Kari Berggrav

Kari N. Berggrav (født 30. november 1911 Norge, død 11. juni 1996 i Lewisburg, Pennsylvania)[1] var en norsk fotojournalist og krigsfotograf. Hennes karriere hadde to høydepunkt: som krigsfotograf i Norge i 1940 (disse bildene er tapt) og som FN-ansatt fotograf i 1948.

Kari Berggrav
Født30. november 1911Rediger på Wikidata
NorgeRediger på Wikidata
Død11. juni 1996Rediger på Wikidata (84 år)
LewisburgRediger på Wikidata
Mor Grete BerggravRediger på Wikidata
Beskjeftigelse FotografRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Familie og bakgrunnRediger

Hun var datter av ingeniøren Oscar Egede Nissen[2] og Grete Berggrav.[3] Familien endret navn til Berggrav. Kari Berggrav var niese til Eivind Berggrav, som var biskop i Oslo og preses for det norske bispekollegiet.[2]

Første fotografierRediger

På 1930-tallet var Kari Berggrav billedredaktør for det årlige verket Norsk Årsrevy med Chr. Christensen som redaktør. [4] Kari Berggravs første kjente overlevende fotografier er av sivilforsvarets tiltak før krigen.[5] På denne tiden møtte hun for første gang Wilhelm Reich, en østerriksk flyktning som var psykoanalytiker og en tidlig disippel av Sigmund Freud. Reich var en glødende motstander av nazismen. Han var flyktning i Norge fra 1934 til 1939, og Kari Berggrav var hans faste fotograf.[6] Hun fotograferte og filmet hans oppdagelser av spontant oppstandelse av mikroskopisk liv, som han trodde var relatert til livsenergi, orgone. Disse funnene er nå betraktet som pseudo-vitenskapelige av de fleste.

In 1947 Popular Photography magazine recorded that “she studied art in Berlin in 1932. Later she opened her own photographic studio in Oslo, doing assignments for magazines and publishers. She worked awhile as a Medical Photographer at the University Hospital, becoming an expert on photomicrography. Prior to the war she was a photographer on the staff of the Arbeiderbladet (now the Dagsavisen, the newspaper of the Labour party. It was then the second biggest newspaper in Norway, and she was probably the first female press photographer in Norway. Her work tasks ranged from fashion to crime photography. She also took pictures of members of the royal family[7]). The year 1944 found her on the West coast working as a writer and researcher for the Walt Disney studio, which was followed by an abortive attempt to open a photographic studio in Hollywood, whose failure sent her packing off to New York and the UN where she began working as a photographer last year (1946)". The article includes a picture of her working at the UN.[8]


(markert tekst trenger oversettelse)

Arbeid under 2. verdenskrigRediger

Allerede 9. april var Kari Berggrav med i en gruppe journalister som fulgte regjeringen på evakueringen fra Oslo.

As a war photographer she documented the fighting in Narvik in 1940, during the short Norwegian war against the Germans. As the Norwegian army retreated north, its gold reserves were transported North by sea along the North Sea coast. Kari was the only female passenger on this ship, so the crew, wishing to give her some privacy, made her a cabin within the wooden cases of gold bars in the hold. When the gold was transferred by a British destroyer for transport to England, she remained in Norway. (She had taken over 600 pictures, only 200 were preserved. Later these were exhibited in San Francisco, New York and Washington.[9] It is uncertain where the photographs are now stored.) Eventually she escaped via Finland, the Soviet Union and Iran to the USA,.[10][11][12]

When the Germans invaded Norway, she was official photographer for the Norwegian General Command until the surrender when she escaped to Finland. From there, by way of Russia, Iran, India, South Africa, Montreal, Toronto, she made her way to the United States. In New York in 1941 she worked at radio station WRUL (wartime call letters for WNYW (shortwave)) where she broadcast a news program in Norwegian which was beamed to Norway and all the Norwegian ships, while at the same time working as a photographer for the Norwegian government. She later became chief of the picture department at the Norwegian embassy in Washington.

I 1942 hadde hun kommet seg til New York, der hun studerte fotografi ved H. P. Sidels «School of modern photography». I oktober 1942 hadde hun en bildereportasje på trykk i magasinet Minicam. Samtidig var hun ansatt ved Norges informasjonskontor i New York.[13] Radioverten Mary Margaret McBride intervjuet henne i radioprogrammet It's One O’clock and Here Is Mary Margaret McBride.[14] . Under et besøk i Little Norway tok hun et bilde av flygeren Johannes Greiner. Bildet ble brukt som frimerke (NK 334) i Londonutgaven.[15] Så flyttet hun til Hollywood, der hun fikk jobb som retusjerer hos Disney og leverte bildereportasjoner til tidsskriftet Popular Photography. Hennes høye aktivitet som fotojournalist og talskvinne i radio inngikk i den norske eksilregjeringens arbeid for å motivere norsk-amerikanere til å øve påtrykk mot USAs føderale regjering om å engasjere seg i krigen i Europa. Mot slutten av denne perioden hadde hun åpenbart et sammenbrudd, som hun selv beskrev i Popular Photography i november 1945 i et illustrert essay om katter. Denne utgaven av Popular Photography inneholder også et foto av Kari Berggrav.[16] Det stod mange avisartikler om henne i USA i disse årene.[17] Hun fikk på nytt kontakt med psykoanalytikeren William Reich, som allerede da de ble kjent i Norge i mellomkrigstiden hadde sørget for at hun kom til behandling hos kolleger av ham for det som den gang ble betegnet som «nerveplager».

Fast fotograf ved FNs hovedkvarterRediger

Kari Berggravs karriere nådde sitt høydepunkt i perioden 1946-1948. Hun ble ansatt som én av tre faste fotografer ved FNs hovedkvarter i New York,[18] og tok mange fremragende fotografier. Bildene hun tok av Eleanor Roosevelt er de mest kjente av Berggravs bilder fra denne tiden. I disse årene var norske Trygve Lie FNs første generalsekretær. Det ser ut til at hun sluttet å arbeide som fotograf i 1948. I 1974 omtalte hun seg selv som bonde med organisk landbruk som levevei, og hun fikk samtidig fortsatt psykiatrisk behandling.[19] Hun døde i Lewisburg, Pennsylvania i 1996, glemt av de fleste.

EttermæleRediger

Noen av fotografiene hennes kan sees på Preus Fotomuseum i Horten[5][6][20], andre hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.[21] En rekke av fotografiene hennes har stått på trykk i Popular Photography. De beste bildene hennes ligger tilgjengelig på FNs nettsted[22][23], og de allerbeste er kanskje dem av Eleanor Roosevelt[24], som fortsatt benyttes i sammenheng med oppslag om Den internasjonale menneskerettighetserklæringen.

Begoniaen «Begonia Kari Berggrav» har fått navn etter henne.[25]

ReferanserRediger

  1. ^ «US Social Security Death index». Besøkt 7. februar 2019. 
  2. ^ a b «Biography of Kari Berggrav». Besøkt 7. februar 2019. 
  3. ^ «Genealogy website». Besøkt 6. februar 2019. 
  4. ^ «Norsk årsrevy». Besøkt 17.04.2020. 
  5. ^ a b «Preus photography museum, Norway». Besøkt 6. februar 2019. 
  6. ^ a b «Biografi - Kari Berggrav (1911-1996) | Preus museum». www.preusmuseum.no (norsk). Besøkt 29. mars 2020. 
  7. ^ «Kari Berggrav». Besøkt 7 February 2019.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  8. ^ Downes, Bruce (June 1947). «Photography at the United Nations». Popular Photography: 181.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  9. ^ Palmquist, Peter (Autumn 1994). «. Resources for Second World War Women Photographers». History of Photography. 18 (3): 247. Besøkt 7 February 2019.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  10. ^ «local history Wiki». Besøkt 6 February 2019.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  11. ^ «Article». Aftenposten. Besøkt 6 February 2019.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  12. ^ Pearson, Robert (1940). Gold Run: The Rescue of Norway’s Gold Bullion from the Nazis. Philadelphia, USA: Casemate Publishers. ISBN 1612002862. 
  13. ^ Sidel, N. (1. desember 1943). «Who's who». Popular Photography: 60. Besøkt 6. februar 2019. 
  14. ^ Ware, Susan (2005). "It's One O’clock and Here Is Mary Margaret McBride": A Radio Biography. New York, USA: NYU Press. ISBN 0814794017. Besøkt 6. februar 2019. 
  15. ^ Sanne, Karl U. (1981). Norsk eksilpost, 1940-1945. [Oslo]: Forbundet. 
  16. ^ Berggrav, Kari (November 1945). «Patience required». Popular Photography: 34. Besøkt 6. februar 2019. 
  17. ^ «Articles about Kari Berggrav». Besøkt 7. februar 2019. 
  18. ^ Downes, Bruce (1. juni 1947). «Photography at the United Nations». Popular Photography: 176. 
  19. ^ Berggrav, Kari (1974). «Personal Recollections of Reich and His Work")». The Journal of Orgonomy. 8 (1): 112. 
  20. ^ «Kari Berggrav | Preus museum». www.preusmuseum.no (norsk). Besøkt 29. mars 2020. 
  21. ^ «Photos of Kari Berggrav». Besøkt 7. februar 2019. 
  22. ^ «Susanna Wieniawa (Vernon), interpreter». Besøkt 7. februar 2019. 
  23. ^ «Photos by Kari Berggrav (Results 1-18 of 124)». 
  24. ^ «Elanor Roosevelt». Besøkt 7. februar 2019. 
  25. ^ «Begonia Kari Berggrav». Besøkt 7. februar 2019. 

Eksterne lenkerRediger