Nils Arne Eggen

norsk fotballtrener

Nils Arne Eggen (født 17. september 1941, død 19. januar 2022) var en norsk fotballspiller og -trener.

Nils Arne Eggen
Nils Arne Eggen.JPG
Eggen i 2010.
Født17. sep. 1941[1]Rediger på Wikidata
Orkdal
Død19. jan. 2022[2][3]Rediger på Wikidata (80 år)
Orkdal
Beskjeftigelse Fotballspiller, fotballtrenerRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges idrettshøgskoleRediger på Wikidata
Barn Knut Torbjørn EggenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
12 oppføringer
Olavstatuetten (1994), Sportsjournalistenes statuett (1997), Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1997), Solprisen (1998), Kniksenprisen for årets trener (1990), Årets Kniksen (1997), Kniksens hederspris (2002), Årets trønder (2002), Idrettsgallaens hederspris (2002), Trondheim bys hederspris (2017)[4], Norsk Fotballtrenerforenings hederstegn med diplom (2017)[5], NIVs Ærespris (2002)Rediger på Wikidata
PosisjonForsvarsspiller
Klubber
År Klubber
Orkdal
1960–1963​ Rosenborg
1964–1966​ Vålerenga
1966–1969​ Rosenborg
Landslag
År
1963–1969
Lag
Norge
Kamper (mål)
29 (0)
Trenerkarriere
1971–1972 Rosenborg
1973–1974 Norge U-21
1974–1977 Norge
1983–1985 Orkdal
1983 Rosenborg
1986–1987 Moss
1986–1987 Norge U-21
1988–1997 Rosenborg
1999–2002 Rosenborg
2010 Rosenborg
2011–2016 Orkla

Som spiller vant han tre seriegull og ett cupgull. Som trener var han den mestvinnende norske fotballtrener gjennom tidene med 15 seriemesterskap og seks cupmesterskap. Ett av seriemesterskapene som trener var for Moss, resten med Rosenborg Ballklub, hvor han var trener i periodene 1971–1972, 1976–1982, 1988–1997, 1999–2002 og 2010. Seks sesonger ledet han Rosenborg til The Double,[6] og sju sesonger ledet han Rosenborg til Mesterligaens gruppespill.

SpillerkarriereRediger

Nils Arne Eggen begynte sin karriere da han var 15 år gammel som forsvarsspiller på Orkdal Idrettslag. Etterpå flyttet han til Trondheim og valgte Rosenborg som klubb. Sin debut for RBK fikk han våren 1960, i en pinseturnering i Mo i Rana, der motstanderen var Stålkameratene. Han var med på å vinne cupen for RBK i 1960. I 1963 flyttet han til Oslo og spilte for Vålerenga der han var med på å vinne serien i 1965. Året etter flyttet han tilbake til Trondheim og spilte igjen for Rosenborg der han var med på å vinne to seriemesterskap i 1967 og 1969, og han ble kåret til årets spiller i 1967.[7] Eggen spilte 29 A-landskamper for Norge.

Eggen var også en habil skihopper i sin ungdom. Han vant 16-årsklassen i Bekkelagsrennet – «guttenes holmenkollrenn».[8]

TrenerkarriereRediger

Eggen var eksponent for offensiv fotball som trener for blant annet landslaget, U-21, Moss og spesielt i Rosenborg. Størst suksess hadde han med Rosenborg, som han vant serien med 14 ganger (1971, 88, 90, 92–97 99–2002 og 2010). Denne rekken av seiere er helt unik både i Norge og internasjonalt.[trenger referanse] Eggen forvandlet Rosenborg fra en middelmådighet i Norge til en respektert klubb i Europa i løpet av 1990-tallet. Deltagelse i gruppespillet i UEFA Champions League kom i kjølvannet av den hjemlige suksessen. I årene 1995–2002 (Trond Sollied var trener i 1998) ble RBK sammenhengende seriemester og deltok samtidig i UEFA Champions League. Eggen fikk også oppmerksomhet for sine mange postulater og uvanlige pressekonferanser i forbindelse med Mesterligaen.

Nils Arne Eggen ble i november 2004 ansatt som rådgiver i Rosenborg, men valgte midtveis i klubbens dårlige 2005-sesong å forlate stillingen, da det ifølge ham selv «ikke hadde fungert tilfredsstillende».[trenger referanse] Eggen fortsatte som ressursperson for Rosenborg, men nå på en langt mer beskjeden og tilbaketrukket måte. 29. mars 2006 annonserte han imidlertid at han avviklet det formelle forholdet med klubben. Da Rosenborg i 2009 jobbet med å finne Erik Hamrens erstatter ble Nils Arne Eggen ansett for å være en meget aktuell kandidat.

20. mai 2010 ble det klart at Eggen fungerte som midlertidig hovedtrener for Rosenborg frem til Jan Jönsson tok over treneransvaret i Trondheimsklubben f.o.m. 1. januar 2011.[9]

Nils Arne Eggen var fra november 2011 til april 2016 hovedtrener for Orkla.

«Du blir god ved å gjøre de andre gode»Rediger

«Du blir god ved å gjøre de andre gode» er et uttrykk Eggen brukte når han beskrev sin fotballfilosofi.[10] Prinsippet har vært grunnlag for sosialantropolog Erling Hoff Leirviks forskning på «Rosenborg-rytmen». Han finner støtte for prinsippet i holistiske teorier. Helheten er nedfelt i delene og den individuelle kreativitet fungerer til beste for organisasjonen. For at dette skal fungere må det være trygghet mellom de som spiller sammen.

FamilieRediger

Eggen ble enkemann 26. mars 2011[11] og etterlater seg ei datter og en sønn. Han var far til Knut Torbjørn Eggen (1960–2012), fotballtrener, fotballspiller og sportsdirektør i Rosenborg. Han var også bestefar til Ranheim-spilleren Christian Eggen Rismark og Lars Eggen Rismark som spiller for Kolstad Håndball.[12]

UtmerkelserRediger

Eggen ble tildelt Olavstatuetten i 1994. Han fikk Sportsjournalistenes statuett som årets idrettsnavn i 1997. I 2003 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2015 ble han utnevnt til «Årets Trysil-Knut».[13] I forbindelse med Rosenborg Ballklubs 100-årsjubileum i mai 2017 mottok han den nyopprettede Trondheim bys hederspris.[14] I desember 2020 ble han tildelt den historisk første kulturprisen i den sammenslåtte kommunen Orkland, som hans gamle hjemkommune Orkdal er en del av.[15]

I 2014 ble plassen utenfor Lerkendal stadion tildelt navnet Nils Arnes plass,[16] og i 2019 ble en statue av Eggen avduket samme sted.[17] Eggen var til stede ved begge anledninger.

BibliografiRediger

  • 2005 – Godfotarven (sammen med Knut Torbjørn Eggen og Jens O. Simensen)
  • 2001 – Dikt i garderoben (redigert diktantologi sammen med Ola By Rise)
  • 1999 – Godfoten : samhandling – veien til suksess (sammen med Sverre M. Nyrønning)
  • 1985 – Kroppsøving i videregående skole

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 306092, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Adresseavisen, «Nils Arne Eggen er død», forfatternavn Steffen Stenersen, utgitt 19. januar 2022, besøkt 19. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG, «Nils Arne Eggen (80) er død», forfatternavn Øyvind Herrebrøden, Yngve Gjerde, utgitt 19. januar 2022, besøkt 19. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.adressa.no, besøkt 26. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.fotballtreneren.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ - Å bli seriemester i Norge ett år, er ingen prestasjon. nettavisen.no (31. oktober 2011)
  7. ^ «Årets Spiller 1962-96:». VG. Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015. 
  8. ^ I.F. Ørn - 100 år. I.F. Ørn. 1997. s. 77. ISBN 8299426308. 
  9. ^ Jan Jönsson klar for RBK Arkivert 28. juli 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ Godfoten. Dagens Medisin. Besøkt 1. februar 2021.
  11. ^ «Nils Arne Eggen mistet kona». www.vg.no. Besøkt 19. januar 2022. 
  12. ^ «Nils Arne Eggen på plass for å se barnebarnet spille rekordkamp». TV 2 (norsk). 2. november 2019. Besøkt 10. januar 2021. «– Det er artig at han kommer på kamp. Han følger mye med på TV også, sier Lars Eggen Rismark (28) om morfar Nils Arne Eggen (78).» 
  13. ^ Trysil-Knut prisen 2015 tildeles Nils Arne Eggen. Destinasjon Trysil (26. august 2015)
  14. ^ «Nils Arne Eggen fikk historisk hederspris». Adresseavisen. 19. mai 2017. Besøkt 20. mai 2017. 
  15. ^ «Får historisk pris - Nils Arne Eggen er tildelt Orkland kommunes kulturpris». Avisa Sør-Trøndelag. 9. desember 2020. Besøkt 9. desember 2020. 
  16. ^ Egge, Julie Haugen (24. august 2014). «Nils Arnes plass offisielt åpnet». NRK. Besøkt 19. januar 2022. 
  17. ^ Stuve, Håkon Østmoe Brandsnes, Fredrik (16. juni 2019). «Eggen om statuen: - Jeg er bare et symbol». dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. januar 2022. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Nils Arne Eggen – sitater


Forrige mottaker:
Vebjørn Rodal
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Sammen med Hanne Haugland

(1997)
Neste mottaker:
Bjørn Dæhlie
Forrige mottaker:
Anne Grosvold
VGs «Årets navn»
(1997)
Neste mottaker:
Egil «Drillo» Olsen