MS «Nordstjernen»

For hurtigruteskipet fra 1937 med samme navn, se DS «Nordstjernen».

MS «Nordstjernen» (kallesignal LATU) er et tidligere hurtigruteskip. Det var byggnummer 787 ved Blohm & Voss i Hamburg, Tyskland, og ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) 24. februar 1956. MS «Nordstjernen» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1956 til 1994, bare avbrutt av verkstedopphold. Hun fikk en travel pensjonisttilværelse og ble flere ganger brukt som erstatningskip. I sommerhalvåret gikk skipet i cruisetrafikk ved Svalbard. 24. februar 2006 kunne hun feire 50-årsjubileum som hurtigruteskip. Hun hadde da seilt en distanse som tilsvarer 150 ganger rundt ekvator. I 2009 ble hun igjen satt inn i fast hurtigrutetrafikk. MS «Nordstjernen» var det eldste skipet i ordinær hurtigrutetrafikk inntil siste anløp i Bergen 22. mars 2012, hun er dermed det skip som har lengst fartstid i denne ruten - 9 år lengre enn DS «Vesteraalen». MS «Nordstjernen» ble erklært verneverdig av Riksantikvaren i 2007 og fredet i desember 2012. Siden 2015 har «Nordstjernen» vært innleid av Hurtigruten AS til Svalbard-cruise hver sommer.

MS «Nordstjernen»
MS «Nordstjernen» med Lyngsalpene i bakgrunnen (2015) Joachim Kohler Bremen
Generell info
Skipstype		Hurtigruteskip
Bygget		1956 ved Blohm & Voss, Tyskland (byggenr. 787)
Flaggstat		1956 - 1979 Bergen 1979 - 2012: Tromsø 2012 - –––– Bergen
Register		MS «Nordstjernen»
Registerhavn		Bergen
Rederi		1956–1979: BDS 1979–2006: TFDS 2006–2012: Hurtigruten ASA 2012 –: Indre Nordhordland Dampbåtlag
Status		Ekspedisjonsskip
Sjøsatt		26. oktober 1955
Jomfrutur		1. mars 1956
Kallesignal		LATU3
IMO‑nr.		5255777
MMSI‑nr.		257276000
Tekniske data
Lengde		88,77 m (291,2 fot)
Bredde		12,6 m (41,3 fot)
Dypgående		4,5 m (14,8 fot)
Toppfart		16,8 knop
Hovedmaskin		MaK 8-sylindret dieselmotor (1983)
Ytelse		3 600 bhk (1983)
Tonnasje		2 194 brt
Lasteevne		570 dødvekttonn
Lasteevne		656 tonn
Passasjerer		450 (2008)
Kjøretøy		4
MS «Nordstjernen» på Commons a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Nordstjernen er en stjerne i stjernebildet Lille bjørn.

Historie

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Nordstjernen» var det åttende nybygget etter krigen. Hun kom til erstatning for DS «Nordstjernen» fra 1937 som grunnstøtte og sank ved Hanøya i Raftsundet 22. september 1954. MS «Nordstjernen» var det første hurtigruteskipet som ble bygget ved verftet Blohm & Voss i Hamburg i Tyskland, og er basert på tegninger av Ålborg-klassen (MS «Nordlys», MS «Håkon Jarl» og MS «Polarlys»). De to andre hurtigruteskipene som ble bygd i Tyskland samme år (MS «Finnmarken» og MS «Ragnvald Jarl») hadde et mer moderne design.

Byggingen ved Blohm & Voss, Hamburg

Byggingen av Nordstjernen ble påbegynt av verftet mens kontrakten ble underskrevet mellom rederiet og verftet i desember 1954. Allerede i september 1955 var kjølen strukket. Da kunne Aftenposten meddele at sjøsettingen av skipet trolig ville skje den 25. oktober samme år, og at det så ut til at den planlagte leveringsdatoen, 15. mars 1956, kunne overholdes. Ganske riktig, sjøsettingen fant sted den 26. oktober 1955 ved Blohm & Voss i Hamburg – én dag etter skjema. Ved sjøsettingen av skipet var BDS representert ved administrerende direktør Thomas S. Falck Jr., President av Norges rederiforbund Lars Usterud Svendsen, og Norges ambassadør i Bonn Peter Martin Anker. Gudmor var fru intendant O. Bruvik.

MS «Nordstjernen» var skip nr. 787 fra Blohm & Voss AG i Hamburg og skal ha vært verftets første utenlandske kontrakt etter krigen. Planleggingen av skipet var ledet av BDS' sjefsingeniør Rolf Kahrs, som også var mannen bak DS «Nordstjernen» fra 1937. Skipet var sertifisert for 450 passasjerer i kystfart, med en køyekapasitet på til sammen 195 fordelt på to klasser.

Til fremdrift var det installert en totakt 6- sylinder B&W DM (Burmeister & Wains Maskin og Skibsbyggeri, København) med en ytelse på 3000 bhk som ga en servicefart på 15,5 knop. Strømforsyningen ble betjent av tre Bergen diesel hjelpemotorer, med påhengte likestrømsgeneratorer. Av utseende var «Nordstjernen» et søsterskip av «Nordlys» og «Polarlys», men var bygget med høyeste klasse i det Norske Veritas slik at det kunne seile i utenriksfart.

Til godshåndtering av fartøyet ble det anbrakt en hovedkran fremfor lukene og to mindre kraner på hver side bak ved brofronten. Større enhetslaster, som for eksempel biler, ble plassert på fordekket. Det nederste dekket i lasterommene var innredet som kjølerom beregnet for fisketransport. I tillegg til last førte hurtigruteskipene post. Det var innredet et eget postkontor og postrom til dette formålet.

Den 24. februar 1956, to uker før avtalt tid, ble skipet overlevert til Det Bergenske Dampskipsselskab i Hamburg. Den 27. februar 1956 kom Nordstjernen til Bergen med Kaptein Einar Drægebø som fører av det nye flaggskipet til rederiet. Det ble sagt at skipet hadde nådd en fart på 16,8 knop under en fartsprøve i Bjørnefjorden, noe som var høyere enn kontrakten med verftet tilsa før bygging. Prisen for byggingen av skipet lød på 11,3 millioner kroner. Oppgjøret med verftet var gunstig ettersom BDS ved hjelp av assuransesummen fra den tidligere Nordstjernen til dels finansierte byggingen.

I hurtigruten

MS «Nordstjernen» med TFDS' skorsteinsmerke i 1994

I årene 1976 til 1979 gikk hun på vårparten i turistrute mellom Bergen og Lerwick på Shetland. Disse turene var organisert slik at skipet gikk i ordinær hurtigrutetrafikk til Bergen før turen til Shetland og tilbake i hurtigrutetrafikk etter hjemkomst. På denne måten kunne passasjerer fra andre steder i hurtigruteleia starte og slutte turen på hjemstedet. Hun gikk også som Svalbardekspressen første gang sommeren 1968. 12. juli 1977 var «Nordstjernen» på breddegrad 82° nord, og så langt nord hadde aldri et passasjerskip vært tidligere.

I 1979 ble MS «Nordstjernen» og BDS' tre andre hurtigruteskip (MS «Midnatsol», MS «Nordlys» og MS «Polarlys») solgt til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS), og de fikk TFDS' skorsteinsmaling med et stort hvitt felt med et smalt rødt felt over og under. Fra BDS-tiden hadde de en stjerne i baugen og denne ble beholdt selv om TFDS også brukte disse merkene.

I 1983 ble skipet oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen. En ny hovedmotor ble installert og flere av lugarene fikk eget toalett med dusj. Køyekapasiteten ble etter dette redusert til 179. 13. desember 1993 hadde hun en grunnberøring i Brønnøysundet, og måtte til Bergen for å repareres. 4. april 1994 ble MS «Nordstjernen» erstattet av det nye hurtigruteskipet MS «Nordlys». I 1995 ble hun satt inn på Svalbard-cruise. 9. september 1995 ble MS «Nordstjernen» satt inn igjen i hurtigrutetrafikk etter salget av MS «Ragnvald Jarl». Da MS «Polarlys» ble satt inn i trafikk 17. april 1996, ble MS «Nordstjernen» igjen tatt ut av hurtigruten. Siden vinteren 2005/2006 ble hun innleid av OVDS som vintererstatning for MS «Nordkapp», som også gikk i Antarktis sammen med MS «Nordnorge». I mars 2006 fusjonerte TFDS med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og dannet Hurtigruten Group ASA, senere omdøpt Hurtigruten ASA. I oktober 2006 ble skorsteinen malt svart og fikk påmontert det nye rederiets logo.

Om natten 22. februar 2007 på nordgående fikk skipet motorstopp sør for Florø. I sørvestlig vind med hastighet på 10–12 m/s drev hun mot land. Marinens slepebåt KNM «Mjølner» var tilfeldigvis i farvannet, og fikk ombord en sleper. MS «Nordstjernen» ble trukket ut på dypere vann hvor hun ankret opp. Skipet hadde hatt flere grunnberøringer, men ingen vanninntrengning ble registrert. Hun ble senere på dagen slept til Florø av redningsskøyten RS «R.S. Platou» med assistanse fra KNM «Mjølner». Dagen etter, den 23. februar, gikk hun til Tromsø for å gjenoppta ruten.

I henhold til ruteplanen skulle «Nordstjernen» erstatte MS «Nordnorge» om vinteren når sistnevnte skip seilte på Antarktis. Vinteren 2008–09 var det bare MS «Fram» som gikk i disse farvann, i stedet ble MS Nordnorge utleid til Aker Solutions ASA som hotellskip. Denne avtalen ble forlenget flere ganger med det resultat at MS «Nordstjernen» gikk i fast hurtigrutetrafikk hele 2009. På grunn av at MS «Finnmarken» ble utleid høsten 2009 fortsatte hun i ordinær hurtigrutefart ut 2010 selv om MS «Nordnorge» var kommet tilbake i vanlig hurtigrutefart. I cruisetrafikken på Svalbard ble MS «Expedition» satt inn i stedet.

Den 22. mars 2012 anløp «Nordstjernen» Bergen for siste gang i ordinær hurtigrute-trafikk og hun er dermed det skip som har lengst fartstid i denne ruten - 9 år lengre enn DS «Vesteraalen». Sommeren 2012 ble hun igjen satt inn i cruse-trafikken på Svalbard. Det siste Svalbard-cruset ble forlenget med en retur til Bergen hvor hun ankom om morgenen 1. september. Dermed var «Nordstjernen»s karriere som skip for Hurtigruten over.

Etter Hurtigruten

MS «Nordstjernen» med BDS' 3 hvite ringer i 2014

Foto: Tore Sætre

I november 2012 ble skipet solgt til Vestland Classic og Indre Nordhordland Dampbåtlag. Rederiet eier også M/S Sjøveien, som er blitt ombygd for å gå som ekspedisjonskip på Svalbard og langs norskekysten. På samme tid ble Nordstjernen fredet av Riksantikvaren for å verne skipet mot å selges til utlandet, og at deler av skipets interiør fra 50-tallet skulle gå tapt Riksantikvarens begrunnelse var at Nordstjernen var: «en utsøkt eksemplar av 1950 årenes skipsdesign, med sine tekniske og designmessige preg som strekker seg så langt tilbake som 1930-årene».

Under første halvdel av 2013 ble Nordstjernen restaurert, og ført tilbake til slik hun var ny i 1956, på et skipsverft i Gdansk, Polen. Skipet ble sandblåst, nytt strøk maling og Bergenske Dampskipsselskabs skorsteinsmerke ble påført. Den 29. juli samme år, forlot Nordstjernen Gdansk med kurs for Bergen og Fjordsteam festivalen, en festival som samler flere titalls veteranbåter fra Norden. Fra og med 2014 har Nordstjernen seilt som cruise- og ekspedisjonskip i Nord-Europa, og fra og med 2015 har skipet i sommerhalvåret blitt leid av Hurtigruten Travel for ekspedisjonscruise rundt Svalbard.

Fredning

Av de 14 etterkrigsskipene som ble bygget for Hurtigruten er det bare noen ganske få igjen, og Riksantikvaren mener det nå er viktig å sikre ett av disse klassiske hurtigruteskipene for ettertiden. «Nordstjernen» er det skipet som har seilt lengst i hele hurtigrutens historie, og er også det aller siste eksisterende hurtigruteskip med linjeføring, arrangement og byggemåte med klar kontinuitet tilbake til mellomkrigstiden. «Nordstjernen» ble vurdert både som verneverdig i seg selv og som den beste representant for hurtigrutens samlede historie.

Allerede i 2000 var det derfor kontakt mellom Riksantikvaren og Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) om vernestatus for M/S «Nordstjernen» og med Ofotens og Vesteraalens Dampskipsselskap (OVDS) vedrørende M/S «Lofoten» (1964). I brev av 20. februar 2000 pekte TFDS på den store verneinteressen skipet representerte og søkte om status som vernet skip for «Nordstjernen».

Riksantikvaren hadde ved flere anledninger i påfølgende år kontakt med både rederiet og Samferdselsdepartementet vedrørende de nasjonale kulturminneverdier skipene representerer. Som ny eier av «Nordstjernen» fra 2006 fulgte Hurtigruten ASA opp vernearbeidet, og søkte i brev av 01.06.2007 om status som vernet skip. Status som vernet skip ble tildelt av Riksantikvaren i brev av 26.06.2007. Nasjonal verneplan for fartøy 2010-2017 setter en fremdriftsplan for fredning av et utvalg fartøy av nasjonal verdi. Fredningsgjennomgangen skal foretas etter kategori, og i perioden 2011-2013 skal passasjerskipsflåten gjennomgås. Som lengstseilende skip, og det aller siste skipet med klassisk linjeføring og arrangement, var den forbindelse naturlig å vurdere M/S «Nordstjernen» som representant for hurtigrutens flåte.

Riksantikvaren sendte ut en pressemelding den 15. juni 2012 om at Nordstjernen var fredet.

Skipet

MS «Nordstjernen» på Moldefjorden i 2008

Utseendemessig fremstår MS «Nordstjernen» i dag stort sett som da hun ble levert i 1956. De mest iøynefallende forskjellene er at to av kranbommene på fremdekket er fjernet. Hun har også fått radarkuppel og selvoppblåsende redningsflåter. Det Bergenske Dampskibsselskabs tre hvite ringer på skorsteinen har erstattet logoen til Hurtigruten ASA etter at hun ble veteranskip. Skipets nåværende hovedmotor – en MaK 8M 453AK åttesylindret firetakts dieselmotor med 3 605 hestekrefter – ble satt inn i 1983. Den opprinnelige motoren fra 1956 var en sekssylindret totakts Burmeister & Wain dieselmotor med 3 000 hestekrefter. Hovedmotoren driver en firebladet propell med vribare blad av typen KaMeWa. Skipet hadde ingen sidepropeller, noe som gjorde at det kunne være en utfordring å legge til og fra kai i dårlig vær. 11. november 2013 gikk MS «Nordstjernen» på grunn i full fart fremover like nord for Haugesund. Skipet fikk store skader og ble dokksatt hos Westcon i Ølensvåg hvor det ble reparert. Da ble det også - med Riksantikvarens godkjennelse - installert sidepropell i baugen for å gjøre det lettere å legge til og fra kai. I tillegg til hovedmaskinen har hun tre hjelpemotorer på 183 hestekrefter hver. Skipet har generator for likestrøm, og dette kompliserer strømforsyningen og anvendelsen av apparater om bord.

Tonnasje i 1956 var 2 194 bruttoregistertonn, 1 211 nettoregistertonn, og lasteevnen var 570 dødvekttonn. Lasting og lossing foregår ved hjelp av en tre tonns skipskran, og lasterommene under dekk har et volum på totalt 653 m³. En lem over lasteluken på framdekket beskytter lasterommene når skipet ikke ligger til kai.

Innredningen

Nordstjernen ble innredet på de samme tegningene som Ålborg-skipene. Denne skipstypen hadde en fordel ved at man kunne samle alle de store salongene, kafeen og spisesalen på et og samme dekket. Planløsningen og disponering av lugarene ble da enklere, og det ble enklere for passasjerene å finne seg til rette om bord. Alle salongene strakk seg ut til skipssidene, og en lang rekke store vinduer gjorde salonger og spisesaler lyse og trivelige samtidig som passasjerene fikk utsikt til flere sider. All forflytning mellom de enkelte salongene og mellom salongene og lugarene kunne foregå innendørs. Hvis været var dårlig, kunne man slippe å gå ut på dekk, og man behøvde heller ikke trenge seg forbi luker, bommer og kraner på dekk om man skulle bevege seg fra det ene stedet til det andre. Dette hadde spilt en stor rolle i forbindelse med planløsningen av skipet. Det var BDS sin lange erfaring på denne værharde og kompliserte ruten at passasjerenes trivsel økte når «den indre kommunikasjon» foregikk så enkelt som mulig.

Fra nest øverste dekk, hvor salongene lå, førte to trapper ned til lugarene på henholdsvis 1. og 2. plass. Trappehall på 1. plass var sentralt beliggende mellom røkesalongen i forkant og spisesalongen i akterkant. Det første som møtte en når man kom opp trappen, var en større dekorasjon av kunstneren Paul Renè Gauguin, som for øvrig hadde ansvaret for all kunstnerisk utsmykking om bord i «Nordstjernen». Dekorasjonen i trappeoppgangen forestilte en havhest. Den var skåret ut i en enkel strektegning direkte i selve trepanelet på skottet i trappeløpet. Dette store feltet i trappen var i lys eik, mens alt det øvrige treverket i trappehallen var av teak. Selve trappegelenderet var enkle oppstående stålrør med håndlist i lyst lakket treverk. Det fantes toalett og garderober med inngang fra trappehallen, og en trapp førte videre opp til båtdekket hvor radio- og telefonstasjonen hadde sin plass. De fire dørene som førte fra hallen og til røkesalongen eller spisesalongen, hadde store glassruter med sandblåst dekor etter forelegg av Gaugain.

På 1. plass røkesalong var skottene holdt i grønt og inndelt i felt ved hjelp av lysegrå lister. På alle de mer utsatte stedene der slitasjen vanligvis var størst, slik som møbler, dører og feltene omkring ventilene, var det valgt mahogni. Møblene var trukket med norske husflidstoffer i en gulbrun farge, med unntak av de to møbelgruppene rundt bridgebordene og en større sofagruppe midt i rommet som var trukket med blått og grått stripet stoff. I forkant av røkesalongen var himlingen hevet litt. Dermed hadde man også fått anledning til å bygge inn armatur med indirekte belysning. I akterkant av salongen var trappehusets skott ført inn i rommet. For at disse skottene ikke skulle virke for dominerende, var de dempet ned i en lys grå farge. Gauguin hadde valgt å dekorere skottene i salongen med relieffer skåret ut i sandblåst lerketre. Relieffene av tre var festet direkte på de malte veggene – ett på hver side av frontveggene med motiv av svømmende havfruer og tre akter på skottet mot trappen med motiv av kompassroser. Sammen med den store sofagruppen samme sted dannet disse et naturlig sentrum i salongen. Fortsatte man akterover – gjennom trappehallen – kom man inn i 1. plass spisesalong. Her var skottene gitt en gråblå farge og oppdelt i felt ved hjelp av lysegrå lister. Stoffet på stolene var holdt i rødt med tynne striper i sort. Det treslaget som dominerte i spisesalen var lys japansk alm, som var brukt både i vindusomramninger, på dører, på koldtbordet og på skottet mot trappehallen.

På skottet mot trappehallen hadde Gauguin skåret inn et fint stilisert fiskenett med fisk i selve almen. I tillegg hadde han felt inn emaljerte kobberplater i selve trepanelet. Paul Renè Gauguin hadde tidligere laget en del emaljearbeid, og på ”Nordstjernen” fant man flere eksempler på hvordan emaljearbeid med hell kan anvendes i utsmykking av interiører. I spisesalongen fantes emaljerelieffer med motiv av svømmende fisk i havet på begge sider av langsgående midtvegg.Fra spisesalongen førte to glassdører med sandblåst dekor av Gauguin inn til kafeen. Her var det servering av varme og kalde retter, smørbrød med mer. Kafeen var først og fremst beregnet for passasjerene på 2. plass, men uansett klasse kunne passasjerene velge om de ville innta sine måltider i kafeen eller i spisesalongen. Kafeen var møblert med småbord, og langs skutesidene var plassert lette, fastbygde sofagrupper. Serveringsdisken lå midt i rommet. Møblene var trukket med et praktisk blå og hvitrutet nylonstoff. Også i kafeen fant man Gauguins emaljearbeider, i form av to tredelte friser med maritimt motiv på hver side av glassveggen inn mot 2. plass røkesalong.

Aktenfor kafeen er 2. plass røkesalong. Kafeen og røkesalongen var skilt fra hverandre med en stor glassvegg med sandblåst dekor der motivene var hentet fra havet, med småfisk og tang. Glassveggen understrekte på en forsiktig måte at disse rommene egentlig hørte sammen. Derfor var også innredningen i begge rom utført etter samme retningslinjer. Treverket var holdt i lys eik, som også gikk igjen i et halvpanel langs veggene. I kafeen var veggene gitt en varm grå tone, mens veggene i røkesalongen var dyp røde. Dørkene i begge rom hadde samme mønster og var holdt i den samme fargen. I røkesalongen fant man gult trekk på møblene. I akterveggen var det montert to store skyvevinduer som ga god utsikt akterover. Som i 1. plass røkesalong, var også 2. plass røkesalong dekorert med relieffer i utskåret tre, montert ett på hver side av den store glassveggen mot kafeen. Motivene her var hhv. «Nordavind» og «Sønnavind» i form av hhv. ei jente og en gutt.

Fra 2. plass røkesalong kom man ut i en mindre trappehall. Herfra førte trappen ned til lugarene på 2. plass. Selve trappen var utført på samme måte og i samme materiale som hovedtrappen på 1. plass. Fra trappehallen kunne man gå videre ut til 2. plass promenadedekk med en mindre overbygning i forkant. Denne overbygningen ga utmerket ly for trekk. En trapp ned fra salongdekket fant man en liten damesalong hvor det var bygget inn en vask og et praktisk stellebord for småbarn.

På styrbord side av billettkontoret, lenger forut på samme dekk, var det innredet et hyggelig lese- og skriverom for passasjerene på 1. plass. Her var det to skrivepulter, en sofa og en lenestol. Veggene i skriverommet var holdt i lys japansk alm. Møbelstoffene var norske husflidstoffer i friske farger. På styrbord side i overbygget fremfor billettkontoret var rederlugaren. En lugar spesielt for rederiets representanter var en gammel tradisjon. Lugaren var stor og påkostet med eget bad samt brystning og møbler av lyst treverk. Mellom to enkeltkøyer står en skrivepult med speil over og sengene har små bordklaffer til å slå ned ved servering av frokost på sengen. Lugarene for øvrig var forholdsvis enkle, med enkel køye eller etasjekøyer, vask med speil og hylle, en sitteklaff og nettinghylle til håndbagasje eller klær.

Utførende interiørarkitekt var Hugo Kaltenborn, som tidligere har tegnet interiøret til blant annet hurtigruteskipene «Polarlys», turbinskipet «Leda» og cruiseskipet”«Meteor». Ved innredningen av «Nordstjernen» hadde han interiørarkitekt Else Marie Muri som assistent. Innredningen og skipet vakte interesse også utenfor maritime miljø. I bladet Bonytt finner vi i 1956 en artikkel om skipet med hovedfokus på innredningsarbeidene. Her pekes det at også utenlandske verft har merket seg den høye standard og det gjennomarbeidede inntrykk innredningene på de norske skip har. Rederiet hadde gitt kunstner og interiørarkitektene frie hender med oppgaven. Av artikkelen fremgår det at alle møblene er tegnet av Kaltenborn og hans medarbeidere og laget i Tyskland, men at alle tekstilene, bortsett fra gardinene, er norske håndvevede laget av Vestlandske husflidslag og Elise Jakhellen. Lysarmaturene om bord er dels av standard typer og dels tegnet av arkitekt Kaltenborn.

I 1956 hadde skipet 62 køyeplasser på 1. plass (1. klasse) og 130 køyeplasser på 2. plass. Per 2017 har MS «Nordstjernen» 75 lugarer med tilsammen 168 køyeplasser, og ingen klasseinndeling. Skipet er sertifisert for 450 passasjerer i liten kystfart. Hun har fire dekk som i tillegg til lugarer inneholder restaurant, kafeteria, resepsjon og salonger. Med unntak av resepsjonen ligger alle fellesområdene for passasjerene (også utendørs) på samme dekk. Marsjfarten er på 15 knop. I 1956 hadde skipet plass til fire personbiler på framdekket, men i dag tas ikke personbiler ombord. Ved overlevering var sidelanternene innfelt i brovingen, men ble montert på braketter litt lenger bak under moderniseringsarbeider i senere år. I forbindelse med oppussingen til veteranfartøy i 2012, ble de flyttet tilbake til sin opprinnelige plassering. Innvendig er MS «Nordstjernen» pusset opp i de senere år i forbindelse med at hun ble satt inn i trafikk på Svalbard.

Bildegalleri

• 

  MS «Nordstjernen» ved kai i Molde

• 

  MS «Nordstjernen» ved kai i Tromsø

• 

  MS «Nordstjernen» går fra Molde

• 

  MS «Nordstjernen» på stø kurs mot kai.

Se også

• Liste over hurtigruteskip
• Bergenske Dampskipselskap
• Riksantikvaren
• Hurtigruten

Litteratur

• Helge Lyngmoe. - «Siste reis med Nordstjernen» Pax Forlag 2012. ISBN 9788253035468
• Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 160). Seagull Publishing 2003. ISBN 82-91258-17-1.
• Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6.

Eksterne lenker

• (en) IMO 5255777 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) MS «Nordstjernen» – DNVs skipsregister
• (en) MS «Nordstjernen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
• «Siste dans med Nordstjernen» - NRK-dokumentar sendt 22. desember 2012
• Nordstjernen på YouTube
• «MS «Nordstjernen»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Hurtigrutemuseet – MS Nordstjernen Besøkt 11. mars 2015
• Hurtigruten ASA – Arkivert side om MS Nordstjernen Besøkt 11. mars 2015
• Sjøhistorisk database – M/S Nordstjernen 1956 Besøkt 11. mars 2015
• Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 11. mars 2015
• Mike Bents hurtigrutesider – MS Nordstjernen (engelsk) Besøkt 11. mars 2015
• DNV GL vessel register – Nordstjernen (engelsk) Besøkt 1. oktober 2017