Åpne hovedmenyen
Naverlønn
Naverlønn om våren i Nord-Italia
Naverlønn om våren i Nord-Italia
Vitenskapelig(e)
navn
:
Acer campestre
L.
Norsk(e) navn: naverlønn
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: lønneordenen
Familie: lønnefamilien
Underfamilie: Hippocastanoideae
Slekt: lønneslekten
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for naverlønn
     – naturlig utbredelse
– isolert populasjon
– naturalisert

Naverlønn (Acer campestre) er en lønneart fra Europa og tilstøtende områder. Den kan skilles fra spisslønn og platanlønn på at bladene er ganske små og har butte spisser på flikene.

BeskrivelseRediger

Den er et lite, løvfellende tre eller av og til bare en busk. Den blir som regel opptil 15 m høy med en stammediameter på 60–70 cm, men kan en sjelden gang bli opptil 25 m høy.[1] Krona er kuppelformet, og stammen er ofte krokete. Barken er lysebrun med brede, oransjefargede furer. Eldre trær har gråbrun eller mørkegrå bark med fine sprekker og lyse ribber. Årsskuddene er brune og fint hårete. Fjorårsskuddene er ru med smale, vertikal ribber, og etter fem år er skuddene vingekantete.[2]

Bladene er rosa under løvsprett og blir så lysegrønne før de får en mørkere farge. De er opptil 8 cm lange og 12 cm brede, og har 5 fliker som er innskåret halvveis eller mer. De ytterste flikene er små med to uregelmessige tenner i ytterkanten. De tre hovedflikene har trekantet og avrundet spiss, og på hver side av spissen sitter ei avrundet tann. Undersiden har hårdusker i nervevinklene. Bladstilken er tynn, grønn eller rosa og 5–9 cm lang. Unge greiner og bladstilk har melkesaft. Høstfargen er som regel dypt gyllen, men kan være også være rød.[2][3]

Naverlønn er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Pollineringen utføres hovedsakelig av insekter, men vind kan også spille en rolle. Blomstringen skjer i april–mai etter løvsprett. Blomsterstanden er en opprett kvast med omtrent 10 grønngule blomster. Fruktene er hårete eller glatte, 2,5–3 cm lange samaraer som er gulgrønne med karmosinrøde flekker. De sitter parvis i 180° vinkel, og 3–4 par er samlet i en kvast.[1][4][2]

Utbredelse og variasjonRediger

Naverlønn er utbredt i det meste av Mellom- og Sør-Europa. Den finnes nordover til England, øyene i Danmark og Skåne i Sør-Sverige og østover til Voronezj i Russland. Den forekommer også i Algerie, Korsika, Sardinia, Sicilia, Nord-Anatolia, Kaukasia og Nord-Iran. Arten finnes ikke naturlig i Irland, Skottland, Norge, Finland eller De baltiske land, og den mangler på store deler av Den iberiske halvøy.[1][5]

Tidligere ble trær med glatte frukter skilt ut som subsp. leiocarpum, men denne underarten er ikke lenger anerkjent. En mulig gyldig underart er subsp. marsicum med utbredelse i Italia og Balkan.[5]

En fylogenetisk studie fra 2014 viser at trærne som er blitt regnet til Acer campestre i nordøstlige Tyrkia og sørvestlige Georgia skiller seg klart ut genetisk. Morfologisk kan de ikke skilles fra naverlønn som vokser andre steder. Denne kryptiske arten har fått navnet Acer orthocampestre. Sannsynligvis tilhører alle bestander av naverlønn i Krim, Kaukasia og Nord-Iran denne arten.[6]

ØkologiRediger

Naverlønn er en karakteristisk art for den europeiske sonen med temperert løvskog. I Mellom-Europa vokser den i lavlandet, mens den i middelhavslandene forekommer i åser og fjell opptil 1600 moh. Den trenger ikke mye vann og unngår steder der jorda er mettet med fuktighet. Jorda bør helst være kalkholdig, men den kan vokse på mange typer jord. Arten er ganske varmekrevende, selv om den klarer seg gjennom de kalde vintrene i Øst-Europa. Unge trær tåler mye skygge, men når de blir eldre øker kravet til lys. Arten danner ikke rene bestander og vokser som undervegetasjon i skog med eik, lind, alm og edelkastanje. Den forekommer sjelden i barskog.[1]

NytteRediger

I Italia er naverlønn tradisjonelt blitt plantet sammen med alm i vinhager og åkre for at vinranker skal klatre på trærne. Treslaget er vanlig plantet i hager, parker og langs veger og gater på grunn av høstfargen og blomstene. Det finnes flere kultivarer med ulik vekstform og bladfarge. Trevirket er hvitt, sterkt og hardt, men små dimensjoner og lite tilgjengelig virke gjør at det ikke brukes mye til trelast. Den brukes mest til fyringsved og massevirke og hogges samtidig med andre løvtrær som den vokser sammen med.[1]

Naverlønn dyrkes som prydtre i Norge og regnes som hardfør til herdighetssone 4. Den finnes forvillet noen steder, spesielt langs Oslofjorden og sørlandskysten og i Bergen. Arten sprer seg i liten grad i norsk natur, og spredning er hovedsakelig kjent fra Bygdøy i Oslo.[7][8]

Hybriden Acer × zoeschense er en menneskeskapt krysning mellom naverlønn og Acer lobelii. Den dyrkes av og til i hager, men er lite hardfør og klarer seg dårlig i Norge.[9]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e B. Zecchin, G. Caudullo og D. de Rigo (2016). «Acer campestre in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. 
  2. ^ a b c A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 328. ISBN 82-10-01282-7. 
  3. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 382–383. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  4. ^ «Naverlönn». Den virtuella floran. Besøkt 27. mai 2019. 
  5. ^ a b E. von Raab-Straube (2018). «Acer campestre». Sapindaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. oktober 2019. 
  6. ^ G.W. Grimm og T. Denk (2014). «The Colchic region as refuge for relict tree lineages: cryptic speciation in field maples». Turk. J. Bot. 38 (6): 1050–1066. ISSN 1303-6106. doi:10.3906/bot-1403-87. 
  7. ^ «Naverlønn Acer campestre». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 9. oktober 2019. 
  8. ^ Det Norske hageselskap (2006). Hageselskapets sortsliste (10 utg.). s. 28–29. ISBN 82-994640-4-8. 
  9. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 329. ISBN 82-10-01282-7. 

Eksterne lenkerRediger