Solveig Gulbrandsen
| Solveig Gulbrandsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. januar 1981 (38 år) Oslo | ||
| Far | Terje Gulbrandsen | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Kallenavn | Sola | ||
| Høyde | 169 centimeter | ||
| Posisjon | Offensiv midtbanespiller | ||
| Klubbinformasjon | |||
| Spiller for | Kolbotn IL | ||
| Draktnr. | 88 | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År |
Klubber Kolbotn |
||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1998–2008 2009 2010 2010 2011–2013 2014 2015–2017 2019 |
Kolbotn Stabæk FC Gold Pride Stabæk Vålerenga Stabæk Kolbotn Kolboten 2 |
17 (6) 2 (2) 9 (1) 43 (12) 5 (1) 52 (11) 1 (0) |
|
| Landslag** | |||
| År 1996-1997 1998-1999 1998 1998–2015 |
Lag Norge J16 Norge J18 Norge U21 Norges A-landslag |
Kamper (mål) 11 (4) 3 (1) 1 (0) 183 (55) |
|
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 28. juni 2019. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 28. juni 2019. | |||
Solveig Ingersdatter Gulbrandsen (født 12. januar 1981 i Oslo) er en norsk fotballspiller. Hun var midtbanespiller for Kolbotn, Stabæk og FC Gold Pride. Etter at hun la opp i 2010, begynte hun som spillerutvikler i Vålerenga Fotball Damer og fotballekspert i TV 2. Hun gjorde comeback i 2012 som spiller på Vålerenga, og hun deltok i EM 2013. Solveig Gulbrandsen er datter av tidligere landslagsspiller Terje Gulbrandsen.
Allerede som 17-åring spilte Solveig Gulbrandsen sin første cupfinale. Deretter debuterte hun på det norske landslaget for kvinner.Hun sa i 2010 at hun skulle legge opp, men signerte for Vålerenga i 2011 som hun var i helt til 2013. Hun så da atter en gang at hun skulle legge opp. Hun signerte likevel en kontrakt med Stabæk i 2014. Så gikk hun til Kolboten i 2015. Hun sa at hun skulle legge opp i 2016, men var likevel med tilbake og spilte for Kolboten våren 2017. Etter 2017 sesongen la hun omsider opp. [1] Hun spilte på Norges lag som tok gull under OL 2000.
Innhold
På klubblagRediger
Mesteparten av sin aktive karriere har Gulbrandsen spilt på Kolbotn. Gulbrandsen har til sammen scoret 125 mål i Toppserien. Av disse 119 for Kolbotn.
Hun har vunnet serien tre ganger for Oppegårdslaget og vant cupfinale med Kolbotn i 2007. Etter elleve sesonger i Kolbotn byttet Gulbrandsen til Stabæk i 2009-sesongen. Etter ett år i Stabæk ble hun tilbudt kontrakt med WPS-laget FC Gold Pride, som hun takket ja til.[2] I juli 2010 dro hun fra FC Gold Pride i USA tilbake til Norge og Stabæk.
Før sesongen 2015 returnerte hun til gamleklubben Kolbotn, der hun i 2016 var spillende assisterende trener under Cecilie Berg-Hansen.
På landslagRediger
På landslaget var Gulbrandsen del av gullaget i fotball under OL i Sydney 2000. Hun var også med på sølvlaget under EM i 2005, og Gulbrandsen scoret to mål i semifinalen mot Sverige i det mesterskapet. Gulbrandsen har spilt alle mesterskap etter debuten. Det vil si OL 2008, VM i 1999, 2003 og 2007, samt EM i 2001 og 2009. Bare Hege Riise (188) og Bente Nordby (172) har flere kamper på det norske landslaget.
ReferanserRediger
- ^ «Farvel til en stjerne». NRK. 5. november 2010. Besøkt 13. februar 2018.
- ^ «Gulbrandsen blir USA-proff». VG. 11. desember 2009. Besøkt 13. februar 2018.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Solveig Gulbrandsen – Olympic.org
- (en) Solveig Gulbrandsen – Sports-Reference (OL-resultater)
- (en) Solveig Gulbrandsen – FIFA
- (en) Solveig Gulbrandsen – UEFA
- (en) Solveig Gulbrandsen – WorldFootball.net
- (en) Solveig Gulbrandsen – Scoresway
- (en) Solveig Gulbrandsen – Soccerway
- (no) Solveig Gulbrandsen – Norges Fotballforbund
- Aftenposten om Solveig Guldbrandsen
