Nikolaus Gjelsvik

Nikolaus Gjelsvik
Nikolaus Gjelsvik.png
FødtNikolaus Mathias Gjelsvik
11. april 1866[1][2]Rediger på Wikidata
VevringRediger på Wikidata
Død14. november 1938[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Beskjeftigelse Jurist, språkpolitiker, Professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1921)Rediger på Wikidata

Nikolaus Mathias Gjelsvik (født 11. april 1866 i Vevring i Sunnfjord, død 14. november 1938) var en norsk jurist og språkpolitiker. Han var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) fra 1906.[3][4]

LivRediger

Gjelsvik var av bondeslekt. Han ble uteksaminert fra Stavanger katedralskole i 1887. På Lars Oftedals guttehjem i Stavanger ble han kjent med Peter Hognestad. Gjelsvik, som ble foreldreløs i 1880, ble ofte med Hognestad til Time i feriene. Vennskapet mellom de to fikk betydning for utvikling og utbredelse av nynorsk, blant annet bruk av nynorsk på Jæren. Hognestad holdt den første gudstjenesten på nynorsk i Kristiania[5]

Nikolaus Gjelsvik ble student i 1887 og cand.jur. i 1893. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig og ha vært på en stipendreise i utlandet, deltok han i 1897 i konkurransen om et professorat i rettsvitenskap, men tapte til fordel for Fredrik Stang d.y. I stedet ble han samme år utnevnt til dosent i samme fag. Han fikk doktorgraden på en av konkurranseavhandlingene, «Om vildfarelsens indflydelse paa retshandlers gyldighed». I 1906 ble han professor.

Fra 1901 til 1902 var Gjelsvik medlem av komitéen angående Norges tiltredelse til Haag-konvensjonen. Han var konsulent for Nobelinstituttet fra 1904 til 1906, og var sekretær ved Karlstadforhandlingene. I 1906 var han medlem av konsesjonskomitéen. Her leverte han et utførlig responsum i spørsmålet om private brukseiere skulle ha anledning til å regulere vannstanden i Mjøsa. I 1915 var han medlem av Forsvarsdepartementets forsvarskomité.

Gjelsvik var en aktiv skribent i dagspressen. I den norsk-svenske unionens siste år skrev han en rekke bidrag til utredning av de rettslige sidene ved unionsstriden. Han var også en av de ledende i målbevegelsen. Særlig arbeidet han for å gjøre landsmålet egnet som lovspråk, og han brukte dette språket i forelesningene sine ved universitetet og i avhandlingene sine. Fra 1903 til 1919 var han formann i Det norske Samlaget, og var 1906–1915 dessuten formann i Noregs Ungdomslag. Fra 1912 til 1915 var han formann i utvalget som utga Norske Folkeskrifter, og leverte selv en del bidrag til disse.

UtmerkelserRediger

I 1929 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Leipzig for sitt arbeid med folkerett.

I 1941 ble det reist en minnesten over Gjelsvik på fødestedet hans i Sunnfjord.

ReferanserRediger

  1. ^ a b BIBSYS, 9. okt. 2017, Nikolaus Gjelsvik, 90079767
  2. ^ a b Open Library, 9. okt. 2017, Nikolaus Mathias Gjelsvik, OL1991382A
  3. ^ Kåre Lilleholt, Nikolaus Gjelsvik i Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ Taranger, Absalon(da) «Gjelsvik, Nicolaus Mathias», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. IX, København: J. H. Schultz, 1920, s. 742.
  5. ^ «Nikolaus Gjelsvik gjorde Peter Hognestad til målmann». Norsk Tidend. november 2016. 

Eksterne lenkerRediger