Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-02

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Kan små artikler få status som anbefalt eller utmerket?

jeg tenker på det at alle de artiklene som har fått status som anbefalt/utmerket er temmelig omfattende. I den forbindelse lurte jeg på om mindre stubb-lignende artikler har noen sjanse til å få denne statusen. Det er jo mange ting, fenomener og personer som er notable nok til å stå her, men som samtidig ikke har utrettet så mye at man kan skrive en hel A4-side om dem/det. Kan en artikkel som består av f.eks 8-12 linjer klare å oppnå en slik status om den er velformulert og innholdsrik nok i forhold til det som forventes?--Ezzex 26. des 2007 kl. 19:40 (CET)

8–12 linjer kan ikke det fordi det skal være en viss lengde på AA/UA. Man kan slenge inn litt om oppveksten o.a. Har man ikke nok stoff ril å fylle et skjermbilde en gang bør man kanskje revurdere vedkommendes notabilitet? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 26. des 2007 kl. 20:03 (CET)

«Har man ikke nok stoff ril å fylle et skjermbilde en gang bør man kanskje revurdere vedkommendes notabilitet?» Det der synes jeg er drøyt sagt.--Ezzex 26. des 2007 kl. 21:39 (CET)

Det er vel et noe vanskelig mål på en artikkel. Det skal lite tekst til for å fylle 320x240 piksler på mobilen, og ditto mer til for å fylle en skjerm på 2048x2048. — Jeblad 26. des 2007 kl. 21:43 (CET)

Enig. Dessuten synes jeg vi bør ha plass til artikler som Verica Šerifović (opprettet av H92), selv om den bare inneholder to tekstlinjer (på min skjerm). Bruker:Guaca, 26. des 2007 kl. 21:47}}

Det er mulig jeg brukte et litt umulig eksempel, da det finnes mange forskjellige skjermstørrelser, selv har jeg en relativt stor skjerm. Jeg beklager det lille „oppstyret“ mitt utsagn tydeligvis har forårsaket. Poenget er at korte artikler er for korte ifølge kravene, som Kph nevner nedenfor. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 26. des 2007 kl. 23:20 (CET)

En viss lengde er et av de sentrale kravene til anbefalte og utmerkede artikler. Det er ikke noe galt med kortere artikler, men vitsen med anbefalt/utmerket er at de er særlig gjennomarbeidet og omfattende. Kph 26. des 2007 kl. 22:38 (CET)

har full forståelse for det, men noen tema/biografier vil uansett ha et temmelig begrenset mengde med relevant stoff i forhold til omtrent alle de anbefalte/utmerkede artikler her, som er temmelig lange og omfattende. Vi burde kanskje opprette en egen utmerked/anbefalt-klassifisering for korte artikler. Vi kan ikke bare fylle små artikler med en masse tomt prat for å gjøre dem omfattende nok til anbefalt/utmerket.--Ezzex 26. des 2007 kl. 23:03 (CET)

Det er sant, alt som skrives må være relevant. Jeg ser poenget ditt med at meget gode (og samtidig korte) artikler kan få et symbol, på lik linje med anbefalte og utmerkede artikler, men spørsmålet er om det blir litt mye av det gode. Ingen andre wikier opererer med noe slikt, så vidt jeg vet. Mvh Tpb 26. des 2007 kl. 23:12 (CET)

Små artikler på en 3-4 linjer kan vanskelig kategoriseres som anbefalt/utmerket, men hva med melomstore artikler som f.eks Magnum, P.I. og Chaim Weizmann (nå har for ordens skyld disse artiklene helt klart et potensiale for å bli betraktelig større, men jeg bruker størrelsen som eksempel). Kan slike mellomstore artikler nå opp til anbefalt/utmerket? De er langt større en små stubber, men samtidig langt kortere enn de artikler som tradisjonellt har fått klassifiseringen utmerket/anbefalt? --Ezzex 26. des 2007 kl. 23:21 (CET)

I utgangspunktet vil jeg si at det er ikke et krav i seg selv at artikkel må være lang for å bli anbefalt eller utmerket, men den blir gjerne det hvis den skal dekke det som er naturlig å nevne innenfor et gitt emne. En stubb kan ikke bli nominert for mer kan sannsynligvis sies om stubbens emne. Men jeg kan tenke meg at vi kan ha en anbefalt artikkel eller utmerket som i og for seg ikke er spesielt lang, eksempelvis en mellomstore artikkel, hvis den dekker det som er å si om emnet. Det kommer vel an på emnet. Lengden er altså ikke et mål i seg selv: en artikkel på 4 A4-sider er ikke nødvendigvis halvparten så bra som en på 8 A4-sider. --Finn Bjørklid 26. des 2007 kl. 23:43 (CET)

Jeg synes artikkelens lengde må ses i sammenheng med mengden tilgjengelig informasjon. Gode, medium lange artikler om tema/personer det er vanskelig å finne informasjon om må kunne bli anbefalt, og gjerne også utmerket. Ssu 26. des 2007 kl. 23:38 (CET)

Det var noen som nominerte Bachs juleoratorium til anbefalt. Den syns jeg er en helt grei artikkel, men litt for kort til å bli anbefalt. Når det gjelder eksempelet Weizmann er det hva man kaller en «stor stubb» eller «kjempestubb», gitt temaet, som det er mulig å skrive veldig mye om, og artikkelen er ganske langt fra å bli anbefalt. Jeg tror det er mulig å skrive mer enn det er gjort om Weizmann i de fleste typer artikler. Hvis det ikke er mulig å skrive mer enn det er gjort i artikkelen om Weizmann, kan jeg ikke se at det er noen grunn til å fremheve artikkelen på en spesiell måte – det blir som nevnt over for mye av det gode. Målet er ikke å sette en anbefaltlapp eller tilsvarende på enhver artikkel, men på et lite utvalg (hvertfall med et tidsperspektiv på de neste årene) som det er gjort spesielt mye arbeid med og som skiller seg klart ut.

De formelle kravene for hhv. anbefalte og utmerkede er «en viss lengde og behandle sitt tema forholdsvis grundig» og «omfattende og beskrive sitt emne svært grundig». Hva som er «en viss lengde» og «omfattende» er noe som må avgjøres skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle, og da er det selvsagt også naturlig å se på hvor mye det er mulig å skrive om temaet. Kph 27. des 2007 kl. 01:42 (CET)

Nå brukte jeg for ordens skyld artiklene om Weizmann og Magnum P.I. bare som eksepler på å illustrere lengde.--Ezzex 27. des 2007 kl. 17:58 (CET)

Godt sagt. Jeg vil understreke at en stubb ikke kan bli anbefalt eller utmerket av den grunn at mer kan sies. På nynorsk Wiki kalles en stubb for en spire, nettopp for å understreke at en slik artikkel kan bli noe mer. --Finn Bjørklid 27. des 2007 kl. 11:07 (CET)

Det er ikke noe formelt i veien for at korte artikler kan bli anbefalte, men som regel vil det at artikkelen er kort henge sammen med et annet, viktigere problem: nemlig at en kort artikkel som regel ikke beskriver mange nok sider ved emnet. Når det f.eks. gjelder artikkelen Hajj, som jeg har skrevet mye av, og selv nominerte (not one of my brightest wikipedian moments) er lengde et mulig problem ved artikkelen, men etterhvert ble det tydelig for meg at det er minst like problematisk at artikkelen mangler et vesentlig perspektiv, den har ikke noe avsnitt om Hajj gjennom tidene. Innfallsvinkler som mangler er etter min vurdering et viktigere problem enn rettskriving; husk f.eks. hvordan artikkelen om Sopranos vokste da avsnittet «Særtrekk ved serien» ble tilføyd. Mvh --MHaugen 28. des 2007 kl. 00:08 (CET)

Hva med bilder?

Et relatert spørsmål er: Kan en artikkel uten illustrasjoner få status som anbefalt eller utmerket? Illustrasjoner nevnes ikke blant de kravene Finn Bjørklid lister opp, men det er få (om noen) ikke illustrerte artikler som har oppnådd slik status. LassiS 27. des 2007 kl. 11:20 (CET)

De kravene vi har står på Wikipedia:Kandidatsider. Der står det: "i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)". Så svaret er ja, artikler uten illustrasjoner kan godt bli utmerkede hvis det er naturlig. Jeg kunne kanskje tenke meg at artikler om noen matematiske emner e.l. ville være vanskelige å illustrere med vanlige illustrasjoner. Kravene vi har er ganske fleksible, og åpne for et fornuftig skjønn på de fleste områder. De sier først og fremst noe om målet, og overlater tolkningen til de som vurderer artiklene. Kph 27. des 2007 kl. 11:32 (CET)

For matematiske emner vil jeg tro at utledninger og formler dekker behovet for illustrasjon: $Areal=\pi r^{2}$. ZorroIII 27. des 2007 kl. 12:03 (CET)

Ganske uenig... Det er mulig at noen blant oss har sansen for abstrakt matematikk, men for anbefalte artikler synes jeg absolutt man skal ha et krav om å illustrere det man beskriver. F.eks finnes det jo et rikholdig utvalg av sirkler på commons til å illustrere $Areal=\pi r^{2}$. Se f.eks også Funksjon (Matematisk) fra artikkelkonkurransen.hd 27. des 2007 kl. 12:35 (CET)

flaggmalen for Palestina virker ikke

på engelsk wikipedia skrives den PLE, men her blir det slik  Palestina - funker ikke. --Ezzex 28. des 2007 kl. 06:31 (CET)

Ser den helt fint jeg.. Prøv en refresh i browseren din.. --Stigmj 28. des 2007 kl. 10:19 (CET)

den funka ikke tidligere. sikkert noen som har fiksa det--Ezzex 28. des 2007 kl. 10:36 (CET)

Se ut som vi også har {{PSE}}, . ZorroIII 28. des 2007 kl. 11:22 (CET)

USA eller Amerikas forente stater?

I dag har vi ulik praksis fra område til område om hva som blir brukt, og for å sitere Btd fra irc. «USA er suveren i dagligtale, mens Amerikas forente stater er formell og korrekt». Derfor har vi nå artikkelen Amerikas forente stater, kategorien USA. Kategorinavnene blandes mellom USA (s geografi), Amerikansk (rett), og (Transport i) Amerikas forente stater. Hvilken form bør vi forholde oss til? Mvh Røed (d · en) 14. des 2007 kl. 23:16 (CET)

Begge har noe for seg. Spesielt når det gjelder eksemplene som er valgt, synes jeg at den enkeltes språkøre har gitt noe tankeføde. Jeg vil tro at kategorien USA, med avledninger, avspeiler tendensen til lettvint tastaturbruk (Jfr. forklaringen på fenomenet aka) noe som kanskje kanskje bør overveies som godtagbart argument. Den som har tenkt juss, har også vært bevisst på føderale kontra delstatslover, (men overser at Amerika er mange ganger større enn Usa med Alaska, Hawaii og evt Puerto Rico) - mens transportøren har skrevet hele navnet fordi resultatet faller best for øret. Jeg foreslår: fullt navn:United Bluffs of A. for de helt høytidelige og anbefalelsesverdige artiklene, mens de små bør få lov å gå på USA, men med nok krysskoplinger til at alle som leter finner. Med andre ord: Noe bør vi ofre for å være kundevennlige mens de virkelig gode artiklene bør være formellt korrekte. --Bjørn som tegner 15. des 2007 kl. 00:07 (CET)

Begge utrykksformer, dvs. Amerikas forente stater og USA bær kunne anvendes. Dog er kategorisering som "amerikansk rett" osv. misvisende ("amerikansk" er ikke ensbetydende med forhold knyttet til USA), og bør derfor unngås.--Lipothymia 15. des 2007 kl. 22:15 (CET)

vil foreslå å holde oss til USA. På 1960-tallet var det vist vanlig i Norge å bruke betegnelsen Sambandstatene, og før 1940 var betegnelsen Vesterled også brukt.--Ezzex 19. des 2007 kl. 22:53 (CET)

Er Amerikas forente stater i bruk i det hele tatt som korrekt norsk navneform i dette tilfellet? Etter det jeg kunne finne så er det stort sett Sambandsstatene, USA og De forente stater som er mer eller mindre offisielle former for dette? — Galar71 20. des 2007 kl. 11:16 (CET)

Jeg mener vi burde skrive USA siden det er nesten abre dette som brukes både muntlig og skriftlig--Ezzex 21. des 2007 kl. 17:03 (CET)

Jeg mener at man bør utelukkende benytte USA når det gjelder kategorisering. «Amerikas forente stater» bør være ok for artikkelnavn. «Amerikansk» bør man unngå å benytte, særlig i kategorier. Kjetil2006 29. des 2007 kl. 22:52 (CET)

Anders Beer Wilse

Det er postet en notis på sidene til Commons om at vi fikk beholde disse bildene etter avtale med Norsk Folkemuseum, men bildene til Anders Beer Wilse er nå slettet. En større mengde bilder er frie da de ikke regnes som verk, Folkemuseet mener selv dette, men det ble en del diskusjon hvordan vi skulle forholde oss til det arbeidet de hadde lagt ned i bildene. Se også Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-42#Bilder fra Galleri NOR og Commons:Administrators' noticeboard#Image:Milevand gaard Sør-Aurdal (1927).jpeg. — Jeblad 21. des 2007 kl. 17:40 (CET)

Jeg rettet lenken til COM:AN. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 21. des 2007 kl. 18:21 (CET)

Det ser ut som om det er svært liten vilje til å revurdere denne slettingen til tross for at Norsk Folkemuseum flagget et meget tydelig ønske om at disse bildene skulle beholdes. Jeg foreslår at disse bildene, og alle andre bilder som ikke faller i det fri etter 70 år legges tilbake på bokmålspedia. Kun de bilder hvor vi er er svært sikre på at Commons har en sammenfallende praksis med bokmålsutgaven lastes bildene dit. Det betyr at alle bilder som publiseres 50 år etter at de er tatt og 15 år etter fotografens død må legges lokalt. Videre må bilder som publiseres under tvangslisenser legges lokalt. I og med at vi ikke kan frigi en del rettigheter i norge, slik som billedkreditering, så spørs det om langt mer av billedopplasting må foregå lokalt. Hovedproblemet slik jeg ser det er at administratorene på Commons mangler innsikt i de enkelte lands lovverk, noe en vel strengt tatt ikke kan forvente at de skal i og med mengden lovverk de må forholde seg til. Dermed prøver de å generalisere ett eller annet lands lovverk (hjemlandets) til å passe 70 år og tror dette blir riktig. — Jeblad 25. des 2007 kl. 00:57 (CET)

Bli enig med de som styrer på Commons, kun unntaksvis bør vi legge inn bilder lokalt og dette er ikke et slikt unntak. ZorroIII 25. des 2007 kl. 14:15 (CET)

Jeg forslår heller at Jeblad dropper forsøkene på å bruke egenoversatt, norsk-inspirert terminologi i amerikanske prosjekter. Dessuten bør han heller kjefte på brukere som merker bildene de laster opp feil, heller enn administratorer som sletter dem etter at andre brukere har bedt om hjelp (User_talk:Giggy&diff=prev&oldid=9066483) Et generelt tips kan også være å prøve å skrive ting litt enklere om man vil forsøke å argumentere for synet sitt. Kjetil r 25. des 2007 kl. 15:09 (CET)

Jeg er ikke enige i at vi lar disse bildene bli lastet opp lokalt. Jeg føler for å sitere Commons:User:Crazysuit "evicence that Wilse's work is PD (e.g. the statement from Norsk Folkemuseum referred to by User:Jeblad above) should be posted here". Altså dersom noen som helst gir noe slags tillatelse eller bekreftelse så er vel det slik som skal arkiveres i OTRS-mailsystemet? Og jeblad skriver "What Commons do for the moment is to destroy any attempt to broker a deal with those that are willing to let us use such images.", sånne avtaler må blir klargjort og godkjent på forhånd, ikke underveis eller etterpå, og må dokumenters grundig. Sorry, jeblad, du jobber hardt, men det virker på meg som om det blir feil. -- Hans-Petter 25. des 2007 kl. 21:03 (CET)

Jeg har tatt dette opp med en jurist og public domain er ikke sammenfallende med den norske terminologien hvor bilder faller i det fri. Kortversjonen er at begrepet public domain ikke eksisterer i Norge, og den amerikanske definisjonen forutsetter frigivelse av rettigheter som aldri kan frigis i Norge. Det betyr ikke at vi ikke kan komme frem til formuleringer som gir en akseptabel lisens på Commons, men så lenge administratorene der ikke engang er villig til å innse at andre land har avvikende lovverk så er dette nokså dødfødt. Prosjektet er forøvrig et internasjonalt prosjekt, noe som er presisert gjentatte ganger og som også er en sentral grunn til at vi ikke bruker Fair use. Dette virker det som administratorer på Commons stadig glemmer og deretter synses det vilt om hva som er lov og ikke lov. Her er det faktisk ikke snakk om å sende noe som helst til OTRS, vi har fått en tillatelse til å la disse bildene være på Commons av billedeier men det betyr ikke at de hverken kan frigi eller beskjære fotografens rettigheter. Det blir nokså meningsløst å gå på billedeier å insistere på at de skal vurdere hva som er et verk og hva som er et fotografi. Det betyr at disse griper inn i rettighetene til fotografen. Det de sa er at de for de bildene som fantes på Commons ikke ville hevde sitt eierskap til de digitale kopiene, og underforstått heller ikke ville hevde at disse var verk. Hvis ikke Commons klarer å forholde seg til slikt så er Commons defunc for alle praktiske formål. — Jeblad 25. des 2007 kl. 21:27 (CET)

Jøss, eierskap til digitale kopier? Har du ombestemt deg, fordi du argumenterer jo stikk motsatt på [1]? Kjetil r 26. des 2007 kl. 02:19 (CET)

Jeg kan jo oppsummere hva som har hendt i denne saken, da det kan være litt forvirrende:

1. Jarvin laster opp Image:Jacob_Tullin_Thams.jpeg og ett til, merker de med en mal som sier at «copyright has expired» i land der opphavsretten varer i «life of the author plus 70 years»
2. Den åpne proxyen 85.164.12.88 sier til Jarvin at han mener dette er feil ([2]). 85.164.12.88 argumenterer også for synet sitt på en diskusjonsside ([3])
3. Proxyen sier i fra til en administrator ([4])
4. Administratoren sletter ni Wilse-bilder, da informasjonen han har tilsier at disse ikke kan brukes
5. Jeblad poster en (i mine øyne noe forvirrende) notis ([5])
6. Jeblad melder fra til administratoren som har slettet bildene ([6])
7. En fullstendig nyopprettet bruker «Crazysuit» mener at en korrekt lisens må til for Wilse-bildene ([7])
8. Administratoren som slettet bildene ber om fleres mening, da han er skeptisk til å gjenopprette for deretter å se motargumenter mot gjenoppretting ([8])
9. Brukeren Kjetil_r mener det er greit å gjenopprette ([9])
10. En annen bruker lurer på om det har vært lover/traktater som har gjeninnsatt rettighetene i USA eller Norge ([10])
11. Nyopprettede «Crazysuit» mener at det må avgjøres på bilde-til-bilde-basis om det er snakk om fotografier med verkshøyde ([11]), og vil ha synet til norsk folkemuseum dokumentert
12. Jeblad omtaler slettingen av bildene som «plain vandalism» og mener at «Commons» ødelegger en eller annen deal som gjør at bildene kan brukes ([12])
13. Jeblad mener at «administratorer på Commons mangler innsikt i de enkelte lands lovverk». Han mener videre at Commons er «defunc for alle praktiske formål» (se ovenfor).

Kjetil r 26. des 2007 kl. 02:19 (CET)

Vi har ikke «copyright», vi har «opphavsrett». Disse er ikke sammenfallende. Ellers er jeg ikke sikker på hvor du vil hen. Mener du at Giggy ikke er en administrator på Commons? Eller mener du at du selv ikke er en administrator der? Eller er det noen av de jeg snakket med på IRC som ikke er representative? Forøvrig er det en ganske betydelig forskjell hvor digitale eksemplarer har en kjent opprinnelse, hvor opprinnelsen er ukjent, og hvor det er en kjent kilde for førstegangspublikasjon. Såvidt jeg forstår er ingen av bildene til Jorun førstegangspubliseringer. Når det gjelder rettigheter i verk så er det ganske mange som er involvert, og rettighetene til eksemplarfremstilling er bare en av flere, selv om denne (aka "copyright") er gjort til et hovedpoeng på Commons. Kanskje det mest strålende forslaget som har kommet så langt er at undertegnede skal laste opp bildene på nytt, med annen lisens og sette dem inn i artikler hvor de var brukt. Med tanke på at det ikke er jeg som har lastet opp disse bildene (med ett unntak) og ikke er jeg som har vandalisert artiklene, så synes jeg logikken er brilliant. — Jeblad 26. des 2007 kl. 02:38 (CET)

Jeg kan jo ta det du sier punkt for punkt:

1) Vi har ikke «copyright», vi har «opphavsrett»

I Norge ja. I USA, der Wikimedias prosjekter holder til, har man «copyright».

2) Disse er ikke sammenfallende.

enig.

3) Mener du at Giggy ikke er en administrator på Commons?

Jeg har vel skrevet ovenfor at han er det (punkt 3, 4, 6 og 8). Poenget ditt er?

4) Eller mener du at du selv ikke er en administrator der?

Jeg har aldri påstått noe annet. Hvordan det?

5) Forøvrig er det en ganske betydelig forskjell hvor digitale eksemplarer har en kjent opprinnelse, hvor opprinnelsen er ukjent, og hvor det er en kjent kilde for førstegangspublikasjon.

Hvor kan jeg lese mer om forskjellen her?

6) Såvidt jeg forstår er ingen av bildene til Jorun førstegangspubliseringer.

Jeg er litt usikker på hva du mener her, men mange av bildene er ting hun har scannet fra bøker, der fotografens navn er oppgitt.

7) Når det gjelder rettigheter i verk så er det ganske mange som er involvert, og rettighetene til eksemplarfremstilling er bare en av flere

Det er vi vel enige i

8) denne (aka "copyright") er gjort til et hovedpoeng på Commons

Nettopp fordi Wikimedia-prosjekter er basert i USA, der «copyright» er det desidert viktigste

9) Kanskje det mest strålende forslaget som har kommet så langt er at undertegnede skal laste opp bildene på nytt, med annen lisens og sette dem inn i artikler hvor de var brukt.

Det forslaget har jeg ikke sett, men det virker i såfall som et dumt forslag.

10) Med tanke på at det ikke er jeg som har lastet opp disse bildene (med ett unntak) og ikke er jeg som har vandalisert artiklene, så synes jeg logikken er brilliant.

Dette har jeg vel kommentert i punktet ovenfor, men jeg bør vel legge til at det er fullstendig meningsløst å snakke om «vandalisme». Kjetil r 26. des 2007 kl. 02:57 (CET)

Jeg ville ikke noe spesielt sted med det jeg skrev over (jf. spørsmålet ditt i tredje setning i forrige innlegg), annet enn at andre brukere nå selv kan gjøre seg opp en mening om hvorvidt Giggy er en vandal, og om hvorvidt Commons er «defunc for alle praktiske formål». Hvis noen lurer, så mener jeg at begge disse påstandene er hårreisende. Kjetil r 26. des 2007 kl. 02:57 (CET)

Sukk. — Jeblad 26. des 2007 kl. 03:18 (CET)

§ 41a. Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jeblad (diskusjon · bidrag) 26. des 2007 kl. 04:14 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

41a gjelder da åndsverk. Her snakker vi om de fotografiske bildene til Wilse, og disse er ikke verk. Kjetil r 26. des 2007 kl. 04:30 (CET)

Åndsverksloven

§ 41a. Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten.[13]

§ 43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende. … Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.(forkortet)[14]

§ 48. Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.(forkortet)

Fra Brusselteksten av Bernkonvensjonen

Artikkel 4: (1) Opphavsmenn som er undersåtter av et av unionslandene, nyter i de land som ikke er verkets hjemland, for sine verk, enten de ikke er publisert eller de er publisert første gang i et unionsland, de rettigheter som de respektive lovgivninger nå eller i fremtiden innrømmer de egne undersåtter, og dessuten de rettigheter som nærværende konvensjon særskilt innrømmer.

Artikkel 4: (3) Som verkets hjemland anses: for publiserte verk, landet der den første publisering skjedde, selv om det gjelder verk som er publisert samtidig i flere unionsland som har samme vernetid. Hvis det gjelder verk som er publisert samtidig i flere unionsland med forskjellig vernetid, anses som hjemland det av dem som har den korteste vernetid. For verk publisert samtidig i et land utenfor unionen og i et unionsland er det dette siste land alene som regnes som hjemland. Som publisert samtidig i flere land anses ethvert verk som er utkommet i to eller flere land innenfor tredve dager fra dets første publisering.

Artikkel 4: (5) Som hjemland for ikke-publiserte verk anses det land som opphavsmannen tilhører. Som hjemland for verk av byggekunst eller verk av grafisk eller tredimensjonal kunst som er inkorporert i en fast eiendom anses dog det unionsland der verket er blitt reist eller inkorporert i en fast eiendom.

Artikkel 16: (1) Ethvert ulovlig ettergjort verk kan beslaglegges av de kompetente myndigheter i de unionsland der originalverket har rett til vern etter loven.

Artikkel 16: (2) I disse land kan beslagleggelse også anvendes overfor eksemplar som kommer fra et land der verket ikke har vern eller har opphørt å ha det.

Se forøvrig Wikipedia-diskusjon:Retningslinjer for billedbruk/Gammel versjon#Fotografier av gamle kunstverk. — Jeblad 26. des 2007 kl. 04:34 (CET)

Bernkonvensjonen er ikke nasjonal lov, i alle fall ikke i USA der vi er basert. Kongressen i USA gjorde det klart i Berne Convention Implementation Act of 1988 at Bern-konvensjonen ikke er «self-executing», og at det er Copyright Law of the United States som gjelder i USA. Legg merke til at de ikke implementerte Bernkonvensjonens del om moralske rettigheter, dette kom først noen år etterpå med Visual Artists Rights Act, 17 USC § 106A. De moralske rettighetene i USA går ut på dato samtidig som kopiretten, og gjelder i følge en:Visual Artists Rights Act ikke for ting som de fotografiske bildene til Wilse. Alt dette er imidlertid litt på siden av poenget, som er at du ikke har klargjort hvilket vern fotografiske bilder som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden har. Kjetil r 27. des 2007 kl. 10:40 (CET)

Bernkonvensjonen er ikke lov i noe land, det er en internasjonal avtale hvor landene forplikter seg til å justere nasjonalt lovverk slik at det kommer i samsvar med denne avtalen. Hvis du mener at vi kun skal følge amerikansk lovverk, når sider skrives for brukere som i all hovedsak kommer fra Norge, uten å ta høyde for norsk lovverk, så er dette et noe merkelig standpunkt og ikke helt i tråd med gjeldende praksis på Commons. Se forøvrig Commons:Licensing. — Jeblad 29. des 2007 kl. 11:54 (CET)

• Ja det er jeg som lastet opp bildene av Anders Beer Wilse og for å være ærlig er jeg ikke skamfull. Lignende bilder av samme fotograf er tidligere lastet opp av andre Adminer på no:Wiki. De har også brukt samme lisens. Jeg hadde også debatten fra oktober om Wilse i tankene da jeg lastet opp bildene. Og nå står vi ribbet tilbake. Bilder med norsk tilknytning er slettet, mens bilder med amerikansk tilknytning står igjen. Jeg har ikke deltatt i bildedebatter på lang tid, da de fleste debatter virker forvirrende på folk flest. Forstår ikke verdien av å slå hverandre i hodet med argumenter som knapt noen forstår. Og jeg vet at det er mange som er frustrert av debatten og den praksisen vi legger opp til. Det forekommer meg at vi er mer katolske enn Paven i billedpolitikken. Når jeg ser på andre wikier brukes det et uttall av bilder og andre illustrasjoner vi kan se langt etter her. Jeg hadde tenkt å be om tillatelse om å bruke bilder fra NFI. Men det er uaktuelt da bildene blir slettet uansett, selv om vi hadde fått et positivt svar. Det er ikke inspirerende å vite at bilder ikke vil være tilgjengelige på mange tiår i artikler man holder på med. Jeg har et ønske om at vi får innspill fra juridisk ekspertise angående det juridiske angående billedbruk, for så å lage forståelige retningslinjer. Det ville spart oss for masse frustrasjon og lange og ørkesløse debatter som sjelden fører noe godt med seg. Det er på tide å komme ut av skyttergravene og prøve å samarbeide slik at vi får best mulige arbeidsforhold. Vi ville ha tjent mye på det. Er overbevist om at vi hadde passert 150 000 artikler for lenge siden hvis vi hadde sluppet alle disse debattene. Dette innlegget er ikke et forsøk på trolling, det er heller ikke noe angrep på enkelte personer på norsk Wikipedia. Vennlig hilsen --Jarvin 26. des 2007 kl. 16:13 (CET)

Du har ingen grunn til å være skamfull. Poenget er at de burde ha vært merket med Template:PD-Norway50, ikke som PD-old om de skal beholdes. Så vidt jeg kan se nå er det bare den nyopprettede brukeren «Crazysuit» (og IP-adressen jeg regner med er hans) som går imot gjenoppretting, så jeg skal gjenopprette bildene nå. Jeg vil så la andre brukere få merke dem om til Template:PD-Norway50 om de mener at de ikke har verkshøyde, og etter rimelig tid (to-tre dager?) slette de som fortsatt står som PD-old (jeg vil ikke selv merke dem om, fordi jeg personlig ikke er enig i at alle bildene mangler verkshøyde, og dermed ikke vil stå som ansvarlig for en slik påstand). Jeg kan sikkert hjelpe til med å sette PD-Norway50-bildene inn igjen i artiklene de ble fjernet fra (heldigvis er det én bot som gjør slikt, så det er lett å finne ut hvor de ble fjernet fra) Kjetil r 27. des 2007 kl. 09:47 (CET)

Se de ti øverste blå lenkene i [15] for å se bildene jeg gjenopprettet. Kjetil r 27. des 2007 kl. 09:56 (CET)

Jeg sa forresten også fra på [16]. Jeg bad også User:Crazysuit heller åpne individuelle slettingsforespørsler for de han eventuelt er uenig i, i stedet for at man lar argumentet hans blokkere alle gjenopprettingene. Kjetil r 27. des 2007 kl. 10:10 (CET)

Tildeler herved Kjetil r en bukett med blomster. Nå har du reddet julen for mange av oss. Håper dette får være i fred nå. Vennlig hilsen --Jarvin 27. des 2007 kl. 17:31 (CET)

Jeg kommer ikke til å involvere meg mer i dette da jeg mener det er reist tvil om det finnes noen avtale med Norsk Folkemuseum. — Jeblad 29. des 2007 kl. 11:57 (CET)

Visste du ...?

Hvordan kan jeg nominere saker til "Visste du ...?"-boksen? Er det noen bestemte administratorer jeg bør kontakte? Hilsen Anders 24. des 2007 kl. 02:08 (CET)

Du kan sikkert bare legge inn saken i Mal:Nye. Kjetil r 24. des 2007 kl. 02:18 (CET)

Takk for det! Anders 24. des 2007 kl. 02:27 (CET)

Men for å ha det nevnt; denne boksen er for å fremheve nye artikler. Man kan ha mer enn én lenke på hver linje, og lenken til den nye artikkelen skal utheves med fet skrift. Jeg legger merke til at det for øyeblikket bare er den nederste linjen som er satt opp slik. - Soulkeeper 27. des 2007 kl. 17:22 (CET)

Det siste du skriver er ikke riktig. Det er bare ett sted det skal være fet skrift, og det er ordet/ordene som navngir bildet. Slik har det alltid vært, og det står også i instruksjonene. Kjetil r 27. des 2007 kl. 18:40 (CET)

Med flere internlenker i samme oppslag fremgår det ikke alltid klart hvilken artikkel som er den nye. Etter mitt syn fungerer det bedre slik de gjør på

1. engelskspråklig Wikipedia – der er lenkene til de nye artiklene merket med fet skrift
2. tyskspråklig Wikipedia – der har de bare én lenke per oppslag

Hvilken artikkel illustrasjonen er tilknyttet, fremgår av illustrasjonens plassering. Guaca 28. des 2007 kl. 01:27 (CET)

Jeg synes også det hadde vært bedre å bruke samme system som på engelsk Wikipedia (og så heller bruke «(bilde)» for å angi hva som er illustrert). Da går det klarere fram hvilken artikkel som framheves. Jon Harald Søby 28. des 2007 kl. 17:55 (CET)

Signerer JHS. - Soulkeeper 29. des 2007 kl. 00:47 (CET)

Research Project

Hello! I’m KRLS and I’m making a Research Project to know which are the indicators that determine the quality of a Wikipedia. To find them all, I need you, as an experienced wikipedian, to answer this survey right here. This way, I would have the opinion of a part of the community about the indicators I’ve found and maybe, the ones I have not took in count. It won’t be very long, it’s a 5 minutes task. I need it before January 1st. The survey is written in English because I’m afraid I don’t speak your language. Thank you very much!

The survey: here – KRLS, 83.45.208.41 24. des 2007 kl. 19:55 (CET)

Thanks for all and thanks for five people that replied my survey, but I need more help. I need five more no:wikipedian than reply my survey, because I need more wikipedian for I will get my conclusions. – KRLS --85.58.231.68 29. des 2007 kl. 00:42 (CET)

Øl/kaffe osv på Kristiania

Skal møte Mona Solvoll på Kristiania i Østbanehallen i morgen, fredag 28. - om noen er interessert i å henge seg på er vi sosiale etter klokken 20 (møtes før det men har noen saker som må taes først siden vi er gamle venner). Mona har fått midler til å forske på Wikipedia, er mediaviter og holder på å avslutte en doktorgrad på BI. Hun er i ferd med å starte arbeidet med sitt prosjekt og er åpen for å treffe bidragsytere for å høre hvordan vi arbeider. mvh - Ulf Larsen 27. des 2007 kl. 21:35 (CET)

Det hørtes spennende ut, takk for at du sier ifra. -- Hans-Petter 27. des 2007 kl. 22:23 (CET)

Det blir avlyst - Mona er syk og siden jeg ikke er sikker på om noen kommer så blir jeg i Moss. Beklager at det avlyses på kort varsel, men ikke noe å gjøre med. mvh - Ulf Larsen 28. des 2007 kl. 16:17 (CET)

Hm, jeg som akkurat skulle til å dra nedover nå. Bra at jeg sjekket Tinget før jeg dro da. Kjetil r 28. des 2007 kl. 20:05 (CET)

Synd det ble avlyst, Mona er ikke den som melder avbud uten grunn (hun har spydd seg over det indiske hav, middelhavet og nordsjøen) så hun tåler litt... Men vi får prøve å ordne en ny anledning i det nye året, hun har et klart behov for å intervjue wikifanter i forbindelse med sitt forskningsprosjekt. mvh - Ulf Larsen 28. des 2007 kl. 20:14 (CET)

Hvis hun skal forske på Wikipedia så er det helt sikkert mange som ønsker å hilse på henne! — Jeblad 29. des 2007 kl. 09:50 (CET)

Opplasting av bilde av person

Jeg holder på med en artikkel om en engelsk forfatter hvor han har sendt meg 2 bilder av ham selv på e-post. Hvordan kan jeg få lagt disse opp uten at de blir slettet ? --KEN 28. des 2007 kl. 20:04 (CET)

Last dem opp, merk bildene med malen {{Otrs pending}}, og se Commons:OTRS for hvordan man skal videresende tillatelsen. Kjetil r 28. des 2007 kl. 20:08 (CET)

Utrolig komplisert og vanskelig, jeg gir opp uten engang å ha prøvd. --KEN 29. des 2007 kl. 13:01 (CET)

Hei! Hvis du sender meg eposten med bildene, samt e-post adressen til forfatteren skal jeg forsøke å hjelpe deg KEN. Vennlig hilsen --Jarvin 29. des 2007 kl. 14:02 (CET)

Olympiaden - en langsom innspurt for mange?

I desember 2005 begynte flere wikipedianere med en rask spurt for å få bra artikler om Torino og Piemonte og tilliggende utdypninger forut for vinterolympiaden i februar. Det gikk bra. Og vi så også en del bruk av stoffet i pressen, enten direkte eller som impulser til korrespondenter.

I august er det olympiade i Kina. Dersom mange av oss har dette in mente, og jevnlig bruker litt tid på å utvikle artikler på samme måte som før vinterolympiaden i 2006, ville vi nærmest garantert løfte norsk wikipedias anseelse ytterligere mange hakk. Her er det mye å ta fatt på. De to viktigste olympiadebyene er Beijing og Qingdao (i provinsen Shandong), og i andre rekke kommer Hongkong, Tianjin, Shanghai og Qinhuangdao. Særlig hovedstaden har et stort antall severdigheter, både i selve byen og i området rundt - som Den kinesiske mur. Folk som reiser til Olympiaden kunne kanskje også ha glede av stoff om kinesisk mat og drikke, litt om kinesiske firmaer (banker, dataselskaper, bilmerker) som er iøyefallende på deres ferd, fjernsynskringkastere som de oppdager på hotellrommets TV, kinesisk film, opera og musikk, ... Ettersom wikipedia blokkeres i Kina (skjønt av og til kan man på slump finne speilsider i alle fall av norsk wikipedia), er det lurt om kvalitetsøkningen er synlig allerede når folk forbereder sine reiser (selv om mange nye brukere vil være folk som sitter hjemme i Norge). Ctande 29. des 2007 kl. 04:19 (CET)

Veldig godt forslag, og selv om jeg ikke selv har noen interesse for emnet olympiske leker så skal jeg ta noen artikler. Nytter ellers høvet til å minne om Ctandes utmerkede bruk av Tilfeldig side for å finne artikler som trengs å arbeides med. Han tar ti slike hver dag, og da kommer man jo innom litt av hvert. Jeg prøver å gjøre det samme og oppfordrer andre til også å ta et tak på det. mvh - Ulf Larsen 29. des 2007 kl. 11:50 (CET)

Veldig bra. Det er både interessant og aktuelt å skrive om kjing kjong; også i forbindelse med den forsømte kategorien Næringsliv. De største norske selskapene satser sterkt i Kina og Asia for øvrig. --SOA 29. des 2007 kl. 16:06 (CET)

Forøvrig, en olympiade er tiden mellom to olympiske leker.... ZorroIII 29. des 2007 kl. 20:15 (CET)

Norges Skiforbund

En annen artikkel, som det muligens haster litt mer med, er Norges Skiforbund som fyller 100 år 21. februar. Uten at jeg har undersøkt, ser jeg for meg at denne har potensial til å bli en del større. Ser at VG og NRK lanserer en kåring av «skihistoriens største». Shauni 29. des 2007 kl. 16:29 (CET)

CommonsTicker og CommonsDelinker

Det ser ut som om Wikipedia:CommonsTicker er defunc og har har stått siden 2. okt 2007. Jeg har derfor slettet meg som lokal kontakt på denne. Videre ser det ut som administratorer på Commons igjen sletter bilder uten forutgående merking av bilder, dermed er den uansett blitt uaktuell. I og med at CommonsDelinker ble gitt botflagg under forutsetning av at CommonsTicker gjorde det mulig på følge med på aktiviteten til denne boten, så mener jeg at forutsetningen for aksept av CommonsDelinker ikke lengre finnes. Om dette problemet ikke blir løst så kommer jeg til å blokkere denne boten. Boten har for øyeblikket relativt mye aktivitet (Spesial:Bidrag/CommonsDelinker), men uten at noen tilsynelatende fører tilsyn med den. Hva verre er, den har blitt gitt funksjonalitet slik at den erstatter bilder, noe som kan føre til svært problematiske situasjoner når et bilde byttes ut og billedteksten beholdes. [17] — Jeblad 25. des 2007 kl. 22:59 (CET)

Jeg regner med du har kontaktet Duesentrieb og fått det bekreftet at den er defunc? Jeg ser ingen grunn til å blokkere kontoen når den ikke har gjort noe galt. Jeg er delvis redd for at dette kan bli sett på som et skritt i en agenda mot Commons-prosjektet fra din side, og håper det ikke er tilfellet. Om det er enighet for at vi ikke ønsker den funksjonen eller deler av funksjonene som CommonsTicker og CommonsDelinker gir, så regner jeg med at vi tar det opp med de som styrer botene og så kommer vi sikkert til en enighet slik at alle blir fornøyde. -- Hans-Petter 26. des 2007 kl. 01:12 (CET)

Det står i første setning når den stanset, «…og har har stått siden 2. okt 2007.»[18] Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med «skritt i en agenda mot Commons-prosjektet fra din side». Hvis du mener jeg ikke har bidratt på dette prosjektet så har jeg oppunder 400 billedopplastinger hvor mesteparten er egenprodusert. I fortsettelsen kommer jeg til å laste opp mine bilder lokalt. — Jeblad 26. des 2007 kl. 02:05 (CET)

Ja, når den hadde siste endring er det liten uenighet om. For å oppklare hva jeg var redd for; Jeg er redd for at det at du setter deg på bakbeina ovenfor CommonsTicker og CommonsDelinker kan sees på som at svar på at det ikke ble enighet på Commons and. bildene til Anders Beer Wilse. Og det mener jeg er uheldig, og jeg håper dette ikke henger sammen. Jeg ser ingen grunn til at vi, annet enn unntaksvis, skal ha bilder opplastet lokalt, og håper du har noen gode argumenter for dette slik at vi kan få til en enighet om dette også. -- Hans-Petter 26. des 2007 kl. 15:23 (CET)

Jeg regner med at om Jeblad blokkerer boten, så tar han selv og fjerner slettede bilder fra artikler, i tillegg til å erstatte duplikater. Jeg må også si at jeg ikke helt forstår problemet med [19], der et bilde ble erstattet av et 100% identisk (de var duplikater). Kjetil r 26. des 2007 kl. 02:34 (CET)

Det er mulig du ikke skjønner problemet med at en illustrasjon byttes til en annen. For å gjøre det veldig tydelig. Hva tror du er meldingen en formidler om et bilde av en statsleder med teksten «Han var kjent som en forkjemper for demokrati» byttes fra Winston Churchill til Adolf Hitler? Begge var statsledere? Eller hva om et bilde av et barn byttes inn på en side om pedofili? Hva med nye bilder av demonstrasjonstog, så kan for eksempel bilder av en nynazistisk gruppering brukes som illustrasjon av blitzungdommer? — Jeblad 26. des 2007 kl. 02:42 (CET)

Nå snakker du om noe helt annet enn at to duplikater fikses, dette er ikke «at en illustrasjon byttes til en annen» og at Churchill byttes ut med Hitler. Hvis du ikke kan dokumentere at noe slikt har skjedd beveger du deg nå farlig nær trolling. Kjetil r 26. des 2007 kl. 03:01 (CET)

Ærlig talt, sjekk historikken for den aktuelle boten. Jeg kommer med eksempler og du anklager meg for trolling? Makan til uforskammet oppførsel. — Jeblad 26. des 2007 kl. 04:13 (CET)

Så vidt meg bekjent så bytter boten kun ut bilder som er merket som duplikater, og dersom den gjør noe annet så er det helt sikkert bare å kontakte den ansvarlige for botten å få endret på dette. Jeg ser ingen grunn til at den kontoen skal blokkeres når den ikke har gjort noe galt. -- Hans-Petter 26. des 2007 kl. 15:26 (CET)

Det er du som viser til et 100% legitimt eksempel på hvordan bytting av duplikater skjer, for deretter å snakke om at bilder av Churchill byttes ut med Hitler. Det er da ditt ansvar å vise til at slikt påstått misbruk skjer, det holder ikke å be andre sjekke historikken. Her synes jeg det er du som er uforskammet.

Jeg vil også få legge til at ca. 4 milliarder IP-adresser når som helst kan gå inn i våre artikler og bytte ut bilder uten å oppdatere bildeteksten. Hvorfor er det et mindre problem enn at administratorer på Commons kan gjøre det samme? Kjetil r 27. des 2007 kl. 09:26 (CET)

Jeg oppfordrer de som har innlegg her til å besinne seg; alle bidragsyterne har gitt store og viktige bidrag til Wikipedia/Wikimedia. Husk å ta alt i beste mening og husk at det er mange veier til Rom. mvh - Ulf Larsen 26. des 2007 kl. 16:18 (CET)

Tiltredes! Vennlig hilsen --Jarvin 26. des 2007 kl. 16:20 (CET)

Eg er for fersk her til å skjøne halvparten av diskusjonen oppom. Men eg har sett litt på kva bot'en har halde på med den siste veka. Mange tilfelle er berre å byte ut eit bilete med det same biletet i eit anna format, det er så. Men like mange er sletta av di dei er vortne fjerna frå Commons av XXX. Eit par av XXXane som går att er Thuresson og Giggy. Så eg berre lurar på om det føregår ein slags kampanje der folk fjernar bilete (sine eigne, eller?) frå Commons. Som nemnt oppom er det ein veldig aktivitet. --Hordaland 26. des 2007 kl. 18:02 (CET)

Blir det ingen løsning på dette så ser jeg ingen annen mulighet enn å blokkere boten. Se også Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-40#Requests for permissions/CommonsDelinker og Siebrands svar. — Jeblad 29. des 2007 kl. 12:05 (CET)

En blokkering av denne boten vil ikke løse noen ting, og er fullstendig meningsløst. Legg også merke til at den ikke har botflagg slik du skriver ovenfor. Det er selvsagt dumt at CommonsTicker ikke fungerer, men Spesial:Bidrag/CommonsDelinker fungerer greit nok som substitutt. Kjetil r 29. des 2007 kl. 12:20 (CET)

Bidragene til CommonsDelinker kommer etter at skaden er skjedd, og uten at andre brukere har noen reell innflytelse. — Jeblad 29. des 2007 kl. 20:47 (CET)

Er det dokumentert noen feilaktige eller problematiske endringer fra boten? Btd 29. des 2007 kl. 20:51 (CET)

Og hva hjelper det at slettede bilder står som røde lenker kontra det at vi kan se i Spesial:Siste endringer at de slettes? Kjetil r 30. des 2007 kl. 03:25 (CET)

Dersom du ikke klarer å overbevise andre om at en blokkering er riktig så vil jeg be deg om å avstå fra dette. Jeg klarer ikke å se at det er noen som støtter deg i en slik blokkering, om det er det så vil jeg be dem om å prøve å hjelpe meg med å forstå grunnlaget. Jeg syntes Jeblad burde prøve å forklare grunnlaget for en slik blokkering, det hjelper så inderlig lite på wikipedia om du har rett så lenge ingen er enige med deg i det. -- Hans-Petter 30. des 2007 kl. 18:04 (CET)

OTRS - login

Hva skal til for å logge seg inn på OTRS for å få tilgang på grunnlaget for bildelisenser? Jeg har tidligere lagt inn slikt grunnlag der (bl. annet billedet i artikkelen om Fritz Moen), og nå har jeg fått tillatelse til bruk av et eller flere privatbilde(r) av Fritz Moen av hans lærerinne fra skoletiden. I likhet med tillatelsen fra adv. Elden er denne tillatelsen gitt pr. e-post. I slike tilfeller er det nærmest en nødvendighet å kunne gå tilbake for å se eksisterende dokumentasjon. Jeg kommer imidlertid ikke inn på OTRS ved pålogging med mitt vanlige brukernavn og passord. --Friman 29. des 2007 kl. 22:22 (CET)

Answering the info-en tickets is stressful. There's no two ways about it. You'll be handling messages from people who are upset, clueless, disrespectful, and who in many cases have a legitimate complaint. And you'll see Wikipedia at its worst, get caught in the crossfire between editors and article subjects, and make pointless expenditures of any political capital you may have accumulated for the cause. On a good day.

Fra beskrivelsen av rekrutteringsprosessen til lista info-en på OTRS

OTRS brukes av de som svarer på forespørsler om og til Wikipedia. For en del av forespørslene er det et sterkt ønske om å unngå eksponering, og brukernavn og passord blir tildelt på individuell basis. Se også m:OTRS. Utfra beskrivelsen som er gitt for rekrutteringsprosessen til de som besvarer disse forespørslene så bør en ha mer enn normalt med tålmodighet! — Jeblad 29. des 2007 kl. 22:31 (CET)

For å få tilgang til OTRS så burde man også si seg villig til å svare til å en del mail, og jeg tror ikke det var det du var intressert i. Dersom du har spørsmål om tillatelser arkivert på OTRS så kontakt en av de som har tilgang til det, for eksempel meg, så kan jeg svare deg. -- Hans-Petter 30. des 2007 kl. 17:50 (CET)

Et spørsmål om "fair use" og bruk av bilder på norsk wikipedia?

Jeg har oppfattet at norsk wikipedia og flere andre europeiske lands wikipedia fører en ganske streng politikk når det gjelder bruk av bilder i henhold til opphavsrettigheter osv. Dette mens engelsk og russisk wikipedia (++) fører en langt mer liberal politikk på dette, slik at du finner bilder på nesten hver eneste filmartikkel osv. Nå har vi hatt denne debatten før der jeg har uttrykt at vi burde følge den amerikanske praksissen med "fair use" slik at vi kan benytte langt flere bilder på vår wikipedia - mens dette har bltt nedstemt av mange her. Men hva om vi finner en mellomting? hva om vi benyttet "fair use"-regelen på bilder fra land der "fair use" er regelen? Feks bilder/filmplakater/videocover fra amerikanske filmer slik som de bruker på engelsk wikipedia? Jeg synes det nesten er skammelig at vi nesten ikke har et bilde på noen av våre filmartikler, mens nesten en hvilken som helst annen side på nettet benytter seg av div bilder hvis filmer omtales. Jeg føler at i forhold til engelsk wikipedia, så står vi igjen med knapper og glansbilder. Hva tror/mener dere om dette?--Ezzex 21. des 2007 kl. 16:25 (CET)

Du har helt rett i at det er kjedelig at vi sitter igjen med „knapper og glansbilder“. På den annen side så er det egentlig bra at vi kun benytter materiale utgitt under en fri lisens, fordi at man nettopp skal kunne bruke Wikipedias innhold fritt. Hvis enkelte bilder er opphavsbeskyttede, blir det kanskje slik at folk som har et mer avslappet forhold til/ikke bryr seg om/ikke vet om (pga. alder osv) opphavsrett kopierer vilt og hemningsløst, publiserer dette videre på Piczo-sider og andre hjemmesider, og dermed bryter opphavsretten. Og da er det vi som bidro til dette in the first place. For man skal kunne kopiere fritt fra Wikipedia. Det er ikke mange på min alder som gidder å ta seg bryet med å gå inn på billedsiden for å se hvilket lisens bildet er utgitt under, for ikke å snakke om krediteringer for privat bruk osv. Og det er dels fordi de ikke vet om billedsiden, og dels fordi de ikke vet om lisenser. De bruker kun billedsiden for å få en større versjon (som jeg gjorde før jeg registrerte meg og satte meg inn i dette). Det er neppe noen i klassen min som vet hva Public Domain, Free Software Foundation eller Creative Commons er, for ikke å snakke om fair use, de spesifikke lisensene, og hva de går ut på. Nå ble det sikkert veldig mye som generelt omhamdler opphavsrett blant unge i dette innlegget, men poenget mitt er at dersom vi har ufrie bilder her så bidrar vi til at andre, lykkelig uvitende, bryter opphavsrettsloven. Personlig bidrar jeg her fordi dette skal bli verdens beste frie encyclopedia, og ufritt materiale er jo ikke fritt? ;) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 21. des 2007 kl. 17:31 (CET)

Debatten hvor det til slutt ble bestemt at det bare skulle brukes frie bilder var såpass omfattende at det er lite hensiktsmessig med nye diskusjoner om temaet. Syns jeg, da. --Torstein 21. des 2007 kl. 17:37 (CET)

Det har vel vært en del slike diskusjoner allerede og vi hadde jo fair use før, om jeg husker riktig. Utfallet blir det samme hele tiden, og det utfallet er det beste. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 21. des 2007 kl. 17:39 (CET)

Det henger på at noen må sette seg ned å skrive en exemption doctrine policy som beskriver hva vvi har lov til å bruke og hva vi ikke har lov til å bruke. Utgangspunktet er å beskrive hva vi og andre har lov til å bruke. I Norge kommer dette stort sett ned til at det må finnes en faglig holdbar artikkel om temaet. Jeg vil sterkt anbefale at vi kommer opp med en slik beskrivelse slik at vi får løst disse problemene. Dagens situasjon hvor en del brukere klager over lokale bilder vs bilder på Commons utfra et ønske om å unngå lokalt vedlikehold er litt uholdbar, da dette skaper problemer i relasjon til Commons som uansett må løses lokalt. — Jeblad 21. des 2007 kl. 17:46 (CET)

mener å ha hørt at en copyright varer i 70år. Dvs at man ikke kan poste bilder av Beatles før mellom 2030 og 2040. Det ville vært bra om vi hadde funnet en løsnin hvor vi kunne brukt flere bilder. Dette gjelder særlig fil og TV--Ezzex 22. des 2007 kl. 16:23 (CET)

Jeg tror du mener life + 70, dvs at et verk slippes i Public Domain 70 år etter opphavsrettsinnehaverens død. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 22. des 2007 kl. 19:08 (CET)

Personlig mener jeg dette har å gjøre med at vi skal lage verdens beste FRIE encyclopedi, og "fair use" er ikke fritt. Jeg er også sterkt uenig i at vi skal avfeie de faste diskusjonene som denne, som diskusjonen om administratorers maktmisbruk og hva man gjør med dette, osv. Det blir veldig feil, vanskelig og urettferdig ovenfor nye brukere og andre som ikke har satt seg inn i disse diskusjonene. Jeg syntes ikke vi burde bruke ufrie bilder. -- Hans-Petter 21. des 2007 kl. 22:24 (CET)

Vi skal være et leksikon med fritt innhold, og det betyr nødvendigvis at innholdet skal være fritt. Jeg kommer aldri til å støtte et slikt forslag. Vi hadde også blitt et bedre leksikon om vi stjal tekst fra andre kilder, men det er ikke det som er målet. Btd 22. des 2007 kl. 20:57 (CET)

Å fokusere på "fair use" er nok en ikke tilsiktet overforenkling. Norsk Wikipedias store problem er at man - i motsetning til engelsk Wikipedia, som likevel betraktes som "styrende" - ikke tillater bruk av rettighetsbelagte bilder som Wikipedia har fått tillatelse til å benytte fra rettighetshaver. Dette utelukker blant annet store private fotosamlinger, for ikke å snakke om tildels unike fotosamlinger fra private bedrifter. Noen var det faktisk lastet opp bilder fra tidligere, som måtte slettes da denne politikken ble innført. Gams 30. des 2007 kl. 10:56 (CET)

Wikipedia er lisensiert under GFDL. Det betyr at andre fritt kan gjenbruke hele eller deler av innholdet (såfremt de oppfyller betingelsene). De som ønsker å tillate Wikipedia å bruke sine bilder må også tillate andre å bruke dem tilsvarende de rettighetene GFDL gir. ZorroIII 30. des 2007 kl. 12:04 (CET)

Godag mann, økseskaft? Disse rigorøse kravene er problemet, ikke løsningen. Det er greit å tro på julenissen, men å tro at f.eks Statoil, Hydro eller gråhårede gubber med interessante historiske fotosamlinger vil finne noen som helst grunn til å gå inn på en diskusjon om "GFDL" - enn si oppgi opplagte og rimelige rettighetskrav - er å strekke barnetroen for langt. Moderprosjketet engelsk Wikipedia later til å ha skjønt dette. Gams 30. des 2007 kl. 12:16 (CET)

Valg av GFDL en en av de grunnleggende prinsippene bak Wikipedia. Take it or leave it. ZorroIII 30. des 2007 kl. 12:37 (CET)

Moderprosjektet engelsk Wikipedia har tydeligvis "left it" når det gjelder billedmateriale (supplementerende materiale?), og har derved et fortrinn framfor norsk Wikipedia. Det er noe som heter å være mer katolsk enn paven. Gams 30. des 2007 kl. 14:03 (CET)

Slike bilder hurtigslettes da på engelsk Wikipedia – hvor har du det fra at de tillater bilder der Wikipedia har fått en spesiell tillatelse til å bruke? Dette står klart på en:Wikipedia:Image_use_policy#Free_licenses. --Kjetil r 30. des 2007 kl. 17:11 (CET)

Jo min venn, hun ligger vel i støa og er tjærebredd i begge ender? Jeg i en alder der begynnende senilitet er en vag mulighet. Så når denne diskusjonen nå for meg begynner å få anstrøk av sirkelargumentasjon og retorikk, velger jeg å tro det heller er jeg som har uttrykt meg uklart og skapt forvirring. Derfor et forhåpentligvis oppklarende sammendrag:

1. Bruker Ezzex starter diskusjonen med referanse til "fair use"-regelen, som er godtatt på engelsk wikipedia og gir den et fortrinn over norsk wikipedia.

2. Jeg viser til at norsk wikipedia tidligere hadde avtaler med en hel rekke firmaer (jeg vet positivt at dett gjaldt Statoil), som gjorde det mulig å bruke rettighetsbelagte bilder med spesiell tillatelse for wikipedia. At denne politikken ble oppgitt betyr i min og mange andres øyne at man i praksis sa "nei takk" til fotomateriale av uvurderlig verdi.

3. Bruker Zorroll trekker deretter inn at "GFDL" nå er et ufravikelig prinsipp for billedmateriale på wikipedia...

4. ...men det er det jo ikke på engelsk wikipedia, hvilket er vist allerede i bruker Ezzex sitt første innlegg om "fair use"...

5. ...hvoretter bruker Kjetil r later til å tro at jeg mener det erengelsk wikipedia som har klart å få særavtaler med Statoil, Hydro et al.

Resultat er full sirkel, men ingen respons på min påstand om at norsk wikipedia var bedre stilt før denne regelen ble innført og at den burde vurderes endret på nytt. I mitt hode betyr ikke at en regel er endret en gang, at det er umulig å endre den en gang til når man ser at den gir uønskede resultater. Slike tankebaner ligger til religion, ikke til hverken forretningsførsel eller humanistikk. Når det er sagt: Jeg har tidligere uttrykt at politikken omkring bildebruk på wikipedia er så ugjennomtrengelig at jeg holder meg langt unna. Gode råd bør man lytte til, særlig når de kommer fra en selv, så jeg skal legge meg det på minnet for fremtiden.

Fortsatt god jul, og godt økseskaft. Gams 31. des 2007 kl. 14:05 (CET)

«Jeg viser til at norsk wikipedia tidligere hadde avtaler med en hel rekke firmaer (jeg vet positivt at dett gjaldt Statoil), som gjorde det mulig å bruke rettighetsbelagte bilder med spesiell tillatelse for wikipedia. At denne politikken ble oppgitt betyr i min og mange andres øyne at man i praksis sa "nei takk" til fotomateriale av uvurderlig verdi.» Jeg må si meg enig i denne konklusjonen.--Ezzex 31. des 2007 kl. 23:07 (CET)

Om vi er bedre eller verre stillt kommer an på hvordan man ser på situasjonen. Før hadde vi noen bilder som nå er slettet på grunn av at de hadde for snevre tillatelser. Før hadde vi dermed et oppslagsverk som ikke kunne brukes så fritt som mange ønsker. ZorroIII 31. des 2007 kl. 14:33 (CET)

Ah, sånn å forstå, da misforstod jeg hva du mente. Nå skrev du jo riktignok at «Norsk Wikipedias store problem er at man - i motsetning til engelsk Wikipedia, som likevel betraktes som "styrende" - ikke tillater bruk av rettighetsbelagte bilder som Wikipedia har fått tillatelse til å benytte fra rettighetshaver», så jeg synes ikke det var helt urimelig at jeg tolket deg til å mene at engelsk Wikipedia tillater bruk av rettighetsbelagte bilder som Wikipedia har fått tillatelse til å benytte fra rettighetshaver.

Uansett, de som utgir Wikipedia har bestemt at alle bilder skal være «fri» (som i «GFDL»), med unntak av de de kaller «begrenset bruk av fair use eller tilsvarende doktriner». Dette ble bestemt i fjor. Det vil si at man aldri (med mindre styret ombestemmer seg) vil kunne gå tilbake til en ordning der Statoil og andre gir Wikipedia en spesiell tillatelse til bruk av deres bilder. Dette gjelder alle Wikipedia-utgavene.

Det som imidlertid vil være greit for styret er at man bruker noe à la «fair use» på Wikipedia på bokmål og riksmål. Bilder under slike bestemmelser vil måtte forholde seg til både norsk og amerikansk lovverk. Før man begynner å ta i bruk slike må man ha en klart definert «unntaksdoktrine», der man beskriver hva man kan ta med (merk at det at Statoil eller andre gir tillatelse ikke har noe å si i forhold til hvorvidt et bilde kan brukes i henhold til en eventuell unntaksdoktrine).

Oppsummert: Ønsker man å bruke andre bilder enn «frie» bilder, så må man skrive en unntaksdoktrine og få denne vedtatt. Det er viktig å holde «fair use» og lignende bestemmelser klart adskilt fra den typer avtaler no.wikipedia hadde med Statoil for et par år siden. Det er selvsagt mulig å hevde at vi var bedre stilt før vi kastet ut bilder brukt med spesiell tillatelse, men de dagene kommer altså aldri tilbake. Kjetil r 31. des 2007 kl. 14:35 (CET)

Bilde-mal for lokale de facto frie bilder fra tysk Wikipedia

http://de.wikipedia.org/wiki/Vorlage:Bild-PD-alt-100

Tysk WP har en egen mal for bilder som er mellom 100 og 150 år gamle og med ukjent opphavsmann eller ukjent dødsdato for opphavsmann. I malen står det at sannsynligheten for at en opphavsrettsinnehaver fremsetter krav er så lav at tysk Wikipedia tolererer bildene, men det advareres mot å flytte til commons som har andre regler. Vi har jo hatt enkelte diskusjoner om bilder (sist noe om kirker tror jeg) der commons og vi ikke nødvendigvis har samme praksis eller regler. Kanskje fornuftig å følge det tyske eksempelet. Commons har som mål å lage en bildedatabase med noen bestemte lisenser. Vi har, i likhet med tysk Wikipedia, som mål å lage en encyklopedi. Kph 31. des 2007 kl. 10:01 (CET)

I Norge har vi lover som ikke er helt enkle å forholde seg til i åpne prosjekter. Vi har tidsrom siden opphavsmannen døde, med forskjellig tidsrom for verk og for alminnelige fotografier. Vi har tidsrom siden verket eller fotografiet ble tatt, også med forskjellig tidsrom. Vi har lover for at den som publiserer et verk eller bilde som tidligere er upublisert, kan tre inn i rollen som rettighetshaver for en nærmere bestemt tidsperiode. Det er også egne lover som regulerer tidsrommet hvis opphavspersonen er ukjent. Da løper tidsrommet kun fra første gangs publisering. Satt på spissen så kan vi komme i en situasjon der vi er de som for første gang publiserer et verk eller fotografi og dermed får eksklusive rettigheter til å bruke bildet. — Jeblad 31. des 2007 kl. 10:26 (CET)

Jeg er mot at vi skal opprette en mal {{PD-JegGidderIkkeÅBrukeTidPåÅLeteOppFotografOgRettighetshaver}}. Denne kommer vel til å bli mye misbrukt. Kjetil r 31. des 2007 kl. 12:46 (CET)

Saken er jo at endel bilder ikke har noen rettighetshaver som det er mulig å finne eller som det er naturlig hevder noen rettigheter til bildet. Det har tidligere vært mye frem og tilbake på mange prosjekter når det gjelder noen offisersportretter, bl.a. av Claus v. Stauffenberg (dette er riktignok et nyere bilde, og ikke relevant for malen over). Slike bilder er nærmest masseprodusert av en eller annen som livnærte seg av å fotografere slike som Stauffenberg i en eller annen polsk by under krigen. Hvem denne personen var, hvem som er mannens arvinger, er ikke alltid mulig å ta rede på. Man kan i et ikke ubetydelig antall tilfeller gå ut fra at det ikke finnes noen arving til rettighetene som er interessert i å gjøre krav på dem. Dette er særlig relevant for private fotografier. Kph 31. des 2007 kl. 13:11 (CET)

Dette er selvsagt et godt poeng for private fotografier, bilder av Bin Laden, bilder tyske terrorister tok av gisler og en del andre tilfeller (jeg er ikke nødvendigvis enig i at tyske offiserer er et godt eksempel, her bør det vel faktisk være mulig å finne ut av rettighetsforhold dersom man virkelig legger mye tid/arbeid i det).

Uansett, jeg tror det vil være bedre å skrive en «unntaksdoktrine» (en «Exemption Doctrine Policy» som spesifisert i Resolution:Licensing policy), da maler av typen du skisserer over går imot punktet «All projects are expected to host only content which is under a Free Content License, or which is otherwise free as recognized by the 'Definition of Free Cultural Works' as referenced above» i Foundations lisenspolitikk. Det er vel faktisk bare en unntaksdoktrine som gjør at man kan gå bort fra dette kravet. Nå er jeg ikke personlig ikke helt sikker på hva jeg mener om å innføre en slik unntaksdoktrine, men jeg er i allefall ikke udelt negativ. Kjetil r 31. des 2007 kl. 14:48 (CET)

Såvidt jeg har forstått så løper vernetiden for fotografier uten verkshøyde og med ukjent fotograf fra tidspunktet de ble tatt, og hvis ingen hevder å kontrollere rettighetene og ingen hevder de er verk så er det 50 år i Norge. Hvis noen mot formodning skulle hevde noe slikt så vil vi fortsatt kunne rydde i billedbruken innenfor fastsatte tidsfrister ved å hevde at vi var i god tro. Til forskjell fra trykte verk så er det uproblematisk å rydde i bilder på våre servere. Alminnelige fotografier tatt av ukjente krigskorrespondenter og andre under krigen er dermed falt i det fri. Det er derimot litt vanskelig med bilder av personer for disse har i henhold til §45c vern i personens levetid pluss 15 år. Det er imidlertid et par unntak; «a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse» og «b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet». For a gjelder det at omtale av en person i et leksikon alltid kan hevdes å ha allmenn interesse. Det eneste tilfellet der dette ikke gjelder er når bildet av personen er tatt ut av sin sammenheng. For b gjelder det at et bilde av offiserer, stridende eller kamphandlinger alltid kan hevdes å være dekket når bildet brukes i tilknytting til navngitte personer og handlinger under krigen. Det er også ytterligere ett punkt som er aktuelt; «e) bildet brukes som omhandlet i §23 tredje ledd eller §27 andre ledd» som sier «Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold». Det betyr at om bildet er publisert og vi skriver en biografisk artikkel så kan vi bruke det, og dette selv om det er å regne for å ha verkshøyde. Forutsetningen er at det er offentliggjort, og antakelig at det finnes noen aksept for slik bruk. Publiserte personfoto i pressemapper er antakeligvis helt klart innenfor rammene av slik bruk. Legg merke til at dette er fri bruk i henhold til tvangslisenser i norsk lovverk. Den eneste forutsetningen for anvendelse av dette er at bildene brukes i forbindelse med en artikkel, i så måte er det helt analogt med fair use på engelsk Wikipedia. En med mer innblikk i det norske lovverket bør sjekke om konklusjonene faktisk er korrekte, selv om jeg finner det vanskelig å forstå paragrafene på annet vis. — Jeblad 1. jan 2008 kl. 11:39 (CET)

Jeg forstår at det er de beste intensjoner med å åpne for å laste opp slike bilder på nowiki, men jeg er skeptisk. Fordelen med Commons er at når en til sist har fått opp et bilde der så kan det brukes på tvers av hele systemet. Det er nok til at jeg holder meg til å laste opp bilder der og kun der og kun bruker bilder derfra. Jeg vil ikke gå så langt som at jeg stemmer mot Kphs forslag, men jeg vil aldri bruke det selv - for meg er det enten Commons eller ikke noe bruk av illustrasjon. mvh - Ulf Larsen 1. jan 2008 kl. 11:46 (CET)

Charlotte Lindström

Jeg fikk idag denne henvendelsen til min diskusjonsside:

Hi could you go to Simple english wikipedia and copy the article on Charlotte Lindström and put it onto english wikipedia.would be very appreciated.thanks.--217.209.116.113 27. des 2007 kl. 18:21 (CET)

En kikk på Simple English Wikipedia viser at artikkelen er ekstremt tendensiøs og tilsynelatende ledd i en slags personlig vendetta mot Lindström. Andre bør også gjøre som meg, og avvise henstillingen. --- Bjoertvedt 28. des 2007 kl. 22:17 (CET)

See also Simple Talk, Section: Bio of Living People, where I questioned BLP for this article. Lots there about the author whom, they say, has been banned several times for sock puppetry. (I know no more about this matter than what it says there. I questioned BLP after seeing Bjoertvedt's remark above.) --Hordaland 29. des 2007 kl. 14:16 (CET)

Jeg har lest ordvekslingen og artikkelen en gang til. Den reiser en prinsippdebatt - skal vi omtale i en personartikkel et menneske som kun er interessant fordi vedkommende er mistenkt eller saksøkt for noe, dersom dette mennesket ikke er dømt? Selv mener jeg NEI, med mindre saken reiser åpenbart allmenngyldige problemstillinger, for eksempel på grunn av den mistenkte handlingens interessante karakter. Å mistenkes for å ha planlagt noens død (som i dette tilfellet), uten å være dømt, bør etter mitt syn gi vedkommende rettsbeskyttelse mot artikkel på Wikipedia. Etter domfellelse stiller saken seg selvsagt annerledes, men selv da må det vurderes om saken er tilstrekkelig allment interessant. --- Bjoertvedt 29.des 2007 kl 18:58 (CET)

Eg er samd med deg, Bjoertvedt. Andre "åpenbart allmenngyldige problemstillinger" kan vere slike saker som Amnesty International tek opp, eller justismord mot svarte i USA, til dømes. (Som Jena Six) --Hordaland 2. jan 2008 kl. 05:31 (CET)

Fragmenterte kategorier

I en del tilfeller blir det opprettet underkategorier som fragmenterer allerede opprettede kategorier. En slik type kategori er «Kirker i kommune». Et fylke vil typisk ha rundt 100 kirker, mens en kommune vil ha rundt 4-5 kirker. Som kategori for kirkebygg fungerer derfor kommuner særdeles dårlig. Ett eksempel på en kategori hvor dette er iferd med å skli helt ut er Kirker i Nordland, hvor et relativt stort antall kommunevise kategorier er opprettet. Andre vor dette har skjedd i begrenset grad er Kirker i Østfold, Kirker i Sør-Trøndelag og Kirker i Hordaland. Det er sikkert morsomt å se sin egen kommune i en slik kategori, men kategoriene som sådan er fullstendig meningsløse. Jeg mener at det beste er å fjerne alle avvikende kategoriseringer og kun bruke «Kirker i fylke». — Jeblad 29. des 2007 kl. 19:22 (CET)

Du skriver «Et fylke vil typisk ha rundt 100 kirker, mens en kommune vil ha rundt 4-5 kirker.» Vanlig rutine i wp er da å opprette underkategorier for hver kommune. Bykommunene har gjerne 10-12 kirker og det fungerer da bra å opprette underkategori for disse, men jeg er enig at Frøya og andre mindre kommuner bedre kan finnes i fylkets kategori over kirker. --SOA 29. des 2007 kl. 20:07 (CET)

Det er forskjell på å opprette en kommunekategori som inneholder 20-200 artikler og å opprette en kategori for kirker i en kommune. Det siste vil typisk inneholde 4-5 kirker og vil ikke representere en kategori men være et emne (og knapt nok det). Dette kan like gjerne listes som se også i artikler om hver enkelt kirke. Selv en kategori for kirker i et fylke er en omgåelse av en teknisk begrensing, da det er ikke noe som er unikt ved kirker i et fylke. Still deg selv spørsmålet hva er unikt ved «nordlandskirker» eller «gildeskålkirker». Det er ikke noe unikt for disse utover at de finnes i kategorien «Nordland» eller «Gildeskål» og «kirker». De representerer derfor en aggregert kategori, men den første er teknisk ønskelig mens den siste neppe har noen bruksverdi overhodet. Den er rett og slett en variant av spanskamerikanske jazzgitarister. — Jeblad 29. des 2007 kl. 20:10 (CET)

Åja det blir noe annet. --SOA 29. des 2007 kl. 20:17 (CET)

Jeg tror det hadde blitt lettere å se slike problemer hvis vi hadde hatt et fungerende spørrespråk slik at vi kunne søke på noe ala «Kategori:Kirker OG Kategori:Gildeskål». — Jeblad 29. des 2007 kl. 20:20 (CET)

Det dreier seg ikke om hvor unike f.eks. kirker i Gildeskål er, men simpelthen om oversiktlighet. Nordland fylke har 44 kommuner, og hvor mange kirker blir dette til sammen? Det finnes også flere kirker enn artikler.

Et alternativ er muligens en mal − "Kirker i [Bispedømme]" (som er i tråd med kirkens inndeling); et problem med en slik mal vil også være kompleksiteten − kanskje vil maler som "Kirker i [NN] Prosti" minske kompleksiteten.

Som sagt, poenget er ikke det «morsomme» − men rett og slett oversiktligheten.

Kanskje er "Kirker i Bodø domprosti" en bedre kategori enn "kirker i Gildeskål"?--Ranværing 29. des 2007 kl. 20:40 (CET)

En kategori er for å organisere stoff i henhold til identifiserbare egenskaper, ikke for å lage en tilfeldig liste av et utvalg. Kategorisering av kirker er forøvrig ikke en kategorisering av bygg utelukkende i Den norske kirke, dermed blir det feil å kategorisere bygg i for eksempel Den katolske kirke under Bodø prosti. Kategorier har et maksantall på 2000 (sist jeg sjekket) så om alle kirker i landet ble samlet i en kategori vil det oppstå et teknisk problem. Om det er ønskelig å fortsette fragmenteringen ned på kommunenivå stiller jeg meg tvilende til. — Jeblad 29. des 2007 kl. 21:19 (CET)

Det er nok en eller flere misforståelser her. Med oversiktlighet mente jeg ikke innenfor kommunene − men i en religiøs sammenheng. En mal er egnet som en oversikt over «Kirker i Gildeskål kommune». Kanskje er en mer egnet kategori «Kirker i Bodø domprosti»? I så fall er man «gardert», dersom artikler som f.eks. «Gildeskål Baptistkirke» eller «Nesna Frikirke» dukker opp. Kanskje burde kategoriene endres fra å gjelde "kirker i [kommune]" til å gjelde "Kirker i [prosti]. "Kirker i Bodø domprosti" kunne med hell være en underkatekori under "Bodø domprosti", som igjen er underlagt Sør-Hålogaland bispedømme. --Ranværing 29. des 2007 kl. 21:36 (CET)

Vi har hatt en praksis om at en kategori bør ha minimum 4 - 5 artikler for å ha livets rett. Ser ingen grunn til å endre på denne praksisen. "Problemet med fragmenteringen" kan løses ved å ha artikler som Liste over kirker i Nordland. mali 29. des 2007 kl. 21:58 (CET)

Vi har også hatt som praksis at vi kan avvike fra minimumskravet for å få en ensartet kategorisering. ZorroIII 29. des 2007 kl. 22:06 (CET)

Det blir som å kartotek- og dataføre pålegget i kjøleskapet. --SOA 29. des 2007 kl. 22:07 (CET)

Noen ganger blir dette mer oversiktelig. Dessuten kan man da også kartotekføre med henblikk på «best før» for å unngå å kaste mat. Kjetil2006 29. des 2007 kl. 22:47 (CET)

Her er det snakk om noe helt annet enn å kartotekføre juleskinka i kjøleskapet. Selv om jeg også, i disse juletider, personlig er blitt plassert i samme «kategori» som «Homo Erectus» − fordi jeg hørte på Led Zeppelin, dreier det seg heller ikke om å inndele artiklene etter musikksmak eller husdyr. :)

Det jeg prøver å si er at kategorier som «Kirker i Ofoten prosti», «Kirker i Salten prosti», etc. kan lages, innenfor rammene av Den norske kirke. De kan også eksistere, helt uavhengig av kategoriene «Kirker i [Fylke]».

I kategorien «Kirker i Nordland» ville man dermed sitte igjen med 8 prostier som underkategorier, istedetfor 44 kommuner. Man vil i tillegg ha rom for baptister, adventister og andre − uten å blande inn de «verdslige» kommunene i dette, noe som åpenbart har skapt irritasjon over fragmentering.

Det var dét jeg prøvde å foreslå i mitt siste innlegg. --Ranværing 29. des 2007 kl. 22:54 (CET)

Da blir kirker/bygninger forskjellig inndelt ift menigheter. --SOA 29. des 2007 kl. 22:59 (CET)

Det får komme senere. Nå er noen av dem sortert på prostier. Under der ligger prestegjeld og sogn/menigheter. --Ranværing 30. des 2007 kl. 03:37 (CET)

Og det vert kanhende best å kalle dei for gudshus i staden for kyrkjer. Då kan ein ta med både bedehus, tempel og moské. --Hordaland 30. des 2007 kl. 00:34 (CET)

Begrepet «gudshus» er så vidt at det er tilnærmet umulig å kvalitetssikre. En kirke har nokså klare føringer og er langt enklere å forholde seg til. Et «bedehus» og et mer generelt menighetslokale trenger ikke å være et selvstendig hus. Hvis en kan komme opp med klare kriterier for å beskrive byggverk for andre religioner så er dette langt å foretrekke fremfor å lage en lapskauskategori. — Jeblad 30. des 2007 kl. 02:11 (CET)

Den norske kirke er inndelt i bispedømmer, prostier, prestegjeld og menigheter. Jeg har foreslått å bruke prostiene som underkategorier. Dersom man også ønsker å tilføye adventister, baptister, Jehovas vitner, katolikker og religioner utenfor kristendommen − Islam, Buddhisme, Hinduisme, Taoisme, etc. må man først og fremst definere de respektive religionenenes hierarkiske struktur, og strukturere kategoriene deretter. Det som jeg personlig er opptatt av, er å gjøre kategoriene oversiktlige. --Ranværing 30. des 2007 kl. 03:43 (CET)

En kirke er også en bygningstype bestemt ut fra funksjon og ofte ut fra hvordan de ser ut. Er der opprettet en kategori Bygninger i .... kommune så må kirkene ligge i den. Er der mer enn 10 kirker i en kommune som har denne kategorien så må det være mulig å ha en underkategori ut fra bygningens funksjon. Det vil se veldig rart ut om vi i de store byene finner en kategori museer i bynavn og ikke en tilsvarende kategori for kirkebygningene. Det vil gjøre det veldig vanskelig for leseren å finne frem. En navigasjonsboks under kirkene vil ikke være en erstatning for en kategori, og vi bør være veldig forsiktig med å innføre disse overalt. En utstrakt bruk vil også blokkere for muligheten av å knytte kirker som har fellestrekk sammen på denne måten da det blir for mange navigasjonsbokser. F. eks. har jeg ikke laget en slik over stavkirkene som veldig gjerne kunne vært knyttet sammen på denne måten. Uansett om en vil eller ikke så er de historiske byene viktig fortsatt i Norge. Jeg er veldig urolig for en utvikling som gjør det stoffet vi har om byer vanskelig tilgjengelig for leseren som da vil måtte lete i store uoversiktlige kategorier for å finne det stoffet en er ute etter. I forlengelse av diskusjonen overfor vil da menighetshus moskeer etc også kunne ligge i kategorien bygnnger i ....og ha en underkategori om der er tilstrekkelig antall eksemplarer. --Nina 30. des 2007 kl. 12:42 (CET)

En kategori for bygninger i en kommune gir mening, men en underkategori i denne for kirker blir nokså meningsløs. Vi snakker om kategorier som i snitt vil inneholde 3-4 kirker. (Det er et sted rundt 1800 kirker og 431 kommuner, noe som gir et snitt på litt over 4 kirker men da det er flere i byer vil en typisk kommune ha noe under 4 kirker) — Jeblad 30. des 2007 kl. 13:18 (CET)

Det vil bare være aktuelt med en underkategori for kirker i de kommunene som har et stort antall bygninger med forskjellig funksjon og hvor disse er omtalt i wikipedia. Jeg skrev også at det bør være minst 10 kirker og selvsagt flere eksemplar av museumsbygninger skoler etc. for å dele bygningskategorien opp ut fra funksjon, så dette vil bare gjelde de største byene. Jeg er helt enig i at vi ikke konsekvent skal lage underkategorier overalt, men å ta vekk f. eks. Kategori: Kirker i Trondheim blir også galt. --Nina 30. des 2007 kl. 13:36 (CET)

Jeg er enig med Nina her. I slike byer er det mange kirker. Blir byen litt større, så vil man finne enda flere kirker. Det finnes byer med nærmere tusen kirker. Kjetil2006 30. des 2007 kl. 15:13 (CET)

Så lenge kirker i hovedsak er beskrevet for Norge, og det er rundt 1800 kirker i Norge så tror jeg ikke vi vil få byer med over tusen kirker med det første. — Jeblad 30. des 2007 kl. 16:40 (CET)

Vi har (og kan lage) maler hvor vi kan liste opp kirker etter kommuner. Jeg ser på det som en erstatning for underkategorier i flere tilfeller. Mvh Beagle84 30. des 2007 kl. 17:08 (CET)

Hva gør vi når en ønsker maler for Barokkkirker, 1800-tallskirker, 1700-tallskirker, Historismekirker, Stavkirker etc. for å binde kirker som har felles egenskaper sammen og artikkelen er liten, og hva gjør vi når kategorien er på over 30 oppføringer? Hvordan kan dette tilpasses under bygninger/bygningstyper i kommune? Skal vi ha en mal for museer i kommuner, en for idrettsanlegg, en for skoler etc og ikke kunne bruke bygninger i kommune med underkategorier? I noen tilfeller er det blitt laget en slik mal for museer som består av flere institusjoner men som er et administrativt museum, men skal vi i tillegg ha en mal til for å liste alle museene? Til slutt hva skal vi da med kategoriene? Slik jeg ser dette så er det ikke så enkelt at en kan lage maler, og når disse blir skjult når der er flere fordi de tar for stor plass så er de til liten nytte f. eks. Bodø domkirke --Nina 30. des 2007 kl. 17:51 (CET)

Det er helt riktig som du sier: Det er ikke så enkelt. Det samme påpekte Jeblad først i diskusjonen: Hadde vi bare hatt søkefunksjon med alternative søkeord! Men nå beveger denne diskusjonen seg av gårde på bitte små detaljer. Alternativet med lister og maler skal være en ekstra hjelp når underkategori ikke er hensiktsmessig. Jeg har flere ganger blir refusert med lister når jeg går i gang med nye emner, men også senere kan listene være til hjelp for å knyte sammen mange detalj-data. --SOA 30. des 2007 kl. 18:07 (CET)

Nina: Jeg tar fortsatt utgangspunkt i eksempelet fra trådstart, som indikerer problemer i kategoristrukturen utover en ytterligere inndelig i kommunekategorier fra fylkesvise kategorier. Beholder man fylkeskategoriene og fjerner de fleste underkategoriene (som kanskje også ikke oppfyller retningslinjene iht oppretting av underkategorier) og samtidig erstatter disse med en mal, vil man likevel beholde navigasjonsstrukturen. Man kan argumentere for å beholde underkategorier for f.eks bykommuner med et naturlig stort innhold av kirker, men å gjøre dette i alle kommuner (med få kirker) gjør kategorisystemet uoversiktlig og lite egnet til å navigere seg frem i. Hva da heller med å kategorisere under fylke og f.eks bispedømme? Slik jeg ser det er det ikke snakk om å fjerne kategorisystemet, men begrense små underkategorier til et mer oversiktlig nivå. Mvh Beagle84 30. des 2007 kl. 18:23 (CET)

Personlig mener jeg fortsatt at «Kirker i [Prosti]» egner seg som underkategorier til «Kirker i [Fylke]». På denne måten kan man plassere bygninger tilhørende Den norske kirke i en annen kategori enn kirker tilhørende baptister, adventister, osv. Og det uten å ødelegge dagens fylkesvise kategorisering. Ranværing 2. jan 2008 kl. 16:54 (CET)

Feil Wikipedia:Ukens artikkel

<< < april 2024 > >>
Uke	Ma	Ti	On	To	Fr	Lø	Sø
(14)	01	02	03	04	05	06	07
(15)	08	09	10	11	12	13	14
(16)	15	16	17	18	19	20	21
(17)	22	23	24	25	26	27	28
(18)	29	30	01	02	03	04	05

Akkurat i dag har vi en 52 uker gammel artikkel som Ukens artikkel, fordi {{Current year}} og {{current week}} kræsjer. Er det noen som gidder å bruke tid på å overstyre dette, eller skal vi puste med magen og tenke at det blir rett fra midnatt? Muh --MHaugen 31. des 2007 kl. 13:15 (CET)

Dette er et problem vi får hvert eneste år. Problemet er at uke 1 er i uka med første torsdag. Så om 1. januar er på en torsdag vil vi ha feil ukens artikkel i 3 dager. Tilsvarende om 1. januar er på en fredag. Da vil vi ha feil artikkel 1-3. januar (som ukemessig hører til forrige år). Problemet utgjør altså maks 3 av årets 365 dager. Vi kan jobbe oss rundt med å lage mer komplisert utregning. ZorroIII 31. des 2007 kl. 14:02 (CET)

Jeg har laget en ny mal, {{ukenr år}}, som gir riktig år. Denne brukes istedet for {{LOCALYEAR}}. ZorroIII 31. des 2007 kl. 14:42 (CET)

Flotte greier! Kan du implementere den på de fire undersidene som det lenkes til i {{Samarbeidet om ukens artikkel}}!? Mbh --MHaugen 31. des 2007 kl. 16:11 (CET)

Jeg tror det er oppdatert over alt nå. Vær oppmerksom på at formelen som er brukt nok har feil årstall i timene rundt midnatt natt til mandag i uke 1. Men det tror jeg vi får leve med. ZorroIII 31. des 2007 kl. 16:25 (CET)

Ikke helt nødvendig å gjenoppfinne hjulet, men... {{CURRENTISOYEAR}} gir 2024. Jon Harald Søby 31. des 2007 kl. 17:45 (CET)

Det hjulet der var jo meget komplisert. Mitt er mye rundere! ZorroIII 31. des 2007 kl. 18:16 (CET)

Heia ZorroIII, siden du tydeligvis er god på dette kan du kanskje hjelpe meg med to problem jeg har med kalenderen: Maldiskusjon:Calendar (en tilsvarende beskrivelsen ligger på meta meta:Template_talk:Calendar). flott at andre ser problemstillingen beskrevet meget godt her The Mathematics of the ISO 8601 Calendar nsaa 31. des 2007 kl. 20:02 (CET)

Er ikke det aller enkleste å bestemme et at er 53 uker i hvert år, og så passe på at artikkelen for Uke 53 og den for påfølgende års Uke 1 er den samme? Ctande 2. jan 2008 kl. 13:38 (CET)

Hjelp til subkategorier Kategori:Norske forretningsfolk

Denne kategorien har 297 artikler, noe med ideer til subkategorier? Flums 31. des 2007 kl. 17:50 (CET)

Det kan opprettes en Liste over norske forretningsfolk og deretter kategorisere Kategori:Norske forretningsfolk inn i både fylkeskategorier (Norske foretningsfolk fra Akershus) og innen forretningsemne (Norske forretningsfolk innenfor olje- og gassvirksomhet). Kjetil2006 31. des 2007 kl. 17:57 (CET)

Forsøk å speile større wikier og legg inn interwiki-er til disse. nsaa 31. des 2007 kl. 20:03 (CET)

Speile, mener du hente info om norske forretningsfolk fra andre Wiki? Fant egentlig bare nn sin kategori.... Har linket til den og endret nn sin kategori med interwiki. Flums 31. des 2007 kl. 22:22 (CET)

Jeg tror at Nsaa med «å speile» mente at vi kunne benytte oss av underkategoriene fra en:Category:Businesspeople. Mvh --MHaugen 1. jan 2008 kl. 00:17 (CET)

Takk MHaugen! Litt kjapp der. Jeg forsøkte bare å si at man kan sjekke større wikier for hvordan man har delt opp kategorier med mange element. Det er ofte, men sikkert ikke alltid fornuftige oppdelinger som er gjort. I tillegg vil en slik speiling av struktur hjelp til å binde sammen de forskjellige språkversjoner. nsaa 1. jan 2008 kl. 01:25 (CET)

Slik det er gjort nå er det utelukkende delt inn etter fylke. Dvs. i f.eks. Trond Kristoffersen er kategorien norske forretningsfolk erstattet av norske forretningsfolk fra Finnmark. For å kunne lete seg frem i kategorisystemet må man altså heretter på forhånd vite hvilket fylke personen man leter etter opprinnelig kommer fra - Kristoffersen er jo slett ikke kjent for sin deltagelse i næringslivet i Finnmark om det hadde vært poenget. Jeg synes det dermed blir en lite relevant inndeling som gjør kategorisystemet betydelig vanskeligere å finne frem i. En mer relevant inndeling hadde vært etter bransje, slik som engelsk Wikipedia har gjort. Da vil jeg foretrekke den kortere formen "norske finansfolk" fremfor "norske forretningsfolk innen finans", analogt med engelsk WPs praksis. Kph 1. jan 2008 kl. 03:47 (CET)

Enig med KPH. De aller fleste forretningsfolk er kjent for hva de har gjort (bransje) og ikke hvor de kommer fra. mali 1. jan 2008 kl. 08:49 (CET)

Jeg vil sterkt fraråde å lage meningsløse underkategorier som er håpløse å finne ut av. Det er allerede store problemer med å påvise statsborgerskap for forretningsfolk, og da skulle dele inn fylkesvis virker nokså meningsløst. Hvis noen tror at det er enkelt å finne ut av bostedsfylke for forretningsfolk så bør de sjekke publiserte artikler om statsborgerskapet til kjente personer. Kategoriser som en norsk forretningsmann og så en kategori på hva slags bransje vedkommende er kjent for. Det introduserer mer enn tilstrekkelig med tvetydigheter. For å illustrere problemet med bransjetilhørighet, er en person som stiller kapital til et hotell kjent som forretningsmann innen hotell og restaurantbransjen eller er han en finansmann? Kjente norske finansfolk kaller forøvrig seg selv for rikinger. — Jeblad 1. jan 2008 kl. 11:00 (CET)

De forretnings-/finansfolk jeg kjenner som er kjent i norge betegner seg ikke som rikinger. Jeg er ikke uenig med det som er skrevet, og legger ting tilbake slik de var. Synes bare kategorien var så stor. Flums 1. jan 2008 kl. 14:14 (CET)

Benevnelsen er kjent blant avisfolk, og det er kjent at aktuelle finansfolk synes benevnelsen er morsom. Jeg vet ikke hva bankansatte kaller seg selv. Dette er snakk om Røkke, Thon, Ringnes, Bjelland m. fl. Ellers er det godt mulig kategorien kan deles opp på ett eller annet vis, jeg ser bare ikke helt hvordan dette skal gjøres på en grei måte som vi faktisk kan kvalitetssikre. Kanskje med unntak av «rikinger som er nullskatteytere», men den kategorien blir vel en selvmotsigelse! :D — Jeblad 1. jan 2008 kl. 15:16 (CET)

«norske finansakrobater»? ;-) Kjetil2006 1. jan 2008 kl. 17:22 (CET)

Norske redere kan være en kategori, Norske industriledere en annen - tror ikke det vil være så vanskelig å finne fornuftige underkategorier om en ser seg litt rundt. Billig poeng av Kjetil 2006, og det syns jeg ikke noe om. Vi skriver et åpent leksikon for alle - for den uteliggeren som kommer seg inn på et offentlig bibliotek selv om han stinker som en utedass - og for milliardæren som kan velge og vrake i parfyme. Det bryr oss ikke - vi leverer fritt tilgjengelig kunnskap til begge. Vi kunne faktisk laget en reklamekampanje for det, Røkke ved siden av ravfulle Ranheim - eneste de har felles er Wikipedia! mvh - Ulf Larsen 1. jan 2008 kl. 22:10 (CET)

Nå vet jeg ikke hvilket poeng du sikter til. Min begrunnelse er at det vil være mye mer oversiktelig. Vi har heldigvis mulighet til å ha flere underkategorier. Både når det gjelder næring, bosted eller andre som er naturlige. Så lenge en kategori inneholder over 100 artikler, så bør man begynne å fragmentere litt for å få en oversikt. Det vil alltid være en mulighet til å ha lister som kan inneholde et stort antall artikler.

Man kan da se for seg følgende kategorisystem:

Kategori:Norske forretningsfolk

Kategori:Norske forretningsfolk etter næring

Kategori:Norske redere

Kategori:Norske finansfolk

Kategori:Norske eiendomsinvestorer

Kategori:Norske forretningsfolk etter bosted

Kategori:Norske forretningsfolk fra Akershus

Kategori:Norske forretningsfolk fra Oslo

Kategori:Norske forretningsfolk fra Hordaland

Det vil nok være mange måter å dele opp. Jeg tror ikke det er vanskeligere å finne frem om man har flere kategorier som det vil være naturlig å lete seg frem til og dessuten omfattende lister. For eksempel:

Navn	Næring	Bosted
Kåre Rikerud	Shipping	Akershus
Christopher Kvåle	Finans	Oslo
Snorre Sprett	Eiendom	Hordaland

Kjetil2006 1. jan 2008 kl. 23:05 (CET)

Noe av det som gjør det svært vanskelig å kategorisere rikinger er at de for det første kan ha andre statsborgerskap, her er det ikke noen god indikasjon å bruke skattelister, og for det andre at de kan opptre innen flere forskjellige forretningsområder. Det betyr ikke at vi ikke skal prøve å påføre en fornuftig kategori, det betyr bare at kategoriseringen bør revurderes ofte. Er Røkke en fiskebåtskipper, en fiskebåtreder, en verftseier, eller noe helt annet? Og er Thon en bondesønn eller en hotelleier? Han er vel ikke en hotalldirektør for han driver vel ikke selv noe hotell? Hva med alle kjøpesentrene han driver, gjør det han til en kjøpmann? — Jeblad 1. jan 2008 kl. 23:18 (CET)

Jeg kan enda ikke se noe problem med kategorisering. Så lenge Røkke har flere roller, så kan vi putte ham inn i flere kategorier. Når det gjelder statsborgerskap, så er dette også en kategori. Man behøver ikke bo i Norge for å være nordmann. Man behøver heller ikke være nordmann for å bo i Norge. Å inneha et norsk statsborgerskap er ofte sidestilt med det å være nordmann, men ikke nødvendigvis med hvor man bor. Iallefall ikke med hvor man er født. Kjetil2006 1. jan 2008 kl. 23:54 (CET)

Gjennomgang av AA/UA

Jeg har sittet og sett litt igjennom hvilke utmerkede og anbefalte artikler som vi har på Wikipedia. Jeg ser at en del av artiklene som har vært utmerkede eller anbefalte en stund kunne trenge litt vedlikehold. Et eksempel er Arkhangelsk som har vært utmerket siden oktober 2005 og som etter min mening mangler mye av det som kreves for å være utmerket anno 2008. Et annet eksempel er Tiger Woods som er ganske kort i forhold til den engelske artikkelen]. Jeg synes vi skulle godt igjennom artikler som ble utmerkede eller anbefalte f. eks før 2007 og merket de som ikke holder høy nok standard med UA-vedlikehold. Lillingen 1. jan 2008 kl. 20:42 (CET)

(redigeringskonflikt, men noen tenkte visst akkurat likt som meg!!) Engelsk wikipedia har et system for denominering av utmerkede artikler (FAR/FARC) som ikke lengre oppfyller kravene som stilles til en utmerket artikkel. Har dette kunne vært noe for norsk wikipedia? Er det noe system for denominering i dag? En naturlig konsekvens for denominering er selvsagt at antallet utmerkede artikler ikke vil øke like raskt, siden enkelte artikler vil bli denominert. En positiv konsekvens vil være at det jobbes videre med utmerkede artikler for å få beholdt statusen som utmerket. Det ser ut til at engelsk wikipedia stiller strengere krav til en artikkel før den når FA-stadiet, og har mange flere brukere, så ser at det ikke er noe selvfølge at et adopsjon av et slikt systemvil fungere her. Noe av grunnen til forslaget er at jeg fra tid til annen ser artikler som er uten referanser, eller absolutt burde ha bilder (selv om det ikke er noe absolutt krav) eller som har andre store mangler. Hensikten er ikke at man bør pirke på bagateller etter noen måneder. Eksempler på artikler som ville ha kunne blitt revurdert, er Angelsaksere og Riga, som begge er uten referanser eller litteratur. En rekke artikler med status som anbefalt ville selvsagt også vært aktuelle. Grrahnbahr 1. jan 2008 kl. 20:51 (CET)

Noe lignende gjelder artikler som Neger, som nå forklarer ting på en ganske annen måte enn da den ble anbefalt. Nå fremstiller artikkelen ordet «neger» som nedsettende, mens artikkelen da den ble anbefalt fremstilte ordet som nøytralt. Kjetil r 1. jan 2008 kl. 21:01 (CET)

Jeg har allerede fjernet én sånn artikkel (Otto_von_Bismarck) etter å har merket UA-vedlikehold. Da ingenting skjedde, ble artikkelen fjernet fra listen over anbefalte artikler. Sånn må det være - kravene har blitt strengere, tross alt. Ser også at jeg har merket Shang-dynastiet for lenge siden, uten at noe har skjedd der. Mao. skal den nå egentlig miste sin status som utmerket, men det er farlig å gjøre dette helt alene - selv om det i enkelte tilfeller er ganske innlysende at en artikkel ikke lenger oppfyller de krav som stilles i dag. Sindre Skrede 1. jan 2008 kl. 21:53 (CET)

Jeg tror aldri Otto von Bismarck var innom anbefalt/utmerket-systemet. Men vi hadde utvalgte artikler på forsiden fra begynnelsen av 2004, og vedtok en gang på irc at Otto von Bismarck skulle være utvalgt artikkel (på et senere tidspunkt), men den ble så vidt jeg husker aldri kjørt, så det ble med prinsippvedtaket. Kph 2. jan 2008 kl. 10:08 (CET)

Ja, derfor etterlyser jeg et system så man kan nominere for revurdering. Målet bør selvsagt å vedlikeholde artikkelen, slik at dagens status kan forsvares. Det vil kanskje være rimelig å senke kravene for å beholde en allerede utnevnt artikkel enn ved nynominering. Degradiering bør være en siste utvei, for å forsvare kvalitetsstempelet på andre artikler utnevnt som utmerket eller anbefalt. Ved nominering for revurdering slipper man desuten soloraid på artikler med påfølgende diskusjoner. Grrahnbahr 1. jan 2008 kl. 22:54 (CET)

Dette spørsmålet har vært oppe til debatt flere ganger før. Den gang mente noen at det var galt å fjerne status fordi noen hadde stemt for å tildele den. Men målet må selvsagt være at artiklene holder en akseptabel status, og kompromisset som ble inngått var at vi laget Mal:UA-vedlikehold og en prosess for å fjerne status fra utilfredsstillende artikler på en grei måte. Artiklene kan selvsagt nomineres på nytt på et senere tidspunkt. Kph 2. jan 2008 kl. 10:08 (CET)

Enig. Og målet for revurderings„nominasjonen“ er jo selvfølgelig ikke å degradere de som ikke fyller kravene, men å på den måten oppmuntre til forbedring. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 2. jan 2008 kl. 01:08 (CET)

Vi kan ikke alltid regne med at opprinnelig forfatter av en 2 år gammel eller eldre artikkel er på pletten for å skrive en artikkel opp til en ny og høyere standard. Målet er at de artiklene som trekkes frem som spesielt gode er tilstrekkelig bra, og vil dermed i praksis, i de fleste tilfeller, være å fjerne statusen fra artikler som ikke holder høy nok standard. Men som nevnt over, artikler kan nomineres igjen på et senere tidspunkt. Kph 2. jan 2008 kl. 10:12 (CET)

Selvfølgelig kan det i praksis bli at de mister status, men jeg tror noe slikt vil ha en oppmuntrende effekt, også på andre enn hovedforfatteren. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 2. jan 2008 kl. 13:09 (CET)

Jeg har nå (omsider?) merket Astrid Lindgren med {{UA-vedlikehold}}. Håper forsåvidt at noen tar jobben med å berge den.
Den som avnominerer artikler må også huske på å slette den i alle deler at UA/AA-systemet. På Wikipedia:Anbefalte artikler etter dato er det i dag én artikkel for mye, og jeg lurer på om det skyldes en avnominering.
Et ønske til våre flinke mal-snekrere: Kanskje {{UA-vedlikehold}} kunne inneholde oppskrift for å legge en varselmelding i brukerdiskusjonen til artikkelens viktigste brukere, noe etter mønster fra en:Template:AFDWarning!? Mvh MHaugen 2. jan 2008 kl. 12:45 (CET)

Nå står det i {{UA-vedlikehold}} at man skal varsle hovedbidragsyterne med {{UA-advarsel}}. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 2. jan 2008 kl. 13:36 (CET)

Forventningene til hva som AA/UA skal innebære, stiger fra år til år. Selv om det kan være rett å foreta en forsiktig utluking av de som etterhvert viser seg å være for svake, er det ingen farbar vei å sette i gang omfattende prosesser for hele tiden å få alt opp til de aller ferskeste toppforventninger. På en måte er "historiske" kåringer med på å fortelle norsk wikipedias historie.

• Jeg ville foreslå at man omgjør kodingen øverst i høyre hjørnet. I tillegg til stjernen eller det grønne plussmerket, kunne det stå årstallet for kåringen. Dermed kan brukerne selv sammenligne hvordan kvalitetskravene gradvis er blitt høynet.

• Dette utelukker ikke at de direkte pinlig svake artiklene "avnomineres". Men dette må skje etter en prosess der det stemmes - helst på samme side som det nomineres på. Prosessen må ta lengre tid. Alle dem som har vært "hovedbidragsytere" (annet enn med retting av små skrivefeil" må med det samme få varsel på sin brukerside. Og til sist, for at slike "omkamper" ikke skal føre til tapping av ressurser og entusiasme, må det være en grense for hvor mange slike degraderingsprosesser man kan ha (jeg foreslår 1 pr måned som maksimum, unntatt sommeren og desember da det skal være null).

Mvh Ctande 2. jan 2008 kl. 15:17 (CET)

Jeg er enig i det du skriver om at man bør begrense seg til en forsiktig utluking og at ikke alt skal opp til stadige (og omfattende) nyvurderinger. Men nettopp derfor bør prosessen for å fjerne status heller ikke være for byråkratisk eller etterligne nominasjonsprosessen, og jeg vil understreke at vi ikke «stemmer» over artikler, men vurderer dem etter noen på forhånd avgjorte kriterier. Artiklene blir ikke anbefalte eller utmerkede fordi de får «stemmer», men fordi de oppfyller prosjektkriteriene i UA/AA-prosjektet.

I de tilfellene der gamle AA/UA-merker må fjernes er manglene nokså åpenbare, og utfallet av prosessen gitt på forhånd om ikke noen gjør et større arbeid med artikkelen. Hittil har det ikke vært så mange fjerninger av status, så jeg føler at kompromisset med vedlikeholdsmalen fungerer greit. Det gir forfatter og andre som er interessert i temaet en mulighet til å gjøre innsigelser mot fjerning av status og evt. utbedre feil dersom det lar seg gjøre. Vedlikeholdsperioden kunne evt. utvides noe, skjønt jeg er ikke sikker på om det ville gjøre noen særlig forskjell. Jeg synes det er bedre om artikler som har fått statusen fjernet nomineres på nytt etter at noen evt. har gjort noe med dem. For de artiklene dette er aktuelt for kreves det i mange tilfeller et ganske betydelig arbeid, og det er jo slik at de færreste jobber på kommando. Tidsperspektivet før noen forbarmer seg over artiklene kan dermed bli ganske langt (måneder, år). Kph 2. jan 2008 kl. 16:35 (CET)

Er en artikkel stemt frem til en status så bør den nedgraderes gjennom en tilsvarende prosess. Det er ikke opp til enkeltpersoner å overkjøre avstemminger, selv om de måtte synes korrekte. Jeg tror det er viktig at vi holder tunga rett i munnen på disse tingene, og er det kun snakk om noen få artikler så kjør dem gjennom en vurderingsprosess på kandidatsiden. Eventuelt bytt navn på denne siden til noe mer beskrivende. Kvalitetsdesken? Haugens domene? Rødblyantens venner? — Jeblad 2. jan 2008 kl. 16:20 (CET)

I UA/AA-prosessen er det de fastlagte kriteriene som er relevante. Vi har ikke avstemninger, men faglige vurderinger der målet er å klargjøre om artiklene oppfyller de fastlagte kriteriene. Disse vurderingene er ikke ufeilbarlige. For en del år siden hadde vi ikke helt fungerende krav, og derfor er det behov for noe oppdatering/gjennomgang av enkelte gamle artikler. Det er nokså uproblematisk å fjerne status fra disse der de ikke oppfyller kravene, men vi har altså blitt enige om en prosess der det er mulig å gjøre innsigelser mot forslaget om fjerning av status. Hvis ingen gjør innsigelser er det konsensus om å fjerne statusen (fjerning av status skjer altså alltid etter et konsensusvedtak, slik denne prosessen har fungert). Å stemme over alt er en uting, særlig når det gjelder spørsmål som best kan avgjøres ved konsensus (se om dette f.eks. [20]). Artiklene kan nomineres på nytt senere. Kph 2. jan 2008 kl. 16:35 (CET)

Jeg tror det kun er et mindretall som oppfatter avstemmingene på KUA som «konsensus». — Jeblad 2. jan 2008 kl. 16:51 (CET)

Vi opererer vel med et krav om at vesentlige mangler må enten utbedres eller imøtegås. Det ligger i dette at artikler ikke kan bli utmerket eller anbefalt dersom det er gyldige innsigelser mot det. Målet er å ha en diskusjon for å finne ut om artiklenes kvalitet svarer til det som er fastsatt i kriteriene, ikke ha noen avstemning. I praksis vil mange bare si at de er for eller mot, men det er gjort klart på prosjektsiden at en begrunnelse for hvorfor man mener det man mener vil veie vesentlig tyngre. Kph 2. jan 2008 kl. 17:04 (CET)

Patrol/Autopatrol

Da kan vi innlede det nye året med å feire at det nå har blitt implementert de nye patrol/autopatrol-rettighetene som det ble bedt om her

Det gjenstår nå å få opprettet en del prosesser rundt hvordan tildeling av til Patrol- og Autopatrol rettigheter skal gjennomføres. Jeg innbyr herved alle som vil være med på å utforme dette til underprosjektet Wikipedia:Underprosjekter/Patruljering.

Vennligst ta eventuell diskusjon rundt innholdet/byråkrati etc. på diskusjonssiden til underprosjektet. På den måten blir det lettere å holde en rød tråd i dette. --Stigmj 2. jan 2008 kl. 11:20 (CET)

Ser bra ut. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 2. jan 2008 kl. 12:21 (CET)

God Jul fra All of Us til all of You

En hjertelig God Jul til alle dere der ute som har vært med på å lage Our Thing, som nå begynner å bli slikt et fantastisk verktøy! Vår julegave i år er rundt regnet 50 000 nye artikler! (På nynorsk er det en gratulasjonsseksjon på Samfunnshuset [21])

• — Jeblad 23. des 2007 kl. 18:24 (CET)
• — Haros 23. des 2007 kl. 19:17 (CET)
• En hilsen fra naboredaksjonen, god jul fra oss! 50 000 klarer dere sikkert. --Ekko 23. des 2007 kl. 19:19 (CET)
• God Jul! Mange har levert en fantastisk innsats i år også. En vennlig og fredelig hilsen fra --Jarvin 23. des 2007 kl. 19:28 (CET)
• God jul --Ezzex 23. des 2007 kl. 19:37 (CET)
• God Jul fra Bergenskanten! Det er gjort mye godt arbeide av svært mange i løpet av det forgangne året, så vi har grunn til å være tilfreds - så langt. --Bjørn som tegner 23. des 2007 kl. 19:41 (CET) PS.(eventuelt julekort er forsinket på grunn av tåke). DS.
• God jul alle sammen, og jeg ser frem til et nytt, spennende år (: --EivindJ 23. des 2007 kl. 19:42 (CET)
• Jeg hadde planlagt å lage en lignende tråd på selve dagen, men pytt-pytt! Feliz Navidad, God Jul, Merry Christmas to all! Jeg gleder meg til et nytt år med Wikipedia. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 23. des 2007 kl. 19:48 (CET)
• God jul fra «Bastø I». Ulf Larsen 23. des 2007 kl. 20:39 (CET)
• God jul! --Harry Wad (HTM) 23. des 2007 kl. 20:43 (CET)
• God jul! --Kjetil (D : B) 23. des 2007 kl. 20:44 (CET)
• God jul til alle! --Gaz 23. des 2007 kl. 20:50 (CET)
• God jul, fredelig jul! -- Ehjort 23. des 2007 kl. 21:14 (CET)
• Vale, ahora viene la navidad otra vez. ?La mejor parte del año? i Feliz navidad! Alexanderkg 23. des 2007 kl. 21:29 (CET)
• Sería la mejor si no hiciera tanto frío, jeje. God jul! Haakon K 23. des 2007 kl. 23:17 (CET)

  Concuerdo contigo ;) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 23. des 2007 kl. 23:41 (CET)

• Feliz natal e boas festas a todos! Aqui tá fazendo calor como sempre.... --Stigmj 23. des 2007 kl. 23:40 (CET)
• En riktig god jul til alle. --Nina 24. des 2007 kl. 00:06 (CET)
• God jul :) ---Fredrifj 24. des 2007 kl. 00:26 (CET)
• God jul og pepperkaker til! --Finn Bjørklid 24. des 2007 kl. 00:59 (CET)
• – Geanixx 24. des 2007 kl. 01:18 (CET)
• God jul! - - Hans-Petter 24. des 2007 kl. 01:22 (CET)
• God jul fra meg også. Blue Elf 24. des 2007 kl. 01:31 (CET)
• Hjertelig god jul til alle. Reinhard Heydt 24. des 2007 kl. 08:39 (CET)
• God jul til alle! Varulv2468 24. des 2007 kl. 14:01 (CET)
• God jul :) Mvh Røed (d · en) 24. des 2007 kl. 14:13 (CET)
• Góðr jól! - Soulkeeper 24. des 2007 kl. 14:34 (CET)
• Feliz navidad a todos. Jon Harald Søby 24. des 2007 kl. 14:36 (CET)
• God jul fra meg som er på jobb i julenatten! Vær forsiktige med åpne flammer! -- SLB (diskusjon) 25. des 2007 kl. 05:33 (CET)
• God jul! Einar Myre 25. des 2007 kl. 11:17 (CET)
• God jul, ¡Feliz navidad! og Gleðileg jól til alle sammen ;) — Erik (d · b · @) 25. des 2007 kl. 20:36 (CET)
• En forsinket God Jul fra meg også.Johannes Kaasa 27. des 2007 kl. 13:13 (CET)
• En enda mer forsinket god jul fra meg. Uws! 3. jan 2008 kl. 10:47 (CET)

Logo

Ukrainsk Wikipedia har en fin logo [22], kan det være en idé for denne? PS: hvorfor ligger ikke hovedsider på 'Wikipedia:' eller noe? Uws! 29. des 2007 kl. 02:03 (CET)

jeg regner med vi har en jubileumslogo når vi når 150000 artikler--Ezzex 29. des 2007 kl. 21:56 (CET)

Mener du hvorfor vi ikke har en julelogo? Jeg mener at vi bør begrense logo-endringer til det helt spesielle. Det siste du spør om, skjønner jeg ikke. Hvilke hovedsider? Btd 29. des 2007 kl. 02:16 (CET)

Jeg synes godt vi kan variere logoen litt oftere enn vi har gjort i det siste, hvis noen tar på seg å lage fine variasjoner. Vi må ikke være så kjedelige. Google varierer logoen sin gjerne under høytider og når det skjer noe spesielt. Kph 29. des 2007 kl. 09:56 (CET)

Jeg syntes også vi kan veriere litt oftere enn i det siste. Og om uws ikke har funnet det selv, så har vi en oversikt over logoer brukt tidligere. -- Hans-Petter 29. des 2007 kl. 20:31 (CET)

Både russisk og ukrainsk har byttet både logo og bakgrunn for anledningen. Det synes jeg er spennende, og litt variasjon, og det bør vi også bli flinkere til. Det skader ikke, og mange lesere synes nok at det er litt kult. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 29. des 2007 kl. 21:41 (CET)

Det jeg mente med hovedsider er at hovedsidene burde ligge på Wikipedia:Hovedside. Er ikke hovedsiden plassert der artikler skal være? Uws! 3. jan 2008 kl. 10:47 (CET)

finnes det noen oversikt over flaggmaler her (nye flagg og historiske) ?

jeg savner en oversikt over nåværdende og tidligere flaggmaler. Jeg finner en del på Olympiadesidene, men skulle gjerne hatt en fullstendig oversikt--Ezzex 3. jan 2008 kl. 07:36 (CET)

Hva med Wikipedia:Maler/Flagg? --Mollerup 3. jan 2008 kl. 08:39 (CET)

takker. Skulle gjerne også hatt en oversikt over gamle flagg som ikke lenger er i bruk--Ezzex 3. jan 2008 kl. 08:52 (CET)

Se navigasjonsmalen nederst på fx. {{AFG}}. Haros 3. jan 2008 kl. 09:01 (CET)

takker for tipset--Ezzex 3. jan 2008 kl. 11:57 (CET)

Nå også teksttv!

Se teksttv side 129 (3.01.08 11.30) --Nina 3. jan 2008 kl. 11:32 (CET)

hvilken text-TV ?--Ezzex 3. jan 2008 kl. 12:17 (CET)

NRKs tekst-TV refererer til vår artikkel om Statfjord A. Vennlig hilsen Guaca 3. jan 2008 kl. 12:21 (CET)

Jeg la til referanse i artikkelen - slike tall gis av Oljedirektoratet. --SOA 3. jan 2008 kl. 12:31 (CET)

Stilig, det er en NTB-sak. Tallet kommer ikke fra Statfjord A-artikkelen, kan hvertfall ikke finne det? Btd 3. jan 2008 kl. 16:13 (CET)

De har nok tatt volumet som står under - 542 millioner m³ olje og 50 milliarder m³ gass - og multiplisert med en snittpris. --SOA 3. jan 2008 kl. 16:24 (CET)

Fant det, det står i tredje avsnitt i ingressen. Btd 3. jan 2008 kl. 16:36 (CET)

Cappuccino

Jeg lurer på om det er noen som kan fikse artikkelen Cappuccino slik at alt stoffet og kategoriene kommer frem. Nå vises bare halvparten av artikkelen. Etterpå kan man jo nyte en velfortjent virtuell kopp og skrive hva som var feil, slik at vi mer ignorante muligens kan lære noe nytt i dag også. :-) Mvh --Harald Haugland 3. jan 2008 kl. 13:45 (CET)

Fikset. Teksten lå gjemt inne i en referanse pga skrivefeilen /<ref> i stedet for </ref>. --Mollerup 3. jan 2008 kl. 13:48 (CET)

Man bør se litt på formatering og bruker av mellomtitler. Bruken av «Trivia 1», «Trivia 2» etc synes noe i overkant av hva vi ellers har. --Finn Bjørklid 3. jan 2008 kl. 16:19 (CET)

Trivia er vel heller ikke et norsk ord. Det heter trivialiteter. --Mollerup 3. jan 2008 kl. 21:10 (CET)