Lerwick

Lerwick
	Lerwick sett fra havnen
Land	Storbritannia
Konst. land	Skottland
Region:	Shetlandsøyene
Trad. grevskap:	Shetlandsøyene
Status	By (town)
Postnummer	ZE1
Retningsnummer	01595
Areal	3,15 km²
Befolkning	6 760 (2020)
Bef.tetthet	2 208,89 innb./km²
Høyde o.h.	12 meter
	; Lerwick; 60°09′15″N 1°08′55″V
	Lerwick på Commons

Lerwick (norrønt: Leirvik) er hovedstaden og havn på Shetlandsøyene tilhørende Skottland. Det er Shetlands eneste burgh. Den er lokalisert rundt 200 km fra nordkysten av det skotske fastlandet og på østkysten av Shetland. Den ligger 340 km nord-nordøst for Aberdeen, 358 km fra den gamle hovedstaden Bergen i Norge,^[1], samt 367 km sørøst for Tórshavn på Færøyene. Det er ferjeforbindelse fra Lerwick til Aberdeen i Skottland. Ferjene går også til Kirkwall, Fair Isle, samt til Out Skerries, Shapinsay, Bressay og Whalsay. Havnen i Lerwick har stor betydning for regionen. Det er den nordligste handelshavnen i Storbritannia, den benyttes blant annet mye av fiskeindustrien og oljeindustrien. Befolkningen er for 2020 beregnet til 6 760 innbyggere.^[2]

En av Storbritannias kystværstasjoner er stasjonert i Lerwick, med det lokale klimaet som har liten sesongvariasjon på grunn av den maritime påvirkningen. Ettersom Lerwick ligger lenger nord enn den russiske byen St. Petersburg og de tre nordiske hovedstedene på fastlandet, blir Lerwicks netter midt på sommeren bare mørk skumring og vintrene har under seks timer med fullstendig dagslys.^[3]^[4]

Shetland College, en partnerinstitusjon til UHI Millennium Institute (UHI), er lokalisert i byen. Skolen tilbyr videreutdannelse for de som velger å bli boende på Shetlandsøyene. I Lerwick finns Shetlandsmuseet med utstillinger fra steinalderen, jernalderen, vikingtiden, fra sjøfart og båttradisjoner. Det er også et kunstgalleri her.

Etymologi rediger

Stedsnavnet Lerwick har sitt opphav i norrønt. Dets betydniing er bukta med leire, det vil si leirebukta. Tilsvarende norske stedsnavn er Leirvik, Lervik, Leirvik og på Færøyene også Leirvík.^[5] Det var vanlig med stedsnavn som hadde sitt opphav i lokal observasjon, flere lignende forekomster på norsk, som elva Leira, hvor forklaringen er en elv med leirbunn eller elvevann som fører med seg leire.^[6]

Historie rediger

Bevis på menneskelig bosetting i Lerwick-området dateres tilbake til neolittisk tid (yngre steinalder) (4000–2500 f.Kr.) og bronsealderen (2500–800 f.Kr.) kjent fra paleoøkologiske registreringer av menneskelig aktivitet og gjenvinning av gjenstander, inkludert et steinøksehode nedsenket i Bressay Sound. Bosetning fra jernalderen (800 f.Kr. – 800 e.Kr.) er kjent ved Broch of Clickimin, som ble bygget så tidlig som 400 f.Kr.^[7] Broch er en betegnelse for rundhus bygget av stein fra oldtiden.

Den første bosetningen som ble kjent som Lerwick ble grunnlagt på 1600-tallet som havn for fiske av sild og hvitfisk (fisk med hvitt kjøtt, eksempelvis torsk) og som drev handel med den nederlandske fiskeflåten. Denne bosetningen var på fastlandet (vest) siden av Bressay Sound, en naturlig havn med sørlige og nordlige innganger mellom Shetlands fastland og øya Bressay. Dens samling av trehytter ble brent ned til grunnen to ganger: en gang på 1600-tallet av innbyggerne i Scalloway på vestsiden av fastlandet, den gang hovedstaden på Shetland, som mislikte sterkt de "umoralske og berusede" fiskerne og sjømennene som var samlet der; igjen i 1702 av den franske flåten.^[8]

Artillerifestningen Fort Charlotte i sentrum av Lerwick ble bygget på midten av 1600-tallet ved Lerwicks vannkant, og permanente steinbygninger begynte å bli reist rundt festningen og langs kysten. Den viktigste konsentrasjonen av bygninger var langs en bratt åsside som strekker seg fra strandlinjen til Hillhead på toppen. Lerwick ble hovedstaden på Shetlandsøyene i 1708, og overtok funksjonen fra Scalloway. Den sivile sogn i Lerwick ble i 1701 opprettet fra en liten del av prestegjeldet Tingwall, som Scalloway fortsatt tilhører. Da Lerwick ble mer velstående gjennom sjøhandel og fiskeindustrien i løpet av 1800-tallet, utvidet byen seg i 1891 vest for Hillhead, og inkluderte dermed de tidligere sivile sognene Gulberwick og Quarff, samt prestegjeldet på øya Burra. Lerwicks rådhus ble bygget i løpet av denne utvidelsesperioden.^[9]

Lerwicks krigsminnesmerke er fra 1923 og ble formgitt av Robert Lorimer.^[10] Den neste perioden med betydelig ekspansjon var under oljeboomen i Nordsjøen på 1970-tallet da store boligutbygginger ble bygget nord for Staney Hill (ligger i Lerwick) og sørover (Nederdale og Sandveien).^[11]