Wikipedia

Grete Waitz

norsk friidrettsutøver (1953-2011)

Grete Waitz (født Grete Andersen; 1953–2011[13]) var en norsk friidrettsutøver, og Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider. Mest kjent var hun som maratonløper, med VM-gull, OL-sølv og ni seire i New York City Marathon. Hennes innsats som banebrytende kvinnelig langdistanseløper har hatt stor betydning for utviklingen av kvinneidrett.

Grete Waitz
FødtGrete Andersen
1. okt. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oslo[5]
Død19. apr. 2011[1][2][6][4]Rediger på Wikidata (57 år)
Oslo[7]
BeskjeftigelseFriidrettsutøver, lærer Rediger på Wikidata
EktefelleJack Waitz (1975–2011)[8]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[9]
Utmerkelser
9 oppføringer
Aftenpostens gullmedalje (1977)
Bislett-medaljen (1975)
Fearnleys olympiske ærespris (1984)
Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris (1974)
Sportsjournalistenes statuett (1975)[10]
Årets Peer Gynt (1979)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2008)[11][12]
Idrettsgallaens hederspris (2008)
St. Olavsmedaljen (1981)[12]
SportFriidrett (konkurrert i: maraton, langdistanseløp, mellomdistanseløp)
Aktiv1971–1991
Høyde172 centimeter
Klubb(er)Sportsklubben Vidar
Nasjonale titler33
Kongepokal1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978 og 1979
Grete Waitz på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Friidrett - Langdistanse
Olympiske leker
Sølv 1984 Los Angeles Maraton
VM i friidrett
Gull Helsingfors 1983 Maraton
VM i terrengløp
Gull Glasgow 1978 4,7 km
Gull Limerick 1979 5,0 km
Gull Paris 1980 4,8 km
Gull Madrid 1981 4,4 km
Gull Gateshead 1983 4,0 km
Bronse Roma 1982 4,6 km
Bronse East Rutherford 1984 5,0 km
EM i friidrett
Bronse Roma 1974 1 500 m
Bronse Praha 1978 3 000 m

Bakgrunn

rediger

Hun vokste opp på Keyserløkka og gikk på Hasle skole.[trenger referanse] Hun begynte løpekarrieren som Grete Andersen i Sportsklubben Vidar. Begge hennes brødre var også aktive løpere i IK Tjalve, men den klubben aksepterte ikke kvinnelige utøvere på den tiden. Hun utdannet seg samtidig til lærer og arbeidet ved Bjølsen skole i kombinasjon med løpingen til begynnelsen av 1980-årene.

27. juni 1975 giftet hun seg med Jack Henry Nilsen. De flyttet sammen på Romsås og tok begge etternavnet Waitz. Mannen Jack ble hennes trener gjennom hele karrieren. Senere bidro også Johan Kaggestad som trener i store deler av hennes karriere. I juni 2005 ble det offentlig kjent at Grete Waitz var under medisinsk behandling for kreft.[14]

Mellomdistanseløperen

rediger

I begynnelsen av karrieren var hun mellomdistanseløper, og deltok på 1500 meter i OL i München i 1972. Hennes bestenoteringer på 1500 og 3000 meter, på 4.00,55 og 8.31,75, satt i henholdsvis 1978 og 1979, var begge norgesrekorder til 2024 – da ble 3000 meter-tiden slått. I 1975 og 1976 satte hun to ganger verdensrekord på 3000 meter. Hun har også to bronsemedaljer fra EM i friidrett, på 1500 meter i Roma 1974, og på 3000 meter i Praha 1978. I 1977 vant hun 3000 meter under verdenscupfinalen, mens hun ble nummer 2 i 1979.

Hun har 33 norgesmesterskap; 6 på 800 meter, 8 på 1500 meter, 5 på 3000 meter og 14 i terrengløp. Hun har 7 kongepokaler.

Maratonløperen

rediger

Mot slutten av 1970-tallet valgte hun å satse på stadig lengre distanser. I 1978 deltok hun i New York Marathon uten å ha gjennomført et så langt løp tidligere og hun hadde på det tidspunktet ikke ambisjoner om å satse videre. Hun og Jack Waitz var i New York mest som turister. I alt deltok 11 000 i løpet 22. oktober 1978. Grete Waitz var en ukjent løper og vant overraskende.[15]

I tillegg til de årvisse seirene i New York City Marathon (som hun vant i 1978–80, 1982–86 og 1988) vant hun London Marathon i 1983 og 1986 og ble fem ganger verdensmester i terrengløp (1978–1981 og 1983). I 1983 ble hun tidenes første verdensmester i friidrett, da hun på åpningsdagen kom alene inn på Olympiastadion i Helsingfors.

Det tidligere Grete Waitz-løpet (som nå heter Vårspranget) var oppkalt etter henne, og ble arrangert for første gang i 1984 og for siste gang i 2004. Løpet nådde 48 461 [16] påmeldte deltakere i 1996 og antas å være verdens største kvinneløp gjennom tidene.[17]

Norsk flaggbærer

rediger

Waitz var norsk flaggbærer i sommer-OL 1988 i Seoul.

Utmerkelser

rediger

Kongen utnevnte 20. november 2008 Waitz til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes betydning som rollemodell».[18] Waitz mottok St. Olavsmedaljen i 1981 og St. Hallvard-medaljen i 1989.[19] Ingen har mottatt Sportsjournalistenes statuett for «Årets idrettsnavn» flere ganger enn Waitz. Hennes fire statuetter fikk hun i 1975, 1977, 1979 og etter VM-gullet i 1983. I 1974 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Hun fikk Morgenbladets gullmedalje i 1977. Som første utøver fikk Waitz Fearnleys olympiske ærespris uten å vinne OL, men på bakgrunn av sitt sølv fra Los Angeles OL 1984. Hun ble hedret med Hedersprisen på Idrettsgallaen 2008.[20]

Ettermæle

rediger

En statue av Grete Waitz laget av Nils Aas ble avduket av kronprinsesse Sonja utenfor «Maratonporten» (inngang 3 i syd) til Bislett stadion i Oslo 12. mai 1984.[21] I 2016 fikk plassen utenfor porten navnet Grete Waitz’ plass. Eksemplarer av statuen finnes også i den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida og utenfor Nils Aas Kunstverksted på Inderøy. Grete Waitz ble modellert som miniatyrmaske av Nils Aas i 1992 og inngår i samlingen Nils Aas Kunstverksted på Inderøy.[22]

The New York Road Runners Club sponser hvert år et halv-maraton i Central Park som heter «Grete's Great Gallop» til ære for Grete. Dette er i tilknytning til den årlige «Norwegian Festival» i starten av oktober som promoterer norsk mat, kultur og design.

1. oktober 2011 markerte Google det som ville vært hennes 58-årsdag ved å bytte ut den vanlige logoen på søkemotoren med et søk for «Grete Waitz».[23] Dette er også kjent som Google Doodle.

I 2013 ble det opprettet et 10 km æresløp under Oslo maraton under navnet 10 for Grete. Det var Jack Waitz som bestemte navnet.[24]

Høsten 2021 ble Waitz hedret som del av veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» på Romsås senter, sammen med 12 andre kjente lokale helter.[25]

Grete Waitz var avbildet på haleflaten på EI-LND, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 787 Dreamlinere.[26]

Meritter i utvalg

rediger
  • VM-gull i maraton 1983
  • 5 VM-gull i terrengløp (1978–1981 og 1983)
  • OL-sølv i maraton 1984
  • 9 seire i New York City Marathon
  • 2 seire i London Marathon
  • 7 kongepokaler (1973–79)
  • 33 individuelle norgesmesterskap

Medaljer i norske mesterskap

rediger
Plassering Øvelse År
Gull 800 meter 1971, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977[27]
Gull 1500 meter 1971, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979[28]
Gull 3000 meter 1973, 1978, 1979, 1980, 1981[29]
Gull 1,5 km terrengløp 1972, 1973, 1974, 1975[30]
Gull 4 km terrengløp 1976, 1977, 1978, 1979, 1980, 1981, 1983[30]
Gull 10 km terrengløp 1976, 1977, 1982[31]
Sølv 800 meter 1970, 1972[27]
Sølv 1500 meter 1972[28]
Sølv 6 km terrengløp 1984[32]

Død

rediger

Waitz døde tirsdag 19. april 2011 etter en lengre tids kamp mot kreft.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Grete-Waitz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 63544[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 28162, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Marathon Great Grete Waitz Passes Away», utgitt 19. april 2011[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Norske sportsjournalisters forbund, «Tidligere vinnere»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», utgitt 20. november 2008, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Grete Waitz er død». Aftenposten. 19. april 2011. Besøkt 19. april 2011. 
  14. ^ [1]
  15. ^ Sandholt, Ragna Kristine (25. august 2023). «Filmet Waitz timer før hun ble verdenskjent: – Dagen forandret livet mitt». NRK. Besøkt 25. august 2023. «Waitz møtte opp uten forberedelser. Hun hadde aldri løpt et maraton før. Dette var bare en tur hun skulle ta med ektemannen Jack Waitz før hun skulle legge opp.» 
  16. ^ Aftenposten 4. mai 1996 side 36 ("48 500 hunnkjønn er påmeldt til dagens Grete Waitz-løp"). Eksakt tall: Sven Marti, Emit AS, database over deltakere.
  17. ^ Aftenposten 4. mai 1996 side 36 "…selv om Grete Waitz-løpet er verdens største kvinneløp,…"
  18. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 20. november 2008.
  19. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
  20. ^ (NTB) (5. januar 2008). «Skadet Lund Svindal vant igjen». VGNett. Besøkt 6. januar 2008.  Hele vinnerlista
  21. ^ Johansen, Magne (9. mai 1984). «Sonja hylder Grete». Aftenposten. s. 18. 
  22. ^ https://digitaltmuseum.no/011025154061/grete-waitz-miniatyrmaske
  23. ^ «October 1, 2011 : Grete Waitz's 58th Birthday». Google. Besøkt 16. juni 2021. 
  24. ^ Yasmin Sunde Hoel (29. mai 2013). «Jack Waitz bestemte navnet». aftenposten.no. Besøkt 13. februar 2024. 
  25. ^ «Wall of Fame skaper stolthet, glede og tilhørighet til nabolaget». groruddalen.no. 10. november 2021. Arkivert fra originalen 11. november 2021. Besøkt 11. november 2021. 
  26. ^ «EI-LND Norwegian Long Haul Boeing 787-8 Dreamliner». planespotters.net. Besøkt 17. juni 2021. 
  27. ^ a b friidrett.no: NM 800 meter kvinner. Arkivert 23. april 2018 hos Wayback Machine.
  28. ^ a b friidrett.no: NM 1500 meter kvinner. Arkivert 10. september 2017 hos Wayback Machine.
  29. ^ friidrett.no: NM 3000 meter kvinner. Arkivert 21. april 2018 hos Wayback Machine.
  30. ^ a b friidrett.no: NM 4 km Terrengløp kvinner. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
  31. ^ friidrett.no: NM 10 km Terrengløp kvinner. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
  32. ^ friidrett.no: NM 6 km Terrengløp kvinner. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forrige mottaker:
Wenche Sørum Lønnquist 		Kongepokalen i friidrett
 Neste mottaker:
Mona Evjen
Forrige mottaker:
Mike Boit 		Bislett-medaljen
Sammen med Rick Wohlhuter
 Neste mottaker:
Rod Dixon og John Walker
Forrige mottaker:
Magne Myrmo (1974)
Ivar Formo (1976)
Lene Jenssen (1978)
Berit Aunli (1982) 		Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
 Neste mottaker:
Ivar Formo (1976)
Lene Jenssen (1978)
Bjørg Eva Jensen (1980)
Eirik Kvalfoss (1984)
Forrige mottaker:
Ivar Formo 		Morgenbladets gullmedalje
 Neste mottaker:
Lene Jenssen
Forrige mottaker:
Bjørg Eva Jensen 		Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Eirik Kvalfoss
 Neste mottaker:
Erik Johnsen, Tor Heiestad og Jon Rønningen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grete_Waitz&oldid=24766967»