Wikipedia

Grete Waitz

norsk friidrettsutøver (1953-2011)

Grete Waitz (født Grete Andersen 1. oktober 1953 i Oslo, død 19. april 2011[12]) var en norsk friidrettsutøver, og Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider. Mest kjent var hun som maratonløper, med VM-gull, OL-sølv og ni seire i New York City Marathon. Hennes innsats som banebrytende kvinnelig langdistanseløper har hatt stor betydning for utviklingen av kvinneidrett.

Grete Waitz
Grete Waitz (NYC Marathon, 2010) 2.jpg
FødtGrete Andersen
1. okt. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oslo[5]Rediger på Wikidata
Død19. apr. 2011[1][2][6][4]Rediger på Wikidata (57 år)
Oslo[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Maratonløper, langdistanseløper, friidrettsutøverRediger på Wikidata
Ektefelle Jack Waitz (1975–)[8]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Aftenpostens gullmedalje (1977), Bislett-medaljen (1975), Fearnleys olympiske ærespris (1984), Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris (1974), Sportsjournalistenes statuett (1975)[9], Årets Peer Gynt (1979), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2008)[10][11], Idrettsgallaens hederspris (2008), St. Olavsmedaljen (1981)[11]Rediger på Wikidata
SportFriidrettRediger på Wikidata
Aktiv1971–1991
Høyde172 centimeter
TrenerJack Waitz og Johan Kaggestad
Klubb(er)Sportsklubben Vidar
Personlig rekord8 694 sek. (20. april 1986; maraton)
511,75 sek. (17. juli 1979; 3000 meter)
Grete Waitz på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Friidrett - Langdistanse
Olympiske leker
Sølv 1984 Los Angeles Maraton
VM i friidrett
Gull Helsingfors 1983 Maraton
VM i terrengløp
Gull Glasgow 1978 4,7 km
Gull Limerick 1979 5,0 km
Gull Paris 1980 4,8 km
Gull Madrid 1981 4,4 km
Gull Gateshead 1983 4,0 km
Bronse Roma 1982 4,6 km
Bronse East Rutherford 1984 5,0 km
EM i friidrett
Bronse Roma 1974 1 500 m
Bronse Praha 1978 3 000 m

BakgrunnRediger

Hun vokste opp på Keyserløkka og gikk på Hasle skole.[trenger referanse] Hun begynte karrieren som Grete Andersen, og utdannet seg samtidig til lærer. Hun giftet seg med Jack Henry Nilsen 27. juni 1975, og de tok da begge etternavnet Waitz. Jack Waitz ble hennes trener, i tillegg var Johan Kaggestad også sentral som trener i store deler av hennes karriere. I juni 2005 ble det offentlig kjent at hun var under medisinsk behandling for kreft.[13]

MellomdistanseløperenRediger

I begynnelsen av karrieren var hun mellomdistanseløper, og deltok på 1500 meter i OL i München i 1972. Hennes bestenoteringer på 1500 og 3000 meter, på 4.00,55 og 8.31,75, satt i henholdsvis 1978 og 1979, er fremdeles norgesrekorder. I 1975 og 1976 satte hun to ganger verdensrekord på 3000 meter. Hun har også to bronsemedaljer fra EM i friidrett, på 1500 meter i Roma 1974, og på 3000 meter i Praha 1978. I 1977 vant hun 3000 meter under verdenscupfinalen, mens hun ble nummer 2 i 1979.

Hun har 33 norgesmesterskap; 6 på 800 meter, 8 på 1500 meter, 5 på 3000 meter og 14 i terrengløp. Hun har 7 kongepokaler.

MaratonløperenRediger

Mot slutten av 1970-tallet valgte hun å satse på stadig lengre distanser. I tillegg til de årvisse triumfene i New York City Marathon (som hun vant i 1978–80, 1982–86 og 1988) vant hun London Marathon i 1983 og 1986 og ble fem ganger verdensmester i terrengløp (1978–1981 og 1983). I 1983 ble hun tidenes første verdensmester i friidrett, da hun på åpningsdagen kom alene inn på Olympiastadion i Helsingfors.

Det tidligere Grete Waitz-løpet (som nå heter Vårspranget) var oppkalt etter henne, og ble arrangert for første gang i 1984 og for siste gang i 2004. Løpet nådde 48 461 [14] påmeldte deltakere i 1996 og antas å være verdens største kvinneløp gjennom tidene.[15]

Norsk flaggbærerRediger

Waitz var norsk flaggbærer i Sommer-OL 1988 i Seoul.

UtmerkelserRediger

Kongen utnevnte 20. november 2008 Waitz til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes betydning som rollemodell».[16] Waitz mottok St. Olavsmedaljen i 1981 og St. Hallvard-medaljen i 1989.[17] Ingen har mottatt Sportsjournalistenes statuett for «Årets idrettsnavn» flere ganger enn Waitz. Hennes fire statuetter fikk hun i 1975, 1977, 1979 og etter VM-gullet i 1983. I 1974 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Hun fikk Morgenbladets gullmedalje i 1977. Som første utøver fikk Waitz Fearnleys olympiske ærespris uten å vinne OL, men på bakgrunn av sitt sølv fra Los Angeles OL 1984. Hun ble hedret med Hedersprisen på Idrettsgallaen 2008.[18]

Det er en statue av Grete Waitz i den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida og en annen utenfor «Maratonporten» (inngang 3 i syd) til Bislett stadion i Oslo. Plassen utenfor porten fikk i 2016 navnet Grete Waitz' plass.

The New York Road Runners Club sponser hvert år et halv-maraton i Central Park som heter «Grete's Great Gallop» til ære for Grete. Dette er i tilknytning til den årlige «Norwegian Festival» i starten av oktober som promoterer norsk mat, kultur og design.

1. oktober 2011 markerte Google det som ville vært hennes 58-årsdag ved å bytte ut den vanlige logoen på søkemotoren med et søk for «Grete Waitz».[19] Dette er også kjent som Google Doodle.

Høsten 2021 ble Waitz hedret som del av veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» på Romsås senter, sammen med 12 andre kjente lokale helter.[20]

Meritter i utvalgRediger

  • VM-gull i maraton 1983
  • 5 VM-gull i terrengløp (1978–1981 og 1983)
  • OL-sølv i maraton 1984
  • 9 seire i New York City Marathon
  • 2 seire i London Marathon
  • 7 kongepokaler (1973–79)
  • 33 individuelle norgesmesterskap

Medaljer i norske mesterskapRediger

Plassering Øvelse År
Gull 800 meter 1971, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977[21]
Gull 1500 meter 1971, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979[22]
Gull 3000 meter 1973, 1978, 1979, 1980, 1981[23]
Gull 1,5 km terrengløp 1972, 1973, 1974, 1975[24]
Gull 4 km terrengløp 1976, 1977, 1978, 1979, 1980, 1981, 1983[24]
Gull 10 km terrengløp 1976, 1977, 1982[25]
Sølv 800 meter 1970, 1972[21]
Sølv 1500 meter 1972[22]
Sølv 6 km terrengløp 1984[26]

DødRediger

Waitz døde tirsdag 19. april 2011 etter en lengre tids kamp mot kreft.

Grete Waitz i ettertidRediger

Grete Waitz ble modellert av Nils Aas i 1992 og inngår i samlingen Nils Aas Kunstverksted på Inderøy.[27]

Grete Waitz var avbildet på haleflaten på EI-LND, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 787 Dreamlinere.[28]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Grete-Waitz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 63544[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio, FemBio-ID 28162, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Marathon Great Grete Waitz Passes Away», utgitt 19. april 2011[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Norske sportsjournalisters forbund, «Tidligere vinnere»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», utgitt 20. november 2008, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Grete Waitz er død». Aftenposten. 19. april 2011. Besøkt 19. april 2011. 
  13. ^ [1]
  14. ^ Aftenposten 4. mai 1996 side 36 ("48 500 hunnkjønn er påmeldt til dagens Grete Waitz-løp"). Eksakt tall: Sven Marti, Emit AS, database over deltakere.
  15. ^ Aftenposten 4. mai 1996 side 36 "…selv om Grete Waitz-løpet er verdens største kvinneløp,…"
  16. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 20. november 2008.
  17. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
  18. ^ (NTB) (5. januar 2008). «Skadet Lund Svindal vant igjen». VGNett. Besøkt 6. januar 2008.  Hele vinnerlista
  19. ^ «October 1, 2011 : Grete Waitz's 58th Birthday». Google. Besøkt 16. juni 2021. 
  20. ^ «Wall of Fame skaper stolthet, glede og tilhørighet til nabolaget». groruddalen.no. 10. november 2021. Besøkt 11. november 2021. 
  21. ^ a b friidrett.no: NM 800 meter kvinner. Arkivert 23. april 2018 hos Wayback Machine.
  22. ^ a b friidrett.no: NM 1500 meter kvinner. Arkivert 10. september 2017 hos Wayback Machine.
  23. ^ friidrett.no: NM 3000 meter kvinner. Arkivert 21. april 2018 hos Wayback Machine.
  24. ^ a b friidrett.no: NM 4 km Terrengløp kvinner. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
  25. ^ friidrett.no: NM 10 km Terrengløp kvinner. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
  26. ^ friidrett.no: NM 6 km Terrengløp kvinner. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
  27. ^ https://digitaltmuseum.no/011025154061/grete-waitz-miniatyrmaske
  28. ^ «EI-LND Norwegian Long Haul Boeing 787-8 Dreamliner». planespotters.net. Besøkt 17. juni 2021. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Forrige mottaker:
Wenche Sørum Lønnquist 		Kongepokalen i friidrett
 Neste mottaker:
Mona Evjen
Forrige mottaker:
Mike Boit 		Bislett-medaljen
Sammen med Rick Wohlhuter
 Neste mottaker:
Rod Dixon og John Walker
Forrige mottaker:
Magne Myrmo (1974)
Ivar Formo (1976)
Lene Jenssen (1978)
Berit Aunli (1982) 		Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
 Neste mottaker:
Ivar Formo (1976)
Lene Jenssen (1978)
Bjørg Eva Jensen (1980)
Eirik Kvalfoss (1984)
Forrige mottaker:
Ivar Formo 		Morgenbladets gullmedalje
 Neste mottaker:
Lene Jenssen
Forrige mottaker:
Bjørg Eva Jensen 		Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Eirik Kvalfoss
 Neste mottaker:
Erik Johnsen, Tor Heiestad og Jon Rønningen


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grete_Waitz&oldid=23330408»