Egebergs Ærespris

Kammerherre Egebergs Ærespris (egentlig Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett) ble opprettet i 1919 av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), og regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse, som gis til utøvere som har markert seg i to eller flere forskjellige idretter. Kabinettkammerherren opprettet et fond på 10 000 kroner, en stor sum på den tiden, og i sine statutter vedtok Egeberg at fondets kapital skulle forbli urørt.

Johan Haanes fikk prisen i 1937 for innsats i tennis og langrenn. Foto ca 1950.
SitatRenterne anvendes årlig til Kabinetskammerherre Egebergs pokal. Denne er opsat til fremme av alsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre.Sitat

Prisen ble tidligere kun tildelt utøvere som utmerket seg i to distinkt ulike idretter, helst en sommer- og en vinteridrettsgren, men dette er endret. Frem til 1988 tolket Idrettsforbundet og den tre personer store «Egebergkomiteen» at prestasjonene som skulle kvalifisere til norsk idretts høyeste udmerkelse, måtte foregå innen samme kalenderår. I 1988 endret man statuttene, og Oddvar Brå kunne tildeles det eftertraktede trofeet. I tillegg til de sportslige kravene, sier statuttene også at kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.

Prisen utdeles etterskuddsvis for innsats i det foregående året. Prisen har noen år blitt utdelt på Tolga, hvor Egeberg hadde hytte og omkom i en jaktulykke. Prisen er en bronsestatuett, utført av billedhuggeren Magnus Vigrestad (1887–1957). Statuetten forestiller en idrettsmann med laurbærkrans om overkroppen, som bæres frem av to idrettskamerater.

KriterierRediger

  • Hovedidrett – topplasseringer i internasjonale mesterskap som verdensmesterskap, Olympiske leker, Paralympiske leker eller verdenscup sammenlagt. Medalje i europamesterskap kan legges til grunn for vurdering dersom idretten har meget stor internasjonal utbredelse.
  • Sideidrett(er) – nasjonale topplasseringer i minst en idrettsgren.
  • Hovedidrett og sideidrett kan bedrives samtidig, eller innenfor en rimelig tidsperiode.
  • Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.

PrisvinnereRediger

 
Holmenkollbakken, arena for bl.a. skihopping og langrenn.
 
Bislett stadion, arena for bl.a. skøyteløp og friidrett.
 
Frode Andresen, fikk prisen i 2009.
År Utøver Idretter
1918 Gunnar Andersen fotball og ski
1919 Helge Løvland mangekamp og gymnastikk
1921 Harald Strøm skøyter og fotball
1922 Ole Reistad ski og friidrett
1926 Johan Støa ski og friidrett
1928 Bernt Evensen skøyter og sykling
1929 Armand Carlsen skøyter og sykling
Reidar Jørgensen ski og friidrett
1931 Fridthjof Bergheim turn og friidrett
1934 Otto Berg turn og friidrett
1935 Bjarne Bryntesen ski og friidrett
1936 Laila Schou Nilsen ski, skøyter og tennis
1937 Johan Haanes tennis og ski
1938 Henry Johansen ski og fotball
1939 Arne Larsen ski og friidrett
1946 Godtfred Holmvang friidrett og alpint
1947 Sverre Farstad skøyter og vektløfting
1949 Martin Stokken ski og friidrett
1950 Egil Lærum ski og fotball
1951 Hjalmar Andersen skøyter og sykling
1952 Hallgeir Brenden ski og friidrett
1956 Roald Aas skøyter og sykling
1960 Reidar Andreassen ski og friidrett
1961 Arne Bakker fotball og bandy
1962 Magnar Lundemo ski og friidrett
1965 Ole Ellefsæter ski og friidrett
1967 Fred Anton Maier skøyter og sykling
1971 Frithjof Prydz tennis og skihopping
Bjørn Wirkola skihopping og fotball
1973 Ivar Formo ski og orientering
1975 Eystein Weltzien ski og orientering
1980 Bjørg Eva Jensen skøyter og sykling
1981 Cato Zahl Pedersen alpint, langrenn, friidrett
1987 Oddvar Brå ski og friidrett
1988 Ragnhild Bratberg ski og orientering
1990 Grete Ingeborg Nykkelmo ski og skiskyting
1991 Birger Ruud skihopping og alpint
1992 Ingrid Kristiansen friidrett og ski
1996 Anita Andreassen hundekjøring, sykling og langrenn
2000 Anette Bøe langrenn, triatlon, mountainbike og ishockey
2001 Anders Aukland ski, triatlon, friidrett og hundekjøring
2002 Ole Einar Bjørndalen skiskyting og langrenn[1]
Hilde Gjermundshaug Pedersen skiorientering og langrenn[1]
2004 Trond Einar Elden kombinert, langrenn og friidrett
2005 Stein Johnson tidligere trener, blant annet i skøyter og padling[2]
2006 Lars Berger skiskyting og langrenn[3]
2009 Frode Andresen skiskyting og langrenn[4]
Helge Bjørnstad kjelkehockey og svømming
2010 Jens Arne Svartedal langrenn og duathlon
Hedda Berntsen telemarkskjøring, skicross og alpint
2011 Kristin Størmer Steira langrenn og friidrett[5]
2012 Odd-Bjørn Hjelmeset langrenn, friidrett og motbakkeløp[6]
2013 Mariann Vestbøstad Marthinsen langrenn (sitteski) og svømming
2015 Astrid Uhrenholdt Jacobsen langrenn og friidrett[7]
2018 Nils-Erik Ulset skiskyting og langrenn[8]
2019 Birgit Skarstein langrenn og roing[9]
2020 Therese Johaug langrenn og friidrett[10][11]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Ærespris til Bjørndalen og Hilde G. Pedersen». Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 14. november 2002
  2. ^ «Trenerlegenden Stein Johnson er død» - NRK, 29. april 2012, hentet 16. september 2014
  3. ^ «Egebergs Ærespris tildeles Lars Berger». Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 2. mars 2007
  4. ^ «Andresen hedret med Egeberg» Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. - Tidens Krav, 30. desember 2009
  5. ^ NRK.no – «Steira: Dette er veldig stort» (Av Gunnar Bøthun. Publisert og besøkt 5. april 2011)
  6. ^ «Egebergs Ærespris til Odd-Bjørn Hjelmeset».Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine. (Av Geir Owe Fredheim. Publisert og besøkt 8. mai 2012)
  7. ^ «Fikk Egebergs Ærespris i Trondheim» - NRK, 7. juni 2015
  8. ^ «Nils Erik Ulset er tildelt Egebergs Ærespris» - langrenn.com. Besøkt 7. juni 2020.
  9. ^ «Birgit Skarstein tildelt Egebergs Ærespris 2019» - NIF, 25. mai 2019
  10. ^ Therese Johaug tildelt Egebergs Ærespris - NRK.no, 4. desember 2020
  11. ^ «Dette stopper hetsen» - dagbladet.no, 4. desember 2020

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger