Håkon Kyllingmark
Håkon Olai Kyllingmark (1915–2003) var en norsk offiser, disponent og politiker (H). Han var kommune- og fylkespolitiker, stortingsrepresentant i 28 år, Høyres viseformann i tolv år, og bekledde to ulike statsrådposter i 1960-årene: forsvarsminister og samferdselsminister.
| Håkon Kyllingmark | |||
|---|---|---|---|
 Håkon Kyllingmark i 1967. Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum | |||
| Født | 19. jan. 1915 Honningsvåg | ||
| Død | 12. aug. 2003 (88 år) Svolvær (Nordland) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, forretningsdrivende | ||
| Barn | Snorre Kyllingmark | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | |||
| Norges samferdselsminister | |||
| 12. oktober 1965–17. mars 1971 | |||
| Regjering | Borten | ||
| Forgjenger | Erik Himle | ||
| Etterfølger | Reiulf Steen | ||
| Norges forsvarsminister | |||
| 28. august 1963–25. september 1963 | |||
| Regjering | Lyng | ||
| Forgjenger | Gudmund Harlem | ||
| Etterfølger | Gudmund Harlem | ||
| Høyres 2. viseformann | |||
| 1958–26. april 1970 | |||
| Forgjenger | Claudia Olsen | ||
| Etterfølger | Lars T. Platou | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1954–30. september 1981 | |||
| Valgkrets | Nordland | ||
Tidlige år
redigerI tillegg til middelskoleeksamen i 1931 og handelsskoleeksamen i 1935 gjennomførte han i årene 1933–1934 Hærens artilleriets befalsskole og i 1937 Hærens flyvåpens speiderskole.
Frem til høsten 1939 kombinerte Kyllingmark sine sivile gjøremål som handelsreisende og agent med periodevis tjenestegjøring som vernepliktig offiser. Etter utbruddet av verdenskrigen tjenestegjorde han som løytnant ved Hålogaland flyavdeling (HFA) som sjef for vaktsveiten i Seida under nøytralitetsvernet i Finnmark. Og deretter i aktiv krigsdeltakelse, helt frem til kampene i Nord-Norge ble avsluttet i juni 1940.
Allerede fra årsskiftet 1940/1941 ble Kyllingmark engasjert i arbeidet med å bygge opp en organisert motstandsbevegelse i Nord-Norge. I 1943 måtte han flykte til Sverige og var derfra med i organiseringen og ledelsen av de militære hjemmestyrkene i Nordland og Troms. Blant de operasjoner han ledet er den relativt ukjente Sepals-operasjonen som innebar planlegging og opprettelse av etterretningsbaser på svensk jord. Han spilte en aktiv rolle i maidagene 1945 for å sikre en mest mulig ordnet overgang fra okkupasjon til fred. Etter frigjøringen gjenopptok han sin agentur- og engrosforretning i Svolvær, samtidig som han fra 1947 til 1953 var distriktssjef i Heimevernet.
Politisk arbeid
redigerKyllingmarks politiske karriere begynte allerede i 1945, da han ble innvalgt som medlem av bystyret i Svolvær på en borgerlig fellesliste. Han meldte seg nokså snart inn i Høyre og fikk raskt en rekke tillitsverv i Unge Høyre, i Svolvær Høyre og i Nordland Høyre.
Ved stortingsvalget i 1953 ble Håkon Kyllingmark innvalgt på Stortinget fra Nordland fylke, noe som ble begynnelsen på en karriere i storting og regjering som varte helt frem til stortingsvalget i 1981, da han trakk seg tilbake fra aktiv politikk.
Håkon Kyllingmarks navn er først og fremst knyttet til samferdselspolitikken. Med unntak av et par år i sjøfarts- og fiskerikomiteen var han gjennom hele sin tid på Stortinget medlem av samferdselskomiteen. Likevel var det kanskje som samferdselsminister i regjeringen Borten fra 1965 til 1971 at Håkon Kyllingmark ble en kjent samferdselspolitiker. Mest kjent ble han nok for utbyggingen av kortbanenettet, som kom til å revolusjonere norsk luftfart.
Allerede i 1958 ble Håkon Kyllingmark valgt til 2. viseformann i Høyre, en posisjon han hadde helt frem til 1970. Deretter var han i mange år medlem av Høyres sentralstyre. I 1958 ble han også valgt til medlem av Høyres gruppestyre. I perioden 1973–1981 var han nestformann i stortingsgruppen.
Kyllingmark var forsvarsminister i John Lyngs regjering 1963.
Håkon Kyllingmark var engasjert på en rekke områder. Han var styreformann i Kommunalbanken, medlem av representantskapet i Norges Bank og andre varamedlem (1982–1987) til Den Norske Nobelkomite, og hadde sentrale verv i Det Norske Luftfartselskap og i SAS.
Utmerkelser
redigerHåkon Kyllingmark var høyt dekorert for sin krigsinnsats. Han fikk blant annet St. Olavsmedaljen med ekegren to ganger[1][2] og mottok Deltagermedaljen med rosett. Han ble tildelt USAs Frihetsmedalje, Frankrikes Croix de Guerre med palme og Storbritannias King's Commendation for Brave Conduct.[3]
I 1985 ble Kyllingmark utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats. Han ble tildelt Heimevernets fortjenstmedalje og Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje.[3]
Kyllingmark mottok i 1968 Petter Dass-medaljen.[3]
Sivil utmerkelse
|
Referanser
rediger- ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 203.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 203. ISBN 8250421906.
- ^ a b c «Kyllingmark, Håkon (1915–2003)», Stortinget.
Eksterne lenker
rediger- (en) Håkon Kyllingmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Håkon Kyllingmark hos Stortinget
- (no) Håkon Kyllingmark i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- «(no) Håkon Kyllingmark» i Norsk biografisk leksikon.
- Sepalsoperasjonen Arkivert 16. august 2019 hos Wayback Machine.