Åpne hovedmenyen

Folkemordet på bosniske muslimer refererer til den etniske rensingen av bosniske muslimer under krigen i Bosnia-Hercegovina i tidsrommet 1992–1995. Mer enn 30 000 bosniaker ble drept under krigen.[1][2][3][4]. Den serbiske generalen Ratko Mladić og flere andre bosnisk-serbiske offiserer er blitt tiltalt for flere krigsforbrytelser og folkemord ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, som har konkludert med at massakrene i Bosnia-Hercegovina var folkemord.[5][trenger bedre kilde]Domfellelsen for folkemord gjaldt Srebrenica-massakren. Mladić ble frifunnet for tiltalepunktet om et systematisk, folkemord over hele Bosnia-Hercegovina.[6]

Internasjonal domstolRediger

Bosnia-Hercegovina har anklaget Serbia for å ha stått bak folkemordet og krevd erstatning, men Den internasjonale domstolen, FNs øverste rettsorgan, har kommet frem til at Serbia ikke er direkte ansvarlig for folkemordet. Domstolen har derimot slått fast at Serbia ikke har brukt sin innflytelse overfor bosniske serbere for å hindre folkemordet og krevd utlevering av de mistenkte i saken.[7]

Den bosnisk-serbiske generalen Radislav Krstić ble i 2001 kjent skyldig i folkemord for sin rolle i massakren i Srebrenica i 1995 og dømt til 46 års fengsel. Dette var Krigsforbrytertribunalets første dom for folkemord.[8]

Den tidligere serbiske presidenten, Slobodan Milošević, ble i 2001 tiltalt for folkemord i Bosnia-Hercegovina. Han var fra før tiltalt for krigsforbrytelser i Kosovo og etnisk rensing i Kroatia[9]. Han døde forøvrig i 2006 og saken ble derfor henlagt[10].

Desember 2012 ble en bosnisk-serbisk general, Zdravki Tilimor, dømt av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag (ICTY) funnet skyldig i folkemord for sin rolle under Srebrenica-massakren. Han ble funnet skyldig i syv av åtte tiltalepunkter [11].

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. april 2009. Besøkt 31. januar 2008. 
  2. ^ ICTY; "Address by ICTY President Theodor Meron, at Potocari Memorial Cemetery" The Hague, 23. juni 2004 ICTY.org
  3. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=169064
  4. ^ ICTY; "Krstic judgement" UNHCR.org Arkivert 18. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ ICTY (02.08.2001). «Prosecutor v. Radislav Krstic - Trial Chamber I - Judgment - IT-98-33 [2001]». ICTY. Besøkt 28.02.2007.  Punkt 539 i tiltalen mot Radislav Krstić
  6. ^ Verseck, Keno (22. november 2017). «Urteil gegen Ratko Mladic: Der Schlächter ist schuldig, verarbeitet ist nichts». Spiegel Online. Besøkt 26. november 2017. «Zusammengefasst: Ratko Mladic muss lebenslänglich in Haft - weil er als Militärführer Gräueltaten während des Balkankriegs verantwortete. Das Gericht folgte der Anklage in allen Punkten, mit einer Ausnahme: Mladic ist nicht schuldig eines systematischen, flächendeckenden Völkermordes in Bosnien. Das kritisieren bosnische Überlebende und Nachfahren der Opfer. Trotzdem sind sie froh über die erwartete harte Strafe. In Serbien wird Mladic von vielen weiterhin als Held gefeiert.» 
  7. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=169064
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. september 2004. Besøkt 5. september 2012. 
  9. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=9247352
  10. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=137343
  11. ^ Nilsen, Amund Aune (12. desember 2012). «Bosnisk general dømt til livstid». NRK. Besøkt 6. mars 2019.