Nini Haslund Gleditsch
Nini Haslund Gleditsch (døpt Ingrid Margaret Haslund; født 28. juni 1908[4] i Moss, død 25. juli 1996[5]) var en norsk fredsaktivist, aktiv i arbeiderbevegelsen og grunnlegger av Pax forlag.
| Nini Haslund Gleditsch | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ingrid Margaret Haslund 28. juni 1908[1]  Moss | ||
| Død | 25. juli 1996[1][2] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politisk aktivist | ||
| Ektefelle | Kristian Gleditsch (1934–)[3] | ||
| Søsken | Fredrik Haslund | ||
| Barn | Nils Petter Gleditsch | ||
| Parti | Sosialistisk Venstreparti (1961–) Arbeiderpartiet (–1949) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
| Medlem av | Clarté Mot Dag | ||
| Utmerkelser | Humanistprisen (1991) | ||
Bakgrunn rediger
Hennes foreldre var Aagot Mathilde Løken og Johannes Emmanuel Haslund. Hun var gift med Kristian Gleditsch og de to er foreldre til Nils Petter Gleditsch. Ellen Gleditsch var søster av Kristian. Hennes bror Fredrik Haslund var også politisk aktiv i arbeiderbevegelsen.[6]
Gleditsch kom i tenårene med i arbeiderbevegelsen. Som snekkerlærling i København i 1927 ble hun medlem av Clarté. I 1930 fikk hun sosialutdannelse ved Norske Kvinners Nasjonalråd.
Politisk engasjement rediger
Gjennom den eldre broren Fredrik Haslund møtte hun flere politisk aktive personer i arbeiderbevegelsen og Mot dag, blant annet Trygve Bratteli.[6] I 1931 meldte hun seg ut av Arbeiderpartiet og ble medlem av Mot Dag. Hun arbeidet fram til 1936 i Mot Dags forlag Fram, samtidig som hun tok handelsskole. Under arbeidet med Arbeidernes Leksikon traff hun Kristian Gleditsch, som hun ble gift med i 1936. Samme år meldte motdagistene seg igjen inn i Arbeiderpartiet.
Den spanske borgerkrigen rediger
Under den spanske borgerkrigen var ekteparet Gleditsch engasjert i Den norske hjelpekomite for Spania, hvor Kristian var sekretær fra 1936 til 1937. Nini oppholdt seg som frivillig i Spania fra 1937 til 1939, hvor hun var ansvarlig for å organisere internasjonal hjelp med mat og medisiner til foreldreløse barn.[7] I 1939 arbeidet hun med hjelp til de flere hundre tusen flyktningene som rømte Spania etter falangistenes seier i borgerkrigen.
Sammen med ektemannen adopterte hun ei jente i Spania, Chris Koch.[8]
Andre verdenskrig rediger
Under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 fulgte ekteparet etter regjeringen til Lillehammer. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general Ruge, og Kristian og Nini Gleditsch ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjereringen videre på flukten nordover. På Åndalsnes møtte de hennes bror Fredrik Haslund, som ledet gulltransporten som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia. Begge fulgte med transporten til Tromsø, Kristian etter hvert som Fredrik Haslunds nestkommanderende.[6] På Åndalsnes møtte de også vennen Martin Linge som var sambandsoffiser med britene på stedet.[9] Nini Haslund Gleditsch og Kari Berggrav, niese av biskop Eivind Berggrav, var de to eneste kvinnene som deltok i transporten.[trenger referanse]
På Åndalsnes ble Gleditsch ansatt først i Handelsdepartementet hos Anders Frihagen,[9] senere møtte hun Trygve Lie på gaten i Tromsø og han ansatte henne straks i Forsyningsdepartementet. Mannen Kristian ble knyttet til de franske styrkene ved Harstad. Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Gleditsch plass på krysseren HMS «Devonshire» sammen med kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og 70 andre flyktninger. Kristian Gleditsch flyktet via Finland, Moskva, Sibir, Japan og Canada før han kom til England i oktober.[6]
Under resten av krigen fortsatte Haslund Gleditsch å arbeide for Trygve Lie i Forsyningsdepartementet og Utenriksdepartementet i London.
Gleditsch bodde først i London på et pensjonat i Queen Street nr 30 som også Martin Linge brukte som base når han var i London. Vinteren 1940-1941 bodde paret Gleditsch og Dagfin Juel sammen med Trygve Lie og hans familie i Sunningdale. I 1941-1942 flyttet de til Cheam der de delte hus med blant andre Vilhelm Evang, Dagfin Juel og Arne Ellingsen. De ble boende der til sønnen Nils Petter ble født.[6]
Etterkrigstiden rediger
I 1949 meldte Haslund Gleditsch seg igjen ut av Arbeiderpartiet, i protest mot NATO-pakten.[10] Hun var medlem av flere fredsorganisasjoner, og fra 1953 til 1955 redaktør av «Kvinnen og Tiden». I 1961 ble hun medlem av Sosialistisk Folkeparti. I 1964 var hun med på å stifte Pax forlag.
I perioden 1960–78 arbeidet Haslund Gleditsch i Statistisk sentralbyrå.
Som pensjonist var hun en aktiv EU-motstander og demonstrant mot atomvåpen, blant annet i organisasjonen Bestemødre mot atomvåpen.[5]
Priser rediger
I 1991 ble hun tildelt Humanistprisen for sin livslange innsats.[11]
Bibliografi rediger
- Norges hjelp til Spania – sakprosa (1938) (sammen med Kristian Gleditsch)
- Glimt fra kampårene – sakprosa (1954) (sammen med Kristian Gleditsch)
- Vær utålmodig menneske! – erindringer (1980)
Litteratur rediger
- John Stanghelle: Nini Haslund Gleditsch, Samlaget, Oslo, 1993
Referanser rediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Nini Haslund Gleditsch, (28.juni 1908 - 25.juli 1996).», besøkt 14. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Nini eg. Ingrid Margaret Haslund Gleditsch, Norsk biografisk leksikon ID Nini_Haslund_Gleditsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Anmeldte dødsfall». Aftenposten. 14. august 1996.
- ^ a b «Nini Haslund Gleditsch er død». Aftenposten. 26.07.1996.
- ^ a b c d e Stanghelle, John (1993). Nini Haslund Gleditsch. Opprør. En biografi. Oslo: Samlaget. ISBN 8252139310.
- ^ Nymark, Johannes (14. november 2016). «Det vanskelege oppgjeret». Bergens Tidende.
- ^ Toft, Martin (10. oktober 2016). «Viser fram norsk solidaritetsarbeid med Spania». UNIFORUM. Besøkt 13. mars 2019.
- ^ a b Gleditsch, Nini; Gleditsch, Kristian (1954). Glimt fra kampårene. Oslo: Dreyers.
- ^ Karlsen, Eva Lind; Aslaksen, Bjørn (12. mai 1996). «Nini (87) - Anti-militaristen som har kjemoet og ikke gir opp». VG.
- ^ Gran, Even (22. november 2016). «Humanistprisen delt ut». Fri tanke. Besøkt 13. mars 2019.
Eksterne lenker rediger
- (en) Nini Haslund Gleditsch på Internet Movie Database
- (no) NRK TV: Dette er ditt liv : Nini Haslund Gleditsch
- (no) Arbeiderbevegelsens arkiv: Nini og Kristian Gleditsch i Spania under borgerkrigen Arkivert 7. november 2007 hos Wayback Machine.
- (no) Den spanske borgerkrig – Det norsk-svenske sykehuset i Alcoy (underkapittel on Nini Haslund Gleditsch' innsats)
| Forrige mottaker: Anders Bratholm |
Vinner av Humanistprisen (1991)
|
Neste mottaker: Finn Carling |