Drapet på Birgitte Tengs

norsk uoppklart drapssak fra 1995

Drapet på Birgitte Tengs, også kalt Birgitte-saken eller Tengs-saken, er en mye omtalt uoppklart norsk drapssak som startet våren 1995 i KopervikKarmøy. Om morgenen lørdag 6. mai 1995 fant en lokal bonde, på leting etter noen sauer, 17 år gamle Birgitte Tengs (1978–1995) voldtatt og drept i et buskas like ved Gamle Sundveg, noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår.

Drapet på Birgitte Tengs
Dato6. mai 1995
Klokkeslett00:30–09:00
StedGamle Sundveg, Kopervik, Karmøy
Utfall17 år gammel jente drept
Døde eller skadde
Birgitte Tengs
EtterforskereStåle Finsal (etterforskningsleder, Kripos), Dagfinn Torstveit (lensmann, Avaldsnes)
TipsTips til politiet
MistenktFørst avdødes fetter, flere år senere i 2021 ble en mann i 50-årene pågrepet og siktet for drapet
DomfellelserFetter frikjent i lagmannsretten, men idømt erstatningsansvar for drapet
StatusUoppklart
Posisjon

Drapet på Birgitte Tengs
59°17′33″N 5°15′23″Ø

Saken førte til omfattende etterforskning og fikk bred mediedekning, men gjerningspersonen forble ukjent. I 1997 ble en fetter av offeret tiltalt for drapet, og deretter dømt til 14 års fengsel av Karmøy herredsrett. Han ble deretter frikjent for drapet av Gulating lagmannsrett i 1998, men retten opprettholdt erstatningsdommen fra herredsretten, noe som gjorde at fetteren måtte betale oppreisning til den dreptes foreldre. Lagmannsrettens skyldkonstatering ble senere av Den europeiske menneskerettsdomstolen ansett å være i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Saken er fremdeles strafferettslig en uløst drapssak, og fetteren har gjort en rekke forsøk på å få gjenopptatt saken og omgjort dommen mot ham. I 2018 avviste Høyesterett for ellevte gang fetterens krav om å omgjøre dommen, og han er dermed ved rettskraftig sivilrettslig dom fortsatt erstatningsansvarlig for drapet. I 2019 klaget fetteren Norge inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter for brudd på menneskerettighetene.

Drapssaken har opp gjennom årene vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet, og saken ble portrettert i VG-podkasten Uløst, og i sannkrim-dokumentaren Hvem drepte Birgitte?. Saken var inspirasjonen for TV-serien Frikjent, som er en fri dramatisering og ikke en dokumentar.[1] I 2016 besluttet politiet at Kripos' cold case-gruppe skulle se på saken på nytt.

Den 3. september 2021 kunngjorde politiet at de hadde siktet en mann i 50-årene for drapet på Birgitte Tengs. Mannen er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.[2][3]

HistorienRediger

ForsvinningenRediger

Etter et møte på Avaldsnes bedehus 5. mai 1995, tok Birgitte Tengs turen innom Kopervik sentrum før hun skulle dra hjem til foreldrenes hus på Sund, et stykke vest for sentrum.[4] Ved 23:40-tiden fikk hun haik med tre jenter fra Haugesund inn til sentrum, og ble senere observert av flere personer på sin vandring gjennom gågaten i Kopervik. Etter midnatt var det ingen sikre observasjoner av Birgitte Tengs.[5][6]

FunnetRediger

En lokal sauebonde, som om morgenen 6. mai 1995 var på utkikk etter sauerbeite, fant den døde Birgitte Tengs i et buskas like ved den lokale veien som førte til hennes hjem.[5]

EtterforskningenRediger

Kripos ble straks kontaktet, og bisto det lokale politikammeret. Den 8. mai 1995 etterlyste politiet føreren av en bil som vitner hadde observert i nærheten av drapsstedet.[5]

HårsporetRediger

Rettsmedisinsk institutt analyserte 7. juni 1995 tekniske funn på drapsåstedet, og politiet bekreftet at hår som ble funnet i Birgittes hender, ikke stammet fra den drepte. Etterforskningen gikk da inn i en ny fase, og jakten på en mann med lyst eller blondt, langt hår startet. Den 23. desember 1995 var 1 500 personer avhørt, 1 030 tips var registrert i politiets omfattende dokumentmapper, og 325 blodprøver tatt. 3. mai 1996 ble etterforskningen trappet ned ved at Kripos forlot Haugesund.[7]

Den 15. oktober 1996 skjedde det et dramatisk vendepunkt i etterforskningen da nye analyser av hårprøvene viste at de likevel kunne stamme fra offeret. Politiet hadde kanskje fulgt feil hovedspor.[8][6]

Ny etterforskningRediger

Flere personer som var utelukket som gjerningsmenn gjennom de tidligere DNA-analysene, kom igjen i politiets søkelys.[6]

PågripelseRediger

En fetter av offeret ble 8. februar 1997 pågrepet og siktet for ugjerningen. Den da 19 år gamle fetteren nektet først for å ha noe med saken å gjøre, men 25. februar 1997 tilsto han å ha utført handlingene.[9][6]

Fetteren trakk imidlertid senere tilståelsen tilbake. Han hevdet at den var kommet som en følge av omfattende og langvarig press under politiavhør, noe som ledet til en falsk tilståelse.[10][11]

RettssakeneRediger

I oktober 1997 ble fetteren tiltalt for overtredelse av straffelovens paragraf 229, første straffalternativ; paragraf 193, første ledd, første straffalternativ; og paragraf 233, første og annet ledd. Tiltaltes forsvarer, Arvid Sjødin, hevdet overfor media at han var så overbevist om at den tiltalte var uskyldig, at han ville vurdere å avslutte sin advokatpraksis dersom tiltalte ble funnet skyldig.

I herredsretten ble han dømt, i samsvar med tiltalen, til fengsel i 14 år og til å betale oppreisning med 100 000 kroner til avdødes foreldre. Lagmannsretten frifant ham i juni 1998 for straffekravet, men stadfestet herredsrettens dom for så vidt angikk oppreisningen. Ved den strafferettslige frifinnelsen hadde han sittet 495 dager varetektsfengslet. Han anket idømmelsen av oppreisning til Høyesterett, som i september 1999 med tre mot to stemmer stadfestet lagmannsrettens dom.

Fetterens oppreisningRediger

Saken opp for Den europeiske menneskerettsdomstolenRediger

I mars 2000 klaget han til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i dom av 11. februar 2003 fant at uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 var krenket.[12] Han ble da tilkjent 20 000 euro for ikke-økonomisk skade og 4 500 euro til dekning av utgifter. Dette fordi lagmannsretten hadde uttrykt for stor grad av sikkerhet om hans skyld.[13]

I april 2001 tilkjente lagmannsretten ham erstatning med 400 000 kroner og oppreisning med 75 000 kroner, og hans foreldre og søsken under ett oppreisning med 50 000 kroner.[14]

Både påtalemyndigheten, fetteren, hans foreldre og søsken, påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget besluttet i august 2001 at saken skulle avgjøres av Høyesterett. Høyesterett utsatte behandlingen av saken i påvente av menneskerettighetsdomstolens avgjørelse.

I høyesterettsavgjørelsen den 4. desember 2003, la retten vesentlig vekt på «at pågripelsen, siktelsen og senere tiltalen for seksuelle overgrep og drap, den langvarige varetektsfengslingen, domfellelsen i herredsretten og ankesaken fram til frifinnelsen, medførte en ekstraordinær personlig belastning for A. fant retten bl.a. at politiavhørene de første ukene etter pågripelsen var meget omfattende og innebar en krenkelse av hans vern etter straffeprosessloven § 230 og påtaleinstruksen §§ 8-2 og 8-11.»[15] Den samlede erstatning til fetteren ble etter dette av retten satt til 613 000 kroner og oppreisningen til 600 000 kroner (til sammen 1 213 000 kroner). Foreldrenes og søsknenes krav om erstatning og oppreisning etter straffeprosessloven § 448, førte ikke fram.

Siden har fetteren gjort en rekke forsøkt på å få omgjort dommen mot ham. I 2018 avviste Høyesterett for ellevte gang fetterens krav om å omgjøre dommen mot ham.[16] I 2019 klaget fetteren Norge inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter for brudd på menneskerettighetene.[17]

Politiets cold case-gruppe som etterforsker saken på nytt, understreket i 2018 at fetteren ikke er mistenkt i den nye etterforskningen.[18]

Rettssak mot Fokus BankRediger

Etter å ha studert og jobbet i utlandet i flere år, flyttet i 2011 fetteren tilbake til Norge og Stavanger. Han hadde fått jobb i Fokus Bank.Da banken kort tid før han skulle tiltre, oppdaget at han var fetteren til Birgitte Tengs, avsluttet de umiddelbart arbeidsforholdet.[19] Fetteren reiste sak mot banken med krav om erstatning, og at han skulle få beholde jobben. Den 16. november 2011 falt dommen i Stavanger tingrett. Fetteren ble tilkjent erstatning for tapt arbeidsfortjeneste med 925 000 kroner, men fikk ikke tilbake jobben.[20][21]

Spekulasjoner om gjerningsmannRediger

Den 14. september 1998 ringte en anonym person hjem til advokat Arvid Sjødin (fetterens forsvarer), og pratet med hans kone.[22] I løpet av en nær 45 minutter lang samtale rakk vedkommende både å tilstå drapet på Tengs i 1995, erklære sympati med Birgittes fetter, og fortalt en god del om seg selv, før han avsluttet med å komme med flere slibrige bemerkninger.[23] På grunnlag av dette tipset ble det satt igang ny etterforskning, men denne førte ikke til annet enn injuriesak mot en av fetterens tidligere advokater.

Ny etterforskningRediger

Saken har vært etterforsket på nytt flere ganger, og i 2016 besluttet Kripos' cold case-gruppe å se på saken på nytt. Cold case-gruppen anbefalte samme år politiet å etterforske saken på nytt, og det ble opprettet en egen etterforskningsgruppe i Stavanger som skulle gjennomgå alle spor i saken på nytt.[24] I oktober 2021 opplyste politiet at fetteren til Birgitte Tengs er sjekket ut av saken.[25]

Nye DNA-sporRediger

I 2017 ble tidligere utestet biologisk materiale, samt tidligere DNA-prøver, sendt til selskapet GMI i Innsbruck i Østerrike for DNA-analyse. I april 2019 gjorde politiet det kjent at analysen skal ha resultert i nye DNA-spor.[26]

Saken er per 2021 fremdeles en uløst drapssak, men politiet siktet i september 2021 en mann i 50-årene for drapet.[27][3]

AnnetRediger

Saken har vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet i Norge, og saken har vært fremme i dokumentarer, artikler og debatt- og kriminalprogrammer, siden 1995. I 2015 tok VG for seg saken i første sesong av sannkrimpodkasten Uløst. Saken fikk også ny oppmerksomhet i TV 2s sannkrim-dokumentar Hvem drepte Birgitte? (2018). Dokumentar-serien var basert på journalisten Bjørn Olav Jahrs dokumentarbok med samme navn.[28]

I etterkant av dokumentarserien mottok både etterforskningsleder Ståle Finsal og Avaldsnes-lensmann Dagfinn Torstveit trusler fra seere som mente politiet ikke hadde etterforsket saken godt nok.[29][30]

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ny storsatsing på TV 2: Tengs-fetterens familie ønsker ikke å se «Frikjent»
  2. ^ «En person siktet for drapet på Birgitte Tengs». www.vg.no. Besøkt 3. september 2021. 
  3. ^ a b «Mann siktet for drapet på Birgitte Tengs. Mistenkes også for å ha drept Tina Jørgensen.». www.aftenposten.no. Besøkt 3. september 2021. 
  4. ^ «20 år etter drapet på Birgitte Tengs». www.h-avis.no (norsk). 2. mai 2015. Besøkt 1. juli 2019. 
  5. ^ a b c «S01E01 – Drapet». Uløst (norsk). VG. 12. november 2015. Besøkt 1. juli 2019. 
  6. ^ a b c d «Hvem drepte Birgitte Tengs (17)?». VG Nett. Besøkt 1. juli 2019. 
  7. ^ «S01E02 – Mistanken». Uløst (norsk). VG. 19. november 2015. Besøkt 1. juli 2019. 
  8. ^ Hultgreen, Gunnar (24. september 2018). «De fem mystiske hårstråene i Birgitte Tengs-saken» . Dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. juli 2019. 
  9. ^ AS, TV 2. «Dette er Birgitte Tengs-saken». TV 2. Besøkt 1. juli 2019. 
  10. ^ Frafjord, Erlend (26. september 2018). «Slik opplevde Birgittes fetter avhørene». NRK. Besøkt 1. juli 2019. 
  11. ^ Larsen, Eirin (6. februar 2013). «Ble presset til å tilstå drap». NRK. Besøkt 1. juli 2019. 
  12. ^ NRK (11. februar 2003). «Fikk medhold i Strasbourg». NRK. Besøkt 1. juli 2019. 
  13. ^ «Birgittes fetter får erstatning». www.vg.no. Besøkt 1. juli 2019. 
  14. ^ «Fetteren får erstatning». www.ba.no (norsk). 30. april 2001. Besøkt 1. juli 2019. 
  15. ^ «Erstatning/oppreisning - Birgitte Tengs-saken». Norges Høyesterett. 4. desember 2003. Arkivert fra originalen 8. desember 2007. Besøkt 10. september 2009. 
  16. ^ NTB (29. mai 2018). «Høyesterett avviser Tengs-saken». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 1. juli 2019. 
  17. ^ Risa, Hans Petter Aass Cornelius Munkvik Elisabeth. «Birgitte Tengs’ fetter klager Norge inn for FN». Aftenposten. Besøkt 1. juli 2019. 
  18. ^ Schibevaag, Torkel Anstensrud (12. april 2018). «Birgitte Tengs' fetter ikke mistenkt i cold case-etterforskning». NRK. Besøkt 1. juli 2019. 
  19. ^ Hans Petter Aass (18. oktober 2011). «Får ikke jobb fordi han er fetteren til Birgitte Tengs». Aftenbladet. Besøkt 11. april 2019. 
  20. ^ «Fetteren får erstatning, men ikke jobb». VG. 16. november 2011. Besøkt 11. april 2019. 
  21. ^ Aakvik, Jo Andre; Og; Bristøl, Mona. «Tengs' fetter får ikke jobben i Fokus Bank». E24. Besøkt 1. juli 2019. 
  22. ^ «– Pappa, drepte du Birgitte?». www.vg.no. Besøkt 1. juli 2019. 
  23. ^ «BIRGITTE-SAKEN: Ga svar på gåter i telefonsamtale». www.vg.no. Besøkt 1. juli 2019. 
  24. ^ Kenneth Fossheim, Steinar Figved og Finn Erik Robstad (25. september 2018). «Her inne kan de finne svaret på det 23 år gamle Birgitte Tengs-mysteriet». TV 2. Besøkt 1. juli 2019. 
  25. ^ https://www.nrk.no/rogaland/politiet-bekrefter_-_-fetteren-er-ute-av-birgitte-tengs-saken-1.15680840
  26. ^ Henrik Giæver; Ådne Husby Sandnes (11. april 2019). «Haugesunds Avis: Nye DNA-spor i Birgitte Tengs-saken». VG. Besøkt 11. april 2019. 
  27. ^ «Pågrepet mann er tidligere avhørt i etterforskningen av begge drapene». www.vg.no. Besøkt 3. september 2021. 
  28. ^ «Bjørn Olav Jahr lager TV-serie av Birgitte Tengs-bok. «True crime» om Tina-saken og Orderud-drapene er også på vei». Medier24.no (norsk). 16. januar 2018. Besøkt 1. juli 2019. 
  29. ^ Ruud, Audun Hageskal Hans-Martin Thømt (25. september 2018). «Mottar trusler etter TV-serie om Birgitte Tengs: «Du kan råtne i helvete»». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. juli 2019. 
  30. ^ Frafjord, Erlend (13. oktober 2018). «Gjør hele Norge en tjeneste, gå ned i kjelleren og sett løkka rundt halsen». NRK. Besøkt 1. juli 2019.