Johan Henrik Deuntzer
dansk diplomat
| Johan Henrik Deuntzer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1845 København | ||
| Død | 16. november 1918 (73 år) Charlottenlund slott | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, dommer | ||
| Parti | Venstre, Radikale Venstre | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Royal Victorian Order, æresdoktor ved Universitetet i Oslo | ||
| Danmarks statsminister | |||
| 1901–1905 | |||
| Forgjenger | Hannibal Sehested | ||
| Etterfølger | J.C. Christensen | ||
Johan Henrik Deuntzer (født 20. mai 1845 i København, død 16. november 1918 i Charlottenlund[1]) var en dansk jurist, akademiker og politiker fra Venstre. Han var Danmarks statsminister og utenriksminister i regjeringen Deuntzer 24. juli 1901–14. januar 1905.[2] Han var den første danske statsministeren fra partiet Venstre.
Deuntzer ble cand.jur. i 1867. I perioden 1872–1901 var han professor i sivilrett. Han var ekstraordinær assessor i den danske høyesterett fra 1894, og i samme år ble han også æresdoktor ved Københavns Universitet.
Deuntzer var innehaver av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn. [1]
ReferanserRediger
- ^ a b J.H. Deuntzer fra Dansk biografisk leksikon, 3. utgave 1979-1984, (besøkt 1. februar 2014)
- ^ Regeringen Deuntzer fra Statsministeriet (Besøkt 1. februar 2014)
| Forgjenger: Hannibal Sehested |
Danmarks utenriksminister (1901–1905)
|
Etterfølger: Frederik Raben-Levetzau |