Åpne hovedmenyen

Verdensmesterskapet i orientering (engelsk: World Orienteering Championships, forkortet WOC) ble for første gang holdt i 1966. Det har blitt arrangert hver år siden 2003. I 1966 var det to distanser: langdistanse (også kalt klassisk) og stafett. I 1991 ble det lagt til en kortdistanse som senere ble erstattet av mellomdistansen i 2003 for å unngå navneforveksling med sprinten som kom med på programmet i 2001. Sprintstafett kom med som ny distanse i 2014. Fra og med VM i 2019 skal det annethvert år arrangeres VM med henholdsvis skogsdistanser (langdistanse, mellomdistanse og stafett) og sprintdistanser (sprint og sprintstafett). Verdensmesterskapet 2019 skal arrangeres i Østfold i Norge[1] og blir det første "skog-VM" siden 1999.

DistanserRediger

  • Sprint - Vinnertid ca. 13-15 min
  • Mellomdistanse - Vinnertid ca. 30-40 min
  • Langdisdanse - Vinnertid ca. 70-100 min
  • Stafett - 3 personer pr. lag
  • Sprintstafett - 4 personer pr. lag, miksstafett (D-H-H-D)

ArrangørstederRediger

År Dager Sted Notater
1966 1.-2. oktober   Fiskars, Finland
1968 27.-28. september   Linköping, Sverige Første VM arrangert i september.
1970 27.-29. september   Friedrichroda, Øst-Tyskland
1972 14.-16. september   Staré Splavy (Doksy), Tsjekkoslovakia
1974 20.-22. september   Silkeborg, Danmark
1976 24.-26. september   Aviemore, Storbritannia
1978 15.-17. september   Kongsberg, Norge Første VM i Norge
1979 2.-4. september   Tammerfors, Finland
1981 4.-6. september   Thun, Sveits Antall løpere på hvert lag i damestafetten økes fra 3 til 4.
1983 1.-4. september   Zalaegerszeg, Ungarn
1985 4.–6. september   Bendigo, Australia Første VM arrangert utenfor Europa.
1987 3.-5. september   Gérardmer, Frankrike
1989 17.–20. august   Skövde, Sverige Første VM arrangert i august.
1991 21.-25. august   Mariánské Lázně, Tsjekkoslovakia Kortdistanse er for første gang med i VM-programmet.
1993 9.-14. oktober   Harriman, New York, USA Første VM i Nord-Amerika.
1995 15.-20. august   Detmold, Tyskland
1997 11.-16. august   Grimstad, Norge
1999 1.-8. august   Inverness, Storbritannia
2001 29. juli - 4. august   Tammerfors, Finland Sprint er for første gang med i VM-programmet.

Første VM arrangert i juli.

2003 3.-9. august   Rapperswil/Jona, Sveits Mellomdistansen erstatter kortdistansen.

Antall løpere på hvert stafettlag senkes fra 4 til 3.

2004 11.-19. september   Västerås, Sverige
2005 9.-15. august   Aichi, Japan Første VM i Asia.
2006 29. juli.-5. august   Aarhus, Danmark
2007 18.-26. august   Kiev, Ukraina
2008 10.–20. juli   Olomouc, Tsjekkia
2009 16.–23. august   Miskolc, Ungarn
2010 8.-15. august   Trondheim, Norge
2011 13.-20. august   Savoie, Frankrike
2012 14.-22. juli   Lausanne, Sveits
2013 6.-14. juli   Vuokatti, Finland
2014 5.-13. juli   Asiago-Lavarone, Italia Sprintstafett er for første gang med i VM-programmet.
2015 1.-7. august   Inverness, Storbritannia
2016 20.-28. august   Strömstad - Tanum, Sverige
2017 1.-7. juli   Tartu, Estland
2018 4.-11. august   Riga, Latvia
2019 13.-18. august   Østfold, Norge Første VM siden 1999 med kun skogsdistanser.
2020 7.-11. juli   Danmark Første VM med kun sprintdistanser.
2021 4.-9. juli*   Mladá Boleslav, Tsjekkia Kun skogsdistanser.
2022 9.-13. juli*   Edinburgh, Storbritannia Kun sprintdistanser.
2023 juli*   Graubünden, Sveits[2]
2024 TBA TBA
2025 juli*   Kuopio, Finland[2]

(*) = Foreløpig fastsatt dato

MedaljerRediger

Se også: Verdensmesterskapet i orientering, rekorder og statistikker

Lang/Klassisk/IndividuellRediger

Øvelsen har hatt ulike navn siden starten i 1966.

MennRediger

Olav Lundanes har vunnet øvelsen seks ganger. Thierry Gueorgiou har vunnet fire ganger. Sju løpere har vunnet to ganger hver.

År Gull Sølv Bronse Lengde og poster
1966   Åge Hadler   Aimo Tepsell   Anders Morelius 14.1 km, 11 poster
1968   Kalle Johansson   Sture Björk   Åge Hadler 14.7 km, 18 poster
1970   Stig Berge   Karl John   Dieter Hulliger 14.5 km, 19 poster
1972   Åge Hadler   Stig Berge   Bernt Frilén 13.5 km, 18 poster
1974   Bernt Frilén   Jan Fjærestad   Eystein Weltzien 15.9 km, 26 poster
1976   Egil Johansen   Rolf Pettersson   Svein Jacobsen 15.5 km, 24 poster
1978   Egil Johansen   Risto Nuuros   Simo Nurminen 15.7 km, 21 poster
1979   Øyvin Thon   Egil Johansen   Tore Sagvolden 15.1 km, 16 poster
1981   Øyvin Thon   Tore Sagvolden   Morten Berglia 14.1 km, 18 poster
1983   Morten Berglia   Øyvin Thon   Sigurd Dæhli 14.0 km, 24 poster
1985   Kari Sallinen   Tore Sagvolden   Egil Iversen 15.2 km, 23 poster
1987   Kent Olsson   Tore Sagvolden   Urs Flühmann 14.6 km, 21 poster
1989   Petter Thoresen   Kent Olsson   Håvard Tveite 17.7 km, 24 poster
1991   Jörgen Mårtensson   Kent Olsson   Sixten Sild 17.4 km, 25 poster
1993   Allan Mogensen   Jörgen Mårtensson   Petter Thoresen 13.5 km, 19 poster
1995   Jörgen Mårtensson   Janne Salmi   Carsten Jørgensen 16.2 km, 30 poster
1997   Petter Thoresen   Jörgen Mårtensson   Kjetil Bjørlo 13.7 km, 24 poster
1999   Bjørnar Valstad   Carl Henrik Bjørseth   Alain Berger 15.7 km, 25 poster
2001   Jørgen Rostrup   Jani Lakanen   Carl Henrik Bjørseth 14.4 km, 26 poster
2003   Thomas Bührer   Yuri Omeltchenko   Emil Wingstedt 16.7 km, 34 poster
2004   Bjørnar Valstad   Mattias Karlsson   Holger Hott Johansen 17.1 km, 28 poster
2005   Andrey Khramov   Marc Lauenstein   Holger Hott Johansen 12.9 km, 29 poster
2006   Jani Lakanen   Marc Lauenstein   Andrey Khramov 17.5 km, 32 poster
2007   Matthias Merz   Andrey Khramov   Anders Nordberg 18.17 km, 28 poster
2008   Daniel Hubmann   Anders Nordberg   François Gonon 17.3 km, 36 poster
2009   Daniel Hubmann   Thierry Gueorgiou   Mikhail Mamlejev 17.55 km, 33 poster
2010   Olav Lundanes   Anders Nordberg   Thierry Gueorgiou 15.11 km, 28 poster
2011   Thierry Gueorgiou   Pasi Ikonen   François Gonon 15.8 km, 31 poster
2012   Olav Lundanes   Matthias Merz   Edgars Bertuks 18.3 km, 31 poster
2013   Thierry Gueorgiou   Jani Lakanen   Edgars Bertuks 19.8 km, 33 poster
2014   Thierry Gueorgiou   Daniel Hubmann   Olav Lundanes 16.4 km, 33 poster
2015   Thierry Gueorgiou   Daniel Hubmann   Olav Lundanes 15.4 km, 32 poster
2016   Olav Lundanes   Thierry Gueorgiou   Daniel Hubmann 15.5 km, 30 poster
2017   Olav Lundanes   Leonid Novikov   William Lind 17.05 km, 25 poster
2018   Olav Lundanes   Ruslan Glibov   Fabian Hertner 16.1 km, 24 poster
2019   Olav Lundanes   Kasper Fosser   Daniel Hubmann 16.6 km, 26 poster

KvinnerRediger

Simone Niggli har vunnet øvelsen åtte ganger. Tove Alexandersson har vunnet fire ganger og Annichen Kringstad har vunnet tre ganger. Ulla Lindkvist, Marita Skogum, Katalin Oláh har vunnet to ganger hver.

År Gull Sølv Bronse Lengde og poster
1966   Ulla Lindkvist   Käthy Perch-Nielsen   Raila Hovi 6.6 km, 6 poster
1968   Ulla Lindkvist   Ingrid Hadler   Kerstin Granstedt 7.8 km, 10 poster
1970   Ingrid Hadler   Ulla Lindkvist   Kristin Danielsen 7.5 km, 10 poster
1972   Sarolta Monspart   Pirjo Seppä   Birgitta Larsson 7.1 km, 12 poster
1974   Mona Nørgaard   Kristin Cullman   Outi Borgenström 7.9 km, 14 poster
1976   Liisa Veijalainen   Kristin Cullman   Anne Lundmark 8.9 km, 16 poster
1978   Anne Berit Eid   Liisa Veijalainen   Wenche Jacobsen 8.6 km, 14 poster
1979   Outi Borgenström   Liisa Veijalainen   Monica Andersson 8.3 km, 10 poster
1981   Annichen Kringstad   Brit Volden   Karin Rabe 8.7 km, 12 poster
1983   Annichen Kringstad   Marita Skogum   Annariita Kottonen 8.1 km, 18 poster
1985   Annichen Kringstad   Brit Volden   Christina Blomqvist 8.4 km, 14 poster
1987   Arja Hannus   Karin Rabe   Jana Galikova 8.8 km, 15 poster
1989   Marita Skogum   Jana Galikova   Alīda Ābola 9.7 km, 15 poster
1991   Katalin Oláh   Christina Blomqvist   Jana Galikova 10.5 km, 16 poster
1993   Marita Skogum   Annika Viilo   Yvette Hague 8.6 km, 14 poster
1995   Katalin Oláh   Yvette Hague
  Eija Koskivaara
9.7 km, 21 poster
1997   Hanne Staff   Katarina Borg   Hanne Sandstad 8.7 km, 17 poster
1999   Kirsi Boström   Hanne Staff   Johanna Asklöf 10.3 km, 18 poster
2001   Simone Niggli-Luder   Marika Mikkola   Reeta-Mari Kolkkala 9.7 km, 17 poster
2003   Simone Niggli-Luder   Karolina A. Højsgaard   Brigitte Wolf 11.8 km, 19 poster
2004   Karolina A. Højsgaard   Hanne Staff   Marika Mikkola 11.0 km, 25 poster
2005   Simone Niggli-Luder   Heli Jukkola   Vroni König-Salmi 8.8 km, 21 poster
2006   Simone Niggli-Luder   Marianne Andersen   Dana Brožková 11.7 km, 24 poster
2007   Minna Kauppi
  Heli Jukkola
    Simone Niggli-Luder 11.95 km, 23 poster
2008   Dana Brožková   Marianne Andersen   Annika Billstam 11.9 km, 24 poster
2009   Simone Niggli   Marianne Andersen   Minna Kauppi 11.8 km, 27 poster
2010   Simone Niggli   Marianne Andersen   Emma Claesson 9.9 km, 23 poster
2011   Annika Billstam   Dana Brožková   Helena Jansson 10.3 km, 21 poster
2012   Simone Niggli   Minna Kauppi   Annika Billstam 12.4 km, 23 poster
2013   Simone Niggli   Tove Alexandersson   Lena Eliasson 14.0 km, 23 poster
2014   Svetlana Mironova   Tove Alexandersson   Judith Wyder 11.0 km, 23 poster
2015   Ida Bobach   Mari Fasting   Svetlana Mironova 9.7 km, 19 poster
2016   Tove Alexandersson   Natalia Gemperle   Anne Margrethe H. Nordberg 11,2 km, 18 poster
2017   Tove Alexandersson   Maja Alm   Natalia Gemperle 11,38 km, 20 poster
2018   Tove Alexandersson   Maja Alm   Sabine Hauswirth 9,9 km, 18 poster
2019   Tove Alexandersson   Lina Strand   Simona Aebersold 11,7 km, 21 poster

KortdistanseRediger

Denne distansen ble holdt fra 1991 til 2001, før den ble fjernet og erstattet av mellomdistansen.

MennRediger

År Gull Sølv Bronse Lengde og poster
1991   Petr Kozak   Kent Olsson   Martin Johansson 5.8 km, 10 poster
1993   Petter Thoresen   Timo Karppinen   Martin Johansson 4.7 km, 14 poster
1995   Yuri Omeltchenko   Jörgen Mårtensson   Bjørnar Valstad 5.6 km, 18 poster
1997   Janne Salmi   Timo Karppinen   Bjørnar Valstad 4.2 km, 16 poster
1999   Jørgen Rostrup   Juha Peltola   Janne Salmi 4.5 km, 17 poster
2001   Pasi Ikonen   Tore Sandvik   Jørgen Rostrup 4.1 km, 15 poster

KvinnerRediger

År Gull Sølv Bronse Lengde og poster
1991   Jana Cieslarová   Ada Kucharova   Marita Skogum 5.5 km, 9 poster
1993   Anna Bogren   Marita Skogum   Eija Koskivaara 3.7 km, 11 poster
1995   Marie-Luce Romanens   Yvette Hague   Marlena Jansson
  Anna Bogren
4.6 km, 14 poster
1997   Lucie Böhm   Hanne Sandstad   Hanne Staff
  Marie-Luce Romanens
3.3 km, 13 poster
1999   Yvette Baker   Lucie Böhm   Frauke Schmitt Gran 3.6 km, 13 poster
2001   Hanne Staff   Jenny Johansson   Gunilla Svärd 3.6 km, 11 poster

MellomdistanseRediger

Denne distansen har vært med siden VM i 2003 i Sveits.

MennRediger

Thierry Gueorgiou har vunnet øvelsen 8 ganger. Olav Lundanes har vunnet to ganger.

År Gull Sølv Bronse Lengde og poster
2003   Thierry Gueorgiou   Bjørnar Valstad   Øystein Kristiansen 5.0 km, 21 poster
2004   Thierry Gueorgiou   Valentin Novikov   Anders Nordberg 6.3 km, 18 poster
2005   Thierry Gueorgiou   Chris Terkelsen   Jarkko Huovila 5.0 km, 13 poster
2006   Holger Hott Johansen   Jarkko Huovila   Jamie Stevenson 6.3 km, 23 poster
2007   Thierry Gueorgiou   Tero Föhr   Valentin Novikov 6.15 km, 17 poster
2008   Thierry Gueorgiou   Michal Smola   Valentin Novikov 5.8 km, 27 poster
2009   Thierry Gueorgiou   Daniel Hubmann   Matthias Merz 6.57 km, 25 poster
2010   Carl Waaler Kaas   Peter Öberg   Thierry Gueorgiou
  Daniel Hubmann
5.47 km, 19 poster
2011   Thierry Gueorgiou   Peter Öberg   Olav Lundanes 5.4 km, 21 poster
2012   Edgars Bertuks   Valentin Novikov   Fabian Hertner 6.5 km, 20 poster
2013   Leonid Novikov   Thierry Gueorgiou   Gustav Bergman 6.31 km, 19 poster[3]
2014   Olav Lundanes   Fabian Hertner   Oleksandr Kratov 5.9 km, 19 poster
2015   Daniel Hubmann   Lucas Basset   Olle Boström 6.2 km, 25 poster
2016   Matthias Kyburz   Olav Lundanes   Daniel Hubmann 6.3 km, 25 poster
2017   Thierry Gueorgiou   Fabian Hertner   Oleksandr Kratov 6.0 km, 24 poster
2018   Eskil Kinneberg   Daniel Hubmann   Florian Howald 5.9 km, 19 poster
2019   Olav Lundanes   Gustav Bergman   Magne Dæhli 6.1 km, 23 poster

KvinnerRediger

Simone Niggli har vunnet øvelsen fem ganger. Minna Kauppi og Tove Alexandersson har vunnet tre ganger hver. Annika Billstam har vunnet to ganger.

År Gull Sølv Bronse Lengde og poster
2003   Simone Niggli-Luder   Hanne Staff   Heli Jukkola 4.5 km, 18 poster
2004   Hanne Staff   Tanja Ryabkina   Heli Jukkola 5.3 km, 16 poster
2005   Simone Niggli-Luder   Jenny Johansson   Minna Kauppi 4.1 km, 13 poster
2006   Simone Niggli-Luder   Marianne Andersen   Tanja Ryabkina 5.2 km, 22 poster
2007   Simone Niggli-Luder   Heli Jukkola   Marianne Andersen 5.08 km, 14 poster
2008   Minna Kauppi   Vroni König-Salmi   Radka Brožková 4.8 km, 23 poster
2009   Dana Brožková   Marianne Andersen   Simone Niggli 5.34 km, 22 poster
2010   Minna Kauppi   Simone Niggli   Marianne Andersen 4.53 km, 16 poster
2011   Helena Jansson   Ida Bobach   Judith Wyder 3.8 km, 16 poster
2012   Minna Kauppi   Tove Alexandersson   Tatiana Ryabkina 5.5 km, 18 poster
2013   Simone Niggli   Tove Alexandersson   Merja Rantanen 5.06 km, 15 poster[3]
2014   Annika Billstam   Ida Bobach   Tove Alexandersson 5.0 km, 16 poster
2015   Annika Billstam   Merja Rantanen   Emma Johansson 5.3 km, 21 poster
2016   Tove Alexandersson   Heidi Østlid Bagstevold   Natalia Gemperle 5.1 km, 21 poster
2017   Tove Alexandersson   Marianne Andersen   Venla Harju 5.08 km, 21 poster
2018   Natalia Gemperle   Marika Teini   Isia Basset 4.80 km, 17 poster
2019   Tove Alexandersson   Simona Aebersold   Natalia Gemperle
  Venla Harju
5.5 km, 20 poster

SprintRediger

Denne distansen har vært med siden VM i 2001 i Finland.

MennRediger

Daniel Hubmann har vunnet øvelsen tre ganger. Emil Wingstedt og Andrey Khramov har vunnet to ganger hver.

År Gull Sølv Bronse Lengde og poster
2001   Jimmy Birklin   Pasi Ikonen   Jörgen Olsson 2.66 km, 12 poster
2003   Jamie Stevenson   Rudolf Ropek   Thierry Gueorgiou 2.8 km, 18 poster
2004   Niclas Jonasson   Håkan Eriksson
  Yuri Omeltchenko
3.1 km, 12 poster
2005   Emil Wingstedt   Daniel Hubmann   Jani Lakanen 2.4 km, 14 poster
2006   Emil Wingstedt   Daniel Hubmann   Claus Bloch 3.1 km, 21 poster
2007   Thierry Gueorgiou   Matthias Merz   Martin Johansson 3.2 km, 15 poster
2008   Andrey Khramov   Daniel Hubmann   Martin Johansson 3.0 km, 17 poster
2009   Andrey Khramov   Fabian Hertner   Daniel Hubmann 3.2 km, 22 poster
2010   Matthias Müller   Fabian Hertner   Frédéric Tranchand 2.7 km, 21 poster
2011   Daniel Hubmann   Anders Holmberg   Matthias Müller 2.5 km, 20 poster
2012   Matthias Kyburz   Matthias Merz   Matthias Müller 4.0 km, 20 poster
2013   Mårten Boström   Scott Fraser   Jonas Leandersson 3.9 km, 24 poster
2014   Søren Bobach   Daniel Hubmann   Tue Lassen 4.4 km, 20 poster
2015   Jonas Leandersson   Martin Hubmann   Jerker Lysell 4.1 km, 23 poster
2016   Jerker Lysell   Matthias Kyburz   Daniel Hubmann 4.1 km, 22 poster
2017   Daniel Hubmann   Frédéric Tranchand   Jerker Lysell 4.0 km, 15 poster
2018   Daniel Hubmann   Tim Robertson   Andreas Kyburz 4.3 km, 18 poster

KvinnerRediger

Simone Niggli har vunnet øvelsen sju ganger. Maja Alm har vunnet fire ganger.

År Gull Sølv Bronse Lengde og poster
2001   Vroni König-Salmi   Johanna Asklöf   Simone Luder 2.24 km, 10 poster
2003   Simone Niggli-Luder   Marie-Luce Romanens   Jenny Johansson 2.6 km, 17 poster
2004   Simone Niggli-Luder   Karolina A. Højsgaard   Elisabeth Ingvaldsen 2.6 km, 11 poster
2005   Simone Niggli-Luder   Anne Margrethe Hausken   Heather Monro 2.1 km, 12 poster
2006   Hanny Allston   Simone Niggli-Luder   Kajsa Nilsson 2.7 km, 15 poster
2007   Simone Niggli-Luder   Minna Kauppi   Lena Eliasson 2.47 km, 14 poster
2008   Anne Margrethe Hausken   Minna Kauppi   Helena Jansson 2.5 km, 17 poster
2009   Helena Jansson   Linnea Gustafsson   Simone Niggli 2.6 km, 18 poster
2010   Simone Niggli   Helena Jansson   Marianne Andersen 2.6 km, 21 poster
2011   Linnea Gustafsson   Helena Jansson   Lena Eliasson 2.2 km, 19 poster
2012   Simone Niggli   Maja Alm   Annika Billstam 3.7 km, 19 poster
2013   Simone Niggli   Annika Billstam   Venla Niemi 3.4 km, 21 poster
2014   Judith Wyder   Tove Alexandersson   Maja Alm 4.0 km, 18 poster
2015   Maja Alm   Nadiya Volynska   Galina Vinogradova 3.8 km, 21 poster
2016   Maja Alm   Judith Wyder   Anastasia Denisova 3.65 km, 20 poster
2017   Maja Alm   Natalia Gemperle   Galina Vinogradova 3.40 km, 13 poster
2018   Maja Alm   Tove Alexandersson   Judith Wyder 3.8 km, 17 poster

StafettRediger

MennRediger

Norge har 13 gull, Sverige 9, Sveits 5 og Russland 4. I tillegg har Danmark, Finland, Frankrike, Tsjekkia og Storbritannia et gull hver.

Mesterskap Gull Sølv Bronse
1966   Sverige
  Finland
  Norge
1968   Sverige
  Finland
  Norge
1970   Norge
  Sverige
  Tsjekkoslovakia
1972   Sverige
  Sveits
  Ungarn
1974   Sverige
  Finland
  Norge
1976   Sverige
  Norge
  Finland
1978   Norge
  Sverige
  Finland
1979   Sverige
  Finland
  Tsjekkoslovakia
1981   Norge
  Sverige
  Finland
1983   Norge
  Tsjekkoslovakia
  Sverige
1985   Norge
  Sverige
  Sveits
1987   Norge
  Sveits
  Sverige
1989   Norge
  Sverige
  Finland
1991   Sveits
  Norge
  Finland
1993   Sveits
  Storbritannia
  Finland
1995   Sveits
  Finland
  Sverige
1997   Danmark
  Finland
  Norge
1999   Norge
  Finland
  Sverige
2001   Finland
  Norge
  Tsjekkia
2003   Sverige
  Finland
  Storbritannia
2004   Norge
  Russland
  Sverige
2005   Norge
  Frankrike
  Sveits
2006   Russland
  Finland
  Sverige
2007   Russland
  Sverige
  Finland
2008   Storbritannia
  Russland
  Sveits
2009[note]   Sveits
  Russland
  Finland
2010   Russland
  Norge
  Sveits
2011   Frankrike
  Norge
  Sverige
2012   Tsjekkia
  Norge
  Sverige
2013   Russland
  Sverige
  Ukraina
2014   Sverige
  Sveits
  Frankrike
2015   Sveits
  Norge
  Frankrike
2016   Norge
  Sveits
  Sverige
2017   Norge
  Frankrike
  Sverige
2018   Norge
  Sveits
  Frankrike
2019   Sverige
  Finland
  Frankrike

2009 Merknad: ^ På den 3. etappen var Martin Johansson (Sverige) i ledelsen da han pådro seg en alvorlig skade[4]; Thierry Gueorgiou (Frankrike), Anders Nordberg (Norge) og Michal Smola (Tsjekkia) ga opp sine lederposisjoner for å redde ham. Det Internasjonale Orienteringsforbundets konkurranseregler var et problem: regel 26.13 sier "Organisatoren må ugyldiggjøre en konkurranse hvis det til noe tidspunkt har vært omstendigheter som gjør konkurransen urettferdig eller farlig for deltagerne". Etter mye diskusjon bestemte juryen at resultatet likevel skulle stå. [5][6]

KvinnerRediger

Sverige har 14 gull, Finland 10, Norge 5 og Sveits 5. Danmark og Russland har ett gull hver.

Mesterskap Gull Sølv Bronse
1966   Sverige
  Finland
  Norge
1968   Norge
  Sverige
  Finland
1970   Sverige
  Ungarn
  Norge
1972   Finland
  Sverige
  Tsjekkoslovakia
1974   Sverige
  Norge
  Tsjekkoslovakia
1976   Sverige
  Finland
  Ungarn
1978   Finland
  Sverige
  Sveits
1979   Finland
  Norge
  Sverige
1981   Sverige
  Finland
  Sveits
1983   Sverige
  Tsjekkoslovakia
  Danmark
1985   Sverige
  Norge
  Sveits
1987   Norge
  Sverige
  Tsjekkoslovakia
1989   Sverige
  Tsjekkoslovakia
  Finland
1991   Sverige
  Norge
  Tsjekkoslovakia
1993   Sverige
  Finland
  Tsjekkia
1995   Finland
  Sverige
  Tsjekkia
1997   Sverige
  Norge
  Sveits
1999   Norge
  Finland
  Sverige
2001   Finland
  Sverige
  Norge
2003   Sveits
  Sverige
  Norge
2004   Sverige
  Finland
  Norge
2005   Sveits
  Norge
  Sverige
2006   Finland
  Sverige
  Sveits
2007   Finland
  Sverige
  Norge
2008   Finland
  Russland
  Sverige
2009   Norge
  Sverige
  Finland
2010   Finland
  Norge
  Sverige
2011   Finland
  Tsjekkia
  Sverige
2012   Sveits
  Sverige
  Norge
2013   Norge
  Finland
  Sveits
2014   Sveits
  Danmark
  Sverige
2015   Danmark
  Norge
  Sverige
2016   Russland
  Danmark
  Finland
2017   Sverige
  Russland
  Finland
2018   Sveits
  Sverige
  Russland
2018   Sverige
  Sveits
  Russland

SprintstafettRediger

Denne øvelsen ble arrangert første gang i VM i 2014 i Italia, og gjennomføres som en miksstafett med to kvinner og to menn på hvert lag. Danmark og Sverige har vunnet øvelsen to ganger.

Mesterskap Gull Sølv Bronse
2014   Sveits
  Danmark
  Russland
2015   Danmark
  Norge
  Russland
2016   Danmark
  Sveits
  Sverige
2017   Sverige
  Danmark
  Sveits
2018   Sverige
  Sveits
  Danmark

MedaljeoversiktRediger

Oppdatert etter VM i Norge i 2019.

MennRediger

Nasjonsvis medaljefordeling for menn, 1966–2019
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   Norge 39 21 27 87
2   Sverige 20 21 24 65
3   Sveits 16 25 20 61
4   Frankrike 14 7 10 31
5   Russland (1992-) 8 7 3 18
6   Finland 6 22 12 40
7   Danmark 3 1 3 7
8   Storbritannia 2 2 2 6
9   Ukraina 1 3 3 7
10   Tsjekkia (1993-) 1 2 1 4
11   Tsjekkoslovakia (-1992) 1 1 2 4
12   Latvia 1 0 2 3
13   New Zealand 0 1 0 1
14   Italia 0 0 1 1
  Sovjetunionen (-1991) 0 0 1 1
  Ungarn 0 0 1 1

KvinnerRediger

Nasjonsvis medaljefordeling for kvinner, 1966–2019
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   Sverige 37 35 31 103
2   Sveits 28 8 18 54
3   Finland 18 21 20 59
4   Norge 11 25 16 52
5   Danmark 7 7 2 16
6   Russland (1992-) 3 5 10 18
7   Ungarn 3 1 1 5
8   Tsjekkia (1993-) 2 2 4 8
9   Tsjekkoslovakia (-1992) 1 4 6 11
10   Storbritannia 1 2 2 5
11   Østerrike 1 1 0 2
12   Australia 1 0 0 1
13   Ukraina 0 1 0 1
14   Frankrike 0 0 1 1
  Hviterussland 0 0 1 1
  Sovjetunionen (-1991) 0 0 1 1
  Tyskland 0 0 1 1

TotaltRediger

Nasjonsvis medaljefordeling totalt, 1966–2019

Nr. Land  
Gull
 
Sølv
 
Bronse
Totalt
1   Sverige 59 56 56 171
2   Norge 50 47 43 140
3   Sveits 45 35 39 119
4   Finland 24 43 32 99
5   Frankrike 14 7 11 32
6   Danmark 12 10 6 28
7   Russland (1992-) 11 12 15 38
8   Tsjekkia (1993-) 3 4 5 12
9   Storbritannia 3 4 4 11
10   Ungarn 3 1 2 6
11   Tsjekkoslovakia (-1992) 2 5 8 15
12   Ukraina 1 4 3 8
13   Østerrike 1 1 0 2
14   Latvia 1 0 2 3
15   Australia 1 0 0 1
16   New Zealand 0 1 0 1
17   Sovjetunionen (-1991) 0 0 2 2
18   Hviterussland 0 0 1 1
  Italia 0 0 1 1
  Tyskland 0 0 1 1

Mestvinnende utøvereRediger

  • Inkludert medaljer i både individuelle løp og stafetter.
  • Løpere markert med fet skrift er pr 2019 aktive på landslagsnivå.

Oppdatert etter VM i Norge 2019

Menn  
 Nr.  Utøvere    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   Thierry Gueorgiou 14 5 4 23
2   Olav Lundanes 10 4 3 17
3   Daniel Hubmann 8 11 9 28
4   Øyvin Thon 7 1 0 8
5   Andrey Khramov 6 4 3 13
6   Petter Thoresen 5 1 2 8
7   Valentin Novikov 4 5 2 11
8   Matthias Kyburz 4 4 0 8
9   Bjørnar Valstad 4 3 3 10
10   Tore Sagvolden 4 3 1 8
11   Rolf Pettersson 4 2 0 6
12   Jonas Leandersson 4 0 3 7
13   Morten Berglia 4 0 1 5
  Jørgen Rostrup 4 0 1 5
15   Thomas Bührer 4 0 0 4
16   Magne Dæhli 3 2 1 6
17   Egil Johansen 3 2 0 5
18   Emil Wingstedt 3 1 3 7
19   Bernt Frilén 3 1 1 5
20   Søren Bobach 3 1 0 4
21   Åge Hadler 3 0 3 6
22   Christian Aebersold 3 0 0 3
  Arne Johansson 3 0 0 3
  Karl "Kalle" Johansson 3 0 0 3
  Eskil Kinneberg 3 0 0 3
26   Jörgen Mårtensson 2 6 2 10
27   Jani Lakanen 2 5 1 8
28   Janne Salmi 2 4 1 7
29   Carl Godager Kaas 2 4 0 6
30   Matthias Merz 2 3 4 9

Kvinner
 Nr.  Utøvere    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   Simone Niggli 23 2 6 31
2   Tove Alexandersson 10 8 3 21
3   Minna Kauppi 9 5 3 17
4   Maja Alm 7 7 2 16
5   Marita Skogum 6 3 1 10
6   Annichen Kringstad 6 0 0 6
7   Judith Wyder 5 3 4 12
8   Helena Bergman 4 6 8 18
9   Hanne Staff 4 4 4 12
10   Liisa Veijalainen 4 4 0 8
11   Karin Rabe 4 3 2 9
12   Arja Hannus 4 1 0 5
13   Anne Margr. Hausken Nordberg 3 5 3 11
14   Annika Billstam 3 3 8 14
15   Heli Jukkola 3 3 2 8
16   Ulla Lindkvist 3 3 0 6
17   Merja Rantanen 3 1 4 8
18   Vroni König-Salmi 3 1 3 7
19   Marlena Jansson 3 1 2 6
20   Anna Bogren 3 1 1 5
21   Karolina A. Højsgaard 2 5 1 8
22   Ida Bobach 2 4 0 6
23   Natalia Gemperle 2 3 5 10
24   Kristin Cullman 2 3 0 5
25   Gunilla Svärd 2 2 2 6
26   Outi Borgenström 2 2 1 5
  Dana Brožková 2 2 1 5
  Ingrid Hadler 2 2 1 5
29   Kirsi Boström (f. Tiira) 2 2 0 4
  Emma Klingenberg 2 2 0 4

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Kine Hallan Steiwer (13. april 2016). «Status WOC 2019». Norsk Orientering. Besøkt 24. august 2016. 
  2. ^ a b «World Orienteering Championships 2023 awarded to Switzerland and WOC 2025 to Finland». International Orienteering Federation. 8. august 2019. 
  3. ^ a b «WOC 2013 Results Middle Distance Final» (PDF). woc2013.fi. Besøkt 2. september 2016. 
  4. ^ Årets Forbilde: Ofret VM-medalje for å redde liv
  5. ^ «WOC2009 Miskolc — Hungary». 21. august 2009. Besøkt 7. september 2009. 
  6. ^ Eddie Bergeron (21. august 2009). «Discussion: WOC relay challenge — just one US taker needed (comment)». Attackpoint. Besøkt 7. september 2009. 

Eksterne lenkerRediger