Laila Schou Nilsen
Laila Schou Nilsen (1919–1998) var en norsk skøyteløper, alpinist og tennisspiller, og er en av Norges fremste og mest allsidige idrettsutøvere gjennom tidene.[2][3][4] Hun representerte idrettsklubbene Grefsen Tennisklubb, Oslo Tennisklub og Njård (tennis), Grefsen Idrettslag (alpint og håndball) og Oslo Skøiteklub (skøyter).
| Laila Schou Nilsen | |||
|---|---|---|---|
 Laila Schou Nilsen etter utforløpet i Vinter-OL 1936 | |||
| Født | 18. mars 1919[1] Vestre Aker | ||
| Død | 30. juli 1998[1] (79 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Tennisspiller, alpinist, håndballspiller, racerbilfører, skøyteløper, håndballdommer, skihopper, langrennsløper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Egebergs Ærespris (1936) | ||
| Sport | Hurtigløp på skøyter Alpint Tennis Håndball Motorsport | ||
| Klubb(er) | Oslo Skøiteklub Grefsen Tennisklubb Njård Grefsen Idrettslag Oslo Tennisklub | ||
| Nasjonale titler | Skøyter, allround 1935, 1937, 1939, 1940 Tennis 86 NM-titler Alpint: Slalåm – 1939, 1947, 1948 Utfor – 1939, 1940, 1946, 1948 Kombinasjon – 1939, 1946, 1948 Håndball (med Grefsen IL): 1946, 1947, 1948, 1951 | ||
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
Konkurrerte for  | ||
| Alpint: | ||
 Olympiske leker  | ||
| Bronse | Garmisch-P. 1936 | Alpin kombinasjon |
| Hurtigløp på skøyter: | ||
 Verdensmesterskap  | ||
| Gull | Stockholm 1937 | Allround |
| Gull | Oslo 1938 | Allround |
| Norgesmesterskap | ||
| Gull | Oslo 1935 | Allround |
| Gull | Oslo 1937 | Allround |
| Gull | Kongsberg 1939 | Allround |
| Gull | Larvik 1940 | Allround |
| Sølv | Horten 1934 | Allround |
| Sølv | Tønsberg 1938 | Allround |
| Uoffisielt verdensmesterskap | ||
| Gull | Oslo 1935 | Allround |
I tennis vant Schou Nilsen tilsammen 86 NM-gull; 24 NM-gull i single, 28 i double, 23 i mixed double[5] og 11 lag-mesterskap.[6]
Ifølge flere kilder har Schou Nilsen totalt 101 NM-gull,[7][8] men det er ikke helt klart hva som er regnet med i dette tallet. I tillegg til 86 NM-gull i tennis, har hun fire NM-gull i håndball, fire på skøyter, tre NM-gull i alpin kombinasjon, 7 uoffisielle NM-gull i utfor og slalåm, fem uoffisielle norgesmesterskap i ferdighetskjøring med bil,[9] og 5 gull i junior-NM i tennis.[10]
Sammen med Undis Blikken og Synnøve Lie, også fra Oslo Skøiteklub, var hun en av pionerene i norsk og internasjonalt hurtigløp for kvinner.
Idrettsgrener rediger
Skøyter rediger
Hun vant et uoffisielt verdensmesterskap for kvinner på Frogner stadion i 1935, bare 15 år gammel, og hun ble verdensmester i Davos i 1937 og i Oslo i 1938. I VM i Davos 30. – 31. januar 1937 vant hun som syttenåring alle fire distanser og satte fire verdensrekorder (500 m, 1000 m, 3000 m og 5000 m). Rekorden på 500 m (46,4) sto helt til den ble sletta av Tamara Rylova på Medeo-banen i Alma Ata i 1955. Hun hadde også verdensrekord på 1500 m fram til 1950.
Nilsen ble norgesmester på skøyter i 1935, 1937, 1939 og 1940.
Personlige rekorder rediger
- 500 m – 46,4 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1955).
- 1000 m – 1.38,8 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1951).
- 1500 m – 2.38,1 (Oslo, 1937, verdensrekord frem til 1950).
- 3000 m – 5.29,6 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949).
- 5000 m – 9.28,3 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949).
Alpint rediger
Ettersom skøyteløp for kvinner ikke var på OL-programmet i vinter-OL 1936, så 16-åringen seg om etter andre idretter hun kunne komme til OL i. Valget falt på alpint, der hun også hadde gode resultater nasjonalt, men ikke internasjonalt. Men intensiv trening like før OL ga resultater; hun vant bronse i den alpine kombinasjonen, der hun vant utfordelen av konkurransen. Fram til 15. februar 2018 var dette Norges eneste olympiske medalje i alpint for kvinner.
I NM vant hun den alpine kombinasjonen i 1939, 1946 og 1948. I tillegg vant hun gull i slalåm i 1939, 1947 og 1948; i utfor i 1939, 1940, 1946 og 1948.
Tennis rediger
Mellom 1939 og 1961 vant hun single-klassen utendørs 13 ganger. 12 av disse seirene ga kongepokal (det ble ikke delt ut kongepokal i 1940). Sin første NM-tittel tok hun allerede i 1937, da hun vant i både dame-double og mixed-double. I tillegg til de individuelle titlene, vant Nilsen en rekke double- og mixed double-titler samt elleve lag-gull. I alt har hun 86 NM-titler i tennis.
NM-gull i tennis (tabell) rediger
| Plassering | Øvelse | År |
|---|---|---|
| Gull | Single utendørs | 1939, 1940, 1946, 1947, 1948, 1949, 1951, 1952, 1956, 1957, 1958, 1959, 1961 |
| Gull | Single innendørs | 1940, 1948, 1949, 1950, 1952, 1955, 1956, 1957, 1958, 1959, 1960 |
| Gull | Double utendørs | 1937, 1938, 1939, 1940, 1946, 1947, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1954, 1955, 1957, 1958, 1959, 1960, 1961 |
| Gull | Double innendørs | 1940, 1948, 1949, 1951, 1955, 1956, 1957, 1958, 1960, 1961 |
| Gull | Mixed double utendørs | 1937, 1938, 1939, 1946, 1947, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1954, 1956, 1958, 1959 |
| Gull | Mixed double innendørs | 1940, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1958, 1959, 1961 |
Håndball rediger
Aktiv håndballspiller rediger
Hun var også på det norske landslaget i håndball, og spilte tolv landskamper fra 1946 til 1957. Den siste landskampen ble spilt mot Danmark i København, der Nilsen samtidig deltok i det skandinaviske mesterskapet i tennis.[11]
Med håndballaget til Grefsen IL var hun med på å ta fire NM-gull, 1946–1948 og 1951.
Lederverv og dommerkarriere rediger
I 1962 ble Nilsen valgt til leder av Norges Håndballforbund. Hun ble dermed den første kvinnelige leder i et av norsk idretts særforbund.[12] Samtidig var hun også håndballdommer.
Motorsport rediger
Nilsen deltok i Rally Monte-Carlo fire ganger fra 1961 til 1964.
Laksefiske rediger
Nilsen deltok i NM i laksefiske 1938-1941, herunder to seiere (3,27 kg, 4,15 kg) og en annenplass (2,294 kg).
Her har Nilsen også blitt utnevnt til hedersmedlem av Rauma fiskelag.
Æresbevisninger og utmerkelser rediger
Egebergs Ærespris rediger
Hun ble tildelt Egebergs Ærespris for 1936 for «fremragende prestasjoner i ski og skøiter og utmerkede prestasjoner i tennis».[13]
Minnesmerker rediger
En portrettbyste i bronse, utført av Nils Aas, står ved Norges Idrettsforbunds hovedkontor på Ullevaal Stadion.[4] Et nytt eksemplar av Aas' byste ble i 2008 avduket ved tennisbanene på Gransjordet (også kjent som Disenjordet) i Oslo.[3][4] Hodet på bysten ved Gransjordet ble rapportert fjernet i slutten av juli 2014, og Oslo kommune anmeldte hendelsen.[14] Så søndag den 18. januar 2015 var hodet på plass igjen ifølge vitner på stedet, som hadde vært der tidlig og senere på dagen.[15]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c Aftenposten, utgitt 3. august 1998[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hvidsten, Sigrid (17. februar 2018). «Hun er en av våre aller største idrettshelter». dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. januar 2022.
- ^ a b Kjelstrup, Karl Andreas (2. september 2018). «Kvinnen som kunne «alt»: En makeløs idrettshelt – og industrileder». Nordre Aker Budstikke (norsk). Besøkt 27. januar 2022.
- ^ a b c KJELSTRUP, KARL ANDREAS (18. august 2008). «Hurra for Laila!». Nettavisen (norsk). Besøkt 27. januar 2022. «Torsdag i forrige uke møttes Rotarianere fra hele byen mellom tennisbanene på Gransjordet for å hedre Norges mestvinnende idrettskvinne gjennom tidene. | Når det gjelder allsidighet innen idrett er det ingen som kan måle seg med Laila Schou Nilsen, sa ordfører Fabian Stang (H) etter å ha avduket bysten av kvinnen som hadde internasjonale meritter å vise til i alt fra tennis til rally. (---) Bysten er laget av billedhugger Nils Aas, og en tilsvarende byste står allerede hos idrettsforbundet på Ullevaal stadion.»
- ^ Tom A. Schanke, red. (2012): Norsk Idrettsleksikon – Toppidrett i 150 år, Bind 3, s. 239. ISBN 978-82-303-2060-0.
- ^ (no) «Laila Schou Nilsen» i Store norske leksikon
- ^ Einar Munthe-Kaas (red.) Sportsrevy 1961, s. 127. Norsk Faglitteratur.
- ^ Rolf Bryhn (1990): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, s. 205.
- ^ «(no) Laila Schou Nilsen». Norsk biografisk leksikon.
- ^ Ragnar Wold (1958): Sport i navn og tall, s. 476.
- ^ Aftenposten 23. januar 1957
- ^ Aftenposten 19. november 1962
- ^ Aftenposten 1. juni 1937
- ^ «Byste til sportstjerne fjernet». NRK Oslo. 31. juli 2014. Besøkt 3. februar 2022.
- ^ Stein Erik Kirkebøen (19. januar 2015). «Lailas hode er på plass igjen». Aftenposten.no. Besøkt 3. februar 2022.
Kilder rediger
- Artikler i Aftenposten 1935-2011
Litteratur rediger
- Nilsen, Laila Schou (1940). Lykkelige idrettsår. Oslo: Aschehoug. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)]
- Lapidus, Leif (1946). «Laila Schou Nilsen». Våre Egebergvinnere: femten allsidige idrettsmenn. Oslo: Høvik bokhandel. s. 119–132. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)]
Eksterne lenker rediger
- (en) Laila Schou Nilsen – Olympics.com
- (en) Laila Schou Nilsen – Olympic.org
- (en) Laila Schou Nilsen – Olympedia
- (en) Laila Schou Nilsen – databaseOlympics.com (arkivert)
- (en) Laila Schou Nilsen – Norges Håndballforbund
- (en) Laila Schou Nilsen – eWRC-results.com
- (en) Laila Schou Nilsen – FIS (alpint)
- (en) Laila Schou Nilsen – ski-db.com
- (en) Laila Schou Nilsen – Speedskatingbase.eu
- (en) Laila Schou Nilsen – SpeedSkatingNews.info
- (en) Laila Schou Nilsen – SpeedSkatingStats.com
| Forgjenger: Øyvind Mørch Smith (1958–1962) |
Formann i Norges Håndballforbund (1962–1966)
|
Etterfølger: Odd Svartberg (1966–1973) |
| Forrige mottaker: Bjarne Bryntesen |
Egebergs Ærespris (1936)
|
Neste mottaker: Johan Haanes |