Aftenpostens gullmedalje
Aftenpostens gullmedalje er en av de høyeste utmerkelser som blir utdelt innen norsk idrett. Gullmedaljen ble innstiftet i 1933 av Idrettsbladet. Året etter, i 1934, ble den overtatt av Morgenbladet, og fikk navnet Morgenbladets gullmedalje. Fra 1993 til 1996 het prisen Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje. Fra 1997 tok Aftenposten over prisutdelingen, og prisen ble hetende Aftenpostens gullmedalje.
| Aftenpostens gullmedalje Morgenbladets gullmedalje | |||
|---|---|---|---|
 Aftenposten står bak en av Norges høyeste utmerkelser innen sport siden 1997 | |||
| Utdeler | Aftenposten | ||
| Innstiftet | 1933 | ||
| Land | Norge | ||
| Frekvens | Årlig | ||
| Tidspunkt | Desember | ||
| Nettsted | https://www.aftenposten.no/sport/i/V9eanl/aftenpostens-gullmedalje-19332022 | ||
Statutter
rediger
- Aftenpostens Gullmedalje tildeles den norske kvinne eller mann som i kalenderåret etter komitéens innstilling har utført den største idrettsbragden. Medaljen kan ikke tildeles lag, men til en enkelt lagidrettsutøver hvis komitéen finner den berettiget.
- Gullmedaljen kan bare utdeles en gang til en og samme person.
- Hvis to eller flere kandidater etter komitéens mening står likt, skal det tas hensyn til hvilken betydning idrettsbragden har, eller kan få, for den bestemte idrettsgren.
- Komitéen skal så vidt mulig unngå å utdele to medaljer i ett og samme år.
- Komitéen kan, hvis ingen kandidater finnes verdig, unnlate å utdele Gullmedaljen et år.
- Hvis Gullmedaljen ett år ikke utdeles, skal det ikke av den grunn deles ut to Gullmedaljer det påfølgende år.
- Komitéen skal bestå av tre eller fem personer med grunnsolid kjennskap til norsk idrett.
- Komitéens innstilling til utdeling av Gullmedaljen er suveren.
Fra «Statuttene»[1]
Historikk
redigerLangrennsløperen Sigurd Vestad ble den første mottaker av utmerkelsen i 1933 etter sin overlegne seier på femmila i Holmenkollen det året. Alpinisten Inger Bjørnbakken ble i 1958 den første kvinnelige mottaker av medaljen. Hun fikk den etter sitt gull i slalåm under VM i alpint.
Ved ti tilfeller har ikke juryen klart å skille mellom de beste og tildelt medaljen til to prestasjoner. Første gang, i 1947, var det prestasjonene til Leif Hveem og Hans Aasnes som ikke kunne skilles. Siden har prisen blitt tildelt to prestasjoner i 1955, 1957, 1965, 1987, 1989, 1992, 1993, 1994, og 1997. Fire ganger er prisen tildelt prestasjoner utført av lag, eller par. Dobbeltsculleren bestående av brødrene Alf og Frank Hansen vant i 1975. VM-tittelen til K2 til Einar Rasmussen og Olaf Søyland på K2 vant i 1979. Danserne Tone Nyhagen og Knut Sæborg vant i 1987, og i 1989 vant Rolf Thorsen og Lars Bjønness etter VM dobbeltsculler.
I 2012 ble medaljen for første gang tildelt en paralympisk utøver, da Sarah Louise Rung fikk den etter sitt gull på 200 meter fri under Paralympiske sommerleker 2012.[2]
De største idrettene etter antall vinnere er friidrett (17), langrenn (14) og skøyteløp (10). Blant klubber er Hamar IL mestvinnende med hele fem tildelinger. Tre utøvere fra Bærums Skiklubb har vunnet medaljen, mens ytterligere åtte klubber har to utøvere med medaljen.
Oversikt over prisvinnere
redigerGalleri av vinnere
rediger-
Hjalmar Johannesen, vinner i 1935 -
Michael Staksrud (t.h.), vinner i 1937 og Hans Engnestangen (t.v.), vinner i 1938 -
Lars Bergendahl, vinner i 1939 -
Godtfred Holmvang, vinner i 1946 -
Leif «Basse» Hveem, vinner i 1947 -
Hjalmar «Hjallis» Andersen, vinner i 1949 -
Martin Stokken, vinner i 1950 -
Stein Eriksen, vinner i 1951 -
Hallgeir Brenden, vinner i 1952 -
Audun Boysen, vinner i 1953 -
Erling Kongshaug, vinner i 1955 -
Egil Danielsen, vinner i 1956 -
Knut Johannesen, vinner i 1957 -
Sverre Stensheim, vinner i 1959 -
Håkon Brusveen, vinner i 1960 -
Toralf Engan, vinner i 1962 -
Reidar Hjermstad, vinner i 1963 -
Terje Pedersen, vinner i 1964 -
Gjermund Eggen, vinner i 1966 -
Magnar Solberg, vinner i 1968 -
Dag Fornæss, vinner i 1969 -
Oddvar Brå, vinner i 1973 -
Sten Stensen, vinner i 1974 -
Alf Hansen, vinner i 1975 -
Frank Hansen, vinner i 1975 -
Ivar Formo, vinner i 1976 -
Grete Waitz, vinner i 1977 -
Bjørg Eva Jensen, vinner i 1980 -
Berit Aunli, vinner i 1982 -
Eirik Kvalfoss, vinner i 1983 -
Tom Sandberg, vinner i 1983 -
Ingrid Kristiansen, vinner i 1986 -
Johann Olav Koss, vinner i 1990 -
Finn Christian Jagge, vinner i 1992 -
Espen Bredesen, vinner i 1993 -
Tommy Ingebrigtsen, vinner i 1995 -
Vebjørn Rodal, vinner i 1996 -
Bjørn Dæhlie, vinner i 1997 -
Ole Einar Bjørndalen, vinner i 1998 -
Lasse Kjus, vinner i 1999 -
Olaf Tufte, vinner i 2001 -
Petter Solberg vinner i 2003 -
Gunn-Rita Dahle vinner i 2004 -
Marit Bjørgen vinner i 2005 -
Kjetil André Aamodt, vinner i 2006 -
Aksel Lund Svindal, vinner i 2007 -
Andreas Thorkildsen vinner i 2008 -
Petter Northug, vinner i 2009 -
Thor Hushovd, vinner i 2010 -
Alexander Dale Oen, vinner i 2011 -
Sarah Louise Rung, vinner i 2012 -
Magnus Carlsen, vinner i 2013 -
Kjetil Jansrud, vinner i 2014 -
Mats Zuccarello Aasen, vinner i 2015 -
Ada Hegerberg, vinner i 2016 -
Karsten Warholm, vinner i 2017 -
Håvard Holmefjord Lorentzen, vinner i 2018 -
Therese Johaug, vinner i 2019 -
Erling Braut Haaland, vinner i 2020 -
Jakob Ingebrigtsen, vinner i 2021 -
Casper Ruud, vinner i 2022 -
Viktor Hovland vinner i 2023
.jpg)
.png)
.jpg)
.jpg)
_2.jpg)
.jpg)
_2015.JPG)
.JPG)
.jpg)
.jpg)
_2019.jpg)
_12.jpg)
_(cropped).jpg)
_(51376795709).jpg)
Referanser
rediger- ^ Schanke, Tom A., red. (2012). «Aftenpostens gullmedalje 1933–2011». Norsk idrettsleksikon. 4. Oslo: Tom A. Schankes Idrettsforlag. s. 210. ISBN 978-82-303-2060-0.
- ^ a b Eirik Fardal (23. desember 2012). «Sarah Louise Rung vant Aftenpostens gullmedalje for 2012». aftenposten.no. Besøkt 26. desember 2012.
- ^ Breili, Magnus (1971). «Orientering». Sport i navn og tall. Oslo: Schibsted. s. 110. ISBN 8251601789.
- ^ Halvor Hegtun (19. november 2008). «Noen ganger går det utfor». aftenposten.no. Besøkt 26. juni 2010.
- ^ «- Northug: – Det er en ære å få denne medaljen». aftenposten. 23. desember 2009. Besøkt 28. desember 2009.
- ^ Aftenposten.no (24. desember 2010): GULLMANNEN, besøkt 25. desember 2010
- ^ Mette Bugge (24. desember 2011). «"Merker at det blir lettere å vinne for hver gang"». aftenposten.no. Besøkt 24. desember 2011.
- ^ «- Jeg vil ikke gi ved dørene selv om jeg nå har oppnådd noe stort». aftenposten.no. 22. desember 2013. Besøkt 23. desember 2013.
- ^ «KOMMENTAR: Uendelighetens seier». aftenposten.no. 23. desember 2014. Besøkt 24. desember 2014.
- ^ «Derfor vinner Zucca Aftenpostens Gullmedalje». aftenposten.no. 23. desember 2015. Besøkt 23. desember 2015.
- ^ «Derfor får Hegerberg Aftenpostens Gullmedalje 2016». aftenposten.no. 23. desember 2016. Besøkt 24. desember 2016.
- ^ «Warholm får Aftenpostens Gullmedalje: Han har større verdier enn å komme først til mål». Aftenposten. Besøkt 22. desember 2017.
- ^ «Lorentzen får Aftenpostens Gullmedalje: Han fikk aldri Playstation til jul. Belønningen ble OL-gull.». Aftenposten. Besøkt 23. desember 2018.
- ^ Derfor vinner han Aftenpostens gullmedalje: Erling Braut Haaland har fått fotballverden til å måpe. Aftenposten'. Besøkt 27. desember 2020.
- ^ «Jakob Ingebrigtsen fikk Aftenpostens gullmedalje: Aldri større enighet.». dagsavisen.no. Besøkt 15. desember 2022.
- ^ «Aftenpostens gullmedalje 1933–2022». aftenposten.no/. Besøkt 24. desember 2022.
- ^ «Hedret med prestisjefull gullmedalje2». norskgolf.no. Besøkt 23. desember 2023.
Eksterne lenker
rediger- Aftenpostens gullmedalje – prisvinnere i Store norske leksikon
- Aftenpostens Gullmedalje 1933-2021 på Aftenposten.no