MS «Nordlys» (1994)

norsk hurtigruteskip
Denne artikkelen omhandler dagens hurtigruteskip fra 1994. For skipet fra 1951 med samme navn, se MS «Nordlys» (1951).

MS «Nordlys» (IMO: 9048914) er et norsk-registrert hurtigruteskip eid av MS Nordlys AS og som opereres av Hurtigruten Coastal AS (Hurtigruten Norge) på kystruten Bergen–Kirkenes. Skipet var byggnummer 102 ved Volkswerft GmbH i Stralsund i Tyskland, og ble opprinnelig levert for Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) den 15. mars 1994. Skipet erstattet «Nordstjernen» fra 1956, som begynte å gå i turisttrafikk på Svalbard. MS «Nordlys» har gått i fast rotasjon i hurtigruten siden 1994, bare avbrutt av verkstedopphold. I november 2008 ble skipet lagt i vinteropplag på Åndalsnes sammen med «Nordnorge». MS «Nordlys» er søsterskip til «Kong Harald» og «Richard With» i Kong Harald-klassen, og var det tredje skipet av den nye generasjonen hurtigruteskip.

MS «Nordlys»
MS «Nordlys» på norskekysten, 9. oktober 2021.
Generell info
SkipstypePassasjerskip
Roroskip
Hurtigruteskip
Skipsklasse
Kong Harald-klassen
Bygget1994
Flaggstat Norge
RegisterNOR
Klasseselskap
DNV (1994–2013)
DNV GL (2013–2021)
DNV (2021– d.d.)
RegisterhavnTromsø
EierTFDS (1994–2003)
Kirberg Shipping KS
(2003–2018)
MS Nordlys (2018– d.d.)
RederiOperatør
TFDS (1994–2006)
Hurtigruten Group (2006–2007)
Hurtigruten (2007–2021)
Hurtigruten Norge (2021– d.d.)
BetjenerKystruten Bergen–Kirkenes
StatusI hurtigrutetrafikk
Kjølstrekking16. oktober 1992
Sjøsatt13. august 1993
GudmorKirsti Kolle Grøndahl
Døpt22. mars 1994
Overtatt16. mars 1994
Jomfrutur4. april 1994
KallesignalLHCW
IMO‑nr.9048914
MMSI‑nr.259139000
Tekniske data[a]
LengdeLOA: 121,80 meter
LPP: 103,80 meter
Bredde23,78 meter
Bredde i riss
19,20 meter
Dypgående4,70 meter
Dybde i riss
10,30 meter
Toppfart18,5 knop (34 km/t)
HovedmaskinSom bygget i 1994:
2 × MaK 6 M 552 C dieselmotorer
Etter maskinbytte:
2 × Bergen Engines B33:45L6 dieselmotorer
Hjelpemaskin
2 × BMV KRG-8 dieselgeneratorer
2 × akselgeneratorer
1 × Detroit diesel-nødgenerator
Fremdrift
2 × KaMeWa 94XF 3/4 vribare skrupropeller
2 × Brunvoll FU 63 LTC sidepropeller
2 × elektromotorer
YtelseHovedmaskin
Som bygget i 1994:
12 228 bhk (totalt)
Etter maskinbytte:
2 × 3 170 kW
Hjelpemaskin
2 × 1 200 kW
2 × 2 300 kW
1 × 212 kW
Tonnasje11 204 BT
4 153 NT
Lasteevne850 DWT
PassasjererSom bygget i 1994:
622 pax (469 køyer)
Etter renovering i 2019:
590 pax (471 køyer)
Kjøretøy45 PBE

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Nordlys» er det andre hurtigruteskipet som bærer dette navnet. Det første var Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) «Nordlys» fra 1951.

Historie rediger

 
MS «Nordlys» i Bergen, 13. juni 2000.

I juni 1990 vedtok Stortinget å stille 1,875 milliarder kroner til rådighet for å omstille hurtigruten til kommersiell drift. Selskapene kunne dermed gå i gang med å prosjektere nye skip, og Skipskonsult AS i Bergen utarbeidet et prosjekt som ble sendt ut til omkring 30 skipsverft over hele verden. Av konstruksjonsforslagene var det seks som skilte seg ut, men det ble til slutt forslaget fra det tyske Meyer Werft i Papenburg som ble valgt. Verftet er et cruiseskip-verft, og lugarløsningen i forslaget innebar at hele 212 av de 230 lugarene ble plassert utvendig. Byggekontrakten for det første skipet, («Kong Harald»), og opsjoner på to søsterskip gikk til Volkswerft GmbH i Stralsund i Tyskland, som på grunn av omstillingsmidler for verftsindustrien i det tidligere Øst-Tyskland, hadde det laveste anbudet. I mai 1991 benyttet Troms Fylkes Dampskibsselskab seg av opsjonen, og kontrakten på rederiets andre skip fra verftet ble undertegnet i desember samme år med en kjøpesum på 320 millioner kroner.

Skipet ble overlevert 16. mars 1994 i Stralsund, og ble presentert for reiselivsnæringen i Hamburg og København. I Hamburg var 30 000 mennesker om bord for å ta skipet i øyesyn. Hun gikk deretter til Oslo, og ble døpt «Nordlys» den 22. mars av stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl. Etter dåpen la «Nordlys» ut på en lanséringstur til Stavanger, London og Newcastle. Mandag 4. april 1994 seilte skipet ut fra Bergen på nordgående på sin første rundtur i hurtigruten, og avløste «Nordstjernen». 19. februar 2002 fikk «Nordlys» motorstopp mellom Nesna og Ørnes. Årsaken viste seg å være vann i drivstofftankene. I juli 2003 ble skipet solgt til Kirberg Shipping i Bergen og leid tilbake av TFDS på langsiktig avtale. TFDS sto fortsatt for den daglige driften og bemanningen. I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt Hurtigruten ASA. MS «Nordlys» fikk ny skorsteinsdekor, men beholdt navnet og hjemmehavnen.

14. november 2008 ble «Nordlys» lagt i vinteropplag på Åndalsnes i Møre og Romsdal for å redusere rederiets driftskostnader.[1] 29. januar 2009 ble skipet tatt ut av vinteropplaget og satt inn i hurtigrutetrafikk som erstatning for «Richard With» som var på verksted etter grunnstøtingen 6. januar 2009. I vintersesongen 2009-10 ble skipet igjen tatt ut av hurtigruten etter at rederiet fikk tillatelse til å bruke bare ti skip, men da «Finnmarken» ble leid ut, ble «Nordlys» igjen satt inn i fast rotasjon i november 2009.

Ulykker rediger

MS «Nordlys» står øverst på ulykkesstatistikken over hurtigruteskip. Frem til brannen i september 2011, hadde «Nordlys» og «Kong Harald» en delt førsteplass med fire ulykker hver. De tidligere ulykkene «Nordlys» har vært ute for, er grunnstøting, kollisjon, en uspesifisert ulykke, og en brann forårsaket av varmt arbeid under et verkstedopphold den 11. mars 2011.[2]

MS «Nordlys» var til inspeksjon i april 2011, hvor det fikk tre pålegg hvorav to gikk på brannsikkerhet. Alle forholdene ble rettet innen fristen som var 16. april.[3]

Maskinromsbrannen rediger

 
MS «Nordlys» krenger ved kaien i Ålesund, september 2011.

Torsdag 15. september 2011, mens «Nordlys» befant seg noen hundre meter fra kai i Ålesund, brøt det ut brann i maskinrommet, trolig i styrbord hovedmotor.[4] Hurtigruteskipet ble evakuert og en redningsskøyte tauet skipet inn til Skansekaia. Det var 262 personer om bord da brannen startet, av disse var 207 passasjerer. To av mannskapet omkom og 16 personer ble skadet, to av disse kritisk. Deler av Ålesund sentrum ble avsperret på grunn av røyken.[5][6][7][8] Vitneutsagn og tekniske spor tydet på at det hadde vært en eksplosjon.[9] Skipet tok inn vann gjennom et hull i skroget, og det var fare for at det skulle kantre og synke.[10]

Fredag morgen hadde krengningen økt til 21,7°, som er over skipets kritiske grense. Oljelenser ble lagt ut for å hindre spredning av de rundt 300 kubikkmeter med blandingsdrivstoff om bord, i tilfelle kantring. I løpet av fredagen fikk redningsarbeiderne kontroll over situasjonen, og reduserte krengningen.[11] Skipet ble deretter losset for det meste av last og biler gjennom en reserveport.

Onsdag 21. september ble skipet slept til Fiskerstrand Verft[12] og lagt i tørrdokk.[13][14] Ifølge Statens havarikommisjon for transports foreløpige rapport skyldtes brannen at en drivstoffpumpe ikke var godt nok festet, noe som førte til tretthetsbrudd i et dieselrør. Dieselen ble antent da den traff en varm flate i motoren. Videre stoppet nødgeneratoren på grunn av mangel på luft.[15]

Skipet rediger

 
MS «Nordlys» på norskekysten, 2021.

MS «Nordlys» er nærmest identisk med «Kong Harald», og svært lik «Richard With» – sine søsterskip fra Stralsund (ofte kalt Stralsund-skipene). MS «Nordlys»' tonnasje er 11 204 bruttotonn, 4 153 nettotonn, og lasteevnen er på 850 dødvekttonn. Skipet har 3 kjøle-/fryserom med totalt volum på 880 , og et lasterom på 1 500 m³. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport med 5 tonns palleheis på babord side.

Hovedmotorene er 2 sekssylindrede firetakts Krupp MaK DM 6 M552 C dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 12 228 hestekrefter totalt, noe som gir en toppfart på 18,5 knop. MS «Nordlys» er utstyrt med 2 Brunvoll FU63 LTC sidepropeller i baugen, hver med en ytelse på 1 075 hestekrefter.

MS «Nordlys» er sertifisert for 622 passasjerer i kystfart, og har 469 køyeplasser fordelt på 228 lugarer. Skipet har 7 dekk, og fellesarealene er store og inkluderer bar, utsiktssalong, kafeteria, spisesal og konferanserom. Landgangen er integrert i passasjer-porten, og foldes ut og inn ved hjelp av hydraulikk. I likhet med de andre skipene av den nye generasjonen, er «Nordlys» utstyrt med aktive stabilisator-finner.

Galleri rediger

Se også rediger

Referanser rediger

Kilder rediger

Litteratur rediger

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 203). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1

Eksterne lenker rediger