Diskusjon:Liste over norske byer

(Omdirigert fra «Diskusjon:Liste over Norges største byer»)
Siste kommentar: for 10 måneder siden av InternetArchiveBot i emnet Endret eksterne lenker
Denne artikkelen ble nominert for sletting den 30. desember 2012, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Åsgårdstrand rediger

http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sg%C3%A5rdstrand

"Åsgårdstrand er en by i Horten kommune i Vestfold."

Hvorfor er den da ikke på oversikten i denne listen?

Format rediger

Jeg foreslår vi legger inn byene foran kommunenavn (hvis navnet avviker fra byens navn) og fylkesnavn. På den måten blir mindre byer litt lettere å plassere. --Jakro64 14. sep 2004 kl.16:24 (UTC)

Jeg veit ikke helt om jeg ser problemet? ser ingen byer der som ikke også er byer med samme navn (etter hva jeg veit) Martin 14. sep 2004 kl.16:29 (UTC)
Nå ser jeg hva du mener, stiller meg bak din endring. Mine geografiske kunnskaper er ikke hva jeg trodde. Martin 14. sep 2004 kl.16:38 (UTC)

Kommunal Rapports oversikt over tettsteder med bystatus i Norge (93 stykker pr 23. juni 2005): http://www.kommunal-rapport.no/index.db2?id=3725 Det er noen forskjeller mellom lista som presenteres der, og denne:

Wikipedia-artikkelen oppgir at Brevik, Lørenskog, Drøbak, Stavern, Åsgårdstrand og Voss er byer. Ifølge artikkelen fra Kommunal Rapport har disse stedene ikke bystatus. Wikipedia-artikkelen sier at Levanger fikk bystatus i 1836, men lista fra Kommunal Rapport sier at Levanger er en av byene som har tatt bystatus etter frislippet i 1996. Brekstad (S-Tr) og Hokksund (Bu) har også bystatus ifølge denne artikkelen, disse byene er ikke med i oversikten. Ser at Oslo nevnes i begynnelsen av artikkelen, men bør ikke Oslo være med i lista også?

Brekstad har tatt bystatus etter at den arikkelen fra Kommunal Rapport ble skrevet. Hva som er tilfellet med Hokksund veit jeg ikke. Martin 17. okt 2005 kl.11:45 (UTC)

Hokksund fikk bystatus den 1. januar 2002. La byen til i lista. Saksdokument fra Øvre Eiker kommune: http://www.ovre-eiker.kommune.no/files/winsak/saksdok/15628010.html Det endelige vedtaket finnes litt ned på suden under overskriften "Vedtak i Kommunestyret - 07.11.01".

Drøbak er ifølge Akershus Fylkeskommune ikke by(!). http://www.akershus-f.kommune.no/index.php?page_id=109&article_id=853&print=1 De oppgir at Ski, Sandvika og Lillestrøm er de 3 stedene i Akershus med bystatus. Har alltid trodd at Drøbak er en by, men det stemmer kanskje ikke? I tillegg står Lørenskog på lista her, de har vel aldri hatt bystatus???

Drøbak har ikke bystatus, men har hatt det. Lørenskog er ingen by. Lørenskog har ikke engang noe ordentlig sentrum, og Lørenskog er da heller ikke et tettsted. –Peter J. Acklam 18. okt 2005 kl.06:02 (UTC)

Har fjernet tettsteder som Porsgrunn/Skien og Fredrikstad/Sarpsborg fra bykolonnen. Bystatus vedtas av kommunestyret. En kommune kan ha flere byer. Derfor må byfeltet inneholde steder som har bystatus. Kommunefeltet må inneholde kommunen som vedtok bystatusen. --Magnus Schaft 13. mai 2006 kl.13:13 (UTC)

Har samlet følgende informasjon i merknadsfeltet: Kommuner tettstedet strekker seg inn i. (Eksempel: Drammen). Andre byer i samme kommune (Eksempel: Kopervik). Anslag på innbyggertall for byer som ikke er den største i tettstedet sitt. (Eksempel: Brevik, Hokksund, Sandvika).--Magnus Schaft 13. mai 2006 kl.13:21 (UTC)

Denne lista, slik den foreligger nå, er jo aldeles feil! Tenker da for det meste på innbyggertallene. Eksempler: Alta er oppgitt med innbyggertall for hele kommunen, det samme gjelder Bodø. Brønnøysund og Drøbak er ca.-tall, Egersund oppgis med både by og kommunetall, og Fredrikstads innbyggertall er en overdrivelse. Disse eksemplene går igjen for mange av byene. Mange tall er nær, men ikke nøyaktig (ifølge SSB), og noen byer mangler tall. I tillegg er det vel noen byer i lista hvor bystatus er litt usikker. F.eks. har noen nevnt at Drøbak ikke har bystatus. Må vel være lov å si at denne artikkelen bør ryddes i. Snart kommer SSB med nye tall, lurer på at de bruker å komme i disse tider. Det kan vel være greit å vente til da, for å få de ferskeste tallene. Jeg mener at man kun skal oppgi innbyggertallet for byen, ikke for hele kommunen, eventuelt begge. Synspunkter? 84.202.50.169 2. mar 2006 kl.18:42 (UTC)

Nye tall er kommet, se http://ssb.no/folkemengde/. Jeg syns det virker som om liste over norske byer er blitt noe tilfeldig lappet på.
Hvem var det som ga Bergen bystatus i 1070? Er by og bystatus en gammelhistorisk betegnelse? Hva er det v-en skal bety?
Hvorfor er Sandvika med? Det er Bærum som er kommunen, og Bærum er ikke blitt gitt bystatus, jf kommuneloven § 3: "Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse." (I den gamle kommuneloven var bykommune knyttet til hele kommuner.) Bestemmelsen regulerer bruken av "by" som offisiell betegnelse på en kommune. Slik lovens system er nå, er "by" et alternativ til normalformen "kommune". En "by" kan bruke betegnelsen "bystyre" eller "byråd" på det som ellers kalles kommunestyre eller kommuneråd. Privates språkbruk er ikke regulert i loven og det er heller ikke kommunens egen bruk av betegnelsen "by" på en del av kommunen. Kommunaldepartementet forstår bestemmelsen slik at det ikke er grunn til å tolke inn et forbud mot at kommunene knytter benevnelsen by til kommunesenteret eller andre bymessige tettsted jf rundskriv H-4/97. Men dette siste kan ikke være det samme som bystatus for kommuner, som det virker som tabellen sikter til.
Sandvika har forøvrig også kommet med på listen over byer i 1975.
I tillegg finnes Liste over Norges største byer, uten at det er oppgitt noen grunn til at den skal eksistere. Den ser ut til å være det samme som en liste over kommuner, men Asker og Bærum er fjernet og innbyggertallet er et salig rot. Noen ganger er det hele kommunens innbyggertall (så da burde vel Asker og Bærum vært med), andre ganger er det bare innbyggerne i tettstedet som er med, uten at det er forklart hvorfor resten av kommunen ikke er en del av byen.
Innbyggertallet i Fredrikstad stemmer med det SSB oppgir (70 791). Tskoge 2. mar 2006 kl.23:44 (UTC)
Hjelper det med oppdeling i kolonner for kommune og by, samt en definisjon av byområde? --Eddi (Snakk) 3. mar 2006 kl.00:39 (UTC)
Nå er det blitt enda mer feil. SSB definerer ikke byområde. Er det ditt eget påfunn, eller er bare det samme som SSBs tettsted?
En by omfatter hele kommunen, med mindre man mener "by" i udefinerbar dagligtale. Hvorfor skal i så fall ha noe slikt inn i et leksikon? Tskoge 4. mar 2006 kl.16:54 (UTC)
Jeg mener antagelig tettsted, og hvis jeg har skrevet feil må det selvsagt rettes. Men skillet mellom bykommune og by i dagligtale er så markant at jeg mener begge størrelser er interessante i et leksikon. --Eddi (Snakk) 5. mar 2006 kl.01:10 (UTC)
Dette virker som en fornuftig måte å gjøre på. Litt synd da at SSB ennå ikke har kommet med tettsteds-tallene for dette året, men de kommer vel snart de også. Men, hva skal man gjøre i tilfeller som Oslo og Porsgrunn/Skien? Bare regne de som bor innenfor kommunegrensene? Slik jeg ser det vil det være det beste. Blir noe merkelig å liste ca 540000(?) i kommunen Oslo, og så si at det bor 800000(?) i byen.. For Oslos tilfelle er ikke dette så ille da det bare omfatter én by, da man kan sette 540000 som innbyggertall i byen og slenge på en merknad om at byen har 800000 innbyggere om man også regner forsteder. For Skien og Porsrunn fungerer dette noe dårligere. Blir dumt å si at "Skien har 90000 m/forst." og "Porsgrunn har 90000 innb. m/forst." da Skien ikke regnes som forstad til Porsgrunn, eller omvendt. I slike "dobbelby"-tilfeller er det kanskje best å oppgi kun den delen av tettstedet som ligger innenfor kommunegrensene, for så å eventuelt slenge på en merknad om at "tettstedet Skien/Porsgrunn" har tilsammen x innb. Eller? (Mente forøvrig at innbyggertallet til byen Fredrikstad er overdrevet, det er selvsagt riktig om man tenker på kommunen) (SSBs tettstedsliste 2005) 84.202.50.169 3. mar 2006 kl.17:12 (UTC)
Ikke vanskelig å være enig i dette. Ser at min hjemby Mosjøen er oppført med 10 000 i kommunen. Det er 13500 i kommunen og 10 000 i byen.

Eg retta Leirvik til Stord, sidan kommunestyret sitt vedtak er at heile kommunen har bystatus. Jf. http://www.stord.kommune.no/hordaland/stord/stordk.nsf/id/0151A8AC71BF9A33C1256E5400432F9D?OpenDocument Åsmund S. 5. des 2007 kl. 16:58 (CET)

Kriterier og historisk bevissthet rediger

Denne listen er basert på en miks av ulike kriterier, og jeg kan ikke se at noen har reflektert over dem.

Kriteriene for bystatus har skiftet gjennom tidene. Noen historisk bevissthet om dette finnes sjelden idag. De offentlige instansene og publikasjonene bidragsyterne her ser ut til å støtte seg på, tilhører tydeligvis de mindre bevisste.

I middelalderen fantes ingen offentlig bystatus. Dateringen av middelalderbyene er basert på en salig blanding av sagareferanser, arkeologiske funn og romantisk patriotisme. I denne og lignende lister blir middelalderbyene behandlet svært inkonsekvent. Hamar og (Sarps)borg behandles som byer bare fra 1800-tallet, mens Oslo, som faktisk mistet bystatusen i 1624, glatt identifiseres med etterfølgeren Christiania (som omfattet området for middelalderbyen fra 1859 og fikk navnet Oslo i 1924). Såvidt jeg vet mistet også Stavanger sin bystatus da Christiansand ble anlagt. Å føre Skien tilbake til år 1000 (eller sogar 900) virker lite troverdig på meg – men at Tønsbergs datering til 871 beror både på en misforståelse hos senere sagaskrivere og romantiske historikeres for tidlige datering av slaget ved Hafrsfjord, er vel godtatt som et faktum idag.

Under dansketiden var bystatus et spørsmål om kongelige privilegier, som ladested, kjøpstad eller bergstad. Når Røros utelates fra lister som denne, beror det vel på at stedet ikke var kjøpstad, men bergstad. Samtidig gir listen (og dens kilder) glatt senere kjøpsteder bystatus fra det år de ble ladesteder. Eksempel: Halden; ladested 1665; kjøpstad 1716.

Mange av de gamle ladestedene mistet bystatus under kommunereformene på 1960-tallet, mens andre ble redusert til sentrum i større «bykommuner» som i noen tilfeller hadde et annet navn enn selve «byen». For den første gruppens vedkommende virker det svært tilfeldig hvilke som er blitt oppfattet som byer når senere oversikter er blitt laget.

Idag er det fritt frem for kommunene å kalle et tettsted «by», uten hensyn til urbane tradisjoner.

Rent konkret betyr alt dette at denne listen inneholder tettsteder uten bytradisjoner og bypreg. Den også mangler også enkelte steder som på et eller annet tidspunkt har hatt offisiell bystatus, og fortsatt har mer bypreg enn mange av stedene som står på listen. Dessuten er altså de opplysningen som finnes om eldre byer inkonsekvente, villedende eller direkte feilaktige.

Om en liste som dette skal ha noen verdi, må den tilføres et visst minimum av historisk informasjon. Tabellformen gjør plassen knapp, så jeg foreslår følgende:

Ettersom alle de listede byene har egne artikler, foreslår jeg at den høyre kolonnen med «Merknader» sløyfes. I stedet utvides «Bystatus»-kolonnen til en tredelt «Historie»-kolonne, med felt for grunnleggelse/eldste kjente bebyggelse (fra, evt. til), historisk bystatus (bergstad/kjøpstad/ladested til/fra) og moderne bystatus (her vil vel et årstall være forklaring nok på om det dreier seg om etterkrigstidens «bykommune» eller den nåværende kommuneinterne statusen). Jeg foreslår også at alle steder med historisk bystatus tas med i listen, uansett deres nåværende status.

--T.B.Hansen 20. sep 2006 kl. 15:13 (UTC)

Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse er nå justert noenlunde etter T.B.Hansens ønsker. Han har selvfølgelig rett i alle sine invendinger. Mange av disse ulike bylistene er håpløse å lage med entydige kriterier, og like håpløse å vedlikeholde over tid. Det merkelige er også at initiativtakerne forsvinner når invendingene kommer. Det mest verdifulle med denne lista er Hansens diskusjonsinnlegg. krg 14. des 2006 kl. 00:46 (CET)

Sorterbar tabell rediger

Hei, vil bare opplyse om at sorteringsfunksjonen i tabellkolonnen tettsted ikke fungerer som en skal, disse tallene sorteres ikke etter økende og fallende valører, men helt tilfeldig. Håper noen kan ordne dette. Mvh Lexicus 19. okt 2008 kl. 17:26 (CEST)

Tror det skal være bedre nå. :) — the Sidhekin (d) 26. okt 2009 kl. 01:48 (CET)

Florø og Riksdagen rediger

Florø ble ladested 16-mai 1860 ved vedtak i Riksdagen (Stockholm. Riksdagen har aldri gjort vedtak om opprettelse av ladesteder, byer etc i Norge. Stortinget vedtok den slags for Norge. Derimot bodde kongen i Stockholm -.krg 18. mai 2009 kl. 12:27 (CEST)Svar

Åsgårdstrand rediger

I artikkelen om Åsgårdstrand står det: "14. desember 2009 vedtok kommunestyret i Horten å gi Åsgårdstrand bystatus, en endring som trådte i kraft 1. januar 2010.", riktignok uten referanse. Men da bør vel denne med på lista? -PeterFisk 18. apr 2010 kl. 19:31 (CEST) Dette gjelder den del av Åsgårdstrand som ligger i Horten kommune!!

Krav om opprydding og /eller sletting rediger

Slettemal innlagt på følgede to lister:

med denne begrunnelse:Uklar og unødvendig liste. Denne artikkelen er lite klar på hva den omfatter: By er i dag et udefinert begrep i Norge. Begrepet bystatus gir knapt mening, og brukes ikke i dagens lovverk. Viktigst: Opplysningene om folketall er uklart definert, gir ikke sammenliknbare resultater og krever stort vedlikeholdsarbeid.

En anonym bruker hadde lagt inn en oppryddings-mal i Liste over norske byer. Jeg fjernet den, og legger inn krav om sletting av omtrent samme grunn som den anonyme: Lista er uklar og unødvendig.

Det er forståelig at våre første wikifanter kastet seg over temaet norske byer. Dessverre hadde de ikke fått med seg at kommuneloven hadde stilt alle norske kommuner likt - bykommuner fantes ikke lenger. Loven ga riktignok kommunene mulighet til å kalle seg by, om kommunen hadde mer enn 5000 innbyggere og et sentrum med urbant preg.

Wikipedia har mange lister over byer i Norge. I flere av dem er det på diskusjonssidene dokumentert voldsomme og langvarige debatter om hvordan by og bystatus skal forståes og hvordan folketall kan beregnes. Dette gikk så langt at det nærmest kan betegnes som en Wikipedia-definisjon av norske byers folketall. En bidragsgiver engasjerte seg voldsomt for å finne fram til folketall for byene Lillestrøm og Sandvika, og konstaterte til slutt at by var et komplisert begrep! La gå at vi kaller Lillestrøm, Sandvika, Brevig og Porsgrunn for byer, men folketallet i disse byene lar seg ikke fastsette i norsk statistikk. Derfor trenger vi ikke by-lister med folketall.

Disse to listene bør derfor slettes:

En historisk liste (uten folketall) trenger vi. Dagens liste er kronologisk og listefører byene etter etablering, så langt historiske opplysninger gjør det mulig. Noen av dem hadde en gang bystatus, men er seinere forsvunnet. Her er også med en liste over de kommuner som selv har vedtatt å kalle seg by - men vilke det er er langt på vei tilfeldig. (Asker kommune - har f.eks. valgt å ikke kalle kommunen for by). Følgende liste må derfor bestå:

Følgende lister er geografiske, og omfatter kun et fylke hver. Bør bestå - men motstå fristelsen til å legge inn tall for befolkning.

Det gamle begrepet by var definert ut fra formelle administrative forhold: En historisk bystatus (ladested eller kjøpstad), gitt av kongen/staten.

En annen måte å definere byen på er bebyggelsen. En by har bebyggelse av en viss tetthet. Dette brukes internasjonalt for å bestemme byers størrelse og folketall, og er utviklet av geografer, og implementert av bl.a. SSB, i Norge fra 1960. Folketallstatistikk fra SSB definerer tettsteder, med areal og folketall. Mange har bidratt til utmerkede lister over disse. Takket være mye begrepsforvirring omkring begrepet tettsted tok dette tid i norsk W. I Danmark var det enklere, fordi man der bruker begrepet byområde som SSB bruker tettsted. Et tettsted/byområde er sammenhengende tett bebyggelse, avgrenset uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Drammen tettsted går langt ut over grensene for Drammen kommune. Og da er min påstand: Drammen tettsted er det man i dag vil oppfatte som Drammen by. Uansett: SSB leverer grei statistikk for de definerte tettstedene!

Kanskje vi også kunne bli enige om en REDIRECT fra

krg 30. des 2012 kl. 23:06 (CET)

Forslag til videre opprydding rediger

Jeg foreslår at tabellen beholdes med fire kolonner: navn på by, kommune, fylke og årstall. Det to kolonnene med innbyggertall og den tredje med resonnement / original forskning omkring beregning av innbyggertall i byen fjernes. De merknadene som er relevante kan settes i fotnoter.

Avsnittet om «Bystatus» kan sees i sammenheng med artikkelen bystatus, slik at den lengste og mest uttømmende forklaringen står i artikkelen bystatus og et lite sammendrag står igjen her.

Avsnittet med alfabetiske lister over gamle og nye byer er muligens overflødig i og med sorterball tabell, men de kan kanskje bli beholdt likevel, for den enkle oversiktens skyld? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. jan 2013 kl. 17:58 (CET)

Enig i dette resonnement. Det bør være en kolonne til: Tettsted - hvilket tettsted byen er en del av. Alle byer er del av et tettsted. Det bør også være et kriterium for å stå i denne listen: At stedet av historiske årsaker (bykommune pr. 1990) eller etter lovlig kommunalt vedtak skal betegnes som by. Steder som har mistet status som kjøpstad eller ladested ved kommunereguleringer før 1990 skal ikke med. De alfabetiske listene beholdes foreløpig, de gir en grei oversikt. Det bør også stå noe om hvorfor ikke folketall, med henvisning til liste over tettsteder. Krg 15. jan 2013 kl. 10:15 (CET)
Ellers er stadig min mening at det bør være en REDIRECT fra Liste over norske byer etter innbyggertall til Liste over Norges største tettsteder. Krg 15. jan 2013 kl. 10:25 (CET)
Kolonne for kommunenummer bør med. Kommunenummer med 0 som 3-siffer identifiserer alle kommuner som var bykommuner. By-kandidater uten 0 må kunne henvise til vedtak i kommunestyre. I tillegg kommer kommuner som etter 1995 selv har vedtatt at de skal omtales som byer, eller med ett eller flere tettsteder som skal omtales som byer. Årstall bør kanskje deles i to eller tre kolonner (status ladested/kjøpstad/eget vedtak). Enkelte byer vil ha flere årstall. --krg 18. jan 2013 kl. 10:16 (CET)
Kolonne for kommunenummer er en god ide. Når det gjelder årstall bør de - for sorteringens skyld - stå i èn kolonne. Det vil vel framgå av årstallene hvilke som er gamle kjøpsteder og hvilke som er nye og egenerklærte? Hvis man ønsker å tydeliggjøre dette ytterligere kan man kanskje bruke farger i rutene, i to-tre ulike farger. (Se her for et eksempel på fargekoder i tabeller.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 12:47 (CET)
Fargekode kan sikkert fungere om det bare gjaldt å skille to typer fra hverandre. Mer komplisert er det fordi enkelte kan føres i to kolonner, to ulike typer årstall. Men noen av dagens byer har fått kjøpstadsrettigheter på 1800-tallet, mistet dem igjen ved kommunesammenslåing, og har igjen tatt bynavn etter 1995. Dette gjelder f.eks. Levanger. (I Nord-Trøndelag er det Steinkjer og Namsos som har 0-siffer på rett plass). Men strengt vurdert er Levanger en by etter lokalt vedtak. Er vi enige om følgende: Kriteriet for å komme med er enter 0 som 3-siffer i kommunenummer, eller by-navn etter lokalt vedtak. --krg 19. jan 2013 kl. 00:01 (CET)

Forsøk på oppsummering kolonner: Navn på by, tettsted, kommune, kommunenummer, fylke og årstall for gjeldende bystatus. --krg 19. jan 2013 kl. 00:06 (CET)

Sorterbar tabelloversikt TEST BY-LISTE rediger

Tabellen kan sorteres ved å klikke på pilene øverst i hver kolonne. Det er 96 offisielle byer i Norge og én bergstad (Røros) pr. november 2007.

By Tettsted Kommune Kommunenummer Fylke Bystatus eller bynavn i Merknader
Alta Alta Alta 2012 Finnmark 1999
Arendal Arendal Arendal 0906 Aust-Agder 1723


Åndalsnes Åndalsnes Rauma 1539 Møre og Romsdal 1996
Åsgårdstrand Åsgårdstrand Horten 0701 Vestfold 2009
Dette ser greit ut. Men kommunenummer kan ikke lenkes, da havner vi på årstall :-) --M O Haugen (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 10:02 (CET)

Må dokumenteres eller korrigeres rediger

Siste avsnitt i artikkelen er som følger: "Noen av de nye byene er vedtatt som byer omfattende hele kommunen de inngår i, mens andre er vedtatt som deler av kommunene de inngår i, og atter andre er vedtatt uten slike spesifikasjoner overhodet. Slik manglende avgrensning forekommer også for en del av de eldre byene fra før 1996, spesielt for kommuner som er resultat av sammenslåing mellom tidligere bykommuner og omliggende landkommuner. Men de fleste av de større byene har formelle og offisielle bydelsinndelinger som definerer byområdet, som da oftest omfatter hele kommunearealet. " Kan noen forklare nærmere hva de to siste setningene betyr, og hvor kilden til disse påstandene er ? krg 25. sep 2013 kl. 01:23 (CEST)

Inkonsekvent rediger

Listen slik den er nå fremstår som inkonsekvent, på minst to måter: Kjøpstedene fremstår med et årstall for sin status som kjøpstad-status, uavhengig av om de har en fortid som ladested eller ikke. Sammenliknet med de byer som forble ladesteder oppgies årstall for ladested-status. Småbyene som mistet sin bystatus på 1960-tallet og fikk den tilbake etter kommunale vedtak er behandlet på ulikt vis, for noen oppgies årstall de opprinnelig fikk sin bystatus (ladestedene var også byer) for andre oppgies årstall for kommunalt vedtak om bystatus. Var vi ikke enige om at årstall for nåværende bystatus skulle oppgies? Det betyr at der det har vært kommunale vedtak som er grunnlag for gjeldende bystatus, er det dette årstallet som skal oppgies.

Je holder fast på at tre kolonner med årstall er nødvendig, og Åsgårdstrand hadde fått alle tre på plass: Opprinnelig ladested, senere kjøpstad, og til slutt by etter vedtak i kommunestyret. krg 23. jul. 2014 kl. 02:11 (CEST)

Takk for gode innspill. Årstallene for bystatus som er benyttet i tabellen er konsekvent årstallet for første formelle (kjente) bystatus, enten det var som ladested, kjøpstad eller bergstad, altså tidspunktet der stedet fikk en offisiell anerkjennelse som by for første gang. Dersom bystatusen senere er mistet og gjenvunnet, er dette angitt i avsnittet under tabellen. Ingen av byene som står oppført med bystatus etter kommunestyrevedtak, har tidligere hatt bystatus. Som du forstår, er det tidspunktet stedet først ble anerkjent som by på som er angitt. Jeg mener at dette er den mest rimelige måten å datere byenes grunnleggelse på. Så vet vi at få byer oppsto av intet, som regel var det en uthavn eller et strandsted eller lasteplass for utskiping av handelsvarer osv. før formell bystatus ble gitt, i andre tilfeller ikke. Det vi må forholde oss til etter mitt syn er tildelingen av offisielle byprivilegier. Jeg vil også understreke at en uttømmende forklaring på prosessene som ledet til den enkelte bys bystatus er for omfattende til å ta med i en slik oversiktsartikkel, slik at man må henvise til artikkelen om den enkelte by for slik detaljert informasjon. Til slutt vil jeg påpeke at det kan være grunn til å granske i detalj om de angitte årstall er de første offisielle for den enkelte by. Mine hovedkilder har vært Store norske leksikons (trykte utgaver) artiler om byene, samt verket Norsk byhistorie, utgitt 2006, (se henvisning i artikkelens historiedel). Mvh Lexicus (diskusjon) 23. jul. 2014 kl. 03:01 (CEST)Svar
Du skriver: Ingen av byene som står oppført med bystatus etter kommunestyrevedtak, har tidligere hatt bystatus. Som du forstår, er det tidspunktet stedet først ble anerkjent som by på som er angitt. Dette er feilaktig i forhold til aktuell bystatus for disse stedene. Dette skulle ikke være en historisk liste, men en liste over dagens byer i Norge med aktuell bystatus. De deles i to kategorier: Byene slik de var definert som bykommuner før 1995, og de byene som har kommet til etterpå etter vedtak i kommunestyrene rundt omkring. Alle småbyene som forsvant i 1960-årene hører ikke til den første kategorien, og heller ikke i den andre, medmindre de har et vedtak i kommunestyret å henvise til. For eksempel Tvedestrand - det skal henvises til vedtak i kommunestyret. Det samme gjelder Levanger og mange andre småbyer. Disse småbyene var uten bystatus i omlag 30 år, og grunnlaget for å kalles by i dag er de kommunale vedtak, ikke historien lenger tilbake. krg 27. jul. 2014 kl. 13:22 (CEST)

Det kan du ha rett i. Samtidig er det jo av en viss leksikalsk interesse når byene fikk offisiell bystatus første gang, dersom de har fått slik status flere ganger. Da jeg redigerte oversikten var det for å gi en mest mulig informativ oversikt over landets nåværende byer. Det er mulig at det ikke er i tråd med denne artikkelens hensikt. Men jeg mener at det bør fremgå i en artikkel på wikipedia når den enkelte byen ble by første gang, og eventuelt hvilken bystatus som ble gitt og når den eventuelt ble mistet eller gitt på ny. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 14:43 (CEST)Svar

Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse rendyrker det historiske aspektet. Der skal alle norske byer med, fra Skiringsal til Moelv og så er det bare å følge på etterhvert. De historiske opplysningene legges inn etter hvert som de graves fram og blir synlige. Her skal Tvedestrand oppføres med årstall for sin ladestedstatus, men historikken videre skal også nevnes i en kommentar. Befolkningstall hører ikke hjemme i denne listen heller. Jeg ser nå at egentlig kan alt puttes inn i en tabell, men jeg tror ikke det er leservennlig. krg 27. jul. 2014 kl. 22:22 (CEST)

Det er fint. Egentlig er jo dette opplysninger som bør ligge i artiklene om den enkelte byen, i den grad vi skal ha artikler om byer, eller eventuelt i artiklene om kommunene som bykjernen ligger i. Så får man litt mer kjøtt på benet ved at det er mulig å sette opplysningene inn i en sammenheng. Jeg synes også at man bør være varsom med å omtale en by som Skien f.eks. som grunnlagt på 1000-tallet, når bystatusen ble tildelt i 1358. Det er jo mange bysamfunn som har utviklet seg gradvis over tid, og den aller tidligste bosettingen på stedet kan være vanskelig å datere. Derfor kan det være fornuftig å basere seg på tildeling av offisiell bystatus når man skal angi når stedet ble by. Jeg vil også vise til at de fleste byene i Norge var svært små, og knapt kan klassifiseres som bysamfunn utifra dagens begreper. Men de hadde jo byrettigheter, og det var jo det som definerte en by. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 22:38 (CEST)Svar

En annen mulighet som jeg har tenkt på er jo at vi kan supplere listen med en mer utførlig artikkel om byutviklingen i Norge, der hovedlinjene og de viktigste byene og handelsnettverkene osv. trekkes frem. Det er jo f.eks. interessant at Kongsberg var en av de største og viktigste byene i Norge, og særlig er jo Bergens dominerende betydning både nasjonalt og internasjonalt noe som bør redegjøres for på en skikkelig måte. Andre særlig viktige byer var jo Tønsberg og Trondheim. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 22:43 (CEST)Svar

Den utførlige artikkelen om byutvikling i Norge finnes allerede, Urbaniseringen av Norge. Som alt annet kan den forbedres, og jeg kunne tenke meg at noe av det du har produsert om kjøpsteder kan flyttes dit fra Liste over byer. krg 28. jul. 2014 kl. 00:03 (CEST)

Skill ut/marker "selvutnevnte" byer rediger

De selvutnevnte byene har ikke "hevd" som byer i befolkningen - og forsøpler oversikten over urbane tettsteder i Norge. Skill på en eller annen måte ut de "byene" som har nominert seg selv til desslike siden 1996! Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.167.43.157 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er ganske greit å få oversikt over hvilke byer hvor kommunestyret har bestemt at det er byer. Se kolonnen "Tildelt av". Alle de nye byene er for øvrig listet opp i avsnittet Lovendring i 1996. --Torstein (diskusjon) 11. jan. 2015 kl. 13:18 (CET)Svar

Referanser rediger

[1] Når en lager referanser bør de være rimelig presise. Jeg antar referansen peker mot en lov eller et dokument med navn. Dette burde være navngitt i referansen: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). §3. krg 11. jan. 2015 kl. 17:39 (CET)

Konglomerat rediger

Denne tabellen ble debattert grundig i 2013. Vi var bl.a. enige om at det ikke finnes statistikk for innbyggertall i byene, slike tall finnes kun for kommuner og tettsteder. Vi var også enige om at det er umulig å avgrense byene på en ensartet måte. bl.a. fordi dagens lov er uklar når det gjelder om byen er en kommune eller et tettsted. I noen tilfelle har en kommune tre byer. At alle skulle sette seg inn i en slik diskusjon før de skriver og omdanner tabellen var selvfølgelig ikke å forvente. Nå har denne tabellen utviklet seg til en artikkel om byer og urbanisering med tre ulike tabeller. Det vi var enige om for to år siden var at tabellen skulle ha følgende kolonner: Navn på by, tettsted, kommune, kommunenummer, fylke og årstall for gjeldende bystatus. Hva synes vi nå om denne artikkelen/tabellen? krg 18. apr. 2015 kl. 01:10 (CEST)

Det er vel bare å slette den forvirrende innbyggerkolonnen? --Avilena (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 23:58 (CEST)Svar
Jeg slettet kolonnen. --Avilena (diskusjon) 4. jul. 2015 kl. 16:55 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Liste over norske byer. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. jul. 2017 kl. 17:21 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Liste over norske byer. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. jun. 2023 kl. 07:44 (CEST)Svar

Tilbake til siden «Liste over norske byer».