Kolbotn Fotball Kvinner

Norsk kvinnefotballag

Kolbotn Fotball Kvinner er et norsk kvinnelag i fotball som har vunnet serie og cup flere ganger. Det er en del av Kolbotn Idrettslag.

Kolbotn Fotball
Kolbotn Fotball
Stiftet1916
Nettsidehttp://kolbotnkvinnefotball.no/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
HjemmebaneSofiemyr stadion
Nordre Follo
Kapasitet400
LigaToppserien (2022)
LandNorge
By/kommuneNordre Follo
StedSofiemyr
Administrasjon
HovedtrenerAleksander Olsen
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

HistorikkRediger

Kolbotn har spilt i over tjue år på rad i den øverste divisjonen siden de rykket opp i 1994, og blant de viktigste spillerne for klubben kan nevnes Solveig Gulbrandsen, Trine Rønning, Kristin Blystad Bjerke, Ingvild Stensland og Tonje Hansen.[1]

1991–99: Etablering i elitenRediger

Kolbotns kvinnelag rykket opp til daværende 2. divisjon i 1991, og plasserte seg på en tredjeplass i sin første sesong, seks poeng bak Jardar. I 1991 deltok de også for første gang i NM, og kom til andre runde etter først å ha slått Bækkelaget 11–0. I 1994 vant laget sin avdeling, 13 poeng foran Bøler, etter å ha tatt sølv året før bak BUL. Laget måtte ut i opprykkskvalifisering, og sikret opprykket med 5–0-seier over Verdal i siste kamp. De nådde også tredje runde i cupen for første gang,

Kolbotns første hjemmekamp i 1. divisjon var mot Sandviken den 22. april 1995, og endte uavgjort 2–2. Linda Burås scoret Kolbotns første mål i den øverste serien, og landslagsspiller Heidi Støre var også i troppen. Etter syv seire på 18 kamper sluttet Kolbotn på 6. plass.

 
Silvi Jan ble to ganger toppscorer.

Året etter ble Kolbotn nummer fire, tross femmålstap både borte og hjemme for mestrene Trondheims/Ørn. Israeleren Silvi Jan scoret 12 mål i serien, nest flest det året, og Kolbotn nådde også kvartfinalen i cupen for første gang. I 1997 fikk Kolbotn Randi Leinan, 1996 års toppscorer med på laget, og hun scoret 13 mål i 1997, inkludert reduseringsmålet da Kolbotn kom tilbake og klarte 2–2 mot Trondheims/Ørn, og dermed brøt deres seiersrekke på 20 strake seriekamper. Kolbotn endte på fjerdeplass, ett poeng bak bronsemedaljør Klepp.

Leinan la opp etter 1997-sesongen, men i 1998 sørget Gian for 16 mål, noe som hjalp Kolbotn til en ny fjerdeplass. De kom også til cupfinalen etter å ha møtt noe svak motstand – 7. plasserte Setskog/Høland var det beste laget de møtte – og tapte der 0–4 for Trondheims/Ørn. Kolbotns mannskap i 1998-sesongen var ungt – cupfinalelaget hadde en snittalder på 20,3 år[2] – men inneholdt fem fremtidige landslagsspillere, blant dem Solveig Gulbrandsen og Anne Tønnesen. Det unge laget klarte imidlerrtid ikke å utvikle seg i 1999, med en ny fjerdeplass, tross to seire over bronsemedaljørene Klepp. Hjemmetap for Bjørnar og Athene Moss i serien kostet dyrt, selv om 18-åringene Tonje Hansen og Solveig Gulbrandsen til sammen scoret 26 mål i serien. Laget ble i Sportsboken 1999 beskrevet som et lag med "mange unge talenter".

2000–02: Steg for steg på pallenRediger

De unge talentene vant sin første toppseriemedalje året etter, med bronse bak Trondheims/Ørn og Asker. De endte 12 poeng bak sølvet, og fikk bare ett poeng fra sine fire kamper mot topplagene, uavgjort 1–1 mot Asker. Gulbrandsen scoret bare sju mål denne sesongen, og Linda Ørmen, som meldte overgang fra Athene Moss før sesongen. I cupen kom Kolbotn til semifinalen, men tapte der 2–3 for Asker, etter å ha ligget under 0–3 ved pause.

Kolbotn sikret seg en ny medalje året etter, med sølv, sju poeng bak Trondheims/Ørn. Laget tapte bare tre av 18 kamper, to for Trondheims/Ørn og bortekampen mot Arna-Bjørnar, men fikk fire poengs forsprang etter 4–1 over Arna-Bjørnar hjemme på Sofiemyr i den 15. serierunden. Med seire i de siste tre kampene sikret Kolbotn sølvet. Gulbrandsen var lagets toppscorer i serien, med 18 mål, og ble årets nest beste spiller på VGs spillerbørs.

Året etter tok Kolbotn det siste steget opp på tabellen; med hjelp av to nye landslagsspillere, Bente Nordby og Ingvild Stensland, vant klubben seriegull. Laget radet opp ti strake seire før det ble uavgjort borte mot Røa, og etter et tap mot Trondheims/Ørn som førte de andre lagene innenfor to poengs avstand, avsluttet de med seks nye seire. Christine Bøe Jensen, signert fra Grand Bodø i 2000, ble lagets toppscorer med 19 mål. I cupen ble imidlertid laget slått 1–4 av Trondheims/Ørn.

2003–07: Titler og europacupspillRediger

Kolbotn fikk en vanskelig start som tittelforsvarer, tross signeringen av Trine Rønning: i 2. serierunde 2003 tapte de 0–6 for Trondheims/Ørn, og ettersom Ørn bare avga to poeng og Kolbotn ingen gjennom den første halvdelen av sesongen, lå Kolbotn ett poeng bak før returmøtet. Det vant Ørn 1–0, og Kolbotn fortsatte med tap for Asker. Dermed ble sesongen en kamp om sølvet og cuprevansj, ettersom Kolbotn slo ut Trondheims/Ørn etter straffesparkkonkurranse i kvartfinalen. Kolbotn vant 5–1 i semifinalen i cupen, men lå bak Asker med tre mål før siste serierunde, etter å ha tapt 1–5 for Liungen. Asker skulle imidlertid møte Trondheims/Ørn; de vant 3–1, og Kolbotn ledet 3–0 da to minutter gjenstod. Men i overtiden scoret Kolbotn tre ganger, og snek seg dermed forbi Asker på tabellen med to måls margin.

Imidlertid klarte ikke laget å ta sin første cuptriumf uka etter. 1. divisjonsvinnerne Medkila snek til seg NM-tittelen etter 2–1 i finalen, en kamp hvor Kolbotn ifølge NTBs reporter vant «sjansestatistikken overlegent»,[3] og i tillegg bommet på et straffespark.

To uker etter spilte Kolbotn kvartfinaler i Europacupen for første gang, mot Malmö FF fra Sverige. Kolbotn hadde kommet seg gjennom gruppespillet på hjemmebane med 25–3 i målforskjell på tre kamper, men kampen mot andreplasserte Juvisy fra Frankrike var jevn og endte 2–1 til Kolbotn. Det ble imidlertid tap 0–2 på bortebane, i regnvær og med en magesyk Gulbrandsen,[4], og Kolbotn klarte bare å hente ett mål i returoppgjøret.

I 2004 røk Kolbotn på fire strake tap før sommerferien, og lå på femteplass etter 10 av 18 runder. Med tre runder igjen lå de tre poeng bak bronseplassen, men de tapte de tre siste kampene – inkludert en hjemmekamp mot bronsemedaljør Fløya, som de sluttet fem poeng bak – og ble dermed nummer fem. Kolbotn nådde semifinalen i cupen etter 30–1 på de første tre kampene, men ble slått på straffespark av de senere cupmestrene Røa.

Før 2005-sesongen tippet VG Kolbotn som nummer to,[5] men Kolbotn gjorde det enda bedre enn tippet, og gikk gjennom sesongen med bare ett tap, mot Fløya borte. Kolbotn hadde en seriefinale mot Team Strømmen i nest siste serierunde, da de ledet med tre poeng og hadde bedre målforskjell: den kampen vant de 5–0, og sikret dermed sitt andre seriegull og europacupplass for 2006–07. Sesongen inneholdt også Kolbotns første serieseier over Trondheims/Ørn.[6] Isabell Herlovsen (fra egen stall) og Lene Espedal (fra Klepp) var nye spillere denne sesongen, og bidro med 24 seriemål; i tillegg scoret Gulbrandsen, Rønning og Tonje Hansen mer enn 10 seriemål. I cupen ble det imidlertid stopp i semifinalen igjen: tross to utligninger mot Strømmen vant gjestene 3–2.

I 2006 måtte Kolbotn klare seg uten Gulbrandsen halve sesongen, grunnet fødselspermisjon. Likevel vant Kolbotn serien på målstreken; de lå tre poeng bak Trondheims/Ørn før siste serierunde, men avgjorde serien selv med seier 2–0 over Ørn. I cupen tapte Kolbotn 1–4 for Røa i kvartfinalen. Kolbotn ble også det andre norske laget gjennom tidene som nådde en semifinale i europacupen; tross tap for Umeå i gruppespillet gikk laget videre til kvartfinalen, og her slo Kolbotn de regjerende mestrene 1. FFC Frankfurt fra Tyskland på bortemålsregelen. Med en halvtime igjen lå laget under med to mål sammenlagt og 3–0 i kampen, men mål av Gulbrandsen og Herlovsen reddet avansementet. I semifinalen tapte laget imidlertid 1–11 sammenlagt for Umeå IK.

Kolbotn begynte 2007-sesongen med ti strake kamper uten tap, og ledet serien med tre poeng før de dro til Røa i den 11. serierunden. Der ble det tap 1–2, etter at Rebecca Angus ble utvist kort før slutt,[7] og Kolbotn lå dermed á poeng med Røa etter halvspilt serie. Lagene fulgte hverandre jevnt fram til VM-pausen i september; i runden etter at landslagsspillerne kom tilbake fra VM i USA tapte Kolbotn 0–1 for Klepp, og overlot serieledelsen til Røa. Deretter dro Kolbotn til Lyon og spilte europacup, men med tap for Lyon og Brøndby røk Kolbotn ut før kvartfinalen.[8] 20. oktober tapte så Kolbotn på ny borte, for Trondheims-Ørn, og seriegullet kunne avskrives. Kolbotn sikret imidlertid sølvet med to avsluttende seire, inkludert 5–1 over seriemestrene Røa i siste kamp, og vant helgen etter NM-pokalen etter 4–2 over Asker i finalen.

2008–2010: Ned fra tronen og inn i en ny fremtidRediger

2008-sesongen ble den dårligste på fire år; igjen ble Røa for sterke i cupen, med 3–1 i semifinalen. Kolbotn lå på tredjeplass før OL-pausen i juli, og tapte den første kampen etter pausen med 2–3 i Asker, men vant så fire strake kamper og arbeidet seg opp til sølvplass. Etter cuptapet tok imidlertid laget bare tre poeng på de fem siste kampene, og falt gjennom til fjerdeplass i serien. Kolbotn og Strømmen var de eneste lagene som greide å ta poeng fra Røa denne sesongen.

To av Kolbotns tre OL-landslagsspillere, Solveig Gulbrandsen og Trine Rønning, forlot klubben etter sesongen til fordel for nyskapningen Stabæk, mens veteranen Kristin Blystad Bjerke la opp etter sesongen etter over 200 kamper og nesten 80 mål for klubben.[9]

Kolbotn ansatte Dan Eggen som ny trener før 2009-sesongen, og tok medalje igjen tross at mange spillere hadde forsvunnet. Etter halvspilt serie ble de omtalt som sesongens overraskelse av lokalavisen,[10] etter at laget ledet med ett poeng foran Røa. Laget fortsatte med fem strake seire, men tapte 0–3 for Klepp hjemme i siste serierunde før EM-pausen. Tre dager senere tapte laget også kvartfinalen i cupen, men de var fortsatt ett av tre lag som kjempet om seriemesterskapet. Kolbotn tapte imidlertid både for Røa og Stabæk, og endte dermed på tredjeplass. Isabell Herlovsen, klubbens toppscorer i 2009 og den eneste faste landslagsspilleren i klubben denne sesongen, meldte sammen med målvakt Christine Colombo Nilsen overgang til Lyon etter sesongen. Klubben mistet ellers flere profilerte spillere etter 2009: Miriam Mumtaz (sluttet), Nora Holstad Berge og Ingrid Schjelderup (FC Linköping), Thora Helgadottir (LdB Malmö) og Kristine Lindblom (Jitex).

Kolbotn i 2010 er et nesten helt nytt lag. Nye spillere i klubben er bl.a. Line Smørsgård fra Klepp, Cecilie Liane og Maureen Mmadu fra Amazon Grimstad og Tinja-Riikka Korpela (Finsk landslagskeeper). I tillegg har Andrine Hegerberg fra egen juniorstall fått full tillit. I 2009 kom Anja Sønstevold og Camilla Christensen til klubben. Begge unge spillere på 17-18 år som nå er fast i lagets 11er.

SpillerstallRediger

Nåværende spillerstallRediger

oppdatert 7. juni 2022.

Nr. Posisjon Spiller
1   K Siri Ervik
2   MB Carina Wik Alfredsen
3   F Emma Braut Brunes
4   F Lena Soleng Hansen  
5   F Susanne Haaland
6   MB Siw Døvle
7   MB Marie Hella Andresen
8   A Ingrid Kvernvolden
9   MB Tonje Pedersen
10   MB Sarah Dyrehauge Hansen
11   A Julie Hoff Klæboe
12   F Fanny Lång
Nr. Posisjon Spiller
13   F Sara Lindbak Hørte
14   MB Emma Agnes Green
15   A Jenny Norem
16   MB Nathalie Rønquist Jørgensen
17   MB Emilie Østerås
18   F Thea Gammelgaard Sørbo
19   A Eline Hegg
21   MB Guro Møller
22   F Ingrid Rokke Elvebakken
24   F Thea Wilhelmsen
25   K Selma Panengstuen

Tidligere sesongerRediger

Nivå Sesong Pos. Ant. V U T For Mot P. NM Trener Toppscorer (i serien)
2 2. divisjon 1991 3 18 9 4 5 37 29 31 2. runde Rune Titlestad
2 2. divisjon 1992 4 22 11 5 6 87 44 38 2. runde Rune Titlestad
2 2. divisjon 1993 2 22 15 3 4 90 26 48 2. runde Rune Titlestad
2 2. divisjon 1994 1 20 17 1 2 83 19 52 3. runde Rune Titlestad
1 1. divisjon 1995 6 18 7 3 8 31 42 24 3. runde Rune Titlestad   Linda Burås (5 mål)

  Antonia Pambou (5 mål)

1 Toppserien 1996 4 18 8 4 6 41 40 28 Kvartfinale Rune Titlestad   Silvi Jan (12 mål)
1 Toppserien 1997 4 18 9 5 4 46 21 32 3. runde Terje Gulbrandsen   Randi Leinan (13 mål)
1 Toppserien 1998 4 18 9 2 7 40 32 29 Sølv Knut Tørum   Silvi Jan (16 mål)
1 Toppserien 1999 4 18 10 3 5 53 24 33 Kvartfinale Inge Thulin   Solveig Gulbrandsen (15 mål)
1 Toppserien 2000 3 18 11 2 5 47 27 35 Semifinale Inge Thulin   Linda Ørmen (12 mål)
1 Toppserien 2001 2 18 15 0 3 55 20 45 Kvartfinale Inge Thulin   Solveig Gulbrandsen (18 mål)
1 Toppserien 2002 1 18 15 2 1 60 9 47 Semifinale Peer Danefeld   Christine Bøe Jensen (19 mål)
1 Toppserien 2003 2 18 13 0 5 63 28 39 Sølv Peer Danefeld   Solveig Gulbrandsen (15 mål)
1 Toppserien 2004 5 18 9 1 8 51 34 28 Semifinale Pia Sundhage (-juli)

Erik Foss (juli-)

  Tonje Hansen (12 mål)
1 Toppserien 2005 1 18 14 3 1 72 15 45 Semifinale Aksel Bergo   Solveig Gulbrandsen (14 mål)
1 Toppserien 2006 1 18 13 3 2 76 17 42 Kvartfinale Aksel Bergo   Tonje Hansen (19 mål)
1 Toppserien 2007 2 22 16 2 4 71 18 50 Gull Trine Lise Andersen   Solveig Gulbrandsen (14 mål)
1 Toppserien 2008 4 22 12 6 4 51 23 42 Semifinale Trine Lise Andersen   Kristin Blystad Bjerke (13 mål)
1 Toppserien 2009 3 22 16 2 4 51 25 50 Kvartfinale Dan Eggen   Isabell Herlovsen (13 mål)
1 Toppserien 2010 3 22 15 2 5 49 12 47 4. runde Dan Eggen   Rebecca Angus (10 mål)
1 Toppserien 2011 3 22 16 3 3 59 26 51 Semifinale Dan Eggen   Ada Hegerberg (12 mål)
1 Toppserien 2012 5 22 9 7 6 36 35 34 4. runde Kjell Sverre Hansen Wold   Marte Berget (12 mål)
1 Toppserien 2013 6 22 9 4 9 39 42 31 3. runde David Brocken   Fanndís Friðriksdóttir (7 mål)
1 Toppserien 2014 4 22 13 0 9 41 32 39 Kvartfinale David Brocken   Synne Jensen (13 mål)
1 Toppserien 2015 5 22 9 5 8 45 28 32 4. runde David Brocken   Sheila van den Bulk (5 mål)
1 Toppserien 2016 4 22 12 4 6 32 17 40 Semifinale Cecilie Berg-Hansen   Juliette Kemppi (5 mål)
1 Toppserien 2017 10 22 4 3 15 17 43 15 4. runde Cecilie Berg-Hansen (-juni)

Knut Slatleim og Morten Hønneland (juli-)

  Juliette Kemppi (5 mål)
1 Toppserien 2018 5 22 11 6 5 34 35 39 Kvartfinale Knut Slatleim   Karina Sævik (9 mål)
1 Toppserien 2019 8 22 7 6 9 35 39 27 Kvartfinale Knut Slatleim   Isabell Herlovsen (8 mål)
1 Toppserien 2020 9 18 2 7 9 18 29 13 1. runde Aleksander Olsen   Johanne Fridlund (4 mål)
1 Toppserien 2021 6 18 6 2 10 21 31 20 Kvartfinale Aleksander Olsen   Johanne Fridlund (4 mål)

  Ingrid Kvernvolden (4 mål)

  Sara Lindbak Hørte (4 mål)

1 Toppserien 2022 Aleksander Olsen

MeritterRediger

StatistikkRediger

Oppdatert etter sesongen 2008

  • Flest toppseriekamper: Solveig Gulbrandsen, 177
  • Flest toppseriemål: Solveig Gulbrandsen, 103
  • Største toppserietap: 0–8 for Trondheims/Ørn, 8. juli 1995
  • Største toppserieseier: 10–0 over Medkila, 14. august 2004
  • Lengste rekke med seire i toppserien: 16, fra 1. september 2001 til 17. august 2002
  • Lengste rekke med tap i toppserien: 5, fra 2. september 2017 til 28. oktober 2017

LandslagsspillereRediger

Disse spillerne har spilt A-landskamper i kvinnefotball som Kolbotn-spillere:

  1. Agnete Carlsen (1995–1996)
  2. Heidi Støre (1995–1996)
  3. Randi Leinan (1997)
  4. Elisabeth Fagereng (1997–2000)
  5. Anne Tønnessen (1997–2002)
  6. Solveig Gulbrandsen (1997–2016)
  7. Nina Kristin Flo Mørkved (1999)
  8. Linda Ørmen (2000–2001)
  9. Christine Bøe Jensen (2001)
  10. Cecilie Berg-Hansen (2002–2003)
  11. Bente Nordby (2002–2004)
  12. Kristin Blystad Bjerke (2002–2006)
  13. Ingvild Stensland (2003–2006)
  14. Kristine Lindblom (2003–2008)
  15. Trine Rønning (2003–2008)
  16. Tonje Hansen (2004–2007)
  17. Isabell Herlovsen (2004–2009)
  18. Camilla Huse (2005–2007)
  19. Ane Stangeland Horpestad (2006)
  20. Christine Colombo Nilsen (2006–2008)
  21. Runa Vikestad (2008–2011)
  22. Ingrid Schjelderup (2009)
  23. Lisa-Marie Woods (2009)
  24. Ingvild Landvik Isaksen (2009–2013)
  25. Ada Hegerberg (2011–2012)
  26. Andrine Hegerberg (2012)
  27. Nora Neset Gjøen (2014)
  28. Anja Sønstevold (2014)
  29. Andrine Tomter (2014–2015)
  30. Synne Jensen (2014–2015)

ReferanserRediger

  1. ^ Historien er i hovedsak hentet fra klubbens egen beskrivelse av historien: Historikk fra klubbens websider, sist lest den 3. oktober 2016.
  2. ^ Sportsboken 1998, Schibsted, ISBN 82-516-1710-3
  3. ^ Medkila slo Kolbotn, NTB, hentet fra VGs nettsider 19. oktober 2006
  4. ^ Kolbotn tapte i Malmö, NTB, hentet fra VGs nettsider, 19. oktober 2006
  5. ^ Slik skal Ørn ta tronen tilbake , Jeanine Norstad, VG, hentet 19. oktober 2006
  6. ^ Historisk seier for Kolbotn, NTB, fra VGs nettsider, 19. oktober 2006
  7. ^ Røa vant toppkampen, Espen Sletvold, hentet fra adressa.no 18. juni 2009
  8. ^ Fiasko for Kolbotn Arkivert 18. juli 2015 hos Wayback Machine., Thomas Karlsen, fotballmagasinet.no, hentet 18. juni 2009
  9. ^ KILs toppscorer legger opp[død lenke], Knut Stenseth, Østlandets Blad, 15. november 2008, hentet 18. juni 2009
  10. ^ – Jeg er overrasket, Knut Stenseth, Østlandets Blad, 4. juni 2009, hentet 18. juni 2009

Eksterne lenkerRediger