Ovnparula

art av spurvefugl i parulafamilien

Ovnparula (Seiurus aurocapilla) er enest art i den monotypiske slekten Seiurus, som er basal i parulafamilien (Parulidae). Den består som tre taxa og er endemisk for den nye verden.

Ovnparula
Nomenklatur
Seiurus aurocapilla
(Linnaeus, 1766)
Synonymi
Seiurus aurocapillus,
Motacilla aurocapilla
Populærnavn
ovnparula
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieParulafamilien
SlektSeiurus
Økologi
Habitat: terrestrisk, skoglandskap
Utbredelse:
Gul: hekkeområder
Blå: vinterkvarterer

Etymologi

rediger
 
Artens rede kan minne om ei gammel støpejernsgryte

Det vitenskapelige navnet på denne arten, Seiurus aurocapilla, er sammensatt av slektsnavnet (Seiurus) og artsnavnet (aurocapilla). Slektsnavnet følger av de greske uttrykkene seiouros (σειουρος), et annet ord for seisoura (σεισουρα) eller vippestjert, og er satt sammen av de to uttrykkene seiō (σειω), som betyr å riste, og oura (ουρα), som betyr stjert. Artsnavnet følger av de to latinske uttrykkene aurum, som betyr gull eller gyllen, og capillus, som betyr krone, og refererer til den karakteristiske brede oransje stripen denne arten har i krona.[1]

Det engelske navnet på denne arten er ovenbird og refererer til det svært så karakteristiske redet disse fuglene bygger. Om dette også danner grunnlag for det norske navnet er uklart, men redet ligner ei såkalt «hollandsk gryte» (av eng. dutch oven), som altså er ei gammel støpejernsgryte. Satt sammen med det engelske uttrykket for fugl, bird, har det blitt til ovenbird (bokstavelig altså grytefugl).[2]

Biologi

rediger

Arten blir omkring 15 cm lang og veier rundt 15,4–26 g, avhengig av kjønn og underart.[2] Fjærdrakten gir arten god kamuflasje i sitt naturlige habitat, med skog og underskog. Brystet er hvitt med et svart stripelignende flekkmønster. Oversiden er olivengrønn, men et svakt innslag av oransje på vingene og ei bred oransje stripe over krona kantet av ei tynn sort stripe på hver side. Rundt øyene har de hvite ringer. Nebbet er rett og moderat langt, og fra mørkere grått på overnebbet til mer beinfarget på undernebbet. De undere ekstremitetene har rosa hud og er relativt lange, og gripefoten har fire lange tær, hvorav tre som vender framover, og er ypperlig egnet til å vagle på greiner og lignende med. Kjønnene er like, men ungfuglene har typisk blekere og mindre distinkte farger.[2]

Ssp. cinereus er litt blekere og gråere på oversiden enn nominatformen (beskrevet over), mens ssp. furvior er noe mørkere og mindre olivengrønn på oversiden og et noe kraftigere stripemønster og ei blekere oransje kronestripe med noe bredere kantstriper. Det er også beskrevet en underart fra Georgia i USA, ssp. canivirens, men den skiller seg ikke fra nominatformen og blir synonymisert med denne.[2]

Ovnparula er en trekkfugl som hekker i Nord-Amerika og overvintrer i Florida, det aller sørligste Texas, Mexico og Mellom-Amerika, av og til også så langt sør som til det nordlige Colombia og Venezuela i Sør-Amerika.[2]

Arten eter mest insekter og leddyr, men også noe frø og bær i vintersesongen. Hekketiden er som regel i perioden maijuli. Det er registeret at polyandri (flermanneri) forekommer om hunnene blir for fåtallige. Redet er ganske komplekst og er formet som ei gammel hollandsk støpejernsgryte (se etymologi over). Hunnen legger normalt 3–6 (typisk 4–5). Inkubasjonstiden tar normalt 11,5–14 dager og ungene blir typisk i redet i 8–11 dager selv om noen kan forlate det er kun sju dager om de blir forstyrret.[2]

Inndeling

rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Curson & Bonan (2018).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Alle navn og beskrivelser i parentes er uoffisielle og midlertidige, i påvente av offisielle norske navn på arter eller grupper.

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
  2. ^ a b c d e f Curson, J. & Christie, D.A. (2018). Ovenbird (Seiurus aurocapilla). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61501 on 5 August 2018).
  3. ^ Curson, J. & Bonan, A. (2018). New World Warblers (Parulidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52379 on 5 August 2018).
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

rediger