Sportsjournalistenes statuett
Sportsjournalistenes statuett er en pris som årlig deles ut av Norske sportsjournalisters forbund. Med prisen følger tittelen «Årets idrettsnavn» i Norge.
| Sportsjournalistenes statuett | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Karsten Warholm ble «Årets idrettsnavn» i 2017, 2019 og 2021 | |||||
| Utdeler | Norske sportsjournalisters forbund | ||||
| Innstiftet | 1948 | ||||
| Nasjonalitet | Norge | ||||
| Tidspunkt | Ved årskiftet | ||||
| Nettsted | Hjemmeside (norsk) | ||||
Norske sportsjournalisters forbund har nedfelt i sine vedtekter at de skal stå for årlige kåringer i sportsverden. Forbundets medlemmer skal ved årets slutt stemme på den sportsutøveren eller lag de mener står for Norges beste bragd dette året. Medlemmene står fritt til å velge, og stemme på sin favoritt. Hvert medlem leverer sin stemme til forbundets styre som står for opptellingen. Prisen blir offentliggjort på en høytidelig tilstelning påfølgende vår.
Statuetten ble første gang delt ut i 1948, da til skihopperen Petter Hugsted etter hans OL-gull fra normalbakken i St. Moritz. Det er mulig for samme utøver eller lag å motta prisen flere ganger. I disse tilfellene får ikke vinneren en ny statuett, men får et gravert merke til å feste på statuettsokkelen. Grete Waitz har vunnet prisen fire ganger, Karsten Warholm vant sin tredje pris i 2021, mens Stein Eriksen, Sverre Strandli, Knut Knudsen, Ingrid Kristiansen, Johann Olav Koss, Bjørn Dæhlie, Andreas Thorkildsen, Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle har vunnet statuetten to ganger hver.
Ved én anledning, i 1997, ble prisen tildelt to personer samme år. Da fikk forballtreneren Nils Arne Eggen prisen etter at han ledet Rosenborg til seier over AC Milan, og avansement til kvartfinalen i Mesterligaen. Samme år vant Hanne Haugland VM-gull i høydehopp med 1,97 m i Athen, og begge ble «Årets navn» for 1997.
I 2012 ble 21 lag og utøvere ble stemt frem. Det er det høyeste registrerte antall kandidater. Tora Berger vant som første kvinnelige skiskytter foran friidrettsutøveren Henrik Ingebrigtsen og sjakkspilleren Magnus Carlsen.[1]
Oversikt over vinnereRediger
_2.jpg)
| År | Navn | Idrett | Prestasjon |
|---|---|---|---|
| 1948 | Petter Hugsted | Skihopp | OL-gull i normalbakke |
| 1949 | Martin Stokken | Friidrett | 4 NM-gull på 10 000 m, 5 000 m og 3 000 m på Bislett, og terrengløp på Hamar |
| 1950 | Sverre Strandli | Friidrett | EM-gull i sleggekast |
| 1951 | Stein Eriksen | Alpint | NM-gull |
| 1952 | Hjalmar Andersen | Skøyter | OL-gull på 1 500 m, 5 000 m og 10 000 m på verdensrekordtiden 16.32,6 i Oslo |
| 1953 | Sverre Strandli (2) | Friidrett | Verdensrekord på 62,36 meter i sleggekast |
| 1954 | Stein Eriksen (2) | Alpint | VM-gull i slalåm, storslalåm og kombinasjonen i Åre |
| 1955 | Audun Boysen | Friidrett | Norsk rekord med 1.45,9 på 800 m |
| 1956 | Egil Danielsen | Friidrett | OL-gull i spydkast med 85,71 m |
| 1957 | Magne Lystad | Orientering | Nordisk mester |
| 1958 | Inger Bjørnbakken | Alpint | VM-gull i slalåm |
| 1959 | Torbjørn Yggeseth | Skihopp | Seier i skiflyging i Kulm |
| 1960 | Knut Johannesen | Skøyter | OL-gull på 10 000 m med verdensrekordtiden 15.46,6 |
| 1961 | Harald Grønningen | Langrenn | Seiere i Lahtisspelen og Holmenkollen |
| 1962 | Toralf Engan | Skihopp | VM-gull i normalbakke |
| 1963 | Reidar Hjermstad | Langrenn | Seire på 15- og 50-kilometer i Lahtisspelen |
| 1964 | Terje Pedersen | Friidrett | 2 verdensrekorder i spydkast, den siste satt på Bislett med 91,72 m |
| 1965 | Per Ivar Moe | Skøyter | VM-gull på skøyter, allround for herrer på Bislett |
| 1966 | Gjermund Eggen | Langrenn | VM-gull på 15 km, 50 km og på stafetten i Oslo. |
| 1967 | Bjørn Wirkola | Skihopp | Vinner av Den tysk-østerrikske hoppuka |
| 1968 | Fred Anton Maier | Skøyter | OL-gull, VM-gull, samt verdensrekorder på 5- og 10 000 m |
| 1969 | Dag Fornæss | Skøyter | Vant både allround VM, allround EM og NM |
| 1970 | Stig Berge | Orientering | VM-gull individuelt og på stafett |
| 1971 | Leif Jenssen | Vektløfting | VM-sølv i Peru med ny nordisk rekord på 467,5 kg (150 - 142,5 - 175) i 75-kilosklassen |
| 1972 | Knut Knudsen | Sykling | OL-gull 4000 m forfølgelsesritt på bane |
| 1973 | Knut Knudsen (2) | Sykling | VM-gull 4000 m forfølgelsesritt på bane |
| 1974 | Magne Myrmo | Langrenn | VM-gull på 15 km i Falun |
| 1975 | Grete Andersen (Waitz) | Friidrett | Flyttet verdensrekorden på 3 000 m to ganger |
| 1976 | Ivar Formo | Langrenn | OL-gull på 50 km i Innsbruck |
| 1977 | Grete Waitz (2) | Friidrett | Seier i verdenscupen på 3000 meter i Düsseldorf. |
| 1978 | Lene Jenssen | Svømming | Norges første svømmemedalje i et VM: Sølv på 100 meter fri |
| 1979 | Grete Waitz (3) | Friidrett | VM-gull i terrengløp |
| 1980 | Bjørg Eva Jensen | Skøyter | OL-gull på 3 000 m i Lake Placid |
| 1981 | Tom Lund | Fotball | Seriemester med Lillestrøm og landslagsseier over England (2-1) |
| 1982 | Berit Aunli | Langrenn | VM-gull på 5 km, 10 km og stafett i Oslo |
| 1983 | Grete Waitz (4) | Friidrett | VM-gull på maraton i Helsingfors |
| 1984 | Eirik Kvalfoss | Skiskyting | OL-gull på 10 km i Sarajevo |
| 1985 | Anette Bøe | Langrenn | VM-gull på 5 km og 10 km i Seefeld |
| 1986 | Ingrid Kristiansen | Friidrett | EM-gull på 10 000 m i Stuttgart |
| 1987 | Ingrid Kristiansen (2) | Friidrett | VM-gull på 10 000 m i Roma |
| 1988 | Jon Rønningen | Bryting | OL-gull i 52-kilosklassen i Seoul |
| 1989 | Ole Kristian Furuseth | Alpint | Vinner av verdenscupen i storslalåm |
| 1990 | Atle Skårdal | Alpint | 3 verdenscupseire i utfor |
| 1991 | Johann Olav Koss | Skøyter | Vinner av VM på skøyter, allround for herrer i Heerenveen |
| 1992 | Vegard Ulvang | Langrenn | OL-gull på 10 km, 30 km og stafett i Albertville |
| 1993 | Norges herrelandslag i fotball | Fotball | Kvalifisering til VM i fotball 1994 og seier over blant annet England |
| 1994 | Johann Olav Koss (2) | Skøyter | 3 OL-gull og 3 verdensrekorder på Lillehammer |
| 1995 | Bjørn Dæhlie | Langrenn | Vinner av verdenscupen |
| 1996 | Vebjørn Rodal | Friidrett | OL-gull og olympisk rekord med 1.42,58 på 800 m i Atlanta. |
| 1997 | Nils Arne Eggen | Fotball | Tok Rosenborg til kvartfinalen i Mesterligaen, etter seier over AC Milan |
| Hanne Haugland | Friidrett | VM-gull i høyde med 1,97 m i Athen | |
| 1998 | Bjørn Dæhlie (2) | Langrenn | OL-gull på 10 km, 50 km og stafett i Nagano |
| 1999 | Lasse Kjus | Alpint | VM-gull i storslalåm og Super-G, samt sølv i slalåm, utfor og kombinasjonen i Colorado |
| 2000 | Trine Hattestad | Friidrett | OL-gull i spydkast i Sydney |
| 2001 | Olaf Tufte | Roing | VM-gull i singlesculler i Luzern |
| 2002 | Ole Einar Bjørndalen | Skiskyting | 4 OL-gull på 10 km sprint, 20 km, 12,5 km jaktstart og stafett i Salt Lake City |
| 2003 | Petter Solberg | Rally | Gull i verdensmesterskapet i rally for Subaru World Rally Team |
| 2004 | Andreas Thorkildsen | Friidrett | OL-gull i spydkast med 86,50 m i Athen |
| 2005 | Marit Bjørgen | Langrenn | VM-gull på 30 km klassisk, lagsprint og stafett, samt sølv på jaktstart og bronse på 30 km fristil i Oberstdorf |
| 2006 | Kjetil André Aamodt | Alpint | OL-gull i Super-G i Torino i sin siste sesong som aktiv utøver |
| 2007 | Aksel Lund Svindal | Alpint | VM-gull i storslalåm og utfor i Åre, samt seier i verdenscupen sammenlagt. |
| 2008 | Andreas Thorkildsen (2) | Friidrett | OL-gull i spydkast i Beijing |
| 2009 | Petter Northug | Langrenn | Tre gull i VM på ski i Liberec |
| 2010 | Thor Hushovd | Landeveissykling | Vinner av VM i landeveissykling 2010 i Australia[2] |
| 2011 | Alexander Dale Oen | Svømming | VM-gull på 100 meter bryst i Shanghai og EM-gull på 100 meter bryst under kortbane-EM i Budapest[3] |
| 2012 | Tora Berger | Skiskyting | Tre gullmedaljer og én bronse i VM i skiskyting i Ruhpolding.[1] |
| 2013 | Magnus Carlsen | Sjakk | Verdensmester i sjakk.[4] |
| 2014 | Ole Einar Bjørndalen (2) | Skiskyting | To OL-gull |
| 2015 | Petter Northug (2) | Langrenn | Fire gull i Ski-VM 2015 i Falun[5][6] |
| 2016 | Ada Hegerberg | Fotball | Hun vant mesterligaen med Lyon og ble av UEFA kåret til årets beste kvinnelige fotballspiller i Europa. Lyon vant både serien og cupen i Frankrike.[7] |
| 2017 | Karsten Warholm | Friidrett | Vant VM-gull på 400 meter hekk på Olympiastadion i London.[8] |
| 2018 | Jakob Ingebrigtsen | Friidrett | Vant gull både på 1500 og 5000 meter i friidretts-EM i Berlin, og ble dermed tidenes yngste mannlige europamester i friidrett. Vant også U20-EM i terrengløp.[9] |
| 2019 | Karsten Warholm (2) | Friidrett | Første nordmann som forsvarte VM-tittel i friidrett på 400 meter hekk. I tillegg ubeseiret på distansen gjennom hele sesongen og satte ny europarekord med 46,92 i Diamond League-finalen i Zürich, bare 14 hundredeler bak verdensrekorden fra 1992, som var tidenes nest raskeste løp på distansen.[10] |
| 2020 | Erling Braut Haaland | Fotball | Vant Golden Boy-prisen for beste unge spiller i Europa, vant den norske Gullballen og ble tidenes yngste vinner av Kniksens hederspris. Ble også tildelt Aftenpostens gullmedalje og kom på 1.-plass i VGs liste over Norges største idrettsstjerner. Skåret i sine debutkamper for Borussia Dortmund i fire forskjellige turneringer: Bundesliga, mesterligaen, den tyske cupen og den tyske supercupen. Skåret seks mål for Norge, inkludert hattrick mot Romania.[11] |
| 2021 | Karsten Warholm (3) | Friidrett | Løp til verdensrekord på 400 meter hekk to ganger og tok OL-gull i Tokyo. Han fikk også prisen for årets mannlige friidrettsutøver i verden i 2021.[12] |
| 2022 | Jakob Ingebrigtsen (2) | Friidrett | Tok gull på 5000 meter og sølv på 1500 meter i friidretts-VM i Eugene. Han fulgte opp med gull på begge distanser i EM i Berlin. Han vant også Diamond League-finalen på 1500 meter, med årsbeste i verden, og EM i terrengløp.[13] |
ReferanserRediger
- ^ a b norskesportsjournalister.no: Berger årets idrettsnavn, hentet 3. januar 2013
- ^ syklingensverden.com (31. desember 2010): Sportsjournalistenes statuett - Hushovd helt overlegen da sportsjournalistene gav sin stemme. Arkivert 20. januar 2021 hos Wayback Machine., hentet 2. januar 2012
- ^ NRK (2. januar 2012): Dale Oen ble årets idrettsnavn[død lenke], hentet 2. januar 2012
- ^ norskesportsjournalister.no: Carlsen årets idrettsnavn, hentet 2. januar 2014
- ^ norskesportsjournalister.no: Northug årets idrettsnavn, hentet 1. januar 2016
- ^ Dagbladet.no: «Northug vant pris etter tett kamp med Zucca», 31. desember 2015
- ^ NRK. «Hegerberg vant sportsjournalistenes kåring». NRK. Besøkt 1. januar 2017.
- ^ Håvard Karlsen. «Ny pris til Warholm: Den mest overlegne vinneren siden Bjørndalens fantomår». Sunnmørsposten. Arkivert fra originalen 2. januar 2018. Besøkt 1. januar 2017.
- ^ «Jakob Ingebrigtsen ble historisk prisvinner». TV 2 (norsk). Besøkt 31. desember 2018.
- ^ «Karsten Warholm årets idrettsnavn». www.sportsjournalistene.no. Besøkt 29. desember 2020.
- ^ «Braut Haaland vant sportsjournalistenes pris». Dagsavisen.no. 31. desember 2020. Besøkt 10. juni 2021.
- ^ «Karsten Warholm fikk sportsjournalistenes statuett». nettavisen.no. 31. desember 2021. Besøkt 1. januar 2022.
- ^ «Jakob Ingebrigtsen fikk sportsjournalistenes statuett». ABC Nyheter/NTB (norsk). 31. desember 2022. Besøkt 31. desember 2022.
Eksterne lenkerRediger
- sportsjournalister.no prisvinnerlista
GalleriRediger
- Dobbeltvinnere
Sverre Strandli ble «Årets navn» både i 1950 og i 1953.
Stein Eriksen ble «Årets navn» både i 1951 og i 1954.
Knut Knudsen ble «Årets navn» både i 1972 og i 1973.
Ingrid Kristiansen ble «Årets navn» både i 1986 og i 1987.
Johann Olav Koss ble «Årets navn» både i 1991 og i 1994.
Bjørn Dæhlie ble «Årets navn» både i 1995 og i 1998.
Andreas Thorkildsen ble «Årets navn» både i 2004 og i 2008.
Ole Einar Bjørndalen ble «Årets navn» både i 2002 og i 2014.
Petter Northug, ble «Årets navn» både i 2009 og i 2015.
.jpg)
- Enkeltvinnere
Petter Hugsted ble «Årets navn» 1948.
Martin Stokken ble «Årets navn» 1949.
Hjalmar Andersen ble «Årets navn» 1952.
Audun Boysen ble «Årets navn» 1955.
Egil Danielsen ble «Årets navn» 1956.
Torbjørn Yggeseth ble «Årets navn» 1959.
Knut Johannesen ble «Årets navn» 1960.
Harald Grønningen ble «Årets navn» 1961.
Toralf Engan ble «Årets navn» 1962.
Reidar Hjermstad ble «Årets navn» 1963.
Terje Pedersen ble «Årets navn» 1964.
Per Ivar Moe ble «Årets navn» 1965.
Gjermund Eggen ble «Årets navn» 1966.
Bjørn Wirkola ble «Årets navn» 1967.
Fred Anton Maier ble «Årets navn» 1968.
Dag Fornæss ble «Årets navn» 1969.
Magne Myrmo ble «Årets navn» 1974.
Ivar Formo ble «Årets navn» 1976.
Bjørg Eva Jensen ble «Årets navn» 1980.
Tom Lund ble «Årets navn» 1981.
Eirik Kvalfoss ble «Årets navn» 1984.
Anette Bøe ble «Årets navn» 1985.
Atle Skårdal ble «Årets navn» 1990.
Norges herrelandslag i fotball (representert ved daværende landslagssjef Egil «Drillo» Olsen) ble «Årets navn» 1993.
Vebjørn Rodal ble «Årets navn» 1996.
Nils Arne Eggen ble «Årets navn» 1997.
Lasse Kjus ble «Årets navn» 1999.
Petter Solberg ble «Årets navn» 2003.
Marit Bjørgen ble «Årets navn» 2005.
Kjetil André Aamodt ble «Årets navn» 2006.
Aksel Lund Svindal ble «Årets navn» 2007.
Thor Hushovd ble «Årets navn» 2010.
Alexander Dale Oen ble «Årets navn» 2011.
Tora Berger ble «Årets navn» 2012.
Magnus Carlsen ble «Årets navn» 2013.
Ada Hegerberg ble «Årets navn» 2016.
Jakob Ingebrigtsen ble «Årets navn» 2018.
Erling Braut Haaland ble «Årets navn» 2020
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.JPG)
.jpg)
_cropped.jpg)
.jpg)
_(cropped).jpg)
_29.jpg)