Christian IX av Danmark
| Christian IX av Danmark Konge av Danmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. april 1818 Gottorp  | ||
| Død | 29. januar 1906 Amalienborg | ||
| Gravlagt | Roskilde domkirke |
||
| Ektefelle | Louise av Hessen-Kassel | ||
| Far | Vilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg |
||
| Mor | Luise Caroline av Hessen-Kassel |
||
| Søsken | 9 oppføringer
Marie av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, Frederikke av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, Carl av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, Vilhelm av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, Louise av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, Julius av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, Hans (1825–1911), Nikolaus av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg
|
||
| Barn | Frederik VIII Alexandra av Storbritannia Vilhelm (Georg I av Hellas) Dagmar (keiserinne Maria Feodorovna av Russland) Prinsesse Thyra Valdemar av Danmark |
||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität |
||
| Beskjeftigelse | Monark, offiser |
||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, Den sorte ørns orden, Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1863)[1], Andreasordenen, Det kongelige Victoriakjedet (1904), Elefantordenen (1843), Dannebrogordenen, Den Norske Løve, Annunziataordenen, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkorsridder av Italias kroneorden, Hosebåndsordenen, Serafimerordenen (1848), Den wendiske krones husorden
|
||
| Regjeringstid | 1863–1906 | ||
| Valgspråk | Med Gud for ære og ret | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Christian IX (født 8. april 1818 på Gottorp slott i hertugdømmet Slesvig, død 29. januar 1906 i København) var Danmarks konge 1863–1906. Han ble kalt «Europas svigerfar» fordi hele fire av hans sønner og døtre ble giftet inn i en rekke framtredende europeiske konge- og fyrstehus.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Christian var sønn av Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og Luise Caroline av Hessen-Kassel. Etter farens tidlige død flyttet Christian til København. Det danske kongeparet Frederik VI og Marie Sofie Frederikke hadde ingen sønner som levde til voksen alder og tok seg derfor av ham. Dronningen var hans tante og kongen tilhørte samme slekt som ham, selv om slektskapet gikk langt tilbake. Christians eldste bror, hertug Carl av Glücksborg, ble i 1838 gift med kongeparets yngste datter, prinsesse Vilhelmine.
TronfølgerRediger
.jpg)
I 1851 anbefalte den russiske keiseren at prins Christian rykket opp i den danske arvefølgen. Året etter fikk dette forslaget støtte av stormaktene, og i 1853 godkjente den danske riksdagen en ny lov som gjorde Christian til tronfølger i Danmark. En ny tronfølgelov var nødvendig siden hverken Frederik VII eller arveprins Ferdinand hadde noen sønner.
I virkeligheten var det prins Christians hustru, Louise av Hessen-Kassel, som var en av de nærmeste arvingene til den danske krone. De andre, nærmere, arvingene fra huset Hessen gav avkall på arveretten til fordel for Louise og hennes mann. Christian og Louise ble gift i 1842. Hun var Christian VIIIs niese og Frederik VIIs kusine, men nå kunne hennes mann nyte godt av denne arveretten.
KongeRediger
Christian ble konge av Danmark den 15. november 1863, ved Frederik VIIs død.[2] Han tok valgspråket Med Gud for ære og ret.
Som tronfølger hadde Christian lenge hatt liten innflytelse på grunn av grevinne Danners mistro og Christians anslutning til helstatens politiske system (det vil si at Danmark, Slesvig og Holstein skulle være likeberettigede deler innen en «helstat»). Først Carl Georg Andræ, til hvem han alltid hadde kjent seg nært knyttet, gav ham i 1856 sete i statsrådet. I november 1863 nektet imidlertid Andræ (likesom senere i 1870) å danne regjering, og Carl Christian Hall med en bred folkeopinion bak seg drev Christian til å mot sin vilje den 18. november 1863 å stadfeste den såkalte novemberforfatningen, som innebar att Slesvig ble innforlivet med Danmark mens derimot Holstein ble utskilt. Dette utløste raseri i de tyske statene, førte i 1864 til den dansk-tyske krig.[2]
Under krigen oppviste Christian et stort personlig mot, men hans ønske om en løsning ved personalunion med Schleswig-Holstein øket den uvillige stemningen mot ham. I 1870 innla han personlige fortjenester ved Danmarks fastholdelse av nøytraliteten under den fransk-tyske krig. Under forfatningsstriden stod Christian helt klart på Jacob Brønnum Scavenius Estrup og landtingshøyres side, og de lange politiske konfliktene omkring spørsmålet tæret hardt på haom. I1901 aksepterte han til slutt folketingsparlamentarismen ved å godkjenne den liberale regjeringen under Johan Henrik Deuntzer.[2]
EtterkommereRediger
- For alle hans etterkommere, se denne lista
- Frederik VIII av Danmark
- Alexandra av Storbritannia gift med Edvard VII av Storbritannia
- Vilhelm (Georg I av Hellas) gift med storhertuginne Olga av Russland
- Dagmar (keiserinne Maria Feodorovna av Russland) gift med Aleksander III av Russland
- Thyra av Danmark gift med Ernst August II av Hannover
- Valdemar av Danmark gift med Marie av Orleans
ReferanserRediger
- ^ web.archive.org
- ^ a b c Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 50.
LitteraturRediger
- Bramsen, Bo (1992). Huset Glücksborg. Europas svigerfader og hans efterslægt. 2. udgave. København: Forum. ISBN 87-573-1843-6 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). - Buk-Swienty, Tom (2008). Slagtebænk Dybbøl – 18. april 1864 – historien om et slag. 1. udgave. København: Gyldendal. ISBN 978-87-02-05000-4.
- Buk-Swienty, Tom (2010). Dommedag Als: 29. juni 1864: kampen for Danmarks eksistens. 1. udgave. København: Gyldendal. ISBN 978-87-02-07553-3.
- Clemmesen, Michael H.; Frantzen, Ole L.; Friis, Thomas Wegener (2010). Danmarks krigshistorie. København: Gads Forlag. ISBN 978-87-12-04579-3.
- Hvidt, Kristian (1990). Det folkelige gennembrud og dets mænd. 1850–1900. Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie. Bind 11. København. ISBN 8700522066.
- Jørgensen, Harald (1970). Statsrådets forhandlinger 1863-1864, bd.IX. Møderne i Geheimestatsrådet 19. januar 1863–8.juli 1864. København: Rigsarkivet.
- Neergaard, Niels (1916). Under Junigrundloven, en Fremstilling af det danske Folks politiske Historie fra 1848 til 1866. Bd. 2, Hæfte 2. København: Gyldendal.
- Olden-Jørgensen, Sebastian (2003). Prinsessen og det hele kongerige. Christian IX og det glücksborgske kongehus. København: Gad. ISBN 871-20-4051-7.
- Skou, Kaare R. (2008). Land at lede: Folkestyrets dramatiske historie fra Grevinde Danner til Anders Fogh. København: Lindhardt og Ringhof. ISBN 978-87-11-31059-5.
- Scocozza, Benito (1997). Politikens bog om danske monarker. København: Politikens Forlag. ISBN 87-567-5772-7.
- Scocozza, Benito; Jensen, Grethe (1999). Danmarkshistoriens Hvem, Hvad og Hvornår. København: Politikens Forlag. ISBN 87-567-6094-9.
- Christian 9. i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1889)
Eksterne lenkerRediger
| Forgjenger: Frederik VII |
Danmarks konge |
Etterfølger: Frederik VIII |