Åpne hovedmenyen

Ingierstrand bad

sjøbad i Oppegård kommune

Koordinater: 59°49′05″N 10°44′56″Ø

Stupetårnet ved Ingierstrand bad.
Ingierstrand bad, danseplassen utenfor restauranten.
Flyfoto over Ingierstrand bad ca. 1945-1950

Ingierstrand bad er et sjøbad i Oppegård kommune på østsiden av Oslo. Anlegget ble tegnet av arkitektene Ole Lind Schistad og Eyvind Moestue i 1931 på oppdrag av Ingier (slekt).

Arkitektene uttalte selv at deres målsetting var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget «så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres». Første byggetrinn sto ferdig i 1933. Badeanlegget bestod da av stupetårnet, omkledningspaviljongen, friluftsserveringen og administrasjonsbygningen. Andre byggetrinn sto ferdig året etter, og anlegget ble supplert med restauranten og centralkiosken.[1]

Hvalstrand bad og Ingierstrand bad var de to viktigste, offentlig tilgjengelige badene på hver sin side av Oslofjorden fra mellomkrigstiden og i de første tiårene av etterkrigstiden. I sine glansdager var det rundt 120 000 besøkende i betalingsbadet per sesong. Det var satt opp dampbåt fra Oslo sentrum som kjørte skytteltrafikk gjennom hele sommersesongen.

«Her vokser det frem et badeetablissement av dimensjoner som hittil har vært ukjent i Norge», skrev Aftenposten, da siste byggetrinn av Ingierstrand bad sto ferdig våren 1934.

Ingierstrand ble i samtiden kalt «fjordens Frognerseter». Badet representerte noe moderne og nytt, sammen med tilsvarende anlegg på Hvalstrand i Asker og Sundøya ved Tyrifjorden. Eksisterende offentlige bad ble mest brukt av velstående personer, som tok seg et bad for renslighetens og helsens skyld. Det var av samme grunn at folk badet i friluft, selv om enkelte også svømte bak lerretsforheng i kjønnsavdelte sjøbad lenger inn i fjorden for å få mosjon.

De nye friluftsbadene hadde mer å by på. I en tid der rekreasjon og idrett ble sett på som noe som ga livet mening og der naturbegeistringen var enorm blant hovedstadens innbyggere, representerte Ingierstrand et svar på folks søken etter «det gode fritidsliv».

Anlegget er bygget i funksjonalisme og var et resultat av at folk flest hadde begynt å få mer fritid. Rehabilitering av stupetårnet var ferdig i 2010,<[2] og hele badet ble pusset opp og gjenåpnet i mai 2013.

Den 2700 mål store tomten bestående av restaurant, danseplass og garderobeanlegg samt stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler ble solgt til Oslo kommune i 1936 for 1,8 millioner kroner.

Anlegget ble fredet av Riksantikvaren i 2012.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Riksantikvaren freder Ingierstrand bad». Riksantikvaren. 28. august 2012. Besøkt 14. august 2014. 
  2. ^ FRI – friluftsliv, fritid og friområder – en presentasjon av grønne investeringer. Oslo kommune, Bymiljøetaten, uten år <2011>, side 46.

Eksterne lenkerRediger