Rosenborg Ballklub Kvinner

norsk idrettslag
Rosenborg Ballklub Kvinner
Stiftet18. mai 1917
Nettsidehttp://rbk-kvinner.no/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
HjemmebaneKoteng Arena, Lade
Kapasitet  607
LigaToppserien
Seriemester1994, 1995, 1996, 1997, 2000, 2001, 2003
Cupmester1993, 1994, 1996, 1997, 1998, 1999, 2001, 2002
UEFA-cupenSemifinale i 2004/2005
LandNorge
ByTrondheim
Administrasjon
StyrelederRagnar Slettestøl
HovedtrenerSteinar Lein
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Rosenborg Ballklub Kvinner, inntil 2020 Sportsklubben Trondheims-Ørn, er en norsk fotballklubb. Klubben ble stiftet i Trondheim 18. mai 1917 og begynte med kvinnefotball i 1972.

Klubbens lag i kvinnefotball er (per 2020) det mestvinnende kvinnelaget i norsk fotball med 8 cupmesterskap og 7 seriemesterskap. Klubben har vunnet The Double 4 ganger. I 2004 ble Ørn det første norske fotballag som spilte seg fram til semifinalen i en europacupturnering. I juni 2009 passerte trønderlaget Asker på maratontabellen, og ligger dermed på 1.-plass.

De mest kjente fotballspillerne fra Trondheims-Ørn er Ann Kristin Aarønes, Karen Espelund, Ragnhild Gulbrandsen, Gøril Kringen, Brit Sandaune, Merete Myklebust, Anita Waage, Randi Leinan og Unni Lehn.

I 2020 byttet klubben navn til Rosenborg Ballklub Kvinner.

HistorieRediger

Sportsklubben Ørn ble stiftet av en guttegjeng på Lilleby ved Lademoen i Trondheim 18. mai 1917 (dagen før Rosenborg). Ørn var en typisk arbeiderklubb, og ble medlem av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Fotball var den største aktiviteten, og Ørn hadde flere spillere på AIFs landslag, bl.a. Sigurd Høidahl. Men klubben hadde også utøvere innen ski, skøyter og friidrett. De mest kjente utøverne fra Ørn er fotballspilleren Sverre Brandhaug og skøyteløperen Hjalmar Andersen.[1] Sportsklubben Ørn var arrangør av allround-NM på skøyter junior 1956 for menn på Øya stadion siste helgen i januar 1956.[2]

Klubben byttet navn til Trondheims-Ørn i 1948 etter at NIF henstilte klubben om å bytte navn, siden det fantes to eldre klubber i Norge med samme navn.

Herrefotballen i Ørn ble nedlagt i 1986, og ishockeyaktiviteten, som startet i 1961, gikk inn i Trondheim Ishockeyklubb (TIK) i 1990. Siden da har klubben vært en ren kvinnefotballklubb.

På et ekstraordinært årsmøte 27. januar 2020 ble det bestemt av klubben bytter navn til Rosenborg Ballklub Kvinner.[3] RBK Kvinner spilte sin første kamp under nytt navn 24. februar, da de tapte en treningskamp 0-1 mot IL Sandviken.

KvinnefotballRediger

Topplag fra begynnelsen (1972-1983)Rediger

Kvinnefotballen i Ørn startet i 1972. Initiativtaker var Brynhild Normann fra Harstad. Ved hjelp av avisannonser inviterte klubben interesserte damer til et møte på «Trubadur». Datoen for møtet var 13. januar 1972. Ørn gjorde seg raskt bemerket innenfor kvinnefotballen, og spilte seg fram til finalen i det uoffisielle norgesmesterskapet allerede i 1974. Ørn vant det uoffisielle NM i 1977. Fra 1978 ble det arrangert offisielle NM i regi av NFF, og Ørn var tapende cupfinalist i både 1978 (tap på straffekonkurranse) og 1980 (tap etter omkamp). Begge gangene tapte Trondheims-Ørn for BUL. I året imellom, i 1979 tapte Ørn overraskende for Sunndal, og kom dermed ikke videre til kvartfinalen.

I perioden 1981-1986 dominerte Trondheims-Ørn Trøndelagsgruppen i 1. divisjon sammen med Troll. Ørn vant gruppen i 1981 og 1983. I 1983 vant også Ørn seriefinalen mot vinneren av Østlandsgruppen, Setskog, og ble uoffisielle seriemestre.

I toppen uten mesterskap (1984-1991)Rediger

Ørn vant Trøndelagsavdelingen klart i både 1984 og 1985, men lyktes ikke i sluttspillene mot vinnerne fra Østlandet og Vestlandet. I 1984 endte Ørn på 2.-plass etter Sprint/Jeløy, mens i 1985 ble Ørn nummer tre etter Nymark og Asker.

I 1986 handlet det både om seriemesterskap og kvalifisering til den første landsomfattende 1. divisjon i 1987. Troll vant serien dette året, men også Ørn på 2.-plass var kvalifisert for den nye landsomfattende 1. divisjon fotball for kvinner. Ørn kom også til cupfinalen i 1986, som endte med 0-3 tap mot Sprint/Jeløy på Lerkendal.

I 1987 endte Ørn på 6.-plass i 1. divisjon, men var bare to poeng fra bronsemedaljene. I 1988 tok Ørn bronse, mens det ble 4.-plass i både 1989 og 1990. I 1991 var Ørn derimot bare en hårsbredd fra å rykke ned i 2. divisjon. I 1989 var Ørn i cupfinalen igjen, men tapte 1-2 mot Klepp, forøvrig klubbens fjerde cupfinaletap. Klubben sto på dette tidspunkt fortsatt uten noen offisielle mesterskap (både cupmesterskapet i 1977 og seriemesterskapet i 1983 var uoffisielle.)

Norges beste lag (1992-2003)Rediger

På begynnelsen av 90-tallet fikk Ørn en rekke nye spillere som skulle komme til å dominere norsk kvinnefotball i en årrekke. Brit Sandaune og Gøril Kringen kom fra Stjørdals/Blink i 1990. Ålesund-laget Spjelkavik rykket opp i 1. divisjon i 1992, men rykket like fort ned igjen. Ann Kristin Aarønes, Merete Myklebust og Anita Waage fant alle veien til Ørn etter nedrykket. Unni Lehn kom fra Melhus i 1994. Disse spillerne, sammen med Monica Enlid og veteranen Tone Haugen, utgjorde stammen i laget som dominerte norsk kvinnefotball på midten av 90-tallet.

Etter at Ørn med nød og neppe unngikk nedrykk i 1991, skulle det nemlig gå bare oppover. I 1992 endte Ørn på 5.-plass i serien, mens i 1993 ble det andreplass bak Sprint/Jeløy. Randi Leinan ble seriens toppscorer med 26 mål. Dessuten vant Ørn sitt aller første offisielle mesterskap da de slo Asker 3-2 i cupfinalen.

I 1994 vant Ørn serien fire poeng foran Asker, klubbens første seriemesterskap. Ørn gjentok også bedriften i cupen, denne gangen ble Donn slått 5-1 i finalen på Bislett. Året etter var Ørn suverene og var seriemestre allerede tre runder før slutt. Randi Leinan ble toppscorer med 31 mål, og slo Odd Iversens rekord med 30 mål på 18 kamper fra 1968. Ørn kom også til cupfinalen (som nå var flyttet til Ullevaal), men her ble det tap 2-3 mot Sandviken etter ekstraomganger foran 6200 tilskuere. Dette tilskuertallet var rekord for kvinnecupfinalene, og denne rekorden ble stående i mange år.

I 1996 åpnet Ørn med seier 10-2 mot Gjelleråsen i første seriekamp, men tapte deretter 1-3 mot Sandviken. Ørn og Sandviken kjempet lenge om seriegullet, men Sandviken kollapset mot slutten av sesongen og endte til slutt 11 poeng bak Ørn, som vant serien. Randi Leinan ble igjen toppscorer med 27 mål. Ørn vant også cupfinalen med 3-0 over Klepp. På fem cupkamper slapp ikke Ørn inn ett eneste mål, samlet målforskjell på cupkampene var 22-0.

I 1997 gjentok Ørn suksessen med seier i både serie og cup, og greide dermed kunststykket å vinne "The Double" to år på rad. I tillegg fullførte Ørn en historisk trippel da de også vant den nordiske serievinnerturneringen etter å ha slått danske Fortuna Hjørring 5-0 i finalen.

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Brit Sandaune
Gøril Kringen
Monica Enlid
Randi Leinan
Tone Haugen[4]
Ann Kristin Aarønes
Unni Lehn
Merete Myklebust
Ragnhild Gulbrandsen
Trine Rønning
Bente Kvitland
Oversikt over tiden de mest kjente landslagsspillerne spilte i Trondheims-Ørn[5]

At det gikk an å slå Ørn fikk vi ikke se tegn til før i 1998-sesongen, da Asker var de uslåelige – de vant alle kampene de spilte i serien og vant med 14 poeng på nummer to – Ørn. Ørn vant imidlertid cupen. Asker greide nesten å gjenta praktresultatet i 1999, men det ble fire kamper med poengtap, og Ørn knappet inn avstanden til fire poeng. Med Trine Rønning, Gunhild Følstad og Ragnhild Gulbrandsen med på laget vant imidlertid Ørn tilbake hegemoniet, og vant den serien i 2000 med ett poeng på Asker. Imidlertid ble det tap i cupen, der Trondheims-Ørn ble sendt ut i semifinalen mot Bjørnar, og var for første gang siden 1992 ikke i finalen.

I serien i 2001 var Ørn igjen suverene, og vant serien med klar margin. I Europacupen samme år vant Ørn lett i gruppespillet mot motstandere fra Island, Belgia og Hviterussland, men tapte overraskende kvartfinalen mot HJK Helsinki. Året etter gjentok det samme seg, Ørn vant serien, men tapte kvartfinalen i europacupen mot Fortuna Hjørring.

Toppserien 2002 markerte et lite skille for Ørn. Det ble en tredjeplass, den dårligste plasseringen siden 1992. Ørn vant imidlertid cupen i et spennende oppgjør mot Arna-Bjørnar som ble avgjort på ekstraomganger. Året etter virket Ørn sterke igjen, etter at de vant serien men de ble slått ut av Kolbotn på straffer i cupen. Serieseieren markerte Ørns gullrekke som avsluttet, med sju seriegull og åtte cupgull, en rekke som hittil ikke er slått.

Middelmådighet (2004-)Rediger

Ørn hadde mistet flere spillere etter hvert, og ingen virkelig store hadde kommet til. I 2004-sesongen var Ørn ikke den stormakten de var allerede året før, og Røa vant overraskende The Double. For Ørn betydde det at de opplevde sin første sesong uten triumfer. Et slags plaster på såret var at Ørn gjorde god figur i UEFA Women's Cup da de kom til semifinalen. Der møtte de imidlertid 1. FFC Turbine Potsdam, som rundspilte trondheimslaget.

Der Ørn i alle tilfelle hadde vunnet medalje i 2004, greide ikke laget det i 2005-sesongen. Det ble en fjerdeplass i serien og kvartfinale i cupen. Til tross for en fremgang i 2006-sesongen, da laget kjempet om seiren (og tapte på målstreken), ble det klart at det var en lang vei opp for Ørn. 2007-sesongen endte med en sjetteplass (av tolv lag), og 2008-sesongen ble en katastrofe med en niendeplass. Etter dette kom sjetteplassen fra 2009-sesongen som en fremgang. Riktignok ble det noen stygge resultater, med 0-7, borte mot Stabæk som det styggeste Trondheims-Ørn har tapt. Det skilte til slutt bare to poeng opp til femteplassen. Trondheims-Ørn var også i semifinalen i cupen for første gang siden 2006. Det så imidlertid mørkt ut for Ørn da de lå an til å miste lisensen på grunn av økonomiske problemer, men det gikk så vidt det var for Trondheims-Ørn, slik at de spilte i Toppserien også i 2010.[6]

Ørn fikk ny styreleder i mars 2010, da Terje Hammerbukt overtok denne stillingen.[7] 2010-sesongen ble også en fremgang. Ørn startet med to tap, men holdt resten av sesongen godt, og hadde bare ett stygt tap, hjemme mot Stabæk, som endte 1-5. Ellers ble det framgang med to svært tette tap mot Røa og dobbeltseier mot Kolbotn. På tross av at alle stjernene fra tidligere med unntak av Kristin Lie var borte, lyktes Ørn å ta femteplassen. Det var fem poeng opp til fjerdeplassen og ni til medalje. Det ble medalje på Ørn denne sesongen da de noe overraskende kom til finalen på bekostning av Arna-Bjørnar. Finalen mot Røa endte riktignok langt styggere enn de to seriekampene, men Ørn hadde markant framgang, da de var i sin første finale siden 2002. De tapte finalen 0-7 for Røa IL.

Ingvild Johansen ble ny keeper i Ørn før 2011-sesongen. Gøril Kringen sluttet som trener rett før sommeren, og gikk til Ranheim Fotball i desember.[8][9] Thomas Dahlen overtok som hovedtrener da Kringen sluttet. De endte på sjetteplass i Toppserien 2011, og ble slått ut i semifinalen i cupen. Lagets toppscorer i serien ble Oda Fugelsnes, med 10 mål. Denne sesongen feiret laget sitt 40-årsjubileum, der Tina Wulf, Oda Fugelsnes og Anne Grete Storli fikk diplom for 100 spilte kamper.[10]

Før 2012-sesongen gikk Tina Wulf til Vålerenga.[11] Ørn ble slått ut i kvartfinalen i NM i fotball 2012, og endte på niendeplass i Toppserien 2012. Klubben fornyet draktene sine før 2013-sesongen, der de bl.a. fikk navn på ryggen.[12] De endte på sjuendeplass i Toppserien 2013, og ble slått ut av Klepp i tredje runde i cupen. Etter sesongen ble Kristin Lie æresmedlem i klubben, da hun la opp etter 425 kamper og 146 mål i sine 15 sesonger i klubben.[13]

I januar 2014 ansatte klubben Ole Jørgen Skjervø som spillerutvikler. De endte på åttendeplass i Toppserien 2014, og spilte seg fram til cupfinalen, der de tapte 1-3 for LSK Kvinner. Etter 2014-sesongen ga Thomas Dahle seg som hovedtrener.[14] Solfrid Andersen Dahle og Kristine Haugen ga seg også etter denne sesongen.

Trond Schjølberg overtok som hovedtrener foran 2015-sesongen, en trener med treningsmetoder og en filosofi hentet fra Nils Arne Eggen og Trond Sollied.[15] De var oppe på tredjeplass på tabellen etter sju serierunder, men endte på åttendeplass med 24 poeng i Toppserien 2015. I cupen 2015 ble de slått ut i semifinalen, av LSK. Sesongen ble ellers preget av nytt trenerbytte i august, der Schølberg sluttet, etter manglende tillit mellom han og styret i klubben. Kevin Ingebrigtsen (bror til Kåre Ingebrigtsen) overtok da som fungerende hovedtrener ut sesongen.[16] Ingebrigtsen kom da fra stillingen som sportslig leder i klubben.[17] I slutten av oktober ble det kjent at Trond Nordsteien hadde signert en treårsavtale som ny hovedtrener.[18] Nordsteien var også trener i Ørn fra 2000 til 2006.

Ørn kom på sjuendeplass i Toppserien 2016, og Guro Reiten ble lagets toppscorer med seks mål. De ble slått ut i semifinalen i cupen, etter tap 2-4 for Røa. Igjen ble det trenerbytte, da Trond Nordsteien sluttet i denne stillingen i juni til fordel for en jobb i Kirkens Bymisjon.[19] Thomas Dahle returnerte til Ørn som hovedtrener i september.[20] Etter 2016-sesongen sluttet Guro Reiten og Ørns toppscorer Lisa-Marie Karlseng Utland i klubben, og gikk til henholdsvis Lillestrøm og Røa.[21] Nye spillere inn var bl.a. Hannah Bacon, Birthe Christiansen, Rakel Engesvik og Cecilie Andreassen.

De endte på åttendeplass i Toppserien 2017, og i cupen 2017 ble de slått ut av Vålerenga i kvartfinalen. Ane Troset Saur og Amanda Østvik, begge 17 år gamle, signerte Ørn i august.[22] I desember 2017 signerte OBOS en samarbeidsavtale med Rosenborg BK, og som en del av denne avtalen forpliktet OBOS Rosenborg seg til å betale 250 000 kroner hver til Trondheims-Ørn, for å styrke kvinnefotballen.[23] Assistenttrener Ole Jørgen Skjervø gikk til Byåsen IL etter 2017-sesongen, men klubben fikk inn Geir Arne Kristiansen som ny assistenttrener og Robert Hundstad som keepertrener.[24] Ingrid Engen forlot Ørn til forden for LSK etter sesongen, og klubben signerte bl.a. Malin Sunde fra AaFK Fortuna, Ane Kristine Eggen og Ina Lundereng Vårhus.

Foran 2018-sesongen ansatte Ørn Tarjei Smågesjø som sportslig trener.[25] De endte på tiendeplass i Toppserien 2018, og ble slått ut i kvartfinalen i cupen. I oktober innviet de klubbens nye hjemmebane, Ørn Arena, med 600 sitteplasser under tak. Dette var første gang klubben fikk permanent hjemmebane.[26] Thomas Dahle trakk seg som hovedtrener i august, på grunn av de dårlige resultatene, og Steinar Lein ble ansatt som ny hovedtrener i november.[27][28] De ansatte også Paul Helge Sagøy som assistenttrener foran 2019-sesongen.

Resultatene ble noe bedre i 2019, da Ørn kom på sjuendeplass i Toppserien 2019. I cupen ble de slått ut i semifinalen, der de tapte for LSK Kvinner. I desember besluttet Rosenborg BK at Ørn skulle bli en del av Rosenborg, under navnet Rosenborg Ballklub Kvinner.

Rosenborg (2020-)Rediger

Klubben fikk en god start i Toppserien 2020 under nytt navn, og ledet tabellen etter tre kamper, med to seire og en uavgjort.[29]

HjemmebanerRediger

I 1987, det første året med en landsomfattende 1. divisjon i norsk kvinnefotball, spilte Ørn sine hjemmekamper på Lerkendal stadion, den gang et kommunalt anlegg. Året etter flyttet Ørn til Rosenborgbanen, som var klubbens hjemmebane helt fram til 2005.

I 2006 ble klubben tvunget til å flytte fra Rosenborgbanen på grunn av nye lisenskrav fra Norges Fotballforbund (NFF). Ørn ble dermed nødt til å spille hjemmekampene på Lade i 2006-2007, Lerkendal stadion i 2008, Dalgård (Byåsen Arena) i 2009-2010, Ranheim Arena i 2011-2016 og Utleira i 2018.

I 2012 fikk Ørn i stand en avtale om leie av Lade 5 av Trondheim kommune. Det ble lagt kunstgress på banen i 2013, og fra 2014 kunne banen brukes som treningsarena. Den nye banen med nytt tribuneanlegg ble innviet høsten 2018.[30] Fra 2019 kalles banen "Koteng Arena".[31]

MeritterRediger

  • Cupmester 1993, 1994, 1996, 1997, 1998, 1999, 2001 og 2002
  • Seriemester 1994, 1995, 1996, 1997, 2000, 2001 og 2003
  • Semifinale UEFA Women's Cup 2004
  • Nordisk mester 1997
  • Tapende cupfinalist 1978, 1980, 1986, 1989, 1995, 2010

HovedtrenereRediger

LandslagspillereRediger

Trondheims-Ørn hadde i perioden 1925-1939 følgende spillere på AIF-landslaget i fotball:

Spiller Periode Kamper
Sigurd Høidahl 1927–1934 18
Georg Iversen 1936–1939 2
Ingvald Olsen 1933–1934 2
Torstein Hofstad 1928 1
Ingvald Berg 1934 1
Håkon Høidahl 1934 1
Thorleif Johansen 1934 1
Angvar Mæhre 1934 1

KvinnefotballRediger

I 1995 hadde Ørn fire spillere på det norske landslaget som vant VM-gull i Sverige: Merete Myklebust, Ann Kristin Aarønes, Randi Leinan og Anita Waage. Ann Kristin Aarønes ble også toppscorer i VM. Ørn hadde med seks spillere i Norges OL-tropp som vant OL-gull i Sydney i 2000: Gøril Kringen, Gro Espeseth, Brit Sandaune, Bente Kvitland, Unni Lehn og Ragnhild Gulbrandsen.

Disse spillerne har spilt offisielle A-landskamper i kvinnefotball mens de har vært Ørn-spillere:

  1. Aud Landrø (1978)
  2. Elin Brandvik (1978)
  3. Marit Bjørkli (1981)
  4. Tove Hernes (1981)
  5. Karen Espelund (1981–1982)
  6. Eva Gjelten (1981–1983)
  7. Lisbeth Karlseng (1984–1986)
  8. Tone Haugen (1984–1996)
  9. Berit Møkkelgård (1989)
  10. Trude Haugland (1989–1990)
  11. Trude Stendal (1990)
  12. Randi Leinan (1993–1995)
  13. Ann Kristin Aarønes (1993–1999)
  14. Merete Myklebust (1994–1997)
  15. Anita Waage (1995)
  16. Monica Enlid (1995–1998)
  17. Gøril Kringen (1995–2001)
  18. Brit Sandaune (1995–2003)
  19. Unni Lehn (1996–2007)
  20. Ragnhild Gulbrandsen (1997–2004)
  21. Gro Espeseth (1999–2000)
  22. Bente Kvitland (1999–2002)
  23. Trine Rønning (1999–2002)
  24. Heidi Pedersen (2001–2005)
  25. Gunhild Følstad (2002–2008)
  26. Ingrid Hjelmseth (2003–2006)
  27. Elisabeth Fagereng (2004)
  28. Ann Iren Mørkved (2004–2005)
  29. Linn Nyrønning (2005)
  30. Siv Skard (2005)
  31. Marianne Paulsen (2005–2006)
  32. Solfrid Andersen Dahle (2005–2013)
  33. Gunilla Forseth (2006)
  34. Kristin Lie (2007–2009)
  35. Lisa-Marie Karlseng Utland (2015–2016)
  36. Guro Reiten (2014)
  37. Inger Ane Hole (2014–2015)
  38. Kristine Nøstmo (2017)

ReferanserRediger

  1. ^ Hjalmar Andersen representerte Ørn som juniorløper. Oddvar Halvorsen (red): Sportsklubben "Ørn" 50 år. Trondheim 1967.
  2. ^ «Arrangører av Norske Mesterskap gjennom tidene – Junior-NM allround» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. november 2017. Besøkt 27. februar 2020. 
  3. ^ trondheims-orn.no: Medlemmene sa ja til å bli Rosenborg!
  4. ^ 1994-1996 spilte hun mesteparten av tiden i Japan
  5. ^ Gro Espeseth spilte mesteparten av karrieren i Sandviken, og bare én sesong (2000) i Trondheims-Ørn, og er derfor ikke inkludert
  6. ^ Ørn reddet på overtid adressa.no
  7. ^ Trondheims-Ørn - Ny styreleder, besøkt 26. februar 2020.
  8. ^ Aftenbladet - -Jeg må ha noe å leve av, besøkt 26. februar 2020.
  9. ^ VG.no - Første kvinne med herretrenerjobb i toppfotballen, besøkt 26. februar 2020.
  10. ^ Trondheims-Ørn - Vellykket årsfest, besøkt 26. februar 2020.
  11. ^ Aftenpopsten.no - Tina Wulf fra Ørn til Vålerenga, besøkt 26. februar 2020.
  12. ^ Trondheims-Ørn - Ørns nye drakt, besøkt 26. februar 2020.
  13. ^ Trønder-Avisa - Kristin Lie ble æresmedlem i Ørn, besøkt 26. februar 2020.
  14. ^ Flatangernytt - Thomas Dahle gir seg i Trondheims-Ørn, besøkt 26. februar 2020.
  15. ^ Aftenposten.no - Ørns nye trener ble frelst av Eggen-filosofien, besøkt 26. februar 2020.
  16. ^ Aftenbladet - Ørn tapte i bror Ingebrigtsens første kamp, besøkt 26. februar 2020.
  17. ^ Aftenposten.no - Schjølberg ferdig som trener for Trondheims-Ørn, besøkt 26. februar 2020.
  18. ^ Aftenbladet - Nordsteien blir ny trener i Trondheims-Ørn, besøkt 26. februar 2020.
  19. ^ Trondheims-Ørn - Trond Nordsteien gir seg i Ørn, besøkt 26. februar 2020.
  20. ^ NRK.no - –Vi er svært revansjesugne, besøkt 26. februar 2020.
  21. ^ Trønderfotball.no - Utland og Reiten forlater Ørn, besøkt 26. februar 2020.
  22. ^ Steinkjer FK - Ane og Amanda til Trondheims/Ørn "Vi ser på Ane og Amanda som to potensielle toppseriespillere, besøkt 26. februar 2020.
  23. ^ Trondheims-Ørn - Samarbeidsavtale med RBK og OBOS, besøkt 26. februar 2020.
  24. ^ Aftenposten.no - Suksess-trener til Trondheims-Ørn: – Sulten, engasjert og tydelig, besøkt 26. februar 2020.
  25. ^ Aftenposten.no - Han er Trondheims-Ørns nye sportslige leder, besøkt 26. februar 2020.
  26. ^ Trønderfotball.no - Etter 46 år får Ørn endelig sin egen hjemmebane, besøkt 26. februar 2020.
  27. ^ Trønder-Avisa - Thomas Dahle har trukket seg fra hovedtrenerjobben i Trondheims-Ørn, besøkt 26. februar 2020.
  28. ^ NRK.no - Trondheims-Ørn får ny trener, besøkt 26. februar 2020.
  29. ^ VGlive.no - Toppserien 2020, arkivert 19. juli 2020.
  30. ^ «Har ventet i 46 år på egen arena: Nå skal Ørn Arena innvies», Adresseavisen 19. oktober 2018, s. 32.
  31. ^ trondheims-orn.no (9. april 2019): Trondheims-Ørns hjemmebane blir Koteng Arena

Eksterne lenkerRediger