Wikipedia

Herman Harris Aall

(Omdirigert fra «Herman Harris Aall (født 22. september 1871)»)

Herman Johan Regnor Harris Aall (født 22. september 1871 i Nesseby i Finnmark, død 27. desember 1957)[2] var en norsk jurist og rettsfilosof som var med i Nasjonal Samling før og i det meste av okkupasjonstiden. I landssvikoppgjøret ble han i 1947 dømt til 15 års tvangsarbeid. Dommen ble ikke fullbyrdet av hensyn til Aalls helse og alder.

Herman Harris Aall
Født22. sep. 1871Rediger på Wikidata
Nesseby
Død27. des. 1957[1]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseFilosof, professor Rediger på Wikidata
EktefelleGerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall (1907–1944)
SøskenAnathon Aall
Marna Aall
PartiNasjonal Samling (–1945*)
NasjonalitetNorge
Medlem avNordisk Folkereisning
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
Herman Harris Aall på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Herman Harris Aall var fjerde barn av Niels Anton Aall (1833–1896) og Mathilde Susanne Dahls (1842–1910) åtte barn. Faren var sogneprest og tilhørte plankeadelsfamilien Aall fra Ulefoss i Telemark.[3] Hermann var bror til Anathon Aall.

Karriere

rediger
 
Herman Harris Aall mottar NS-regimets kulturpris av «propagandaminister» Gulbrand Lunde 26. september 1942.[4] Aall hadde doktorgrad i filosofi og jus, ble utnevnt til professor av Quisling-regimet i oktober 1940 og senere som leder av Undersøkelseskommisjonen av 1943.[4]
Foto: Fra Liv i kamp, minneskrift utgitt 1942

Herman Aall vokste opp i Nesseby i Finnmark og reiste hjemmefra for å fortsette skolegangen, først til Haugesund og siden til Kristiania katedralskole, der han tok artium i 1891. I et brev til sønnen Achton forteller Aall at han sultet og var hjemløs fra fjortenårsalderen, dvs. fra rundt 1885. Da Aalls far tok avskjed i 1893, ble han støttet av Ferdinand Egeberg som lot ham bo i sitt hjem i Oscars gate 45, der den tyske ambassade holder til i dag. Egeberg hadde vært kong Oscar 2.s kabinettskammerherre og var en av Norges rikeste menn, eier av trelastfirmaet Westye Egeberg & Co.[5]

Som ung følte Aall seg forfulgt av skjebnen og skrev en gang: «Ganske vist er det saa, at alt mit studium har været forfulgt av forbandelse: Til middelskoleexamen syk, artium, – anden eksamen juridikum – dr.graden – syk. Et levende indtryk av at der raader en ondskapsfuld magt i verden, – har jeg faat. Ingen gud. Men vel mange viljer. – Hvis jeg ikke hadde spredt mig paa digtning, vilde jeg nu ha været økonomisk sorgløs. Men mit land har vist en ondskapsfuld likegyldighet, som jeg ikke kan tænke større. Min slegt ogsaa. – Ingen storhet.» Han ønsket å fordype seg i sitt eget sinn, men ønsket seg også en posisjon i verden.[6]

Aall ble cand.jur. i 1900 og praktiserte som sakfører i Kristiania i perioden 1902–1908. I 1908 studerte han rettsvitenskap og sosiologi i Brussel og Berlin. Han ble dr.philos. i 1913 og dr.juris. i 1921. Foruten avhandlingen Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908) offentliggjorde han en omfangsrik Filosofisk og sociologisk undersøgelse om Interessen som normativ idé (2 bd., Videnskabernes Selskabs Skr. II. Hist-filos. Klasse, 1913), som førte til hans doktorgrad i 1913. Hans hovedstudium var rettsidéene fra filosofisk og sosiologisk synspunkt.

Herman Aall skrev blant annet Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908) og de av første verdenskrig inspirerte tendensskriftene Faren for Skandinavien (1915), Nordens skjæbne (1917) og Undervandskrigen og verdensdespotiet (1918), alle rettet mot ententen. Han næret en dyp motvilje mot venstresiden, arbeiderbevegelsen og mot England for landets imperialistiske holdning til havretten. På 1930-tallet fryktet Aall at britene planla en okkupasjon av Sørlandet for å forvandle Kristiansand til et norsk Gibraltar.[7]

Aall publiserte også dramaene Gesandten (1917) og Guden i mænnesket (1922).

Nasjonal Samling

rediger

Aall var medlem av Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quislings nasjonalistiske fascistparti fra stiftelsesåret 1933. I april 1939 var Aall blant de seks nordmennene som ble invitert til feiringen av Hitlers 50-årsdag i Berlin sammen med Fedrelandslagets leder Victor Mogens og kommanderende general Kristian Laake.[8] Ved den anledning fikk han kontakt med utenriksminister Ribbentrop og med tysk utenlandsspionasje, som i den intetanende rettsfilosof fant en nyttig kamuflasje for sin spionsentral i Malmö. Aall hadde i noen år deltatt i partiets hovedstyre, og rekrutterte også Quisling til sentralen som filosofisk utreder. Sammen reiste Aall og Quisling til Berlin i desember 1939, der Quisling ble presentert for storadmiral Erich Raeder og møtte også Hitler.

Høsten 1940 ble Aall utnevnt til professor i rettsvitenskap av Quisling-regimet. I NS var han stadig på kant med Quisling og partiledelsen, men var like fullt mannen som ledsaget Knut Hamsun til møtet med Hitler i 1943.[9]

Aall ble også utnevnt til leder av Quisling-regimets Granskningskommisjonen av 1943 som skulle søke å avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april 1940, da man mente at nøytraliteten ble brutt ved underhåndskontakter med Storbritannia. Også kongehusets arvefølge og dronning Mauds påståtte infertilitet skulle undersøkes. Kommisjonens oppdrag ble aldri fullført. Aall mistet etter hvert tiltroen til NS-styret og meldte seg ut av partiet i 1944.[2]

Etterkrigstiden

rediger

I landssvikoppgjøret ble han i 1947 idømt 15 års tvangsarbeid.[10] Av hensyn til Aalls helse og alder (76 år) ble dommen ikke fullbyrdet.[2]

I 1951 var han bosatt i Welhavensgate 5 da han skrev til Eilif Ringnes om sitt verk Kulturkatekismus for alle. Han minnet Ringnes om «strevet med å skaffe penger til NS-avisen Fritt Folk før krigen», og at Tyskland og Norge i flere århundrer hadde hatt samme interesse av at sjøkrig ble underlagt de samme bestemmelser som landkrig. Dette hadde Tyskland stemt for ved flere Haag-konferanser, støttet av blant andre USA og Norge. I 1951 trengte Aall midler til å få utgitt bøkene sine, «men jeg trenger dem også som eksistensmidler. Jeg er av 'myndighetene' ribbet til skinnet, endog for alderstrygd».[11]

Aall var en skrivende mann hele livet. Han arbeidet med et skuespill kalt Tilbake til kaos, og hadde alt i 1908 utgitt skuespillet Politikens komedie om hvordan politikere og presse ikke egentlig interesserer seg for de politiske sakene, men bruker dem til beste for sine egne særinteresser.[12] Han strevde med å utarbeide «grunntrekk av fremtidens religion», der manuskriptet het Fra åndløst stoff til stoffløst ånd. I 1943 utga han et langt dikt om Kristi lidelseshistorie på Viking forlag.[13]

Familie

rediger

Aall giftet seg i 1907 i København med en godseierdatter fra Jylland, Gerhardine ("Gerdy") Gersdorff de Serène d'Acqueria (1868–1944) av en fransk-dansk adelsslekt. Hun var datter av godseier Oscar Ferdinand de Serène d'Acqueria (1814–1880) og Catharina Elisabeth Wasserfall Rosenørn (1831–1916).[14][15]

Verker

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Hans Fredrik Dahl, Herman Harris Aall i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013
  4. ^ a b Reportasje i Aftenposten mandag 28. september 1942
  5. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013
  6. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 44), masteroppgave UiO, våren 2013
  7. ^ Tore Rem: Reisen til Hitler (s. 189), Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-41373-6
  8. ^ Ola Karlsen: «Den mistenkte forræderen», ABC-nyheter 13. juni 2015
  9. ^ Hamsuns ledsager til Hitler
  10. ^ Norsk KrigsleksikonArkivert 13. mars 2009 hos Wayback Machine., se Aall.
  11. ^ Aalls brev til Eilif Ringnes i 1951
  12. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 22-23), masteroppgave UiO, våren 2013
  13. ^ Tore Rem: Reisen til Hitler (s. 189), Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-41373-6
  14. ^ Oscar Ferdinand de Seréne d'Acqueria Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. hos skeel.info.
  15. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herman_Harris_Aall&oldid=24237616»