Trine Hattestad
Elsa Katrine «Trine» Hattestad (tidligere Solberg; født 18. april 1966 i Lørenskog) er en norsk tidligere spydkaster som tok OL-gull i 2000. Hun kastet for klubbene Ski IL og Minerva. Hun var også en dyktig håndballspiller for Oppegård IL.
| Trine Hattestad | |||
|---|---|---|---|
| Født | Elsa Katrine Solberg 18. apr. 1966[1][2]  (57 år)Lørenskog | ||
| Beskjeftigelse | Håndballspiller, spydkaster | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Aftenpostens gullmedalje (2000)
Bislett-medaljen (1987) Fearnleys olympiske ærespris (2000) Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris (1993) Sportsjournalistenes statuett (2000)[3] Pillarguriprisen (2001) | ||
| Sport | Friidrett håndball | ||
| Høyde | 173 centimeter | ||
| Klubb(er) | Ski Idrettslag Minerva Friidrett Oppegård Idrettslag | ||
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
Konkurrerte for  Norge | ||
| Friidrett | ||
 Olympiske leker | ||
| Gull | 2000 i Sydney | Spydkast |
| Bronse | 1996 i Atlanta | Spydkast |
| Verdensmesterskap | ||
| Gull | 1997 Athen | Spydkast |
| Gull | 1993 Stuttgart | Spydkast |
| Bronse | 1999 Sevilla | Spydkast |
| Europamesterskap | ||
| Gull | 1994 Helsingfors | Spydkast |
Hun mottok Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris i 1993. I 2000 ble hun tildelt Aftenpostens gullmedalje, Fearnleys olympiske ærespris og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» etter å ha vunnet gull i OL i Sydney.
Hun var frem til 2017 gift med den tidligere fotballtreneren for Kolbotn fotball, Anders Hattestad.[4]
Hun kom på andreplass i andre sesong av TV-programmet Mesternes Mester.
Meritter rediger
- Personlig rekord og verdensrekord (ny spydtype): 69,48 m (2000)
- Olympiske sommerleker: Olympisk mester i 2000, bronse i 1996, nummer fem i 1984, nummer fem i 1992 og 18.-plass i 1988
- VM i friidrett: Verdensmester i 1993 og 1997, bronse i 1999, femteplass i 1991 og deltok også i 1987
- EM i friidrett: Europamester i 1994
- NM i friidrett: 14 norske mesterskap i spyd for senior mellom 1983 og 2000. Hun har fått kongepokalen fem ganger. Kun Grete Waitz har flere med sju, Hanne Haugland har også fem.
Medaljer i norske mesterskap rediger
| Plassering | Øvelse | År |
|---|---|---|
| Gull | Spyd | 1983, 1984, 1985, 1986, 1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1994, 1996, 1998, 1999, 2000[5] |
| Sølv | Spyd | 1981, 1982[5] |
1989: Feilaktig positiv prøve rediger
I august 1989 testet Hattestad (da Solberg) positivt på dopingmiddelet Nandrolon etter en feilaktig analyse ved et nederlandsk laboratorium i Utrecht. Både A- og B-prøven kom ut positive. B-prøven ble analysert uten tilstedeværelse av norske representanter, noe Norges Friidrettsforbund ble kritisert for i ettertid. Hattestad var utestengt fra internasjonale konkurranser under saksbehandlingen, men på grunn av uklarheter i denne saksbehandlingen var hun på et tidspunkt ikke anmeldt av Norges Idrettsforbund. I januar 1990 ble hun frikjent, mye på grunn av innsatsen til professor Nils Normann ved laboratoriet ved Aker sykehus. Saken endte med et forlik på 30 000 kroner til Hattestad, mens laboratoriet i Utrecht ble fratatt alle internasjonale akkrediteringer for å analysere dopingprøver.[6]
Kreft rediger
I januar 2019 fortalte Hattestad i et intervju med Dagbladet at hun i 2017 hadde blitt diagnostisert med brystkreft.[7] Svulsten ble oppdaget under en rutinemessig mammografikontroll. Som en del av behandlingen fikk hun fjernet det ene brystet og gjennomgikk fire cellegiftkurer.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 63606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Trine_Hattestad[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Julie Solberg (20. juni 2017). «Den tidligere OL-stjerna bekrefter bruddet. Skilles etter 28 år som mann og kone». Dagbladet. Besøkt 12. januar 2019.
- ^ a b friidrett.no: NM Spyd kvinner. Arkivert 21. april 2018 hos Wayback Machine.
- ^ Thore-Erik Thoresen (10. februar 2005). «- Stemplet for livet». Aftenposten. Besøkt 12. januar 2019.
- ^ Heidi Schei Lilleås (12. januar 2019). «Trine Hattestad om kreftkampen: - Steintøft». Nettavisen. Besøkt 12. januar 2019.
Litteratur rediger
- Kirkebøen, Stein Erik (1986). «Trine Solberg : En vanlig jente med en uvanlig kastarm (sidene 65–70)». Idrettsjenter : veien til topps. Oslo: Universitetsforlaget. s. 144 sider. ISBN 8200357570. [Tilgang for norske IP-adresser på Nasjonalbibliotekets nettsider]
Eksterne lenker rediger
- (en) Trine Hattestad på Internet Movie Database
- (de) Trine Hattestad – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Trine Hattestad – Olympics.com
- (en) Trine Hattestad – Olympic.org
- (en) Trine Hattestad – Olympedia
- (en) Trine Hattestad – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
- (en) Trine Hattestad – World Athletics
- (en) Trine Hattestad – Track and Field Statistics
| Forrige mottaker: Hilde Fredriksen |
Kongepokalen i friidrett (1984)
|
Neste mottaker: Ingrid Kristiansen |
| Forrige mottaker: Fatima Whitbread |
Bislett-medaljen Sammen med Sydney Maree (1987)
|
Neste mottaker: Patrik Sjöberg |
| Forrige mottaker: Hanne Haugland |
Kongepokalen i friidrett |
Neste mottaker: Monica Grefstad |
| Forrige mottaker: Hanne Haugland |
Kongepokalen i friidrett (1998)
|
Neste mottaker: Hanne Haugland |
| Forrige mottaker: Hanne Haugland |
Kongepokalen i friidrett (2000)
|
Neste mottaker: Gunhild Halle Haugen |
| Forrige mottaker: Lasse Kjus |
Aftenpostens gullmedalje (2000)
|
Neste mottaker: Olaf Tufte |
| Forrige mottaker: Ådne Søndrål |
Fearnleys olympiske ærespris Sammen med Norges damelandslag i fotball (2000)
|
Neste mottaker: Ole Einar Bjørndalen |
| Forrige mottaker: Lasse Kjus |
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn (2000)
|
Neste mottaker: Olaf Tufte |