Egebergs Ærespris
Kammerherre Egebergs Ærespris (egentlig Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett) ble opprettet i 1919 av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), og regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse, som gis til utøvere som har markert seg i to eller flere forskjellige idretter. Kabinettkammerherren opprettet et fond på 10 000 kroner, en stor sum på den tiden, og i sine statutter vedtok Egeberg at fondets kapital skulle forbli urørt.
 | Renterne anvendes årlig til Kabinetskammerherre Egebergs pokal. Denne er opsat til fremme av alsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre. |  |
Prisen ble tidligere kun tildelt utøvere som utmerket seg i to distinkt ulike idretter, helst en sommer- og en vinteridrettsgren, men dette er endret. Frem til 1988 tolket Idrettsforbundet og den tre personer store «Egebergkomiteen» at prestasjonene som skulle kvalifisere til norsk idretts høyeste udmerkelse, måtte foregå innen samme kalenderår. I 1988 endret man statuttene, og Oddvar Brå kunne tildeles det eftertraktede trofeet. I tillegg til de sportslige kravene, sier statuttene også at kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.
Prisen utdeles etterskuddsvis for innsats i det foregående året. Prisen har noen år blitt utdelt på Tolga, hvor Egeberg hadde hytte og omkom i en jaktulykke. Prisen er en bronsestatuett, utført av billedhuggeren Magnus Vigrestad (1887–1957). Statuetten forestiller en idrettsmann med laurbærkrans om overkroppen, som bæres frem av to idrettskamerater.
KriterierRediger
- Hovedidrett – topplasseringer i internasjonale mesterskap som verdensmesterskap, Olympiske leker, Paralympiske leker eller verdenscup sammenlagt. Medalje i europamesterskap kan legges til grunn for vurdering dersom idretten har meget stor internasjonal utbredelse.
- Sideidrett(er) – nasjonale topplasseringer i minst en idrettsgren.
- Hovedidrett og sideidrett kan bedrives samtidig, eller innenfor en rimelig tidsperiode.
- Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.
PrisvinnereRediger
| År | Utøver | Idretter |
|---|---|---|
| 1918 | Gunnar Andersen | fotball og ski |
| 1919 | Helge Løvland | mangekamp og gymnastikk |
| 1921 | Harald Strøm | skøyter og fotball |
| 1922 | Ole Reistad | ski og friidrett |
| 1926 | Johan Støa | ski og friidrett |
| 1928 | Bernt Evensen | skøyter og sykling |
| 1929 | Armand Carlsen | skøyter og sykling |
| Reidar Jørgensen | ski og friidrett | |
| 1931 | Fridthjof Bergheim | turn og friidrett |
| 1934 | Otto Berg | turn og friidrett |
| 1935 | Bjarne Bryntesen | ski og friidrett |
| 1936 | Laila Schou Nilsen | ski, skøyter og tennis |
| 1937 | Johan Haanes | tennis og ski |
| 1938 | Henry Johansen | ski og fotball |
| 1939 | Arne Larsen | ski og friidrett |
| 1946 | Godtfred Holmvang | friidrett og alpint |
| 1947 | Sverre Farstad | skøyter og vektløfting |
| 1949 | Martin Stokken | ski og friidrett |
| 1950 | Egil Lærum | ski og fotball |
| 1951 | Hjalmar Andersen | skøyter og sykling |
| 1952 | Hallgeir Brenden | ski og friidrett |
| 1956 | Roald Aas | skøyter og sykling |
| 1960 | Reidar Andreassen | ski og friidrett |
| 1961 | Arne Bakker | fotball og bandy |
| 1962 | Magnar Lundemo | ski og friidrett |
| 1965 | Ole Ellefsæter | ski og friidrett |
| 1967 | Fred Anton Maier | skøyter og sykling |
| 1971 | Frithjof Prydz | tennis og skihopping |
| Bjørn Wirkola | skihopping og fotball | |
| 1973 | Ivar Formo | ski og orientering |
| 1975 | Eystein Weltzien | ski og orientering |
| 1980 | Bjørg Eva Jensen | skøyter og sykling |
| 1981 | Cato Zahl Pedersen | alpint, langrenn, friidrett |
| 1987 | Oddvar Brå | ski og friidrett |
| 1988 | Ragnhild Bratberg | ski og orientering |
| 1990 | Grete Ingeborg Nykkelmo | ski og skiskyting |
| 1991 | Birger Ruud | skihopping og alpint |
| 1992 | Ingrid Kristiansen | friidrett og ski |
| 1996 | Anita Andreassen | hundekjøring, sykling og langrenn |
| 2000 | Anette Bøe | langrenn, triatlon, mountainbike og ishockey |
| 2001 | Anders Aukland | ski, triatlon, friidrett og hundekjøring |
| 2002 | Ole Einar Bjørndalen | skiskyting og langrenn[1] |
| Hilde Gjermundshaug Pedersen | skiorientering og langrenn[1] | |
| 2004 | Trond Einar Elden | kombinert, langrenn og friidrett |
| 2005 | Stein Johnson | tidligere trener, blant annet i skøyter og padling[2] |
| 2006 | Lars Berger | skiskyting og langrenn[3] |
| 2009 | Frode Andresen | skiskyting og langrenn[4] |
| Helge Bjørnstad | kjelkehockey og svømming | |
| 2010 | Jens Arne Svartedal | langrenn og duathlon |
| Hedda Berntsen | telemarkskjøring, skicross og alpint | |
| 2011 | Kristin Størmer Steira | langrenn og friidrett[5] |
| 2012 | Odd-Bjørn Hjelmeset | langrenn, friidrett og motbakkeløp[6] |
| 2013 | Mariann Vestbøstad Marthinsen | langrenn (sitteski) og svømming |
| 2015 | Astrid Uhrenholdt Jacobsen | langrenn og friidrett[7] |
| 2018 | Nils-Erik Ulset | skiskyting og langrenn[8] |
| 2019 | Birgit Skarstein | langrenn og roing[9] |
| 2020 | Therese Johaug | langrenn og friidrett[10][11] |
ReferanserRediger
- ^ a b «Ærespris til Bjørndalen og Hilde G. Pedersen». Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 14. november 2002
- ^ «Trenerlegenden Stein Johnson er død» - NRK, 29. april 2012, hentet 16. september 2014
- ^ «Egebergs Ærespris tildeles Lars Berger». Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 2. mars 2007
- ^ «Andresen hedret med Egeberg» Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. - Tidens Krav, 30. desember 2009
- ^ NRK.no – «Steira: Dette er veldig stort» (Av Gunnar Bøthun. Publisert og besøkt 5. april 2011)
- ^ «Egebergs Ærespris til Odd-Bjørn Hjelmeset».Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine. (Av Geir Owe Fredheim. Publisert og besøkt 8. mai 2012)
- ^ «Fikk Egebergs Ærespris i Trondheim» - NRK, 7. juni 2015
- ^ «Nils Erik Ulset er tildelt Egebergs Ærespris» - langrenn.com. Besøkt 7. juni 2020.
- ^ «Birgit Skarstein tildelt Egebergs Ærespris 2019» - NIF, 25. mai 2019
- ^ Therese Johaug tildelt Egebergs Ærespris - NRK.no, 4. desember 2020
- ^ «Dette stopper hetsen» - dagbladet.no, 4. desember 2020
LitteraturRediger
- Lapidus, Leif (1946). Våre Egebergvinnere: femten allsidige idrettsmenn. Oslo: Høvik bokhandel. s. 163. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)]