflytelse på landets økonomi (den kinesiske De tre kløfters demning har større kapasitet, men har ikke forbigått Itapu i årsproduksjon så langt), selv om minst 80 000 paraguayanere måtte flytte. Salg av strøm til omkringliggende land gav inntekter for infrastrukturutbygging.

Soldater som hadde avtjent sin tid fikk tilbud om 20 hektar land til en svært god pris, noe som over 10 000 soldater gjorde.

Avsettelse og siste leveår rediger

Økende motstand mot Stroessners diktatur utover 1980-tallet svekket hans regime. Den katolske kirken hadde i økende grad blitt kritisk og var den delen av samfunnet Stroessner ikke kunne kontrollere. Besøket av pave Johannes Paul II i 1988 ga opposisjonen mer selvtillit. Den 3. februar 1989 gjorde general Andrés Rodríguez kupp mot Stroessner og førte Paraguay til et mer demokratisk styre i de neste fire år. Stroessner gikk i eksil i Brasil for å unngå arrestasjon for forbrytelsene under hans diktatur. Han døde i Brasília 16. august 2006, 93 år gammel.

Æresbevisninger rediger

Stroessner ble tildelt en rekke utenlandske ordener, både sivile og militære, de fleste av dem søramerikanske. Blant andre ble han tildelt Den bayerske fortjenstorden, storkorset av spanske Isabella den katolskes orden, storkorset av spanske Karl IIIs orden, storkorset av den bolivianske Andeskondorordenen.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfredo-Stroessner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064281[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BOE ID BOE-A-1964-5677[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-1973-43003[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.impo.com.uy[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h O'Shaughnessy, Hugh (2009). «Stroessner pounces». Priest of Paraguay. Fernando Lugo and the Making of a Nation (engelsk). Zed Books. s. 34–36. ISBN 978-1-84813-312-9. 
  10. ^ Schemo, Diana Jean (16. august 2006). «Stroessner, Paraguay’s Enduring Dictator, Dies». The New York Times (engelsk). Besøkt 2. oktober 2015. 
  11. ^ a b Bernstein, Adam (17. august 2006). «Alfredo Stroessner; Paraguayan Dictator». The Washington Post (engelsk). Besøkt 2. oktober 2015. 
  12. ^ Gunson, Phil (17. august 2006). «General Alfredo Stroessner». The Guardian (engelsk). Besøkt 2. oktober 2015. 
  13. ^ AP (21. februar 2011). «Dictator Stroessner's son dies in Paraguay» (engelsk). Fox News. Besøkt 2. oktober 2015. 
  14. ^ Roett, Riordan (1989). «Paraguay after Stroessner». Foreign Affairs. 68 (2): 128. ISSN 0015-7120. 
  15. ^ Nickson, R. Andrew (1988). «Tyranny and Longevity: Stroessner's Paraguay». Third World Quarterly (engelsk). 10 (1): 238–239. ISSN 0143-6597. 
  16. ^ a b Green, W. John (2015). A History of Political Murder in Latin America: Killing the Messengers of Change (engelsk). New York: SUNY Press. s. 265–266. ISBN 978-1-4384-5663-8. 
  17. ^ Nickson, R. Andrew (1988). «Tyranny and Longevity: Stroessner's Paraguay». Third World Quarterly (engelsk). 10 (1): 241. ISSN 0143-6597. 
  18. ^ Sondrol, Paul C. (1989). «Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner». Journal of Latin American Studies (engelsk). 23 (3): 614–615. ISSN 0022-216X. 
  19. ^ Sondrol, Paul C. (1989). «Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner». Journal of Latin American Studies (engelsk). 23 (3): 611. ISSN 0022-216X. 
  20. ^ Nickson, R. Andrew (1988). «Tyranny and Longevity: Stroessner's Paraguay». Third World Quarterly (engelsk). 10 (1): 239–241. ISSN 0143-6597. 
  21. ^ Sondrol, Paul C. (1989). «Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner». Journal of Latin American Studies (engelsk). 23 (3): 616–617. ISSN 0022-216X. 
  22. ^ Bloxham, Donald og Moses, A. Dirk (2013). The Oxford Handbook of Genocide Studies (engelsk). Oxford University Press. s. 493–494. ISBN 978-0-19-923211-6. 
  23. ^ «Innslag ved Erling Borgen». NRK Dagsnytt (norsk). 14. mars 1989. Besøkt 3. januar 2016. 
  24. ^ Slack, Keith M. (1996). «Operation Condor and Human Rights: A Report from Paraguay's Archive of Terror». Human Rights Quarterly (engelsk). 18 (2): 493–494. ISSN 0275-0392. 

Litteratur rediger

  • Carter, Miguel (1990). «The Role of the Paraguayan Catholic Church in the Downfall of the Stroessner Regime». Journal of Interamerican Studies and World Affairs (engelsk). 32 (4): 67–121. ISSN 0022-1937. 
  • Duckworth, Cheryl Lynn (2011). «The Indigenous Communities under Stroessner». Land and Dignity in Paraguay (engelsk). New York og London: Continuum International Publishing. s. 70–92. ISBN 978-1-4411-3393-9. 
  • Folch, Christine (2013). «Surveillance and State Violence in Stroessner's Paraguay: Itaipu Hydroelectric Dam, Archive of Terror». American Anthropologist (engelsk). 115 (1): 44–57. ISSN 0002-7294. 
  • Horst, René D. Harder (2007). The Stroessner Regime and Indigenous Resistance in Paraguay (engelsk). Gainesville: University Press of Florida. ISBN 978-0-8130-3056-2. 
  • Lambert, Peter (1996). «Mechanisms of Control: The Stroessner Regime in Paraguay». I Fowler, William. Authoritarianism in Latin America Since Independence (engelsk). Westport: Greenwood Press. s. 93–108. ISBN 978-0-313-29843-1. 
  • Lewis, Paul H. (1980). Paraguay under Stroessner (engelsk). Chapel Hill: University of North Carolina Press. ISBN 978-0-8078-1437-6. 
  • Miranda, Carlos R. (1990). Stroessner Era: Authoritarian Rule in Paraguay (engelsk). Boulder: Westview Press. ISBN 978-0-8133-0995-8. 
  • Mora, Frank O. og Cooney, Jerry Wilson (2007). Paraguay and the United States: Distant Allies (engelsk). Athens: University of Georgia Press. ISBN 978-0-8203-2932-1. 
  • Mora, Frank O. (1998). «From Dictatorship to Democracy: The US and Regime Change in Paraguay, 1954–1994». Bulletin of Latin American Research (engelsk). 17 (1): 59–79. ISSN 0261-3050. 
  • Mora, Frank O. (1998). «The Forgotten Relationship: United States–Paraguay Relations, 1937–89». Journal of Contemporary History (engelsk). 33 (3): 451–473. ISSN 0022-0094. 
  • Nickson, Andrew (1989). «The Overthrow of the Stroessner Regime: Re-Establishing the Status Quo». Bulletin of Latin American Research (engelsk). 8 (2): 185–209. ISSN 0261-3050. 
  • Roett, Riordan (1989). «Paraguay after Stroessner». Foreign Affairs. 68 (2): 124–142. ISSN 0015-7120. 
  • Sondrol, Paul C. (1989). «Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner». Journal of Latin American Studies (engelsk). 23 (3): 599–620. ISSN 0022-216X. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alfredo_Stroessner&oldid=24241416»