Jens Christian Christensen
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| J.C. Christensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. november 1856 Jylland | ||
| Død | 19. desember 1930 (74 år) Ringkøbing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Parti | Venstrereformpartiet, senere Venstre | ||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
| Danmarks statsminister | |||
| 1905–1908 | |||
| Forgjenger | Johan Henrik Deuntzer | ||
| Etterfølger | Niels Neergaard | ||
Jens Christian Christensen (født 21. november 1856 i Påbøl på Jylland i Danmark, død 19. desember 1930) var en dansk politiker (V). Han var Danmarks statsminister 1905–1908 og landets ledende politiske figur de første par tiårene av nittenhundretallet.
J.C. Christensen (der «J.C.» ble uttalt «I.C.») ble innvalgt i Folketinget i 1890. Han ble her tilknyttet Christen Bergs radikale fløy av Venstre, og da han ble formann i Finansutvalget i 1895 svekket han stadig de borgerlige regjeringene ved å holde tilbake midler. I 1897 ble han formann i Venstrereformpartiet.
Etter systemskiftet i 1901 ble Venstre ledende i dansk politikk, og J.C. Christensen ble kirke- og undervisningsminister i Regjeringen Deuntzer. Han var på mange måter regjeringens sterke mann, og da Deuntzer måtte gå av overtok Christensen selv vervet som statsminister. Christensen måtte imidlertid gå av allerede i 1908 etter den såkalte Alberti-skandalen. Christensen ble da stilt for riksrett, men ble frikjent tross kraftig kritikk.
Også etter statsministerperioden var J.C. Christensen en sentral spiller i dansk politikk. Han ble forsvarsminister i 1909, og Venstre-leder fra 1910. Under første verdenskrig var han minister uten portefølje i regjeringen Zahle II, og i 1920–1922 var han kirkeminister i regjeringen Neergaard.
Karikatur av J. C. Christensen i vittighetsbladet Klods-Hans 1905
