Solveig Gulbrandsen
| Solveig Gulbrandsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. januar 1981[1][2] (39 år) Oslo | ||
| Far | Terje Gulbrandsen | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Kallenavn | Sola | ||
| Høyde | 169 centimeter | ||
| Posisjon | Offensiv midtbanespiller | ||
| Klubbinformasjon | |||
| Spiller for | Kolbotn IL | ||
| Draktnr. | 88 | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År |
Klubber Kolbotn |
||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1998–2008 2009 2010 2010 2011–2013 2014 2015–2017 2019 |
Kolbotn Stabæk FC Gold Pride Stabæk Vålerenga Stabæk Kolbotn Kolboten 2 |
17 (6) 2 (2) 9 (1) 43 (12) 5 (1) 52 (11) 1 (0) |
|
| Landslag** | |||
| År 1996-1997 1998-1999 1998 1998–2015 |
Lag Norge J16 Norge J18 Norge U21 Norges A-landslag |
Kamper (mål) 11 (4) 3 (1) 1 (0) 183 (55) |
|
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 28. juni 2019. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 28. juni 2019. | |||
Solveig Ingersdatter Gulbrandsen (født 12. januar 1981 i Oslo) er en norsk fotballspiller. Hun var midtbanespiller for Kolbotn, Stabæk og FC Gold Pride. Etter at hun la opp i 2010, begynte hun som spillerutvikler i Vålerenga Fotball Damer og fotballekspert i TV 2. Hun gjorde comeback i 2012 som spiller på Vålerenga, og hun deltok i EM 2013. Solveig Gulbrandsen er datter av tidligere landslagsspiller Terje Gulbrandsen.
Allerede som 17-åring spilte Solveig Gulbrandsen sin første cupfinale. Deretter debuterte hun på det norske landslaget for kvinner.Hun sa i 2010 at hun skulle legge opp, men signerte for Vålerenga i 2011 som hun var i helt til 2013. Hun så da atter en gang at hun skulle legge opp. Hun signerte likevel en kontrakt med Stabæk i 2014. Så gikk hun til Kolboten i 2015. Hun sa at hun skulle legge opp i 2016, men var likevel med tilbake og spilte for Kolboten våren 2017. Etter 2017 sesongen la hun omsider opp. [3] Hun spilte på Norges lag som tok gull under OL 2000.
På klubblagRediger
Mesteparten av sin aktive karriere har Gulbrandsen spilt på Kolbotn. Gulbrandsen har til sammen scoret 125 mål i Toppserien. Av disse 119 for Kolbotn.
Hun har vunnet serien tre ganger for Oppegårdslaget og vant cupfinale med Kolbotn i 2007. Etter elleve sesonger i Kolbotn byttet Gulbrandsen til Stabæk i 2009-sesongen. Etter ett år i Stabæk ble hun tilbudt kontrakt med WPS-laget FC Gold Pride, som hun takket ja til.[4] I juli 2010 dro hun fra FC Gold Pride i USA tilbake til Norge og Stabæk.
Før sesongen 2015 returnerte hun til gamleklubben Kolbotn, der hun i 2016 var spillende assisterende trener under Cecilie Berg-Hansen.
På landslagRediger
På landslaget var Gulbrandsen del av gullaget i fotball under OL i Sydney 2000. Hun var også med på sølvlaget under EM i 2005, og Gulbrandsen scoret to mål i semifinalen mot Sverige i det mesterskapet. Gulbrandsen har spilt alle mesterskap etter debuten. Det vil si OL 2008, VM i 1999, 2003 og 2007, samt EM i 2001 og 2009. Bare Hege Riise (188) og Bente Nordby (172) har flere kamper på det norske landslaget.
ReferanserRediger
- ^ Soccerdonna, 9. okt. 2017, Solveig Gulbrandsen, 630
- ^ a b https://www.fifa.com/worldcup/players/player/206/, 6. des. 2018
- ^ «Farvel til en stjerne». NRK. 5. november 2010. Besøkt 13. februar 2018.
- ^ «Gulbrandsen blir USA-proff». VG. 11. desember 2009. Besøkt 13. februar 2018.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Solveig Gulbrandsen – Olympic.org
- (en) Solveig Gulbrandsen – Sports-Reference (OL-resultater)
- (en) Solveig Gulbrandsen – FIFA
- (en) Solveig Gulbrandsen – UEFA
- (en) Solveig Gulbrandsen – WorldFootball.net
- (en) Solveig Gulbrandsen – Scoresway
- (en) Solveig Gulbrandsen – Soccerway
- (no) Solveig Gulbrandsen – Norges Fotballforbund
- Aftenposten om Solveig Guldbrandsen
