Jens Christian Christensen

dansk politiker

Jens Christian Christensen (J.C. Christensen (der «J.C.» ble uttalt «I.C.») (født 21. november 1856 i Påbøl på Jylland, død 19. desember 1930 i Hee) var en dansk lærer og politiker (V), som var Danmarks statsminister (konseilspræsident) fra 1905 til 1908.[2][3]

Jens Christian Christensen
Jens Christian Christensen.png
Født21. nov. 1856[1]Rediger på Wikidata
JyllandRediger på Wikidata
Død19. des. 1930[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Ringkøbing, Hee[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, lærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Gedved SeminariumRediger på Wikidata
Søsken Marie ChristensenRediger på Wikidata
Parti Venstrereformpartiet, senere Venstre
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Danmarks kirkeminister
5. mai 1920–15. august 1922
RegjeringNeergaard II
ForgjengerEmil Ammentorp
EtterfølgerJacob Appel
Minister uten portefølje
(kontrollminister)
30. september 1916–16. januar 1918
RegjeringZahle II
Danmarks statsminister
14. januar 1905–12. oktober 1908
RegjeringChristensen I og II
ForgjengerJohan Henrik Deuntzer
EtterfølgerNiels Neergaard
Danmarks forsvarsminister
16. august 1909–18. oktober 1909
RegjeringHolstein-Ledreborg
ForgjengerNiels Neergaard
EtterfølgerLudvig Holstein-Ledreborg
14. januar 1905–12. oktober 1908
RegjeringChristensen I og II
EtterfølgerNiels Neergaard
Danmarks kultusminister
24. juli 1901–14. januar 1905
RegjeringDeuntzer
ForgjengerJens Jakobsen Kokholm Bjerre
EtterfølgerEnevold Sørensen
Folketingsmedlem
1890–1924
ValgkretsRingkøbingkredsen

Christensen ble innvalgt i Folketinget i 1890. Her stilte han seg snart i ledelsen av det nydannede Venstrereformpartiet som kjempet frem parlamentarismen i Danmark.

Etter systemskiftet i 1901 ble Venstre ledende i dansk politikk, og Christensen ble kultusminister (kirke- og undervisningsminister) i Regjeringen Deuntzer.[4] Da Deuntzer måtte gå av overtok Christensen selv som statsminister.

Christensen måtte imidlertid gå av allerede i 1908 etter den såkalte Alberti-skandalen, hvor tidligere justisminister Peter Adler Alberti sto anklaget og senere ble dømt for dokumentfalsk og bedrageri.[5] Christensen ble stilt for riksrett, men ble frikjent tross kraftig kritikk.[6]

Også etter statsministerperioden var J.C. Christensen en sentral person i dansk politikk. Han ble forsvarsminister i 1909, og Venstre-leder fra 1910. Under første verdenskrig var han minister uten portefølje i regjeringen Zahle II, og i 1920–1922 var han kirkeminister i Regjeringen Neergaard II.[7][8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, oppført som J.C. Christensen, besøkt 17. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Regeringen Christensen I» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
  3. ^ «Regeringen Christensen II» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
  4. ^ «Regeringen Deuntzer» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
  5. ^ «Folketingsvalget 1909» (dansk). Danmarkshistorien.dk / Aarhus Universitet. Besøkt 17. august 2020. 
  6. ^ «Jens Christian Christensen». Store norske leksikon. Besøkt 17. august 2020. 
  7. ^ «Regeringen Zahle II» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
  8. ^ «Regeringen Neergaard II» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020.