Straffespark
Straffespark er et begrep innen idrettsgrenen fotball. I § 10 (regel 14) i kampreglementet[klargjør] er ordlyden: «Straffespark dømmes mot et lag som har begått en av de ti forseelsene som medfører direkte frispark til motstanderen når forseelsen er begått innenfor eget straffesparkfelt og ballen er i spill».[trenger referanse]
Straffesparkfeltet avgrenses av to linjer vinkelrett på mållinjen 16,5 meter ut fra hver av målstolpenene og som er bundet sammen med en linje parallell med mållinjen, 16,5 meter fra denne.
Straffespark tas fra et merke 11 meter foran mål. Bare målvakten og den som skal ta straffesparket har lov til å stå inne i straffesparkfeltet når straffesparket tas. De øvrige spillerne skal være bak ballen, utenfor straffefeltet og minst 9,15 meter fra ballen, dvs. også utfor sirkelbuen som er slått med en radius på 9,15 meter fra straffemerket inntil ballen er i spill, det vil si at den er sparket og beveger seg.
Ved et straffespark skal ballen skytes fremover, det er altså ikke lov å prøve å finte ut keeperen ved å slå et straffespark tilbake til en medspiller. Ballen er i spill fra når ballen blir sparket, og spillere har da lov å bevege seg inn feltet og kan score på en eventuell retur fra stang eller keeper. Spilleren som tar straffesparket har ikke lov til å score på en retur fra stangen. Ballen må ha berørt en annen spiller før straffeskytteren kan berøre ballen igjen.
I kamper der man må ha en vinner (for eksempel i utslagsturneringer) kan kamper bli avgjort med såkalt straffesparkkonkurranse, dersom kampen ikke avgjøres etter ordinær tid (ev. ekstraomganger). Her er det ikke lov å score på returer.
Historie rediger
Oppfinnelsen av straffespark blir kreditert målvakten og forretningsmannen William McCrum i 1890 i Milford, Armagh, Nord-Irland. Det irske fotballforbundet la idéen frem for IFAB og etter mye debatt, vedtok styret idéen 2. juni 1891. Det ble innført i 1891–92-sesongen.