Christian IX av Danmark

konge av Danmark

Christian IX (født 8. april 1818Gottorp slott i hertugdømmet Slesvig, død 29. januar 1906Amalienborg slott i København) var Danmarks konge 18631906. Han ble kalt «Europas svigerfar» fordi hele fire av hans sønner og døtre ble giftet inn i en rekke framtredende europeiske konge- og fyrstehus.

Christian IX av Danmark
Konge av Danmark
Christian IX af Henrik Olrik.jpg
Født8. april 1818
Gottorp slott, hertugdømmet Slesvig
Død29. januar 1906
Amalienborg slott i København
Beskjeftigelse Monark, offiserRediger på Wikidata
Embete Danmarks monark (18631906), hertug av Slesvig (18631864), hertug av Holsten (18631864), hertug av Lauenburg (18631864)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-UniversitätRediger på Wikidata
Ektefelle Louise av Hessen-Kassel
Far Vilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-GlücksburgRediger på Wikidata
Mor Luise Caroline av Hessen-KasselRediger på Wikidata
Søsken
Barn Frederik VIII
Alexandra av Storbritannia
Vilhelm (Georg I av Hellas)
Dagmar (keiserinne Maria Feodorovna av Russland)
Prinsesse Thyra
Valdemar av Danmark
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Gravlagt Roskilde domkirkeRediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, Den sorte ørns orden, Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1863)[1], Andreasordenen, Det kongelige Victoriakjedet (1904), Elefantordenen (1843), Dannebrogordenen, Den Norske Løve, Annunziataordenen, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkorsridder av Italias kroneorden, Hosebåndsordenen, Serafimerordenen (1848), Den wendiske krones husorden, Frelserens ordenRediger på Wikidata
Regjeringstid18631906
ValgspråkMed Gud for ære og ret
Våpenskjold
Christian IX av Danmarks våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

 
Prins Christians fødested Gottorp slott, fotografert i 2007.

Prins Christian ble født 8. april 1818 på besteforeldrenes residens Gottorp slott nær byen Schleswig i hertugdømmet Schleswig. Han ble født prins av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Beck og var den fjerde sønnen av hertug Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck og prinsesse Luise Caroline av Hessen-Kassel. Han ble oppkalt etter sin mors fetter, prins Christian Frederik av Danmark, som hadde vært konge i Norge i 1814, ble konge av Danmark som Christian VIII i 1839, og som også var hans fadder.[2]

Prins Christians far var overhoved for slekten Schleswig-Holstein-Sønderborg-Beck, en fjern og ubetydelig sidelinje til det dansk-norske kongehuset, Huset Oldenburg. Familien stammet fra kong Christian III av Danmark og Norges yngre sønn, hertug Hans den yngre av Sønderborg, hvis barnebarn August Philip, etter at han anskaffet seg eiendommen Haus Beck i Westfalen i 1646, tok tittelen Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck.[3]

Etter farens tidlige død flyttet Christian til København. Det danske kongeparet Frederik VI og Marie Sofie Frederikke hadde ingen sønner som levde til voksen alder og tok seg derfor av ham. Dronningen var hans tante og kongen tilhørte samme slekt som ham, selv om slektskapet gikk langt tilbake. Christians eldste bror, hertug Carl av Glücksborg, ble i 1838 gift med kongeparets yngste datter, prinsesse Vilhelmine.

TronfølgerRediger

 
Christian IX med familie malt av Laurits Tuxen

I 1851 anbefalte den russiske keiseren at prins Christian rykket opp i den danske arvefølgen. Året etter fikk dette forslaget støtte av stormaktene, og i 1853 godkjente den danske riksdagen en ny lov som gjorde Christian til tronfølger i Danmark. En ny tronfølgelov var nødvendig siden hverken Frederik VII eller arveprins Ferdinand hadde noen sønner.

I virkeligheten var det prins Christians hustru, Louise av Hessen-Kassel, som var en av de nærmeste arvingene til den danske krone. De andre, nærmere, arvingene fra huset Hessen gav avkall på arveretten til fordel for Louise og hennes mann. Christian og Louise ble gift i 1842. Hun var Christian VIIIs niese og Frederik VIIs kusine, men nå kunne hennes mann nyte godt av denne arveretten.

KongeRediger

Christian ble konge av Danmark den 15. november 1863, ved Frederik VIIs død.[4] Han tok valgspråket Med Gud for ære og ret.

Som tronfølger hadde Christian lenge hatt liten innflytelse på grunn av grevinne Danners mistro og Christians anslutning til helstatens politiske system (det vil si at Danmark, Slesvig og Holstein skulle være likeberettigede deler innen en «helstat»). Først Carl Georg Andræ, til hvem han alltid hadde kjent seg nært knyttet, gav ham i 1856 sete i statsrådet. I november 1863 nektet imidlertid Andræ (likesom senere i 1870) å danne regjering, og Carl Christian Hall med en bred folkeopinion bak seg drev Christian til å mot sin vilje den 18. november 1863 å stadfeste den såkalte novemberforfatningen, som innebar att Slesvig ble innforlivet med Danmark mens derimot Holstein ble utskilt. Dette utløste raseri i de tyske statene, førte i 1864 til den dansk-tyske krig.[4]

Under krigen oppviste Christian et stort personlig mot, men hans ønske om en løsning ved personalunion med Schleswig-Holstein øket den uvillige stemningen mot ham. I 1870 innla han personlige fortjenester ved Danmarks fastholdelse av nøytraliteten under den fransk-tyske krig. Under forfatningsstriden stod Christian helt klart på Jacob Brønnum Scavenius Estrup og landtingshøyres side, og de lange politiske konfliktene omkring spørsmålet tæret hardt på haom. I1901 aksepterte han til slutt folketingsparlamentarismen ved å godkjenne den liberale regjeringen under Johan Henrik Deuntzer.[4]

EtterkommereRediger

For alle hans etterkommere, se denne lista

ReferanserRediger

  1. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bramsen 1992, s. 103
  3. ^ Bramsen 1992
  4. ^ a b c Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 50. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Frederik VII 
Danmarks konge
Etterfølger:
 Frederik VIII 

StamtavleRediger