Egebergs Ærespris
Kammerherre Egebergs Ærespris (egentlig Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett) ble opprettet i 1919 av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), og regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse, som gis til utøvere som har markert seg i to eller flere forskjellige idretter. Kabinettkammerherren opprettet et fond på 10 000 kroner, en stor sum på den tiden, og i sine statutter vedtok Egeberg at fondets kapital skulle forbli urørt.
 | Renterne anvendes årlig til Kabinetskammerherre Egebergs pokal. Denne er opsat til fremme av alsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre. |  |
Prisen ble tidligere kun tildelt utøvere som utmerket seg i to distinkt ulike idretter, helst en sommer- og en vinteridrettsgren, men dette er endret. Frem til 1988 tolket Idrettsforbundet og den tre personer store «Egebergkomiteen» at prestasjonene som skulle kvalifisere til norsk idretts høyeste udmerkelse, måtte foregå innen samme kalenderår. I 1988 endret man statuttene, og straks var Oddvar Brå innehaver av det eftertraktede trofeet. I tillegg til de sportslige kravene, sier statuttene også at kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.
Prisen utdeles etterskuddsvis for innsats i det foregående året. Prisen har noen år blitt utdelt på Tolga, hvor Egeberg hadde hytte og omkom i en jaktulykke. Prisen er en bronsestatuett, utført av billedhuggeren Magnus Vigrestad (1887–1957). Statuetten forestiller en idrettsmann med laurbærkrans om overkroppen, som bæres frem av to idrettskamerater.
PrisvinnereRediger
- 1918 Gunnar Andersen – fotball og ski
- 1919 Helge Løvland – mangekamp og gymnastikk
- 1921 Harald Strøm – skøyter og fotball
- 1922 Ole Reistad – ski og friidrett
- 1926 Johan Støa – ski og friidrett
- 1928 Bernt Evensen – skøyter og sykling
- 1929 Armand Carlsen – skøyter og sykling
- 1929 Reidar Jørgensen – ski og friidrett
- 1931 Fridthjof Bergheim – turn og friidrett
- 1934 Otto Berg – turn og friidrett
- 1935 Bjarne Bryntesen – ski og friidrett
- 1936 Laila Schou Nilsen – ski, skøyter og tennis
- 1937 Johan Haanes – tennis og ski
- 1938 Henry Johansen – ski og fotball
- 1939 Arne Larsen – ski og friidrett
- 1946 Godtfred Holmvang – friidrett og alpint
- 1947 Sverre Farstad – skøyter og vektløfting
- 1949 Martin Stokken – ski og friidrett
- 1950 Egil Lærum – ski og fotball
- 1951 Hjalmar Andersen – skøyter og sykling
- 1952 Hallgeir Brenden – ski og friidrett
- 1956 Roald Aas – skøyter og sykling
- 1960 Reidar Andreassen – ski og friidrett
- 1961 Arne Bakker – fotball og bandy
- 1962 Magnar Lundemo – ski og friidrett
- 1965 Ole Ellefsæter – ski og friidrett
- 1967 Fred Anton Maier – skøyter og sykling
- 1971 Frithjof Prydz – tennis og skihopping
- 1971 Bjørn Wirkola – skihopping og fotball
- 1973 Ivar Formo – ski og orientering
- 1975 Eystein Weltzien – ski og orientering
- 1980 Bjørg Eva Jensen – skøyter og sykling
- 1981 Cato Zahl Pedersen – Idrett for funksjonshemmede
- 1987 Oddvar Brå – ski og friidrett
- 1988 Ragnhild Bratberg – ski og orientering
- 1990 Grete Ingeborg Nykkelmo – ski og skiskyting
- 1991 Birger Ruud – skihopping og alpint
- 1992 Ingrid Kristiansen – friidrett og ski
- 1996 Anita Andreassen – hundekjøring, sykling, langrenn
- 2000 Anette Bøe – langrenn, triatlon, mountainbike, ishockey
- 2001 Anders Aukland – ski, triatlon, friidrett og hundekjøring
- 2002 Ole Einar Bjørndalen – skiskyting, langrenn[1]
- 2002 Hilde Gjermundshaug Pedersen – skiorientering, langrenn[1]
- 2004 Trond Einar Elden – kombinert, langrenn/friidrett
- 2005 Stein Johnson – tidligere trener, blant annet i skøyter og padling[2]
- 2006 Lars Berger – skiskyting, langrenn[3]
- 2009 Frode Andresen – skiskyting og langrenn[4]
- 2009 Helge Bjørnstad – kjelkehockey og svømming
- 2010 Jens Arne Svartedal – langrenn og duathlon
- 2010 Hedda Berntsen – telemarkskjøring, freestyle/skicross, alpint/slalåm
- 2011 Kristin Størmer Steira – langrenn og friidrett[5]
- 2012 Odd-Bjørn Hjelmeset – langrenn, friidrett og motbakkeløp[6]
- 2013 Mariann Vestbøstad Marthinsen – sitski og svømming
- 2015 Astrid Uhrenholdt Jacobsen – langrenn og friidrett[7]
- 2018 Nils-Erik Ulset – skiskyting og langrenn[8]
- 2019 Birgit Skarstein – langrenn og roing[9]
ReferanserRediger
- ^ a b Ærespris til Bjørndalen og Hilde G. Pedersen Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine., Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 14.11.2002
- ^ NRK (29. april 2012): Trenerlegenden Stein Johnson er død hentet 16. september 2014
- ^ Egebergs Ærespris tildeles Lars Berger Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine., Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 2.3.2007
- ^ Andresen hedret med Egeberg Tidens Krav 30.12.2009
- ^ NRK.no – Steira: Dette er veldig stort (Av Gunnar Bøthun. Publisert og besøkt 5. april 2011)
- ^ Egebergs Ærespris til Odd-Bjørn Hjelmeset Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine. (Av Geir Owe Fredheim. Publisert og besøkt 8. mai 2012)
- ^ Fikk Egebergs Ærespris i Trondheim, NRK, 7. juni 2015
- ^ Nils Erik Ulset er tildelt Egebergs Ærespris. langrenn.com. Besøkt 7. juni 2020.
- ^ Birgit Skarstein tildelt Egebergs Ærespris 2019, NIF, 25. mai 2019
LitteraturRediger
- Lapidus, Leif (1946). Våre Egebergvinnere: femten allsidige idrettsmenn. Oslo: Høvik bokhandel. s. 163. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)]