Åpne hovedmenyen
Hjalmar Andersen
3943 Hjalmar Andersen.jpg
FødtHjalmar Johan Andersen
12. mars 1923
Rødøy
Død27. mars 2013 (90 år)
Oslo
Beskjeftigelse Skøyteløper, roer
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse
7 oppføringer
SportHurtigløp på skøyter
Klubb(er)Spk Ørn (1936/37–1944/45)
Spk Falken (1945/46–1958/59)
Nasjonale titlerAllround 1950, 1951, 1952, 1954

Hjalmar Andersen på Bislett, ca. 1950.
Vinneren av norgesmesterskap 1954

Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (født 12. mars 1923Nordværnes[trenger referanse] i Rødøy kommune i Nordland, død 27. mars 2013Ullevål sykehus i Oslo[1][2]) var en norsk skøyteløper. Han representerte Trondheimsklubben Falken, og er mest kjent som vinner av tre gull under Vinter-OL i Oslo 1952.

Innhold

BiografiRediger

Andersens foreldre var båtsmann Bjarne Johan Andersen (1899–1972) fra Hammerfest og Anne Matilde Kristensen (1898–1967) fra Rødøy. Familien flyttet tidlig til Trondheim, hvor Hjalmar Andersen vokste opp. Han giftet seg i 1945 med Gerd Aune (14. august 1921–8. april 2004).

Hjalmar Andersen debuterte på skøyter i 1946, og ble juniormester i 1947 (juniorklassen var frem til 1960-tallet avhengig av prestasjoner, ikke alder). Han var med kun som reserve i OL i 1948, og det store gjennombruddet kom med sølvmedalje sammenlagt (bak Sverre Farstad) og verdensrekord på 10 000 m i EM 1949. For sitt rekordløp mottok han Morgenbladets gullmedalje.

«Hjallis» vant NM, EM og VM i 1950, –51 og –52, og tok gull på 1 500, 5 000 og 10 000 m i OL 1952 i Oslo. Han satte verdensrekorder på 5 000 og 10 000 m, siste gang med 16.32,6 på Hamar i forkant av OL 1952 (en rekord som ble regnet som «uslåelig» frem til 1960). Han vant over 50 seire på rad på 5 000 m.

Andersen var norsk flaggbærer under vinter-OL 1952 i Oslo.

Etter et hvileår gjorde «Hjallis» comeback i 1954, og tok sølv i EM. Han la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956, men fortsatte med aktiv idrett, spesielt roing, utover 1960-årene.

Andersen var også en dyktig sykkelrytter, og ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951. For sine prestasjoner under OL på hjemmebane i 1952 ble han den første mottaker av Fearnleys olympiske ærespris, som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med lekene i Oslo. I 1976 ble han tildelt Olavstatuetten.

Hjalmar Andersen trente de svenske skøyteløperne før OL 1960.

Etter karrierenRediger

 
Statue av Hjalmar «Hjallis» Andersen i Trondheim.

«Hjallis» var en av Norges mest populære idrettsutøvere gjennom tidene, og var en populær underholder etter at idrettskarrieren var over. Han ga ut flere bøker, både minner fra idrettskarrieren samt rene humorbøker. To titler er Harde løp (1951) og Siste runde (1952).

Det er reist tre statuer av Hjalmar Andersen: Utenfor Bislett stadion i Oslo, utenfor Vikingskipet på Hamar og i Kongens gate i Trondheim. På Rødøy er det satt opp en bauta i Solparken for å hedre sin antatt største sønn[3]

Hjalmar Andersen finnes på et frimerke, utgitt i 1990. Frimerket har valør 4,00 kr, er flerfarget og kom ut i et opplag på 764 947 (NK 1102). Frimerket var en del av et miniatyrark med norske OL-vinnere på.

Under Idrettsgallaen 2013 ble Hjalmar Andersen sammen med Knut Johannesen tildelt «Hedersprisen».

Hjalmar Andersens dattersønn Fredrik van der Horst er en lovende skøyteløper.

Hjalmar Andersen ble etter sin skøytekarriere ansatt som velferdssekretær for sjøfolk i handelsflåten.

DødRediger

Etter et fall i hjemmet sitt i Tønsberg 25. mars 2013, døde han natt til 27. marsUllevål universitetssykehus.[1][2]

Hjalmar Andersen ble vist en siste ære fra Norge ved å bli begravet på statens bekostning.[4][5]

MesterskapsmedaljerRediger

  Olympiske leker
Medalje Øvelse År Sted
Gull 1 500 m 1952   Oslo
Gull 5 000 m 1952   Oslo
Gull 10 000 m 1952   Oslo
  Verdensmesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Gull Allround 1950   Eskilstuna
Gull Allround 1951   Davos
Gull Allround 1952   Hamar
  Europamesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Sølv Allround 1949   Davos
Gull Allround 1950   Helsingfors
Gull Allround 1951   Oslo
Gull Allround 1952   Östersund
Sølv Allround 1954   Davos

Personlige rekorderRediger

Distanse Tid Dato Sted Bane
500 m 43,7 13. januar 1951   Trondheim Øya stadion
1 000 m 1.30,6 2. februar 1954   Davos Davos Eisstadion
1 500 m 2.16,4 6. februar 1949   Davos Davos Eisstadion
3 000 m 4.49,6 30. januar 1954   Davos Davos Eisstadion
5 000 m 8.06,5 29. januar 1956   Cortina d'Ampezzo Misurinasjøen
10 000 m 16.32,6 10. februar 1952   Hamar Hamar stadion

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Hjallis er død». Aftenposten. 27. mars 2013. Arkivert fra originalen 30. mars 2013. Besøkt 27. mars 2013. 
  2. ^ a b «Hjalmar Andersen er død», VG Nett, 27. mars 20123.
  3. ^ Solpark i havgapet, Ranablad 24.06.2011
  4. ^ Solveig Ruud, Olav Eggesvik (28. mars 2013). «Hjalmar Andersen begraves på statens bekostning». Aftenposten. Besøkt 28. mars 2013. 
  5. ^ «Hjallis» gravlegges på statens bekostning

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger



Forrige mottaker:
Thor Thorvaldsen
Morgenbladets gullmedalje
Neste mottaker:
Martin Stokken
Forrige mottaker:
Egil Lærum
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
Hallgeir Brenden
Forrige mottaker:
Første tildeling i 1952
Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Erling Kongshaug

Neste mottaker:
Hallgeir Brenden
Forrige mottaker:
Stein Eriksen
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
Sverre Strandli