Wikipedia

Aleksander III av Russland

Aleksander III (russisk: Александр III Александрович [Aleksandr III Aleksandrovitsj]; født 26. februarjul./ 10. mars 1845greg. i St. Petersburg, død 20. oktoberjul./ 1. november 1894greg. i Livadija på Krim) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1881 til 1894. Han ble etterfulgt av sin sønn Nikolaj II.

Aleksander III av Russland
FødtАлександр Александрович
26. feb. 1845[1][2]Rediger på Wikidata
Anitsjkovpalasset (Det russiske keiserdømmet, St. Petersburg)[3][4][5]
Død20. okt. 1894[6][7]Rediger på Wikidata (49 år)
Livadiapalasset (Det russiske keiserdømmet, Livadija, Yalta Uyezd, Guvernementet Taurida)[8][9][10]
BeskjeftigelseMonark, kunstsamler Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMaria Feodorovna (1866–)[11][12][13]
FarAleksander II av Russland[2]
MorMaria Aleksandrovna[2]
Søsken
10 oppføringer
Aleksandra Aleksandrovna av Russland (eldre søster)
Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland (eldre bror)
Vladimir Aleksandrovitsj av Russland (yngre bror)
Aleksej Aleksandrovitsj av Russland (yngre bror)
Maria Alexandrovna av Russland (yngre søster)
Sergej Aleksandrovitsj Romanov (yngre bror)
Pavel Aleksandrovitsj av Russland (yngre bror)
Georgij Aleksandrovitsj Jurjevskij (yngre halvbror)
Olga Aleksandrovna Jurjevskaja (yngre halvsøster)
Jekaterina Jurjevskaja (yngre halvsøster)
Barn
6 oppføringer
Nikolaj II av Russland[2][14]
Aleksander Aleksandrovitsj av Russland
Georg Aleksandrovitsj av Russland[15][2]
Ksenia Aleksandrovna av Russland[16][2]
Mikhail Aleksandrovitsj av Russland[17][2]
Olga Aleksandrovna av Russland[18][2]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtPeter- og Pauluskatedralen
Medlem avVitenskapsakademiet i St. Petersburg (1866–)
Russian Geographical Society (1866–)
Imperial Russian Historical Society (1867–)
Imperial Society for the Encouragement of the Arts (1879–)
Utmerkelser
53 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Den sorte ørns orden (1857)
Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr
1. klasse av Sankta Annas orden (1845)
Den hvite ørns orden (1845)
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1865)
1. klasse av Sankt Vladimirs orden (1877)
Stjerneordenen (1877)
Andreasordenen (1845)
Gullsverd for tapperhet (1878)
Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1881)
2. klasse av Sankt Georgsordenen (1877)
Ludvigsordenen (1857)
4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1864)
Den württembergske kroneorden (1864)
Order of St. George (1865)
Guelferordenen (1865)
Den nederlandske løves orden (1865)
Elefantordenen (1865)
Serafimerordenen (1865)
Hubertusordenen (1865)
Storbånd av Leopoldsordenen (1865)[19]
Den wendiske krones husorden (1865)
Annunziataordenen (1865)
Storkors av Tårn- og sverdordenen (1865)
Den hvite falks husorden (1865)
Det gyldne skinns orden (1865)
Sydkorsordenen (1866–)
Osmanieordenen (1866)
Dannebrogordenen (1866)
Frelserens orden (1866)
Sankt Stefans orden (1866)
Rutekronens husorden (1866)
Danilo Is orden (1867)
2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1870)
Avizordenen (1873)
Pour le Mérite (1877)
Takovo-ordenen (1878)
Medal in memory of Russo-Turkish War 1877–78 (1878)
St. Olavs Orden (1879)
Den oppadstigende sols orden (1880)
Storkors av Æreslegionen
Hausorden von Hohenzollern
Den oldenburgske hus- og fortjenstorden
Den nassauske husorden av den gylne løve
Malteserordenen
Storkorset av Kristusordenen (Portugal)
Crucea „Trecerea Dunării”
Ordenen for mot
Chakri-ordenen
Royal Order of Kamehameha I
Sankt Stanislaus-ordenen
Signatur
Aleksander III av Russlands signatur
Aleksander III av Russland på Commons

Liv og virke rediger

Alexander var født i St. Petersburg som nest eldste sønn av Aleksander II og dennes hustru Maria Aleksandrovna, og ble oppdratt sammen med sin 17 måneder eldre bror, tsarevitsj (kronprins) Nikolaj.

 
Alexander og Maria i København 1893

Nikolaj Aleksandrovitsj (1843–1865) døde ung i Nice. Alexander III arvet da både tronfølgerrettighetene og den blivende kronprinsessen. Nikolaj hadde i 1864 forlovet seg med prinsesse Dagmar av Danmark. I 1866 forlovet Alexander og Dagmar seg, og etter sin konversjon til ortodoksien tok hun navnet Maria Fjodorovna.

Han deltok som offiser i den russisk-tyrkiske krig (1877–1878).

Da han ble tsar i 1881 hadde han mange planer om forandringer. Hans tid og ettermæle ble imidlertid preget av kampen mot nihilistene og Narodnik og av antisemittiske tiltak, blant annet gjennom mailovene av 1882. I hans siste år ble Russland hjemsøkt av hungersnød, både i 1891 og 1892.

 
Aleksander III og hans familie blir velsignet av Jesus. Maleri av Ivan Makarov

Referanser rediger

  1. ^ EB-11 / Alexander III. (tsar), «... was born on the 10th of March 1845.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h ESBE / Alexander III[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ iranian.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.princeton.edu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ EB-11 / Alexander III. (tsar), «He died at Livadia on the 1st of November 1894, and was succeeded by his eldest son, Nicholas II.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ESBE / Alexander III, «С тех пор болезнь развивалась скачками и привела к смертельному исходу 20 октября 1894 г. Диагноз, поставленный врачами, определял болезнь как «хронический интерстициальный нефрит с последовательным поражением сердца и сосудов, геморрагический инфаркт в левом легком, с последовательным воспалением».»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ ESBE / Livadija, tsarskoje imenije v Krymu, «В этом дворце, в небольшой комнате 2-го этажа, 20 окт. 1894 г. скончался имп. Александр III.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.freewebs.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ sputniknews.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ ESBE / Marija Feodorovna, zjena Aleksandra III, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ ESBE / Alexander III, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «28 октября 1866 г. состоялось бракосочетание е. в. с дочерью датского короля Христиана IX и королевы Луизы Софиею-Фредерикою-Дагмарою, нареченною при замужестве Мариею Федоровною (ныне императрица Всероссийская).»[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Peerage person ID p10069.htm#i100687, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Q22344520[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Q24398293[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Q20990974[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ ESBE / Mikhail Aleksandrovitsj, velikij knjaz[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ ESBE / Olga Aleksandrovna[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ verkets språk fransk, archives.bruxelles.be, besøkt 3. juni 2023[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Sylvain Bensidoun: Alexander III: 1881–1894. – Paris: Sedes, 1990
  • Edith M. Almedingen: Die Romanows. Die Geschichte einer Dynastie. Russland 1613–1917. Ullstein, Frankfurt am Main 1995, ISBN 3-548-34952-8
  • Gudrun Ziegler: Das Gold der Zaren, Heyne, München 2000, ISBN 3-453-17988-9

Eksterne lenker rediger

Aleksander III av Russland – stamtavle i tre generasjoner
Aleksander III av Russland Far:
Aleksander II 		Farfar:
Nikolaj I 		Farfars far:
Paul
Farfars mor:
Sophie Dorothea av Württemberg
Farmor:
Charlotte av Preussen 		Farmors far:
Fredrik Vilhelm III av Preussen
Farmors mor:
Louise av Mecklenburg-Strelitz
Mor:
Maria av Hessen-Darmstadt 		Morfar:
Ludvig II av Hessen-Darmstadt 		Morfars far:
Ludvig I av Hessen-Darmstadt
Morfars mor:
Louise av Hessen-Darmstadt
Mormor:
Vilhelmine av Baden 		Mormors far:
Karl Ludvig av Baden
Mormors mor:
Amalia av Hessen-Darmstadt
Forgjenger:
 Aleksander II  		Tsar av Russland
 Etterfølger:
 Nikolaj II 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aleksander_III_av_Russland&oldid=22766614»