Oppegård (tidligere kommune)

tidligere kommune i Akershus
Oppegård
Tidligere norsk kommune
Oppegård Tidligere norsk kommune
Trollåsen i Oppegård

Våpen

Kart over Oppegård Tidligere norsk kommune

LandNorge Norge
FylkeAkershus
Innbyggernavnoppegårding
Avviklet31. des. 2019
Adm. senterKolbotn
Areal37,04318741988161 kvadratkilometer[1]
Befolkning27 394 (2019)
Bef.tetthet739,52 innb./kvadratkilometer

Oppegård
59°47′33″N 10°47′25″Ø

Oppegård er en tidligere kommune i regionen Follo i tidligere Akershus fylke. Kommunen lå på østsiden av Oslofjorden, og grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i syd til Ås.

Ingierstand

Den 1. januar 2020 ble Oppegård slått sammen med Ski til den nye Nordre Follo kommune.[2][3]

Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Bebyggelsen i kommunen er hovedsakelig eneboliger og leiligheter med innslag av rekkehus fra 1970- og 1980-årene.

GeografiRediger

Terrenget i Oppegård er stort sett skogkledd. Gjersjøen deler kommunen i to.

I vest ligger Svartskog som er tynt befolket, med Svartskog landskapsvernområde, Oppegård kirke og Roald Amundsens hjem. Her finnes også noen gårdsbruk og en golfbane. Lenger nord i området finnes Delingsdalen naturreservat og Ingierstrand bad.

Det meste av bebyggelse ligger øst for Gjersjøen langs fylkesvei 152 og Østfoldbanen.

KlimaRediger

Normaler for Kolbotn (100 moh.)[4] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −4,6 −4,5 −0,5 4,2 10,5 14,9 16,2 15,0 10,7 6,2 0,5 −3,3 5,4
Nedbør (mm) 47 34 46 40 58 68 79 84 90 96 75 53 770

SamfunnRediger

Tidligere kommuneinndelingRediger

Oppegård sogn ble skilt ut som egen kommune fra Nesodden i 1915.

Inntil 1946 var Fløysbonn (g.nr. 49) en del av Aker kommune. Grensen mellom Aker og Oppegård gikk da ganske nøyaktig der det i dag går en høyspentlinje nord-syd fra Tårnåsen ned til Tømteveien og videre langs gangveien forbi Tømtehytta og østover mot Kongeveien.

PolitikkRediger

Se: Liste over ordførere i Oppegård

Oppegård har vært styrt av ordførere fra Høyre siden 1968. I de 30 foregående år var kommunen styrt av Ap-ordførere. Flere kjente rikspolitikere som Jan Petersen og Rolf Presthus, har vært ordførere i Oppegård.

Kommunevalg resultat 2011Rediger

Parti Prosent Røyster Repr.
Høyre 48,4% 6 661 16 (+1)
Arbeiderpartiet 25,3% 3 477 8 (+1)
Fremskrittspartiet 7,6% 1 050 2 (-2)
Venstre 7,5% 1 036 2 (+0)
Sosialistisk Venstreparti 4,7% 636 2 (+0)
Kristelig Folkeparti 4,4% 608 1 (+0)
Miljøpartiet De Grønne 0,9% 122 0 (+0)
Rødt 0,6% 81 0 (+0)
Senterpartiet 0,6% 80 0 (+0)

[5]

Kommunevalget 2015Rediger

Antall stemmeberettigede: 20 996. Avgitte stemmer: 14 198 (67,7%).

Parti Prosent Røyster Repr.
Høyre 41,1% 5811 13 (-3)
Arbeiderpartiet 26,1% 3687 8 (+0)
Miljøpartiet De Grønne 8,0% 1133 3 (+3)
Fremskrittspartiet 7,8% 1104 2 (+1)
Venstre 6,4% 914 2 (+0)
Kristelig Folkeparti 4,8% 684 2 (+1)
Sosialistisk Venstreparti 4,8% 676 1 (-1)
Rødt 0,9% 129 0 (+0)
Senterpartiet 0,0% 0 0 (+0)

Kilde: Regjeringen.no - valg 2015[død lenke]

VennskapskommunerRediger

Oppegårds vennskapskommuner var Hvidovre kommune i Danmark, Sollentuna kommune i Sverige og Tusby kommune i Finland. Samtlige kommuner er nabokommuner til landets hovedstad.

 
Gamle Greverud skole

SkolerRediger

SamferdselRediger

Kommunens livsnerve er fra gammelt av jernbanen (Østfoldbanen), som har følgende stoppesteder i den tidligere kommunen: Fra nord mot sør:

 
Oppegård kirke

I tillegg til jernbanen er også buss et viktig transportmiddel i nordre del av Oppegård. Det er tre hovedlinjer som betjener området, nemlig 81 Rådhuset - Fløysbonn, 87 Hauketo stasjon - Vevelstad stasjon / Hauketo - Myrvoll og 83 Tårnåsen – Mastemyr – Nationaltheatret. I rushtidene kjøres det også to ekspresslinjer. Disse er 82E Tårnåsen – Sønsterudveien – Nationaltheatret og 84E Myrvoll – Sofiemyr – Nationaltheatret.

KirkerRediger

Kommunen har fem kirker: Arbeidskirkene Øståsen[6], Sofiemyr og Greverud, og de to eldre kirkene Oppegård og Kolbotn.[7]

NæringslivRediger

Det er lite jorddekke i kommunen, så næringslivet er preget av industri fremfor jordbruk. Større bedrifter ligger stort sett konsentrert på Mastemyr i nordvest og på Fløysbonn øst i kommunen. Blant de største er IBM, Unibuss, Samlerhuset, Stabburet, Ellos, Volvo, Ford, DSV Transport, Malthe Winje og Jernia.

HistorieRediger

Kommunevåpenet symboliserer de 17 gårdene i kommunen:

  • Søndre Oppegård
  • Vestre Oppegård
  • Østre Oppegård
  • Grønmo
  • Bålerud
  • Sjødal
  • Ormerud
  • Li
  • Kullebunn
  • Ekornrud
  • Østre Greverud
  • Vestre Greverud
  • Sætre
  • Kurud
  • Dal
  • Vassbonn
  • Hvitebjørn
  • Fløisbonn

InnbyggerstatistikkRediger

  • 2018 – 27 347 innbyggere (1. juli 2018)
  • 2015 – 26 580 innbyggere (1. januar 2015)
  • 2014 – 26 255 innbyggere (1. januar 2014)
  • 2011 – 25 164 innbyggere (1. juli 2011)[8]
  • 2010 – 25 004 innbyggere (1. juli 2010)
  • 2009 – 24 612 innbyggere
  • 2008 – 23 964 innbyggere
  • 2006 – 23 897 innbyggere
  • 2005 – 23 586 innbyggere
  • 2004 – 23 343 innbyggere
  • 2003 – 23 243 innbyggere
  • 2002 – 23 152 innbyggere
  • 2001 – 23 006 innbyggere
  • 2000 – 22 953 innbyggere
  • 1995 – 21 826 innbyggere
  • 1990 – 20 313 innbyggere

KulturRediger

TusenårsstedRediger

Tusenårsstedet i Oppegård er Østre Greverud gård.

EventyrfestivalenRediger

Eventyrfestivalen er en lokal kulturopplevelse som første gang ble arrangert i 1997 og har siden vært holdt årlig rundt den 20. september. Festivalen består av ulike arrangementer i regi av diverse lokale frivillige organisasjoner. Festivalen starter med en sti rundt Kantorodden som inneholder flere ikoniske figurer fra eventyrverden som barna kan hjelpe for å finne ting de har mistet og flere av de frivillige organisasjonene. Eventyrfestivalen kan inneholde andre arrangementer som markedsdag på torget, familiedag ved Gjersjøen, olabilløp ved Kolbotn skole, og eventyrkonsert i Kolben.[9]

Gjersjøelva Natur- og kulturparkRediger

OppgangssagaRediger

Gjersjøelva tidligere kalt Hvite-bjørnelva grunnet Hvitebjørn gård, opplevde 450 år med industrieventyr. På høyden av industrialiseringen hadde elva seks oppgangsager, to møller, kruttmølle, isproduksjon, og en kraftstasjon. Den siste vannsagen ble lagt ned i 1908 men, en kopi av vannsagen ble åpnet 27. april 2002 for å synliggjøre den store sagbruksvirksomheten elven hadde opplevd.[10]

LangbygningenRediger

Langbygningen var opprinnelig en boligbrakke for Ljansbrukets arbeidere ved de små industrianleggene langs Gjersjøelva, men, har i senere tid blitt omgjort til et lokalt historisk museum som viser hvordan det var å leve for over 100 år siden.

Kjente oppegårdingerRediger

 
Roald Amundsen
 
Kjell Magne Bondevik

ReferanserRediger

  1. ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018. 
  2. ^ «Endringer i kommunestrukturen». Stortinget. Besøkt 25. september 2017. 
  3. ^ NTB. «Oppegård og Ski skal hete Nordre Follo kommune». Nettavisen (norsk). Besøkt 11. desember 2017. 
  4. ^ eklima.no: Normaler for Kolbotn Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Valg 2011 - Oppegård i Akershus». www.regjeringen.no. Besøkt 27. august 2015. 
  6. ^ Øståsen Arkivert 2. januar 2015 hos Wayback Machine.
  7. ^ Kirker i Oppegård
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: innbyggerstatistikk 2011
  9. ^ «Eventyrfestivalen» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Oppegård kommune
  10. ^ «Oppgangssaga». Oppegård kommune. 12. mai 2015. Besøkt 13. desember 2017. 

Eksterne lenkerRediger

Koordinater: 59°48′40″N 10°47′50″Ø