Egebergs Ærespris

idrettspris

Kammerherre Egebergs Ærespris (egentlig Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett) ble opprettet i 1919 av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), og regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse, som gis til utøvere som har markert seg i to eller flere forskjellige idretter. Kabinettkammerherren opprettet et fond på 10 000 kroner, en stor sum på den tiden, og i sine statutter vedtok Egeberg at fondets kapital skulle forbli urørt.

Egebergs Ærespris
Jens Arne Svartedal fikk prisen for 2010.
UtdelerNorges idrettsforbund og Egebergkomiteen
Oppkalt etterFerdinand Julian Egeberg
Innstiftet1919
NasjonalitetNorge
Nettstedhttps://www.idrettsforbundet.no/tema/utmerkelser-og-priser/

Renterne anvendes årlig til Kabinetskammerherre Egebergs pokal. Denne er opsat til fremme av alsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre.

Historie

rediger

Prisen tildeles utøvere som kan vise til allsidige idrettsprestasjoner og utmerket seg i minst to distinkt ulike idretter. Det er forventet høyt internasjonalt nivå på hovedidrett og resultater fra en annen idrett på høyt nasjonalt. Med unntak av Helge Løvland i 1919, Fridthjof Bergheim i 1931 og Otto Berg i 1934, der kombinasjonen friidrett og turn er anerkjent, har tildelingen vært rettet mot kombinasjonen av en sommer- og en vinteridrettsgren. Prisen har noen år blitt utdelt på Tolga, hvor Egeberg hadde hytte og omkom i en jaktulykke. Prisen er en bronsestatuett, utført av billedhuggeren Magnus Vigrestad (1887–1957). Statuetten forestiller en idrettsmann med laurbærkrans om overkroppen, som bæres frem av to idrettskamerater.

Laila Schou Nilsen, som mestret både alpint, skøyter og tennis, ble første kvinne med æresprisen i 1936. Først i 1980, 44 år senere, fikk neste kvinne prisen ved den olympiske skøyteløperen Bjørg Eva Jensen som også drev sykling i norgeseliten. Cato Zahl Pedersen fikk året etter, i 1981, prisen som første handikapputøver, innen alpint og langrenn.

Frem til 1988 tolket Norges idrettsforbund og «Egebergkomiteen» bestående av tre personer, at prestasjonene som skulle kvalifisere til norsk idretts høyeste utmerkelse, måtte foregå innen samme kalenderår. I 1988 ble statuttene endret. Det ble akseptert at prestasjonene kan komme etter hverandre. Det ble da også tildelt pris til personer bakover i tid, som etter den nye tolkningen burde vært tildelt prisen. Langrennsløperen Oddvar Brå kunne dermed fortjent tildeles det ettertraktede trofeet, siden han også var norsk mester som terrengløper innen friidrett. Siden har også Birger Ruud mottatt trofeet flere år etter aktiv periode innen skihopp og alpint. I 2005 ble Stein Johnson tildelt prisen utenfor kriteriene. Han fikk for sin innsats som trener for europamestere, verdensmestere og olympiske mestere innen hurtigløp på skøyter, padling, sykling og skiskyting.

I tillegg til de sportslige kravene, sier statuttene også at «kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier». Denne paragrafen ble utfordret ved tildelingen til Therese Johaug i 2020. En del medier utfordret punktet om å være en god rollemodell for idrettens grunnverdier, der de viste til Johaugs doping-dom fra 2016. Juryen viste til skillet mellom juks og det de mente var uaktsomhet fra Johaug.[1]

Kriterier

rediger
  • Hovedidrett – topplasseringer i internasjonale mesterskap som verdensmesterskap, Olympiske leker, Paralympiske leker eller verdenscup sammenlagt. Medalje i europamesterskap kan legges til grunn for vurdering dersom idretten har meget stor internasjonal utbredelse.
  • Sideidrett(er) – nasjonale topplasseringer i minst en idrettsgren.
  • Hovedidrett og sideidrett kan bedrives samtidig, eller innenfor en rimelig tidsperiode.
  • Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.

Prisvinnere

rediger
 
Laila Schou Nilsen ble første kvinne med æresprisen i 1936. Det skulle gå 44 år, til 1980, før neste kvinne ble funnet verdig prisen.
 
Stein Johnson ble tildelt prisen utenfor kriteriene i 2005, som trener innen hurtigløp på skøyter, padling, sykling og skiskyting.
 
Ragne Wiklund er siste mottaker av prisen, for skøyter og orientering, i 2023.
År Utøver Idretter
1918 Gunnar Andersen fotball og ski
1919 Helge Løvland mangekamp og gymnastikk
1921 Harald Strøm skøyter og fotball
1922 Ole Reistad langrenn og friidrett
1926 Johan Støa langrenn og friidrett
1928 Bernt Evensen skøyter og sykling
1929 Armand Carlsen skøyter og sykling
Reidar Jørgensen langrenn og friidrett
1931 Fridthjof Bergheim turn og friidrett
1934 Otto Berg turn og friidrett
1935 Bjarne Bryntesen langrenn og friidrett
1936 Laila Schou Nilsen alpin og skøyter (og tennis)
1937 Johan Haanes tennis og langrenn
1938 Henry Johansen langrenn og fotball
1939 Arne Larsen langrenn og friidrett
1946 Godtfred Holmvang friidrett og alpint
1947 Sverre Farstad skøyter og vektløfting
1949 Martin Stokken langrenn og friidrett
1950 Egil Lærum langrenn og fotball
1951 Hjalmar Andersen skøyter og sykling
1952 Hallgeir Brenden langrenn og friidrett
1956 Roald Aas skøyter og sykling
1960 Reidar Andreassen langrenn og friidrett
1961 Arne Bakker fotball og bandy
1962 Magnar Lundemo langrenn og friidrett
1965 Ole Ellefsæter langrenn og friidrett
1967 Fred Anton Maier skøyter og sykling
1971 Frithjof Prydz tennis og skihopping
Bjørn Wirkola skihopping og fotball
1973 Ivar Formo langrenn og orientering
1975 Eystein Weltzien langrenn og orientering
1980 Bjørg Eva Jensen skøyter og sykling
1981 Cato Zahl Pedersen alpint og langrenn
1987 Oddvar Brå langrenn og friidrett
1988 Ragnhild Bratberg langrenn og orientering
1990 Grete Ingeborg Nykkelmo langrenn og skiskyting
1991 Birger Ruud skihopping og alpint
1992 Ingrid Kristiansen friidrett og langrenn
1996 Anita Andreassen hundekjøring og sykling (og langrenn)
2000 Anette Bøe langrenn og triatlon (og mountainbike og ishockey)
2001 Anders Aukland langrenn og triatlon (og friidrett og hundekjøring)
2002 Ole Einar Bjørndalen skiskyting og langrenn[2]
Hilde Gjermundshaug Pedersen skiorientering og langrenn[2]
2004 Trond Einar Elden kombinert og langrenn (og friidrett)[3]
2005 Stein Johnson trener, blant annet i skøyter og padling[4]
2006 Lars Berger skiskyting og langrenn[5]
2009 Frode Andresen skiskyting og langrenn[6][7]
Helge Bjørnstad kjelkehockey og svømming[7]
2010 Jens Arne Svartedal langrenn og duathlon[8]
Hedda Berntsen alpint og telemarkskjøring (og skicross)[8]
2011 Kristin Størmer Steira langrenn og friidrett[8][9]
2012 Odd-Bjørn Hjelmeset langrenn og friidrett (og motbakkeløp)[10]
2013 Mariann Vestbøstad Marthinsen langrenn (sitteski) og svømming[11]
2015 Astrid Uhrenholdt Jacobsen langrenn og friidrett[12]
2018 Nils-Erik Ulset skiskyting og langrenn[13]
2019 Birgit Skarstein langrenn og roing[14]
2020 Therese Johaug langrenn og friidrett[15][16]
2023 Ragne Wiklund skøyter og orientering[17]

Galleri av vinnere

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ aftenposten.no (4. desember 2020): Rørt Johaug fikk Egebergs Ærespris – debatten ikke over, hentet, 12. oktober 2021
  2. ^ a b «Ærespris til Bjørndalen og Hilde G. Pedersen». Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 14. november 2002
  3. ^ NRK (9. januar 2005). «Egebergs Ærespris til Elden». NRK. Besøkt 6. mai 2024. 
  4. ^ «Trenerlegenden Stein Johnson er død» - NRK, 29. april 2012, hentet 16. september 2014
  5. ^ «Egebergs Ærespris tildeles Lars Berger». Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 2. mars 2007
  6. ^ «Andresen hedret med Egeberg» Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. - Tidens Krav, 30. desember 2009
  7. ^ a b NRK (30. desember 2009). «Egebergs til Andresen og Bjørnstad». NRK. Besøkt 6. mai 2024. 
  8. ^ a b c Bøthun, Gunnar Fåne (5. april 2011). «Disse fikk Egebergs Ærespris». NRK. Besøkt 6. mai 2024. 
  9. ^ NRK.no – «Steira: Dette er veldig stort» (Av Gunnar Bøthun. Publisert og besøkt 5. april 2011)
  10. ^ «Egebergs Ærespris til Odd-Bjørn Hjelmeset».Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine. (Av Geir Owe Fredheim. Publisert og besøkt 8. mai 2012)
  11. ^ «Egebergs Ærespris til Mariann Vestbøstad Marthinsen». Norges Svømmeforbund. 27. juni 2018. Besøkt 6. mai 2024. 
  12. ^ «Fikk Egebergs Ærespris i Trondheim» - NRK, 7. juni 2015
  13. ^ «Nils Erik Ulset er tildelt Egebergs Ærespris» - langrenn.com. Besøkt 7. juni 2020.
  14. ^ «Birgit Skarstein tildelt Egebergs Ærespris 2019» - NIF, 25. mai 2019
  15. ^ Therese Johaug tildelt Egebergs Ærespris - NRK.no, 4. desember 2020
  16. ^ «Dette stopper hetsen» - dagbladet.no, 4. desember 2020
  17. ^ Geir Owe Fredheim (3. juni 2023). «Allsidige Ragne Wiklund tildeles Egeberg Ærespris». Norges Idrettsforbund. Besøkt 5. juni 2023. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger